AA

Arbeid for alle?

  • Jørgen Johansen har med seg funksjonsassistent Mikal Olsen de dagene han er mye ute i jobbsammenheng.
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Etter arbeidstrening hos syv ulike bedrifter ble Jørgen Johansen (29) oppfordret til å søke om uføretrygd.

– Jeg har alltid visst at det å ha rullestolen ville føre med seg noen ekstra utfordringer, men samtidig tenkte jeg det skulle fungere med riktig innstilling fra både meg og arbeidsgiver. Det er tungt å gå gjennom samme prosess mange ganger, å gi av seg selv og utlevere seg og sine behov, og likevel få nei. Det er som å få et slag i magen, sier Jørgen Johansen.

29-åringen, som er utdannet journalist, har Cerebral Parese og er avhengig av rullestol i hverdagen. Han har alltid ønsket å være en bidragsyter til samfunnet, og ha en jobb som alle andre. Etter mange år med praksisplasser, utplasseringer og arbeidstrening valgte han likevel å søke om uføretrygd.

– NAV så at vi hadde prøvd det som var å prøve. Jeg mistet motivasjonen underveis, og etter hvert kom tanken om at «nå blir jeg en som tar imot og ikke bidrar». Det er et stempel rullestolbrukere ofte får, og ikke noe jeg hadde lyst til. Men det gikk naturlig i den retningen etter hvert, forteller Johansen.

Holdningsendring

I Norge i dag er det 105 000 mennesker med funksjonsnedsettelser som står utenfor arbeidslivet, og som opplyser at de ønsker en jobb. Norges Handikapforbund mener vi trenger en holdningsendring.

Celina Hagen, regionkontorleder Agder ved Norges Handikapforbund. Foto: Margrethe Saga.

– Den aller største årsaken til at funksjonshemmede står utenfor arbeidslivet er holdninger, både hos folk generelt og hos arbeidsgivere. Mange ser på funksjonshemmede som brukere og pasienter, noen man skal passe på, og ikke som likestilte borgere som det både skal stilles krav til, og som skal ha tilgang på samme muligheter som andre, sier Celina Hagen, regionkontorleder i Norges Handikapforbund.

Hun forteller at mange funksjonshemmede opplever at det stilles lavere krav til dem allerede fra ung alder.

– Vi hører stadig om folk som får beskjed om at de ikke trenger vitnemål, fordi de ikke skal jobbe uansett. Dette til tross for at personen selv gjerne vil ta en utdanning og få seg en vanlig jobb.

På spørsmål om hvorfor flere opplever å bli oppfordret til å søke uføretrygd fremfor å forsøke å finne seg en jobb, svarer NAV slik:

– Blindeforbundet har en undersøkelse som viser at svært mange unge synshemmede blir anbefalt uføretrygd. Dette kan handle om at NAV-veiledere har ulik kompetanse om bruk av NAVs verktøykasse, ikke kjenner til de mulighetene som finnes og har begrenset kompetanse om tilrettelegging og for eksempel funksjonsassistanse i arbeidslivet, sier Hilde Høynes, konstituert fylkesdirektør i NAV Agder.

Hun fortsetter:

– Personer med utviklingshemning er i liten grad inkludert i arbeidslivet. Det er vanskelig å finne egnede arbeidsplasser, og mange går direkte over på uførepensjon etter videregående skole. Prosjektet InnArbeid vil undersøke hvordan vi kan forbedre overgang fra skole til arbeidsliv ved å utvikle nye metoder og IT-verktøy. Hensikten er å utvikle tjenester og teknologi slik at brukere med utviklingshemning kan benytte sine ressurser i arbeidslivet. Dette vil gi gevinst både for den enkelte i form av bedre livskvalitet og for samfunnet i form av mindre utgifter og økt verdiskapning.

Jørgen Johansen og funksjonsassistent Mikal Olsen.

Kompetanse

Tall fra Bufdir (Barne-, ungdoms,- og familiedirektoratet) viser at seks av ti arbeidsgivere er enige i at virksomheter kan gå glipp av verdifull kompetanse dersom de ikke ansetter personer med funksjonsnedsettelser. Likevel er kun 44 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne sysselsatt, mot 74 prosent i befolkningen generelt, ifølge SSB.

