AA

– Det skal være moro, og det skal koke litt

spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Terje Marcussens ledermetode består av knallhard jobbing og litt sirkus.

Vi er på Vipers-kontoret, Marcussen. Hva er hverdagen din her?

– Jeg har ansvaret for at bedriften fungerer, og for å få inn nok penger til å betale regninger. Og så prøver jeg å få til litt moro rundt meg, litt galskap. Jeg liker at det skjer noe til enhver tid. Ungene mine synes jeg er mer barnslig enn dem, og det skal få leve i meg til jeg forlater denne jord. Det skal være moro, og det skal koke litt. Det skal være litt sirkus.

Vipers er på et helt annet sted, sportslig og økonomisk, enn da du tok over i 2013. Hvor mye av æren tar du for det?

– Det er mange som har vært med på dette, og så er vel jeg kapteinen. Bjellesauen. Jeg tror jeg er rimelig god til å skape positivt engasjement, og over gjennomsnittet bra på å sette høye, hårete mål. Det er nødvendig for å få oppmerksomhet. Pressefolk liker at man er tøff i trynet, da kan man hylle i etterkant, eller kanskje aller helst slakte.

Som for eksempel i forbindelse med Larvik-kampen i fjor?

– Ja, av en eller annen grunn sa jeg at jeg trodde vi kunne slå dem. Så ledet de med ti mål til pause, og jeg hadde avtalt et intervju på indre bane i pausen. Hva gjør man da, foran 2300 mennesker? Man må være ydmyk for at de andre er bedre, men likevel holde håpet oppe, og da kom jeg med denne uttalelsen om at hvis vi ikke slo dem i løpet av to år skulle jeg løpe naken i Aquarama. Så havnet det på Tv2 neste dag, og da angret jeg jo. Men det gjorde at folk snakket om det, de tenkte «han har troa på dette», og det ble en slags indikasjon på at vi var i rute, selv om vi lå under med ti mål.

Og så kom seieren til slutt?

– Ja, vi slo vi dem jo to ganger i år, så jeg slapp unna den nakenløpinga. Folk tenker kanskje at jeg er PR-kåt, men jeg bryr meg ikke om det. Det er produktet jeg vil ha frem, jeg er bare en bifigur. Det er viktig å finne på litt spetakkel for å få spalteplass.

Har du alltid satt deg disse store, hårete målene?

– Nei, jeg var veldig beskjeden helt til i midten av 20-årene, da begynte jeg å få litt tro på meg selv. Jeg begynte i Tollvesenet etter militæret, men tok etter hvert et lite oppgjør med meg selv og fant ut at jeg kunne ikke stå å kontrollere folk resten av livet. Jeg tok permisjon fra Tollvesenet, og startet Sørlandschips, og etter den tida har jeg vært opptatt av å tørre å gå litt motstrøms og prøve å få oppmerksomhet.

Er du en sånn fyr som kommer til å angre på at du jobbet for mye når du er gammel?

– Nei, jeg ser ikke så mye tilbake. Det er en livsstil, dette her. Jeg jobber døgnet rundt når det er behov, og jeg har jobbet mye i alle jobbene mine – kanskje mer enn konkurrentene. Man ofrer mye, og det var nok delvis derfor ekteskapet mitt røk. Men det er ikke noe jeg er bitter eller sinna for. Sinna blir jeg mest i trafikken.

Du har et ganske heftig temperament?

– Jeg er ikke så glad i dommere, og det har jeg prøvd å jobbe med. Jeg spilte en kamp på Flekkerøy, for old boys-laget mot Våg, hvor jeg taklet en fyr litt over kanten. Etterpå dro jeg ham opp og beklaget, men så kom dommeren og smalt beina sammen og ga meg gult kort. Jeg tenkte «hvor dum går det an å bli?» og gikk mot sidelinja og sa «jeg gidder ikke spille med apekatter». Dommeren kom og spurte meg om det var ham jeg kalte apekatt. Jeg så meg rundt og sa «ser du noen andre her?». Rødt kort. Da jeg sto i mål i håndball for Tollvesenet hendte det også at jeg ble kasta ut av hallen et par ganger etter å ha kranglet med dommeren. Det er en svakhet, men det skjer ikke ofte.

Du har hatt suksess med de målbare resultatene, hvordan håndterer du personalansvar?

