AA

Bærekraft er bra for bunnlinja

  • Bærekraft er stadig mer avgjørende for bedrifters fremtid.
  • 12 elementsør7
    Hver dag kommer det mellom tre og syv biler med sement til Elementsør. Her tar Sverre Slettedal imot sjåfør Bjørn Haugom.
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Skal vi tro ekspertene er grønn omstilling viktigere enn noen gang. Det blir stadig mer lønnsomt å tenke grønt, og nå endrer bedrifter forretningsmodell for å rigge seg for fremtiden.

– Miljø kom tidlig opp da vi begynte å planlegge fabrikken. Dette er jo en bransje som folk gjerne tenker at er noe svineri, sier Christian Berthelsen.

Han er daglig leder ved Elementsør, en produksjonsfabrikk som holder til på industriområdet Lohnelier i Søgne. I den flunkende nye fabrikken produseres i dag ulike typer betongelementer som selges til kunder over hele landet, og i løpet av et år vil et eget blandeverk for betong også være på plass. Berthelsen forteller at det har vært viktig å bygge en så miljøvennlig fabrikk som mulig.

– Vi har vært rundt på andre fabrikker i Norge og Sverige, og henta ut det beste fra disse. Vi ser at mange kunder er opptatt av miljø, og noen krever også miljøfokus for at vi skal få lov å levere til dem, sier han.

Kildesortering og gjenvinning av avfall er blant miljøtiltakene bedriften allerede har gjort. De har flere planer på gang, i tillegg til at de også gjenbruker alt av vann.

Christian Berthelsen, daglig leder ved Elementsør, håper miljøtiltakene ved fabrikken skaper en positiv signaleffekt.

– Når vi har blandeverket oppe og står kommer vi til å bruke 25 000–35 000 liter vann i døgnet. For å gjøre dette så miljøvennlig som mulig bruker vi vann som vi samler opp selv. Vi har nemlig et takareal på 7500 kvadratmeter, og her samler det seg mye vann. I tillegg har vi noen bekker utenfor som vi samler vann fra. Alt dette havner i et underjordisk basseng og pumpes deretter inn i fabrikken, forteller Berthelsen og fortsetter:

– Vi renser vannet mange ganger, slik at det gang på gang kan brukes til å vaske utstyr. Til slutt bruker vi det i produksjonen.

For Elementsør er det penger å spare på å ikke slippe vannet ut i naturen.

– Vi bruker ikke noe kommunalt vann, og vi slipper ikke noe vann ut. Det vil ta opp mot fem år å tjene inn denne investeringen, og deretter er det et rent pluss økonomisk, sier Berthelsen fornøyd.

Gir konkurransefortrinn

Han legger ikke skjul på at det er bra for bunnlinja å ha fokus på miljø og bærekraft.

– Tidligere har det vært sånn at mange har vært opptatt av miljø på grunn av hjertet, ikke lommeboka. Nå ser vi at det er mer og mer økonomi i det. Vi har også sett at de tiltakene vi gjør kan gi oss fortrinn som konkurrentene våre ikke har.

Å gjenbruke alt av vann er økonomisk lønnsomt på flere måter. Når vannet er renset blir det nemlig liggende igjen slam, som kan brukes i ny betong.

– Slammet bruker vi som tilslag i betongen. Også betongrestene males opp og brukes på nytt igjen. Tilslag må vi normalt kjøpe, men nå lager vi det selv, forteller Berthelsen.

Tidligere var mange opptatt av miljø på grunn av hjertet, ikke lommeboka – Christian Berthelsen

Han håper miljøtiltakene kan ha positive ringvirkninger.

– Bransjen har ikke vært så opptatt av dette før, og nå vil vi vise at vi kan tenke grønt samtidig som vi produserer kvalitet. Men vi merker at det skjer endringer i bransjen, og vi er jo ikke de eneste som tenker på dette, mener han.

Betong er kjent som en CO2-versting, med en produksjon som fører til høye utslipp av klimagasser. På fabrikken i Søgne håper de å finne gode alternativer til betongen vi kjenner i dag.

