SPENN
Daglig leder i Netlab, Espen Bjaarstad, mener vi må snakke om ulempene med hjemmekontor, ikke bare fordelene.

Å jobbe fra kjøkkenbordet

03.09.2020 | Tekst: Margrethe Saga. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland
For noen kan hjemmekontor føre til en mer produktiv arbeidsdag. For andre kan det føre til følelse av ensomhet og isolasjon.
– Jeg ble nok litt overrasket over hvor godt det fungerte og hvor effektivt det var å ha hjemmekontor. Det fungerte bra med møter på Teams, og det fungerte generelt bra å jobbe på avstand, forteller Vibeke Bals Borge Håverstad, som er QHSE & Communication Manager hos Cameron Sense.

Bedriften innførte tidlig hjemmekontor for alle sine drøye 300 kontoransatte i starten av koronapandemien. Med en situasjon som stadig endrer seg, har de valgt å beholde denne løsningen på ubestemt tid.

– Jeg for min del synes det fungerer bra å sitte på hjemmekontor, men jeg savner interaksjonen med kollegaer og den delen av kommunikasjonen du mister ved å ikke ha fysiske møter, sier Håverstad.

[caption id="attachment_19224" align="alignnone" width="800"] Vibeke Håverstad ved Cameron Sense forteller at de ansatte sannsynligvis får større fleksiblitet i tiden fremover, og kan jobbe litt på kontoret og litt hjemme. Bedriften er ikke alene om å tenke slik.[/caption]

Fleksibilitet

Da regjeringen anbefalte bedrifter å ha sine ansatte på hjemmekontor for å hindre smittespredning av covid-19, var det ingen som visste at dette ville vare i flere måneder. Nå tror mange at arbeidshverdagen blir endret for alltid.

– Jeg tror vi fremover blir mer fleksible på hvor vi jobber, sier Håverstad.

Hun får støtte av Øystein Tønnessen, som tar en næringsphd i samarbeid med UiA og Egde Consulting. I vår gjorde han en undersøkelse blant 282 personer over hele landet, med mål om å finne ut av hvordan folk opplevde å jobbe hjemmefra under nedstengningen.

– Erfaringene med hjemmekontor siste halvåret er gjort under ekstreme omstendigheter. Det vil nok likevel bli et paradigmeskifte i arbeidslivet, ikke minst for digitalisering. Den nærmeste tiden vil smittevern og fysisk avstand fortsatt stå sentralt. Videre vil mange kunne få betydelig mer fleksibilitet i arbeidshverdagen sin. Å legge til rette for at ansatte er motiverte og leverer best mulig blir mye viktigere enn hvor og når jobben gjøres, sier han og fortsetter:

– Selv om hjemmekontor var uforberedt og påtvunget i vår, har fordelene med å jobbe hjemmefra vært en ny åpenbaring for mange. 90 prosent av de spurte tror og håper at erfaringene fra krisen endrer jobbhverdagen permanent med mer fleksibilitet, mer bruk av digitale verktøy og mindre reiser.
Tidligere tenkte man at det var en halv fridag, slik er det ikke. Trond Larsen, Phonero

På ubestemt tid

Cameron Sense er ikke alene om å innføre hjemmekontor for de ansatte, da Norge var i lockdown var store deler av arbeidsstokken i landet plassert ved kjøkkenbordet eller i loftstua. I likhet med Cameron har mange også valgt å fortsette å jobbe på denne måten utover høsten.

– Vi kommer til å fortsette med hjemmekontor for deler av staben frem til vaksiner er på plass. Regelen nå er at vi er 50 prosent av de ansatte på kontoret, resten hjemme, sier Trond Larsen, administrerende direktør i Phonero.

For ham er det viktig at de ansatte rullerer, og at alle er innom kontoret i løpet av en tidsperiode.

– Hvis du isolerer deg for lenge, kan det være en dørstokkmil å passere for å komme tilbake på jobb igjen. Det handler også om å skape samhold og miljø på arbeidsplassen.



Administrerende direktør i Phonero, Trond Larsen, har endret syn på hjemmekontor men gleder seg til å få de ansatte tilbake på kontoret.

Kombinasjon av kontor og hjemmekontor

Store selskaper som Telenor, Storebrand og PWC har annonsert at de vil benytte seg av hjemmekontor fremover, uavhengig av koronapandemien. Hos Cameron Sense har ikke hjemmekontor vært utbredt tidligere, men nå ønsker de å se på tilrettelegging og mulighetene for en kombinasjon etter hvert.