– Andelen her ligger stabilt. Det er mange grunner til dette. Både type funksjonsnedsettelse og alder betyr noe: Jo eldre du er, og hvor mange helseplager du har, jo større sjanse er det for at du står utenfor arbeidslivet. Omtrent halvparten oppgir til SSB at de har muskel- og skjelettproblemer, mens nær en femtedel oppgir psykiske problemer. I tillegg oppgir de som står utenfor arbeid at de sliter med mer enn ett helseproblem, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir.

Hun fortsetter:

– Arbeid med likestilling krever endringer, alt fra overordnete samfunnsstrukturer og ned til holdninger og atferd hos den enkelte, det krever langsiktig og målrettet arbeid. Arbeidsgivere har en egen plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for likestilling, og redegjøre for arbeidet. Dette kalles aktivitets- og redegjørelsespliktene. Skal personer med funksjonsnedsettelse få like muligheter til å delta i arbeidslivet og til å gjøre karriere, må vi ikke bare se på den fysiske utformingen av arbeidsplassen, men også holdninger, lønns- og personalpolitikk, rekrutteringspraksis og hvem som får mulighet til karrierefremmende oppgaver.

Freddy Ulvseth ble rammet av slag som 35-åring, og ville raskt tilbake på jobb.

Krevende arbeidstakere

Selv om arbeidsgivere ofte er positive til å ansette funksjonshemmende, kan det være langt fra ord til handling.

– Nyere forskning viser at det overordnede bildet er at virksomheter viser svært positive holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne som arbeidskraftsressurs. Men selv om arbeidsgiverne oppgir å ha gode holdninger, finner man at handlingene for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i stor grad uteblir. Kun 14 prosent av arbeidsgiverne svarte at de hadde konkrete planer om å rekruttere flere med nedsatt funksjonsevne, og 22 prosent svarte at de hadde satt i gang konkrete tiltak for å inkludere flere, sier Bjørshol.

Celina Hagen i Handikapforbundet tror mange bedrifter har en oppfatning om at det er krevende å ansette en person med nedsatt funksjonsevne.

– Det er ikke tilfelle. Mange ganger kan man få inn en søker som for eksempel har vært utsatt for en ulykke og fått en ryggmargsskade som gjør at vedkommende er avhengig av rullestol. Da kan arbeidsgiver tenke at det må tilrettelegges mye på kontoret, men det er ikke nødvendigvis sånn. Det finnes masse hjelpemidler, og det er jo disse som gjør at funksjonshemmede fint kan jobbe på lik linje som andre, sier hun og fortsetter:

– Det er viktig med bevisstgjøring rundt dette, og vi arbeider nå med viktige verktøy til arbeidsgivere slik at de skal få hjelp til å vite hva som trengs.

Funksjonsassistent

Et av hjelpetiltakene som tilbys fra NAV er funksjonsassistanse. For Jørgen Johansen har dette vært gull verdt.

– Jeg har en assistent som støtter meg i jobbhverdagen. Han hjelper meg med praktiske ting, for eksempel å rigge utstyr eller avlaste på lange kjøreturer. Det gjør at jeg kan bruke energien min best mulig for meg og arbeidsgiver. På denne måten slipper jeg å føle meg som en belastning for arbeidsgiveren, og de slipper å føle at de må tilrettelegge alt, forteller han og legger til:

– Dette er en ordning jeg tror ville vært til hjelp for veldig mange funksjonshemmede som ønsker å være i jobb, men det er mange som ikke vet om at det finnes.

NAV viser til viktigheten av tilrettelegging.

– Tilretteleggingen kan være av organisatorisk, psykososial eller fysisk art, der det siste ofte kan handle om tekniske hjelpemidler. I Resultatrapporten for kompetanseprosjektet «Mangfold på arbeidsplassen» kommer det fram at arbeidsgivere kan tro at tilrettelegging både er dyrt og omfattende, mens det i realiteten ofte ikke er mye tilrettelegging som skal til for å fungere godt som arbeidstaker.