– Vi ønsker å ligge i førersetet på å finne nye og mer miljøvennlige måter å produsere betong på, og har inngått et samarbeid med UiA og Fagskolen. I dag finnes det miljøbetong, men denne trenger lang tid på å tørke og herde. Det koster, og det er ikke alle som vil betale for det. Derfor må vi jobbe for å finne ut av hvordan vi kan lage dette grønt, uten å endre kvaliteten, sier Berthelsen.

Fremtidsfokus

– Det handler om å rigge seg for fremtiden. Miljø og bærekraft er ikke lenger noe du kan ha langt nede på lista di. Det er ikke «nice to have», dette er «need to have». Både for å ta det ansvaret man har, og for å overleve som bedrift på sikt.

Det sier Ann-Kristin Ytreberg, som er daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Hun mener det er helt nødvendig for bedrifter å ta grønne og bærekraftige grep. Hun håper å kunne overbevise enda flere om at det å ha fokus på miljø gir konkurransefortrinn.

Ann-Kristin Ytreberg er daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Norges største miljøledelsessystem. Hun vil drepe myten om at miljøvennlige grep er kostbart.

– Man kutter kostnader, men det handler mest om å sikre inntekter fremover. Omstillingsvilje, samt kontinuerlig vurdering av sin portefølje og forretningsmodell er eksempler på bærekraftsgrep som kan føre til konkurransefortrinn. Fokus på bærekraft er også viktig for merkevarebygging, posisjonering, og for å sikre seg de beste medarbeiderne. Nyere undersøkelser viser også at bedrifter som driver bærekraftig oppnår bedre inntjening, bunnlinje og børsverdi enn andre, særlig sett over tid.

Hun får støtte fra Inger Solberg, divisjonsdirektør for bærekraft i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har hatt bærekraft som fokusområde i flere år, og hun forteller at både miljø og samfunnsansvar generelt stadig blir viktigere når næringslivet skal rekruttere arbeidstakere.

– Både kunder og markedet drar veldig i den retningen, og vi ser særlig en økende bevissthet blant ny, ung arbeidskraft. De stiller mer og mer krav om at disse tingene må være på plass, og bedrifter som ikke er opptatt av dette kan risikere å tape i konkurransen om den beste arbeidskraften.

Globale krav

Under FNs klimatoppmøte i 2015 ble Parisavtalen underskrevet, en global avtale som sier at vi skal begrense den globale oppvarmingen til under 2, og helst til 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid. 8. oktober i år lanserte FNs klimapanel (IPCC) en spesialrapport om klimamålet, hvor det kommer frem at dersom man skal oppnå dette må det store endringer til. Endringene må skje på alle områder i samfunnet, og det må skje raskt. For å begrense oppvarmingen med 1,5 grader, må nemlig de globale klimagassutslippene reduseres med mellom 40 og 50 prosent innen 2030.

– Jeg tror mye av mediedekningen rundt den negative utviklingen innen miljø og klima gjør at folk tenker «å nei, dette klarer jeg ikke å forholde meg til, for det går dårlig uansett hva jeg gjør». Derfor må vi konkretisere hva bedrifter faktisk kan gjøre, mener Ytreberg.

Hun trekker frem Miljøfyrtårnsertifisering som et konkret tiltak. Miljøfyrtårn er Norges største miljøledelsessystem, og ble i 2017 anerkjent av EU-kommisjonen.

– Som Miljøfyrtårn får du god oversikt over dine miljøpåvirkninger, kan sette deg forbedringsmål og får et årlig miljø- og klimaregnskap. Du synliggjør også kostnadsbesparelser på blant annet avfall, strøm og transport, samt at du jobber med å skape en bedriftskultur for å tenke grønne forretningsmuligheter.

Vi ser at mange lar være å kjøpe elbil på grunn av «rekkeviddeangst» – Terje Jochumsen

I dag er over 5700 bedrifter sertifisert av Miljøfyrtårn, og omtrent 200 av disse ligger i Kristiansandsregionen.