– Det betyr at jeg ønsker å teste ut bruk av kombinert hjemmekontor og jobb på arbeidsplassen. Dette er upløyet mark for oss alle, så vi må prøve oss frem og se hva som fungerer. Det vil helt sikkert være ulike behov for ulike ansatte. Det blir spennende å se hvordan dette forløper utover høsten og vinteren, forteller Vibeke Håverstad.

– Og hva synes egentlig de ansatte om å jobbe hjemmefra?

– Generelt tror jeg de fleste synes det har gått greit, men at vi alle kjenner på at hjemmekontor-perioden strekker ut, er noe jeg selv erfarer og hører andre snakke om. Vi har hatt en undersøkelse blant våre ansatte nå i vår for å finne ut av hva de tenker om hjemmekontor når situasjonen etter hvert normaliserer seg. Veldig mange sier at de kunne tenke seg en kombinasjon av hjemmekontor og kontor her på Andøya, sier hun.

Hos Phonero gleder Larsen seg til å komme tilbake til hverdagen på kontoret.

– I hovedsak er det det vi ønsker. Men jeg tror mange har fått øynene opp for hjemmekontor. Tidligere tenkte man at det var en halv fridag, slik er det ikke. Vi vil ha individuell tilpasning i fremtiden, men jeg har veldig tro på at en må innom kontoret, sier han.
En arbeidsplass har også en funksjon utover de faktiske oppgavene som vi driver med. Espen Bjaarstad, Netlab

Disiplin

Mye må på plass for at et arbeidssted hvor de ansatte sitter på hjemmekontor skal fungere optimalt, og fysisk tilrettelegging er en av dem.

– Nå som vi har vært hjemme alle sammen har de aller fleste hentet sine skjermer, kontorstoler og dockingstasjoner, men hvordan vi skal gjøre det dersom de ansatte skal være halvparten av tiden på kontoret og halvparten av tiden hjemme, er noe vi skal se på utover høsten. Dette er retningslinjer vi må ha nå, som vi ikke har hatt tidligere, forteller Håverstad.

Hun fortsetter:

– Skillet mellom jobb og privat viskes også ut, og det å jobbe hjemmefra krever stor grad av disiplin både av ledere og ansatte. Jeg tror det er større sjanse for at de ansatte jobber for mye, enn at de jobber for lite. Jeg snakker mye om, og fokuserer på viktigheten av, å ta pauser, være fysisk aktiv og å prate med folk. Vi mister den vanlige kaffepraten og lunsjpausene, så det blir ekstra viktig å huske på å snakke med kolleger også utenom møter. Kanskje du skal ta en telefon til en god kollega eller noen av dine ansatte, spørre hvordan de har det og hva de har gjort i helga.

[caption id="attachment_19230" align="alignleft" width="174"] Øystein Tønnessen[/caption]

Det finnes både fordeler og ulemper med å jobbe hjemmefra.

– Forskerne er uenige om konsekvensene. Mange faktorer spiller inn, som personlighet, familiesituasjon, bosted, type virksomhet, rolle og arbeidsoppgaver, sier Øystein Tønnessen.

I hans undersøkelse kommer begge deler frem:

– Noen positive erfaringer er fravær av pendling, mer effektive møter digitalt og enklere å prioritere i hverdagen. På den negative siden finner vi manglende tilretteleggelse og utstyr, for lite oppfølging fra ledelsen, ensomhet og savn av et sosialt jobbfellesskap.

Ensomhet

– Selv om vi erfarte at hjemmekontor var effektivt i starten, så mister man på sikt interaksjonen mellom mennesker. Vår kommunikasjon består 80 prosent av non-verbal kommunikasjon: kroppsspråk, mimikk, kleskoder og så videre. Når man da sitter hjemme hver dag, oppstår det utfordringer, sier Vibeke Håverstad.

Hos Cameron Sense har de ikke hatt virtuelle, sosiale sammenkomster organisert av bedriften.

– Vi har prøvd oss litt frem avdelingsvis, og tanken om virtuelle lønningstreff er god, selv om det ikke blir som å treffes ansikt til ansikt. Men det er kanskje bedre enn ingenting, sier hun.

Flere psykologer og forskere har trukket frem faren for økt følelse av ensomhet og isolasjon ved at ansatte sitter på hjemmekontor.

– Fra oss i ledergruppa har vi hatt fokus på å ivareta seg selv og den mentale og fysiske helsen. Det er spesielt viktig å bygge slitestyrke i den krevende tiden vi er i nå. Det er for tidlig å si noe om dette vil påvirke sykefraværet over tid. Vi følger med på sykefraværet som normalt, også fremover, sier Håverstad.

Ulik kommunikasjon

Espen Bjaarstad er daglig leder i Netlab. Han mener det er viktig å nyansere debatten om hjemmekontor, ved også å trekke frem de sidene som kan være utfordrende. I likhet med Håverstad er han opptatt av å opprettholde den daglige kommunikasjonen utover det rent faglige.