Manglende erfaringsgrunnlag kan forklare en del av disse feiloppfatningene, sier Hilde Høynes, konstituert fylkesdirektør i NAV Agder.

– Jeg merker at folk ser på meg på en annen måte med en gang jeg har med rullestolen. De stiller for eksempel spørsmål til kona mi, som gjelder meg, selv om jeg sitter der. Den holdningen vil vi ha bort, sier Freddy Ulvseth.

Fleksibilitet

En annen som er opptatt av å tilgjengeliggjøre hjelpemidlene er Freddy Ulvseth, som opplevde å bli lam i halve kroppen etter å ha fått en alvorlig hjerneblødning som 35-åring.

– En rullestol bør ikke ha noe å si for om en person kan fungere i jobb. Det er heller ikke alltid så mye tilpasning som skal til, for eksempel har de fleste arbeidsplasser i dag både automatiske døråpnere og hev/senk-pulter. Firmaet må ikke dekke alt av tilrettelegging selv, NAV dekker mye. Problemet er at mange ikke vet om det, sier han.

Da Ulvseth fikk slag var han i full jobb som IT-konsulent hos Atea.

– Etter å ha vært på rehabilitering i tre måneder hadde jeg et møte med legen min, hvor han sa at han hadde klargjort uføre-søknaden men at det kanskje ikke var det jeg ønsket. Det hadde han rett i, jeg ville tilbake i jobb, forteller han.

For Ulvseth, som i dag er delvis avhengig av rullestol i visse situasjoner, har en fleksibel arbeidsgiver vært avgjørende for muligheten til å være i jobb.

– Da jeg satt hjemme kjente jeg på alt jeg ikke kunne gjøre lenger: henge opp hyller, støvsuge og så videre. Jeg skjønte at dette går ikke, jeg måtte tilbake på jobb. Heldigvis hadde jeg en leder som tenkte utenfor boksen, og som ville legge til rette for at jeg skulle kunne komme tilbake.

Ingen vil bli ansatt fordi arbeidsgiver skal være snill. Celina Hagen, Norges Handikapforbund

Bidragsyter

Flere av de tidligere arbeidsoppgavene var vanskelig å gjennomføre etter slaget, for eksempel å fysisk løfte på utstyr.

– Jeg hadde likevel den samme kompetansen som før, og kunne uten tvil være med å bidra. I Atea fikk jeg være med i prosessen, vi så på hva jeg ville og hva jeg kunne. Jeg ble lyttet til. NAV ordnet med transport til og fra arbeidsplassen.

I dag jobber han 50 prosent som rådgiver i IT-bedriften.

– Det har hatt enorm betydning for meg å få være i jobb. Det handler om å være med å bidra, og å være en del av noe. Som uføretrygdet får du raskt et stempel som en som «ikke gidder å jobbe», sier han.

IT-rådgiveren, som er engasjert i Handikapforbundet og Landsforeningen for slagrammede på fritiden, tror ikke han ville ha vært i jobb i dag dersom ikke han hadde en fleksibel arbeidsgiver før han ble syk.

– Dersom jeg hadde måtte slutte i firmaet og søke på nye jobber er det stor sjanse for at jeg ikke hadde kommet på intervju en gang, på grunn av rullestolen. Alle bedrifter sier de skal være fremoverlent og tenke nytt, men dette gjelder plutselig ikke lenger når det kommer inn en med et handikap.

Jobben til Jørgen Johansen krever mye reisevirksomhet, noe som blir enklere når en funksjonsassistent kan være med å avlaste på kjøringen.

Diskriminering

I Norge er det forbudt å diskriminere på grunn av nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Det er likevel et høyt antall klagesaker på nettopp dette området, viser tall fra Bufdir. Handikapforbundet forteller om et tabubelagt område.

– Det å bli diskriminert er tabubelagt, og det gjør noe med selvtilliten å søke hundre jobber uten å få napp. Selv om arbeidsgiverne ikke sier direkte at det er funksjonsnedsettelsen som er årsaken til at en person ikke blir ansatt, vet vi at det skjer. Det blir for eksempel ganske tydelig de gangene man sender samme søknad uten å opplyse om rullestolen, og da blir innkalt til intervju, sier Hagen.