– Når det gjelder fokus på miljø og bærekraft har Sørlandet en tradisjon for å være i front. Miljøfyrtårn ble startet her, og det offentlige har høye målsettinger. Næringslivet ligger imidlertid litt lenger bak enn jeg hadde forventet, og jeg håper vi kan drepe myten om at det er kostbart å gjøre miljøvennlige grep.

Hun mener det må legges enda bedre til rette for at bedrifter skal gjøre de nødvendige grepene for fremtiden.

– Jeg tror både på gulrot og pisk. Politikerne må på banen, stille krav og samtidig legge til rette for bærekraftsinitiativer. For eksempel skulle vi ønske at bedrifter som har fokus på miljø og faktisk tar grep rundt dette, fikk skatteletter. Vi skulle også ønske at det kom enda flere konkrete insentiver fra det offentlige, sier Ytreberg.

Lavutslippssamfunnet

I høst lanserte Agder fylkeskommune det de kaller Klimaveikart Agder, hvor de presenterer konkrete tiltak som må gjøres dersom Agder skal redusere klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen.
Med dette er Agder den første regionen i Norge som lager et eget veikart av denne typen.

Tine Sundtoft

– Primært er dette et klimaveikart for offentlig sektor. I omstillingen mot det grønne skiftet er imidlertid næringslivet viktig, og vi vil vise hvordan man bør se etter nye markedsmuligheter. Vi ønsker også å anmode det offentlige om å bruke innkjøpsmakten. Hvis det offentlige setter krav om blant annet utslippsfri transport og mer klimavennlige byggeplasser i sine anbud vil dette føre til en omstilling i næringslivet, sier Tine Sundtoft, prosjektleder Agder fylkeskommune.

Hun mener vi er avhengig av at næringslivet deltar i den grønne omstillingen, og har inntrykk av at næringslivsledere på Sørlandet stort sett er villige til å bidra.

– Det er næringslivet som produserer de produktene vi trenger inn i lavutslippssamfunnet, så det er helt nødvendig å ha dem med. Jeg opplever at næringslivet på Agder langt på vei har forstått hvilken klimautfordring vi står overfor, og mange næringslivsledere vil bidra til endring, sier hun.

Satser på nullutslipp

En av de som nå endrer forretningsmodell for å ta posisjon i den grønne omstillingen, er bilforhandleren Gumpen Gruppen.

– Helelektriske nullutslippsbiler, er kommet for å bli. Det er det som er fremtida, og dersom vi skal overleve som bilbutikk må vi følge denne trenden, sier visekonsernsjef Terje Jochumsen.

Nesten halvparten av nye biler som selges i Norge nå er elbiler, og Jochumsen forteller om en bransje som endrer seg svært raskt. Ifølge ham fører overgangen fra biler med fossilt drivstoff til elektriske biler til flere utfordringer.

Visekonsernsjef i Gumpen Gruppen, Terje Jochumsen, er tydelig på at helelektriske biler er fremtiden og at de må følge utviklingen for å overleve som bilforhandler.

– Frem til nå har bilbransjen levd godt av servicemarkedet, og nullutslippsbilene har mindre behov for service og ettersyn enn hva en bil med fossilt drivstoff har. For oss som bedrift blir det da en utfordring å opprettholde omsetninga. Vi må endre måten vi jobber på i våre verksteder, og mekanikerne trenger andre typer kurs.

I Klimaveikart Agder, som fokuserer på utslipp utenfor kvotepliktig sektor, kommer det frem at veitrafikk er den aller største kilden til CO2-utslipp i Agder, og at privatbilisme og andre lette kjøretøy står for 35 prosent av disse utslippene. Et ledd for å få ned dette er å få flere elbiler på veiene, og dette vil Gumpen Gruppen bidra til.

– Det vi har sett, er at mange lar være å kjøpe elbil på grunn av «rekkeviddeangst». De skal kjøre til hytta, de skal ta opp båten eller de trenger tilhengerfeste. Nå prøver vi å legge til rette for at enda flere kan kjøpe elbil, også disse, sier han.