– En arbeidsplass har også en funksjon utover de faktiske oppgavene som vi driver med. Det er en arena for å være sosial, og jeg tenker at det ut fra en leders perspektiv også er lettere å gi tilbakemelding og et klapp på skuldra når man møtes fysisk, sier han.

Han tror ikke hjemmekontor nødvendigvis alltid gagner den ansatte.

[caption id="attachment_19227" align="alignleft" width="474"] Espen Bjaarstad i Netlab trekker frem viktigheten av å være på kontoret, og de ansatte får nå komme på jobb med munnbind dersom de er forkjølet, men har testet negativt for covid-19.[/caption]

– Mange arbeidstakere glemmer at det blir lagt til flere nye måltall og KPI-er, og at dette vil endre seg. Jeg er ikke sikker på at det er til det beste for de ansatte.

Bjaarstad påpeker at vi som mennesker er forskjellige, og at måten vi kommuniserer på varierer.

– Mange er gode på skriftlig kommunikasjon, for dem vil det fungere å jobbe på avstand. Andre har ikke de samme forutsetningene for dette, og det vil alltid være noe som forsvinner på veien i et Teamsmøte, sier han.

Å ha ansatte på hjemmekontor krever at lederen har stor tillit til hver enkelt.

– Dette handler ikke om manglende tillit, hos oss er det veldig enkelt å måle om vi jobber eller ikke. Vi har prosjekter hvor medarbeiderne utvikler produkter, så det handler ikke om at man arbeider mindre effektivt hjemme. Det handler om dynamikken som oppstår på et kontor, og viktigheten av denne, sier Bjaarstad og fortsetter:

– Det er naivt å tenke at Teams skal kunne erstatte kaffemaskinpraten og dynamikken som oppstår når fire mennesker sitter på et rom og er kreative.

Etablerer nye vaner

Psykolog og organisasjonspsykolog Tor Åge Eikerapen tror også hjemmekontor har kommet for å bli.

– Det er mange åpenbare fordeler med dette. Fleksibilitet, å spare tid til og fra jobb og smittevern for eksempel. Men generelt er det lite snakk om det som ikke er så bra, og lite snakk om jobbens betydning i livet. Det er et sted man møter folk, etablerer sosiale bånd og er en del av en gruppe. Det er et sted å få tilbakemeldinger på egen atferd, og bli litt regulert. Dette er verdifullt!

Eikerapen er særlig opptatt av de arbeidstakerne som har utfordringer i privatlivet, og at disse vil kunne få problemer dersom de jobber for mye hjemmefra.

– Flere enn vi tror sliter med noe, det være seg spilling, rus eller psykisk uhelse. Her kan jobben være en sentral faktor for at denne problematikken blir verre. På jobb blir du sett, du må møte på tiden og det skaper en struktur i livet, sier han og fortsetter:

– Det jeg er opptatt av, er at arbeidsgiver har en strategi for hvordan de skal håndtere dette. De aller fleste fungerer helt fint, men ikke alle. Et arbeidsmiljø er noe man skaper sammen, og noen kan trekke seg bort fra dette ved hjemmekontor.
Kanskje du skal ta en telefon til en god kollega og spørre hvordan han har det? Vibeke Bals Borge Håverstad, Cameron Sense

Omsorg og tillit

Ifølge Eikerapen tar det åtte uker før hjernen har etablert en ny vane.

– Det betyr at dersom du har vært hjemme i åtte uker er det den nye vanen, og det er dette du foretrekker. For en del vil det være krevende å endre igjen, når de eventuelt skal tilbake på kontoret.

Forsker Øystein Tønnessen tror en kombinasjon av hjemmekontor og kontor, slik de blant annet ser for seg hos Cameron Sense, er nøkkelen til fremtidens arbeidsliv.

– Flere jeg snakker med ser for seg å jobbe hjemmefra en dag eller to i uken. Hjemmekontor kan ha positive effekter både for enkeltpersoner, familier og virksomheter. Men fysiske fellesskap, spontane diskusjoner og uformell prat ansikt til ansikt må aldri undervurderes. Noen selskaper lar ansatte jobbe fra coworking spaces i forsøk på å forene det «beste fra to verdener». Uansett vil den nye normalen utfordre både tradisjonelle kontorlokaler, ledelse, tillit, bedriftskultur og rekruttering. Jeg tror de bedriftene som mestrer samspillet mellom frihet, teknologi og samhandling mellom mennesker har en lys fremtid foran seg. Fremfor alt vil det nye arbeidslivet kreve lederskap hvor tillit og omsorg står sterkt, avslutter han.
facebook

Relaterte saker