Ikke en dugnad

Å endre holdninger kan ta lang tid. For Norges Handikapforbund er det viktig å løfte frem temaet og prate om det som er utfordringene.

– Ifølge en FAFO-rapport er det mange som tenker at funksjonshemmende er mindre smarte, selv om få tør å snakke høyt om det. Vi må endre hvordan vi prater om dette. Det er viktig at vi ikke knytter det å være funksjonshemmet til det å bli uføretrygdet. Vi vet også at 66 prosent av funksjonshemmede dropper ut av videregående, så man må gå inn og gjøre en jobb i skolen. 80 prosent av norske skoler er ikke tilgjengelige for funksjonshemmede, for eksempel på grunn av gamle bygninger uten universell utforming, sier Celina Hagen.

Hun fortsetter:

– Mange prater om en inkluderingsdugnad, hvor man skal «ta en for laget» og ansette en som står utenfor arbeidslivet for eksempel på grunn av nedsatt funksjonsevne. Jeg er ikke tilhenger av ordet dugnad, fordi det er svært viktig for oss at man blir ansatt på like premisser som alle andre. Ingen vil bli ansatt fordi arbeidsgiver skal være snill, men fordi man er flink og har riktig utdanning. Vi må ikke lage særordninger for funksjonshemmede.

Vi hører stadig om folk som får beskjed om at de ikke trenger vitnemål, fordi de ikke skal jobbe uansett. Celina Hagen, Norges Handikapforbund

Mangfold

Tre måneder etter at Jørgen Johansen søkte om uføretrygd, fikk han seg jobb. I dag jobber han fulltid som BPA-rådgiver i ULOBA, en organisasjon som arbeider for funksjonshemmedes likestilling og frihet. I ULOBA skal 50 prosent av de administrativt ansatte være funksjonshemmede.

– Jeg har alltid hatt et mål om å komme inn i arbeidslivet på så vanlig måte som mulig, men jeg vet godt hvilke utfordringer man ofte møter dersom man sitter i rullestol. Vi trenger å se ressursene i mennesket som sitter i rullestolen, ikke bare stolen de sitter i. Slik kan vi styrke mangfoldet, sier han.

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Etter arbeidstrening hos syv ulike bedrifter ble Jørgen Johansen (29) oppfordret til å søke om uføretrygd.

– Jeg har alltid visst at det å ha rullestolen ville føre med seg noen ekstra utfordringer, men samtidig tenkte jeg det skulle fungere med riktig innstilling fra både meg og arbeidsgiver. Det er tungt å gå gjennom samme prosess mange ganger, å gi av seg selv og utlevere seg og sine behov, og likevel få nei. Det er som å få et slag i magen, sier Jørgen Johansen.

29-åringen, som er utdannet journalist, har Cerebral Parese og er avhengig av rullestol i hverdagen. Han har alltid ønsket å være en bidragsyter til samfunnet, og ha en jobb som alle andre. Etter mange år med praksisplasser, utplasseringer og arbeidstrening valgte han likevel å søke om uføretrygd.

– NAV så at vi hadde prøvd det som var å prøve. Jeg mistet motivasjonen underveis, og etter hvert kom tanken om at «nå blir jeg en som tar imot og ikke bidrar». Det er et stempel rullestolbrukere ofte får, og ikke noe jeg hadde lyst til. Men det gikk naturlig i den retningen etter hvert, forteller Johansen.

Holdningsendring

I Norge i dag er det 105 000 mennesker med funksjonsnedsettelser som står utenfor arbeidslivet, og som opplyser at de ønsker en jobb. Norges Handikapforbund mener vi trenger en holdningsendring.

Celina Hagen, regionkontorleder Agder ved Norges Handikapforbund. Foto: Margrethe Saga.

– Den aller største årsaken til at funksjonshemmede står utenfor arbeidslivet er holdninger, både hos folk generelt og hos arbeidsgivere. Mange ser på funksjonshemmede som brukere og pasienter, noen man skal passe på, og ikke som likestilte borgere som det både skal stilles krav til, og som skal ha tilgang på samme muligheter som andre, sier Celina Hagen, regionkontorleder i Norges Handikapforbund.