I høst har Gumpen lansert en nysatsing, hvor alle de som kjøper eller leaser elbil hos dem får tilbud om gratis lån av en bil med fossilt drivstoff opptil fem helger i løpet av tre år.

– Du kan låne en bil etter ditt behov. Dette gjør vi av to årsaker. Vi ønsker selvfølgelig å selge flere biler, men vi føler at vi tar et miljøansvar og legger til rette for at også skeptikerne kan kjøpe nullutslippsbil, sier Jochumsen og fortsetter:

– Dette er en ny måte å tenke på, for vi må jo da registrere flere biler med fossilt drivstoff. Men det blir fordelt på færre brukere, sånn at totalen for utslipp blir bra.

Tine Sundtoft roser bedrifter som viser vei mot grønn omstilling.

– Dette er et strålende eksempel på noen som har skjønt hvordan det kan gjøres. De viser vei, og viser at de skjønner at elektrifisering er veien å gå. Samtidig trygger de kunden. Jeg tenker at dette er en veldig bra måte å forholde seg til omstillingen på, sier hun.

Risikerer å bli utkonkurrert

Både Gumpen Gruppen og Elementsør er klare på at miljø og bærekraft er viktig dersom man har et ønske om å overleve, og viser til viktigheten av å være først på ballen.

– Hvis vi kan være tidlig ute, eller aller helst først, med ulike miljøvennlige tiltak som vil bli påkrevd i fremtiden, vil det være god butikk for oss, sier Berthelsen ved Elementsør.

De er ikke alene om å tenke slik, og Innovasjon Norge forteller at stadig flere bransjer innenfor næringslivet viser økende interesse for bærekraft.

– Vi merker blant annet at banker er opptatt av dette, og at stadig flere finansielle aktører stiller spørsmål og krav. Er man ikke bevisst på dette nå, så blir man konkurrert ut, sier Solberg og fortsetter:

– Å se den økonomiske fordelen ved miljømessige investeringer er på full fart oppover. På grunn av teknologi har for eksempel avfall plutselig blitt klingende mynt, og ting som før var kostnad har nå blitt inntekt

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse
Skal vi tro ekspertene er grønn omstilling viktigere enn noen gang. Det blir stadig mer lønnsomt å tenke grønt, og nå endrer bedrifter forretningsmodell for å rigge seg for fremtiden.

– Miljø kom tidlig opp da vi begynte å planlegge fabrikken. Dette er jo en bransje som folk gjerne tenker at er noe svineri, sier Christian Berthelsen.

Han er daglig leder ved Elementsør, en produksjonsfabrikk som holder til på industriområdet Lohnelier i Søgne. I den flunkende nye fabrikken produseres i dag ulike typer betongelementer som selges til kunder over hele landet, og i løpet av et år vil et eget blandeverk for betong også være på plass. Berthelsen forteller at det har vært viktig å bygge en så miljøvennlig fabrikk som mulig.

– Vi har vært rundt på andre fabrikker i Norge og Sverige, og henta ut det beste fra disse. Vi ser at mange kunder er opptatt av miljø, og noen krever også miljøfokus for at vi skal få lov å levere til dem, sier han.

Kildesortering og gjenvinning av avfall er blant miljøtiltakene bedriften allerede har gjort. De har flere planer på gang, i tillegg til at de også gjenbruker alt av vann.

Christian Berthelsen, daglig leder ved Elementsør, håper miljøtiltakene ved fabrikken skaper en positiv signaleffekt.

– Når vi har blandeverket oppe og står kommer vi til å bruke 25 000–35 000 liter vann i døgnet. For å gjøre dette så miljøvennlig som mulig bruker vi vann som vi samler opp selv. Vi har nemlig et takareal på 7500 kvadratmeter, og her samler det seg mye vann. I tillegg har vi noen bekker utenfor som vi samler vann fra. Alt dette havner i et underjordisk basseng og pumpes deretter inn i fabrikken, forteller Berthelsen og fortsetter:

– Vi renser vannet mange ganger, slik at det gang på gang kan brukes til å vaske utstyr. Til slutt bruker vi det i produksjonen.