– Jeg ønsker å være tydelig, jeg ønsker at alle forstår at her er det hardt arbeid som gjelder. Ingen av jobbene mine har vært 8-16, man må jobbe så hardt som det trengs for å oppnå det vi ønsker. Så har det selvfølgelig skjedd noen ting opp igjennom, hvor folk har måttet slutte, og da nytter det ikke å rygge unna. Man må ta det ansvaret. Hvis noen griner på kontoret ditt, så blir man preget der og da, men hvis situasjonen er vedkommendes egen skyld så ville jeg ville bli oppfattet som en svak leder hvis jeg ikke tok affære. Nå skjer ikke dette ofte, men budskapet er å tørre å ta noen upopulære avgjørelser, ikke la mellomlederne ta de vanskeligste tingene og så sitte og sole seg i glansen når det går bra.

Har du noen gang tenkt at du kunne brukt det du kan på noe viktigere enn håndball? 

– Gå inn i Røde kors, mener du? Hvis jeg hadde fått tilbud om å gå inn i en veldedighetsorganisasjon, så ville jeg nok vurdert det om jeg hadde ledig tid. Men nå har tilfeldighetene gjort at jeg er interessert i idrett, og trives godt med det. Og jeg har vært opptatt av å sette et avtrykk, det tror jeg at jeg gjorde ved å starte Sørlandschips, være med på Fløy og være med på Vipers.

Hva slags ambisjoner har du akkurat nå?

– Vi har sagt vi skal bli Norges beste lag, og vi skal med i sluttspillet i Champions League – bli blant de beste i Europa. De målene står fortsatt. Og vi skal vinne noe i år. Jeg tror vi har det beste mannskapet de neste par årene, så jeg er ganske trygg på at det vil skje.

 

Fakta om Terje Marcussen

Født: 26.11.59

Bor: Flekkerøy

Familie: Skilt, tre barn
Stilling: Daglig leder i Vipers Kristiansand.

Bakgrunn: Sørlandschips-gründer, har blant annet jobbet ni år i Tollvesenet, vært markedssjef i Start, daglig leder i KIF, linjedirektør i Color Line og sportslig leder i Fløy.

Hva hører jeg på: Favoritten er Vince Gill. Av norske artister: Bjørn Eidsvåg.

Hva leser jeg: Det er sjelden jeg har tid til bøker, men når jeg er på ferie leser jeg gjerne Jussi Adler-Olsen.

Hva gir meg energi: Trening. Jeg liker å starte dagen med en aktivitet på AQ, da har jeg energi ut dagen.

 

 

 

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse
Terje Marcussens ledermetode består av knallhard jobbing og litt sirkus.

Vi er på Vipers-kontoret, Marcussen. Hva er hverdagen din her?

– Jeg har ansvaret for at bedriften fungerer, og for å få inn nok penger til å betale regninger. Og så prøver jeg å få til litt moro rundt meg, litt galskap. Jeg liker at det skjer noe til enhver tid. Ungene mine synes jeg er mer barnslig enn dem, og det skal få leve i meg til jeg forlater denne jord. Det skal være moro, og det skal koke litt. Det skal være litt sirkus.

Vipers er på et helt annet sted, sportslig og økonomisk, enn da du tok over i 2013. Hvor mye av æren tar du for det?

– Det er mange som har vært med på dette, og så er vel jeg kapteinen. Bjellesauen. Jeg tror jeg er rimelig god til å skape positivt engasjement, og over gjennomsnittet bra på å sette høye, hårete mål. Det er nødvendig for å få oppmerksomhet. Pressefolk liker at man er tøff i trynet, da kan man hylle i etterkant, eller kanskje aller helst slakte.

Som for eksempel i forbindelse med Larvik-kampen i fjor?

– Ja, av en eller annen grunn sa jeg at jeg trodde vi kunne slå dem. Så ledet de med ti mål til pause, og jeg hadde avtalt et intervju på indre bane i pausen. Hva gjør man da, foran 2300 mennesker? Man må være ydmyk for at de andre er bedre, men likevel holde håpet oppe, og da kom jeg med denne uttalelsen om at hvis vi ikke slo dem i løpet av to år skulle jeg løpe naken i Aquarama. Så havnet det på Tv2 neste dag, og da angret jeg jo. Men det gjorde at folk snakket om det, de tenkte «han har troa på dette», og det ble en slags indikasjon på at vi var i rute, selv om vi lå under med ti mål.

Og så kom seieren til slutt?

– Ja, vi slo vi dem jo to ganger i år, så jeg slapp unna den nakenløpinga. Folk tenker kanskje at jeg er PR-kåt, men jeg bryr meg ikke om det. Det er produktet jeg vil ha frem, jeg er bare en bifigur. Det er viktig å finne på litt spetakkel for å få spalteplass.

Har du alltid satt deg disse store, hårete målene?