Hun forteller at mange funksjonshemmede opplever at det stilles lavere krav til dem allerede fra ung alder.

– Vi hører stadig om folk som får beskjed om at de ikke trenger vitnemål, fordi de ikke skal jobbe uansett. Dette til tross for at personen selv gjerne vil ta en utdanning og få seg en vanlig jobb.

På spørsmål om hvorfor flere opplever å bli oppfordret til å søke uføretrygd fremfor å forsøke å finne seg en jobb, svarer NAV slik:

– Blindeforbundet har en undersøkelse som viser at svært mange unge synshemmede blir anbefalt uføretrygd. Dette kan handle om at NAV-veiledere har ulik kompetanse om bruk av NAVs verktøykasse, ikke kjenner til de mulighetene som finnes og har begrenset kompetanse om tilrettelegging og for eksempel funksjonsassistanse i arbeidslivet, sier Hilde Høynes, konstituert fylkesdirektør i NAV Agder.

Hun fortsetter:

– Personer med utviklingshemning er i liten grad inkludert i arbeidslivet. Det er vanskelig å finne egnede arbeidsplasser, og mange går direkte over på uførepensjon etter videregående skole. Prosjektet InnArbeid vil undersøke hvordan vi kan forbedre overgang fra skole til arbeidsliv ved å utvikle nye metoder og IT-verktøy. Hensikten er å utvikle tjenester og teknologi slik at brukere med utviklingshemning kan benytte sine ressurser i arbeidslivet. Dette vil gi gevinst både for den enkelte i form av bedre livskvalitet og for samfunnet i form av mindre utgifter og økt verdiskapning.

Jørgen Johansen og funksjonsassistent Mikal Olsen.

Kompetanse

Tall fra Bufdir (Barne-, ungdoms,- og familiedirektoratet) viser at seks av ti arbeidsgivere er enige i at virksomheter kan gå glipp av verdifull kompetanse dersom de ikke ansetter personer med funksjonsnedsettelser. Likevel er kun 44 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne sysselsatt, mot 74 prosent i befolkningen generelt, ifølge SSB.

– Andelen her ligger stabilt. Det er mange grunner til dette. Både type funksjonsnedsettelse og alder betyr noe: Jo eldre du er, og hvor mange helseplager du har, jo større sjanse er det for at du står utenfor arbeidslivet. Omtrent halvparten oppgir til SSB at de har muskel- og skjelettproblemer, mens nær en femtedel oppgir psykiske problemer. I tillegg oppgir de som står utenfor arbeid at de sliter med mer enn ett helseproblem, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir.

Hun fortsetter:

– Arbeid med likestilling krever endringer, alt fra overordnete samfunnsstrukturer og ned til holdninger og atferd hos den enkelte, det krever langsiktig og målrettet arbeid. Arbeidsgivere har en egen plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for likestilling, og redegjøre for arbeidet. Dette kalles aktivitets- og redegjørelsespliktene. Skal personer med funksjonsnedsettelse få like muligheter til å delta i arbeidslivet og til å gjøre karriere, må vi ikke bare se på den fysiske utformingen av arbeidsplassen, men også holdninger, lønns- og personalpolitikk, rekrutteringspraksis og hvem som får mulighet til karrierefremmende oppgaver.

Freddy Ulvseth ble rammet av slag som 35-åring, og ville raskt tilbake på jobb.

Krevende arbeidstakere

Selv om arbeidsgivere ofte er positive til å ansette funksjonshemmende, kan det være langt fra ord til handling.

– Nyere forskning viser at det overordnede bildet er at virksomheter viser svært positive holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne som arbeidskraftsressurs. Men selv om arbeidsgiverne oppgir å ha gode holdninger, finner man at handlingene for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i stor grad uteblir. Kun 14 prosent av arbeidsgiverne svarte at de hadde konkrete planer om å rekruttere flere med nedsatt funksjonsevne, og 22 prosent svarte at de hadde satt i gang konkrete tiltak for å inkludere flere, sier Bjørshol.

Celina Hagen i Handikapforbundet tror mange bedrifter har en oppfatning om at det er krevende å ansette en person med nedsatt funksjonsevne.