For Elementsør er det penger å spare på å ikke slippe vannet ut i naturen.

– Vi bruker ikke noe kommunalt vann, og vi slipper ikke noe vann ut. Det vil ta opp mot fem år å tjene inn denne investeringen, og deretter er det et rent pluss økonomisk, sier Berthelsen fornøyd.

Gir konkurransefortrinn

Han legger ikke skjul på at det er bra for bunnlinja å ha fokus på miljø og bærekraft.

– Tidligere har det vært sånn at mange har vært opptatt av miljø på grunn av hjertet, ikke lommeboka. Nå ser vi at det er mer og mer økonomi i det. Vi har også sett at de tiltakene vi gjør kan gi oss fortrinn som konkurrentene våre ikke har.

Å gjenbruke alt av vann er økonomisk lønnsomt på flere måter. Når vannet er renset blir det nemlig liggende igjen slam, som kan brukes i ny betong.

– Slammet bruker vi som tilslag i betongen. Også betongrestene males opp og brukes på nytt igjen. Tilslag må vi normalt kjøpe, men nå lager vi det selv, forteller Berthelsen.

Tidligere var mange opptatt av miljø på grunn av hjertet, ikke lommeboka – Christian Berthelsen

Han håper miljøtiltakene kan ha positive ringvirkninger.

– Bransjen har ikke vært så opptatt av dette før, og nå vil vi vise at vi kan tenke grønt samtidig som vi produserer kvalitet. Men vi merker at det skjer endringer i bransjen, og vi er jo ikke de eneste som tenker på dette, mener han.

Betong er kjent som en CO2-versting, med en produksjon som fører til høye utslipp av klimagasser. På fabrikken i Søgne håper de å finne gode alternativer til betongen vi kjenner i dag.

– Vi ønsker å ligge i førersetet på å finne nye og mer miljøvennlige måter å produsere betong på, og har inngått et samarbeid med UiA og Fagskolen. I dag finnes det miljøbetong, men denne trenger lang tid på å tørke og herde. Det koster, og det er ikke alle som vil betale for det. Derfor må vi jobbe for å finne ut av hvordan vi kan lage dette grønt, uten å endre kvaliteten, sier Berthelsen.

Fremtidsfokus

– Det handler om å rigge seg for fremtiden. Miljø og bærekraft er ikke lenger noe du kan ha langt nede på lista di. Det er ikke «nice to have», dette er «need to have». Både for å ta det ansvaret man har, og for å overleve som bedrift på sikt.

Det sier Ann-Kristin Ytreberg, som er daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Hun mener det er helt nødvendig for bedrifter å ta grønne og bærekraftige grep. Hun håper å kunne overbevise enda flere om at det å ha fokus på miljø gir konkurransefortrinn.

Ann-Kristin Ytreberg er daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Norges største miljøledelsessystem. Hun vil drepe myten om at miljøvennlige grep er kostbart.

– Man kutter kostnader, men det handler mest om å sikre inntekter fremover. Omstillingsvilje, samt kontinuerlig vurdering av sin portefølje og forretningsmodell er eksempler på bærekraftsgrep som kan føre til konkurransefortrinn. Fokus på bærekraft er også viktig for merkevarebygging, posisjonering, og for å sikre seg de beste medarbeiderne. Nyere undersøkelser viser også at bedrifter som driver bærekraftig oppnår bedre inntjening, bunnlinje og børsverdi enn andre, særlig sett over tid.

Hun får støtte fra Inger Solberg, divisjonsdirektør for bærekraft i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har hatt bærekraft som fokusområde i flere år, og hun forteller at både miljø og samfunnsansvar generelt stadig blir viktigere når næringslivet skal rekruttere arbeidstakere.

– Både kunder og markedet drar veldig i den retningen, og vi ser særlig en økende bevissthet blant ny, ung arbeidskraft. De stiller mer og mer krav om at disse tingene må være på plass, og bedrifter som ikke er opptatt av dette kan risikere å tape i konkurransen om den beste arbeidskraften.