– Nei, jeg var veldig beskjeden helt til i midten av 20-årene, da begynte jeg å få litt tro på meg selv. Jeg begynte i Tollvesenet etter militæret, men tok etter hvert et lite oppgjør med meg selv og fant ut at jeg kunne ikke stå å kontrollere folk resten av livet. Jeg tok permisjon fra Tollvesenet, og startet Sørlandschips, og etter den tida har jeg vært opptatt av å tørre å gå litt motstrøms og prøve å få oppmerksomhet.

Er du en sånn fyr som kommer til å angre på at du jobbet for mye når du er gammel?

– Nei, jeg ser ikke så mye tilbake. Det er en livsstil, dette her. Jeg jobber døgnet rundt når det er behov, og jeg har jobbet mye i alle jobbene mine – kanskje mer enn konkurrentene. Man ofrer mye, og det var nok delvis derfor ekteskapet mitt røk. Men det er ikke noe jeg er bitter eller sinna for. Sinna blir jeg mest i trafikken.

Du har et ganske heftig temperament?

– Jeg er ikke så glad i dommere, og det har jeg prøvd å jobbe med. Jeg spilte en kamp på Flekkerøy, for old boys-laget mot Våg, hvor jeg taklet en fyr litt over kanten. Etterpå dro jeg ham opp og beklaget, men så kom dommeren og smalt beina sammen og ga meg gult kort. Jeg tenkte «hvor dum går det an å bli?» og gikk mot sidelinja og sa «jeg gidder ikke spille med apekatter». Dommeren kom og spurte meg om det var ham jeg kalte apekatt. Jeg så meg rundt og sa «ser du noen andre her?». Rødt kort. Da jeg sto i mål i håndball for Tollvesenet hendte det også at jeg ble kasta ut av hallen et par ganger etter å ha kranglet med dommeren. Det er en svakhet, men det skjer ikke ofte.

Du har hatt suksess med de målbare resultatene, hvordan håndterer du personalansvar?

– Jeg ønsker å være tydelig, jeg ønsker at alle forstår at her er det hardt arbeid som gjelder. Ingen av jobbene mine har vært 8-16, man må jobbe så hardt som det trengs for å oppnå det vi ønsker. Så har det selvfølgelig skjedd noen ting opp igjennom, hvor folk har måttet slutte, og da nytter det ikke å rygge unna. Man må ta det ansvaret. Hvis noen griner på kontoret ditt, så blir man preget der og da, men hvis situasjonen er vedkommendes egen skyld så ville jeg ville bli oppfattet som en svak leder hvis jeg ikke tok affære. Nå skjer ikke dette ofte, men budskapet er å tørre å ta noen upopulære avgjørelser, ikke la mellomlederne ta de vanskeligste tingene og så sitte og sole seg i glansen når det går bra.

Har du noen gang tenkt at du kunne brukt det du kan på noe viktigere enn håndball? 

– Gå inn i Røde kors, mener du? Hvis jeg hadde fått tilbud om å gå inn i en veldedighetsorganisasjon, så ville jeg nok vurdert det om jeg hadde ledig tid. Men nå har tilfeldighetene gjort at jeg er interessert i idrett, og trives godt med det. Og jeg har vært opptatt av å sette et avtrykk, det tror jeg at jeg gjorde ved å starte Sørlandschips, være med på Fløy og være med på Vipers.

Hva slags ambisjoner har du akkurat nå?

– Vi har sagt vi skal bli Norges beste lag, og vi skal med i sluttspillet i Champions League – bli blant de beste i Europa. De målene står fortsatt. Og vi skal vinne noe i år. Jeg tror vi har det beste mannskapet de neste par årene, så jeg er ganske trygg på at det vil skje.

 

Fakta om Terje Marcussen

Født: 26.11.59

Bor: Flekkerøy

Familie: Skilt, tre barn
Stilling: Daglig leder i Vipers Kristiansand.

Bakgrunn: Sørlandschips-gründer, har blant annet jobbet ni år i Tollvesenet, vært markedssjef i Start, daglig leder i KIF, linjedirektør i Color Line og sportslig leder i Fløy.

Hva hører jeg på: Favoritten er Vince Gill. Av norske artister: Bjørn Eidsvåg.

Hva leser jeg: Det er sjelden jeg har tid til bøker, men når jeg er på ferie leser jeg gjerne Jussi Adler-Olsen.

Hva gir meg energi: Trening. Jeg liker å starte dagen med en aktivitet på AQ, da har jeg energi ut dagen.

 

 

 

Tagger:,

Våre hovedsamarbeidspartnere