– Det er ikke tilfelle. Mange ganger kan man få inn en søker som for eksempel har vært utsatt for en ulykke og fått en ryggmargsskade som gjør at vedkommende er avhengig av rullestol. Da kan arbeidsgiver tenke at det må tilrettelegges mye på kontoret, men det er ikke nødvendigvis sånn. Det finnes masse hjelpemidler, og det er jo disse som gjør at funksjonshemmede fint kan jobbe på lik linje som andre, sier hun og fortsetter:

– Det er viktig med bevisstgjøring rundt dette, og vi arbeider nå med viktige verktøy til arbeidsgivere slik at de skal få hjelp til å vite hva som trengs.

Funksjonsassistent

Et av hjelpetiltakene som tilbys fra NAV er funksjonsassistanse. For Jørgen Johansen har dette vært gull verdt.

– Jeg har en assistent som støtter meg i jobbhverdagen. Han hjelper meg med praktiske ting, for eksempel å rigge utstyr eller avlaste på lange kjøreturer. Det gjør at jeg kan bruke energien min best mulig for meg og arbeidsgiver. På denne måten slipper jeg å føle meg som en belastning for arbeidsgiveren, og de slipper å føle at de må tilrettelegge alt, forteller han og legger til:

– Dette er en ordning jeg tror ville vært til hjelp for veldig mange funksjonshemmede som ønsker å være i jobb, men det er mange som ikke vet om at det finnes.

NAV viser til viktigheten av tilrettelegging.

– Tilretteleggingen kan være av organisatorisk, psykososial eller fysisk art, der det siste ofte kan handle om tekniske hjelpemidler. I Resultatrapporten for kompetanseprosjektet «Mangfold på arbeidsplassen» kommer det fram at arbeidsgivere kan tro at tilrettelegging både er dyrt og omfattende, mens det i realiteten ofte ikke er mye tilrettelegging som skal til for å fungere godt som arbeidstaker.

Manglende erfaringsgrunnlag kan forklare en del av disse feiloppfatningene, sier Hilde Høynes, konstituert fylkesdirektør i NAV Agder.

– Jeg merker at folk ser på meg på en annen måte med en gang jeg har med rullestolen. De stiller for eksempel spørsmål til kona mi, som gjelder meg, selv om jeg sitter der. Den holdningen vil vi ha bort, sier Freddy Ulvseth.

Fleksibilitet

En annen som er opptatt av å tilgjengeliggjøre hjelpemidlene er Freddy Ulvseth, som opplevde å bli lam i halve kroppen etter å ha fått en alvorlig hjerneblødning som 35-åring.

– En rullestol bør ikke ha noe å si for om en person kan fungere i jobb. Det er heller ikke alltid så mye tilpasning som skal til, for eksempel har de fleste arbeidsplasser i dag både automatiske døråpnere og hev/senk-pulter. Firmaet må ikke dekke alt av tilrettelegging selv, NAV dekker mye. Problemet er at mange ikke vet om det, sier han.

Da Ulvseth fikk slag var han i full jobb som IT-konsulent hos Atea.

– Etter å ha vært på rehabilitering i tre måneder hadde jeg et møte med legen min, hvor han sa at han hadde klargjort uføre-søknaden men at det kanskje ikke var det jeg ønsket. Det hadde han rett i, jeg ville tilbake i jobb, forteller han.

For Ulvseth, som i dag er delvis avhengig av rullestol i visse situasjoner, har en fleksibel arbeidsgiver vært avgjørende for muligheten til å være i jobb.

– Da jeg satt hjemme kjente jeg på alt jeg ikke kunne gjøre lenger: henge opp hyller, støvsuge og så videre. Jeg skjønte at dette går ikke, jeg måtte tilbake på jobb. Heldigvis hadde jeg en leder som tenkte utenfor boksen, og som ville legge til rette for at jeg skulle kunne komme tilbake.

Ingen vil bli ansatt fordi arbeidsgiver skal være snill. Celina Hagen, Norges Handikapforbund

Bidragsyter

Flere av de tidligere arbeidsoppgavene var vanskelig å gjennomføre etter slaget, for eksempel å fysisk løfte på utstyr.