Globale krav

Under FNs klimatoppmøte i 2015 ble Parisavtalen underskrevet, en global avtale som sier at vi skal begrense den globale oppvarmingen til under 2, og helst til 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid. 8. oktober i år lanserte FNs klimapanel (IPCC) en spesialrapport om klimamålet, hvor det kommer frem at dersom man skal oppnå dette må det store endringer til. Endringene må skje på alle områder i samfunnet, og det må skje raskt. For å begrense oppvarmingen med 1,5 grader, må nemlig de globale klimagassutslippene reduseres med mellom 40 og 50 prosent innen 2030.

– Jeg tror mye av mediedekningen rundt den negative utviklingen innen miljø og klima gjør at folk tenker «å nei, dette klarer jeg ikke å forholde meg til, for det går dårlig uansett hva jeg gjør». Derfor må vi konkretisere hva bedrifter faktisk kan gjøre, mener Ytreberg.

Hun trekker frem Miljøfyrtårnsertifisering som et konkret tiltak. Miljøfyrtårn er Norges største miljøledelsessystem, og ble i 2017 anerkjent av EU-kommisjonen.

– Som Miljøfyrtårn får du god oversikt over dine miljøpåvirkninger, kan sette deg forbedringsmål og får et årlig miljø- og klimaregnskap. Du synliggjør også kostnadsbesparelser på blant annet avfall, strøm og transport, samt at du jobber med å skape en bedriftskultur for å tenke grønne forretningsmuligheter.

Vi ser at mange lar være å kjøpe elbil på grunn av «rekkeviddeangst» – Terje Jochumsen

I dag er over 5700 bedrifter sertifisert av Miljøfyrtårn, og omtrent 200 av disse ligger i Kristiansandsregionen.

– Når det gjelder fokus på miljø og bærekraft har Sørlandet en tradisjon for å være i front. Miljøfyrtårn ble startet her, og det offentlige har høye målsettinger. Næringslivet ligger imidlertid litt lenger bak enn jeg hadde forventet, og jeg håper vi kan drepe myten om at det er kostbart å gjøre miljøvennlige grep.

Hun mener det må legges enda bedre til rette for at bedrifter skal gjøre de nødvendige grepene for fremtiden.

– Jeg tror både på gulrot og pisk. Politikerne må på banen, stille krav og samtidig legge til rette for bærekraftsinitiativer. For eksempel skulle vi ønske at bedrifter som har fokus på miljø og faktisk tar grep rundt dette, fikk skatteletter. Vi skulle også ønske at det kom enda flere konkrete insentiver fra det offentlige, sier Ytreberg.

Lavutslippssamfunnet

I høst lanserte Agder fylkeskommune det de kaller Klimaveikart Agder, hvor de presenterer konkrete tiltak som må gjøres dersom Agder skal redusere klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen.
Med dette er Agder den første regionen i Norge som lager et eget veikart av denne typen.

Tine Sundtoft

– Primært er dette et klimaveikart for offentlig sektor. I omstillingen mot det grønne skiftet er imidlertid næringslivet viktig, og vi vil vise hvordan man bør se etter nye markedsmuligheter. Vi ønsker også å anmode det offentlige om å bruke innkjøpsmakten. Hvis det offentlige setter krav om blant annet utslippsfri transport og mer klimavennlige byggeplasser i sine anbud vil dette føre til en omstilling i næringslivet, sier Tine Sundtoft, prosjektleder Agder fylkeskommune.

Hun mener vi er avhengig av at næringslivet deltar i den grønne omstillingen, og har inntrykk av at næringslivsledere på Sørlandet stort sett er villige til å bidra.

– Det er næringslivet som produserer de produktene vi trenger inn i lavutslippssamfunnet, så det er helt nødvendig å ha dem med. Jeg opplever at næringslivet på Agder langt på vei har forstått hvilken klimautfordring vi står overfor, og mange næringslivsledere vil bidra til endring, sier hun.

Satser på nullutslipp

En av de som nå endrer forretningsmodell for å ta posisjon i den grønne omstillingen, er bilforhandleren Gumpen Gruppen.

– Helelektriske nullutslippsbiler, er kommet for å bli. Det er det som er fremtida, og dersom vi skal overleve som bilbutikk må vi følge denne trenden, sier visekonsernsjef Terje Jochumsen.

Nesten halvparten av nye biler som selges i Norge nå er elbiler, og Jochumsen forteller om en bransje som endrer seg svært raskt. Ifølge ham fører overgangen fra biler med fossilt drivstoff til elektriske biler til flere utfordringer.

Visekonsernsjef i Gumpen Gruppen, Terje Jochumsen, er tydelig på at helelektriske biler er fremtiden og at de må følge utviklingen for å overleve som bilforhandler.

– Frem til nå har bilbransjen levd godt av servicemarkedet, og nullutslippsbilene har mindre behov for service og ettersyn enn hva en bil med fossilt drivstoff har. For oss som bedrift blir det da en utfordring å opprettholde omsetninga. Vi må endre måten vi jobber på i våre verksteder, og mekanikerne trenger andre typer kurs.

I Klimaveikart Agder, som fokuserer på utslipp utenfor kvotepliktig sektor, kommer det frem at veitrafikk er den aller største kilden til CO2-utslipp i Agder, og at privatbilisme og andre lette kjøretøy står for 35 prosent av disse utslippene. Et ledd for å få ned dette er å få flere elbiler på veiene, og dette vil Gumpen Gruppen bidra til.

– Det vi har sett, er at mange lar være å kjøpe elbil på grunn av «rekkeviddeangst». De skal kjøre til hytta, de skal ta opp båten eller de trenger tilhengerfeste. Nå prøver vi å legge til rette for at enda flere kan kjøpe elbil, også disse, sier han.

I høst har Gumpen lansert en nysatsing, hvor alle de som kjøper eller leaser elbil hos dem får tilbud om gratis lån av en bil med fossilt drivstoff opptil fem helger i løpet av tre år.

– Du kan låne en bil etter ditt behov. Dette gjør vi av to årsaker. Vi ønsker selvfølgelig å selge flere biler, men vi føler at vi tar et miljøansvar og legger til rette for at også skeptikerne kan kjøpe nullutslippsbil, sier Jochumsen og fortsetter:

– Dette er en ny måte å tenke på, for vi må jo da registrere flere biler med fossilt drivstoff. Men det blir fordelt på færre brukere, sånn at totalen for utslipp blir bra.

Tine Sundtoft roser bedrifter som viser vei mot grønn omstilling.

– Dette er et strålende eksempel på noen som har skjønt hvordan det kan gjøres. De viser vei, og viser at de skjønner at elektrifisering er veien å gå. Samtidig trygger de kunden. Jeg tenker at dette er en veldig bra måte å forholde seg til omstillingen på, sier hun.

Risikerer å bli utkonkurrert

Både Gumpen Gruppen og Elementsør er klare på at miljø og bærekraft er viktig dersom man har et ønske om å overleve, og viser til viktigheten av å være først på ballen.

– Hvis vi kan være tidlig ute, eller aller helst først, med ulike miljøvennlige tiltak som vil bli påkrevd i fremtiden, vil det være god butikk for oss, sier Berthelsen ved Elementsør.

De er ikke alene om å tenke slik, og Innovasjon Norge forteller at stadig flere bransjer innenfor næringslivet viser økende interesse for bærekraft.

– Vi merker blant annet at banker er opptatt av dette, og at stadig flere finansielle aktører stiller spørsmål og krav. Er man ikke bevisst på dette nå, så blir man konkurrert ut, sier Solberg og fortsetter:

– Å se den økonomiske fordelen ved miljømessige investeringer er på full fart oppover. På grunn av teknologi har for eksempel avfall plutselig blitt klingende mynt, og ting som før var kostnad har nå blitt inntekt

Tagger:, , , ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du bli medlem?

Fyll ut skjemaet nedenfor