– Jeg hadde likevel den samme kompetansen som før, og kunne uten tvil være med å bidra. I Atea fikk jeg være med i prosessen, vi så på hva jeg ville og hva jeg kunne. Jeg ble lyttet til. NAV ordnet med transport til og fra arbeidsplassen.

I dag jobber han 50 prosent som rådgiver i IT-bedriften.

– Det har hatt enorm betydning for meg å få være i jobb. Det handler om å være med å bidra, og å være en del av noe. Som uføretrygdet får du raskt et stempel som en som «ikke gidder å jobbe», sier han.

IT-rådgiveren, som er engasjert i Handikapforbundet og Landsforeningen for slagrammede på fritiden, tror ikke han ville ha vært i jobb i dag dersom ikke han hadde en fleksibel arbeidsgiver før han ble syk.

– Dersom jeg hadde måtte slutte i firmaet og søke på nye jobber er det stor sjanse for at jeg ikke hadde kommet på intervju en gang, på grunn av rullestolen. Alle bedrifter sier de skal være fremoverlent og tenke nytt, men dette gjelder plutselig ikke lenger når det kommer inn en med et handikap.

Jobben til Jørgen Johansen krever mye reisevirksomhet, noe som blir enklere når en funksjonsassistent kan være med å avlaste på kjøringen.

Diskriminering

I Norge er det forbudt å diskriminere på grunn av nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Det er likevel et høyt antall klagesaker på nettopp dette området, viser tall fra Bufdir. Handikapforbundet forteller om et tabubelagt område.

– Det å bli diskriminert er tabubelagt, og det gjør noe med selvtilliten å søke hundre jobber uten å få napp. Selv om arbeidsgiverne ikke sier direkte at det er funksjonsnedsettelsen som er årsaken til at en person ikke blir ansatt, vet vi at det skjer. Det blir for eksempel ganske tydelig de gangene man sender samme søknad uten å opplyse om rullestolen, og da blir innkalt til intervju, sier Hagen.

Ikke en dugnad

Å endre holdninger kan ta lang tid. For Norges Handikapforbund er det viktig å løfte frem temaet og prate om det som er utfordringene.

– Ifølge en FAFO-rapport er det mange som tenker at funksjonshemmende er mindre smarte, selv om få tør å snakke høyt om det. Vi må endre hvordan vi prater om dette. Det er viktig at vi ikke knytter det å være funksjonshemmet til det å bli uføretrygdet. Vi vet også at 66 prosent av funksjonshemmede dropper ut av videregående, så man må gå inn og gjøre en jobb i skolen. 80 prosent av norske skoler er ikke tilgjengelige for funksjonshemmede, for eksempel på grunn av gamle bygninger uten universell utforming, sier Celina Hagen.

Hun fortsetter:

– Mange prater om en inkluderingsdugnad, hvor man skal «ta en for laget» og ansette en som står utenfor arbeidslivet for eksempel på grunn av nedsatt funksjonsevne. Jeg er ikke tilhenger av ordet dugnad, fordi det er svært viktig for oss at man blir ansatt på like premisser som alle andre. Ingen vil bli ansatt fordi arbeidsgiver skal være snill, men fordi man er flink og har riktig utdanning. Vi må ikke lage særordninger for funksjonshemmede.

Vi hører stadig om folk som får beskjed om at de ikke trenger vitnemål, fordi de ikke skal jobbe uansett. Celina Hagen, Norges Handikapforbund

Mangfold

Tre måneder etter at Jørgen Johansen søkte om uføretrygd, fikk han seg jobb. I dag jobber han fulltid som BPA-rådgiver i ULOBA, en organisasjon som arbeider for funksjonshemmedes likestilling og frihet. I ULOBA skal 50 prosent av de administrativt ansatte være funksjonshemmede.

– Jeg har alltid hatt et mål om å komme inn i arbeidslivet på så vanlig måte som mulig, men jeg vet godt hvilke utfordringer man ofte møter dersom man sitter i rullestol. Vi trenger å se ressursene i mennesket som sitter i rullestolen, ikke bare stolen de sitter i. Slik kan vi styrke mangfoldet, sier han.

Tagger:, , , ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor