AA

Bygdesamfunn får hjelp av Snøhetta

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Bensinstasjonen gikk konkurs. Det samme gjorde nærbutikken. Bygdefolket kjøpte begge og fortsatte driften.

Nå har bygda bestilt planer og tegninger fra arkitektkontoret Snøhetta for å få et bygdetun på Engesland som ingen har sett maken til. Prosjektet er Snøhettas første på Agder.
 
– Vi skal bygge verdens beste trehus, sier Trond Eirik Jaabæk, adjunkt på Åmli videregående skole og bygdas frivillige og ubetalte prosjektleder for Engeslandstunet SA.
 
I september kjøpte bygdefolket tomta bak butikken, enga der hestene beiter. 22 mål med mark, helt ned til elva. De kjøpte til markedspris: 850 000 kroner. Det er der Engeslandstunet skal ligge. Der skal de bygge verdens beste trehus. Noen drømmer om 1000 innbyggere om noen tiår. I dag teller de 450. Boligtomter ligger ute til salgs. Drømmene om svømmebasseng, eldreboliger, gokartbane, kontorlokaler og bedriftsetableringer er formidlet til Snøhetta.
 
Tidlig i november reiste 19 av bygdefolket til Snøhetta i Oslo for å være med på workshop. Blant de 19 var skoleelever, pensjonister, mødre og fedre i sin beste alder, den yngste 13 år og den eldste 75, flere av dem med kompetanse på bygg. Fra klokken 09.30 til 15.30 haglet det med innspill og ideer til hva som skal til for at bygda skal få en ny giv. Snøhettas oppgave blir å sortere alle ønskene og komme med forslag som svarer til bygdefolkets ønsker og er mulige å gjennomføre.
 
En av dem som deltok var Aslak Retterholt, selvstendig næringsdrivende i Engesland.
 
– Folkene i Snøhetta kan lytte, og jeg har stor tro på at de kommer fram til en god idé. De var interessert i bygda vår, og likte initiativet og pågangsmotet vårt. De virket åpne for våre forslag og drømmer om Engeslandstunet, sier Retterholt.
 
Fra sentrum til utkant
Det er lang vei fra Snøhettas bibliotek i Alexandria til bensinpumpa på Engesland, langt fra Snøhettas operatak i hovedstaden til mosen på takmønet til det falleferdige huset ved siden av butikken på Engesland en lørdag formiddag i november.
 
Det er yr i lufta, det lukter jord og høst. Dette er bygde-Norge. For 100 år siden rundt 1 000 innbyggere. I dag 450. Det er historien om innlandet. Fraflytting. Tomme hus langs veiene. Bilvrak i overgrodde hager. Svære områder der skogen gror. Engesland var tidligere sentrum i Vegusdal kommune og er nå et av flere småsteder i Birkenes kommune. Men bygda har ambisjoner. Egen bensinpumpe og butikk er ikke nok. Bygda skal ut av hengemyra.
 
– Vi trenger fornyelse og vekst. Da må det satses skikkelig. Derfor kontaktet vi Snøhetta. Vi skal ha et aktivitetssenter med plass til flere butikker, bedrifter og boliger for folk som ønsker å bo i sentrum, sier Jaabæk.
 
Arild Windsland (H), ordfører i Birkenes kommune, sier utfordringen er å bygge opp nedenfra og satse på stedets kvaliteter. Han har ingen tro på å sitte i kommunestyresalen og vedta vekst.
 
– Mange tror at store prosjekter må kjøresmed store prospekter og mange vedtak i kommunens styre og stell. Løsningen er å involvere innbyggerne, sette seg høye og konkrete mål. Det viktigste er at alle er med. Bygdefolket skaper selv sin framtid. Kommunen støtter selvsagt opp, men det er bygdefolket som gjør jobben, sier Windsland.
 
EU-PENGER
Det lokale initiativet har ført mange internasjonale og nasjonale prosjektmidler til Engesland. Fra 2009 til 2012 var bygda med på EU-prosjektet Lisa (Landsbygdsutvikling i Skandinavia) sammen andre norske, svenske og danske kommuner. Norske partnere var Knutepunkt Sørlandet, Universitetet i Agder og kommunene Birkenes, Evje og Hornnes, Songdalen og Vennesla. Både Engesland og Herefoss i Birkenes kommune var med på prosjektet. Over en halv million kroner av EU-midlene ble brukt på utviklingsprosjekter i Engesland.
 
I fjor sommer fikk bygda 600 000 kronerfra Kommunaldepartementet til stedsutvikling, også det en anerkjennelse av godt arbeid  så langt. Engesland ble sammen med fem andre norske bygder utpekt til å være med i pilotprosjektet Framtidens bygder, som legger vekt på bærekraftig utvikling.
 
– Bygda ønsker å bli et moderne jordbrukssamfunn med en klar og tydelig miljøprofil. Et av premissene for Fremtidens bygder er at bygdesamfunnene spiller en nøkkelrolle for en grønn og bærekraftig utvikling, sier Jaabæk. 
 
AVGJØRENDE
Ordføreren mener EU-prosjektet Lisa var avgjørende for Birkenes kommune.
 
– Lisa-prosjektet lærte oss metoden for å finne våre stedskvaliteter og utvikle dem. Jeg tror også at det vi lærte der, gav bygdefolket inspirasjon til å kjøpe butikken da den gikk konkurs, sier Windsland.
 
Jaabæk sier at den viktigste oppgaven nå er å få inn nye næringslivsaktører som ønsker å etablere seg i bygda. Fra før av er det skrint med næringsliv. Det er butikken og bensinpumpa, men det er også snekkere, elektrikere, Aas laft og bygg, Røyland gård, Retterholt anlegg AS – og en drøss med pågangsmot.
 
Jaabæk ser for seg at det kan passe for små aktører å etablere seg i det nye Engelandstunet. Det har vært kontakt med et internasjonalt storkonsern som pønsker på å etablere seg på Engesland, og det har vært kontakt med byggmester, frisør og møbeldesigner og andre. Samfunnsutvikler Tveide i kommunen tror Engesland vil lykkes.
 
– Engeslandstunet vil gjøre bygda attraktiv for flere familier og bedrifter, sier Tveide. 

 

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN
Annonse
Annonse
Annonse
Bensinstasjonen gikk konkurs. Det samme gjorde nærbutikken. Bygdefolket kjøpte begge og fortsatte driften.
Nå har bygda bestilt planer og tegninger fra arkitektkontoret Snøhetta for å få et bygdetun på Engesland som ingen har sett maken til. Prosjektet er Snøhettas første på Agder.
 
– Vi skal bygge verdens beste trehus, sier Trond Eirik Jaabæk, adjunkt på Åmli videregående skole og bygdas frivillige og ubetalte prosjektleder for Engeslandstunet SA.
 
I september kjøpte bygdefolket tomta bak butikken, enga der hestene beiter. 22 mål med mark, helt ned til elva. De kjøpte til markedspris: 850 000 kroner. Det er der Engeslandstunet skal ligge. Der skal de bygge verdens beste trehus. Noen drømmer om 1000 innbyggere om noen tiår. I dag teller de 450. Boligtomter ligger ute til salgs. Drømmene om svømmebasseng, eldreboliger, gokartbane, kontorlokaler og bedriftsetableringer er formidlet til Snøhetta.
 
Tidlig i november reiste 19 av bygdefolket til Snøhetta i Oslo for å være med på workshop. Blant de 19 var skoleelever, pensjonister, mødre og fedre i sin beste alder, den yngste 13 år og den eldste 75, flere av dem med kompetanse på bygg. Fra klokken 09.30 til 15.30 haglet det med innspill og ideer til hva som skal til for at bygda skal få en ny giv. Snøhettas oppgave blir å sortere alle ønskene og komme med forslag som svarer til bygdefolkets ønsker og er mulige å gjennomføre.
 
En av dem som deltok var Aslak Retterholt, selvstendig næringsdrivende i Engesland.
 
– Folkene i Snøhetta kan lytte, og jeg har stor tro på at de kommer fram til en god idé. De var interessert i bygda vår, og likte initiativet og pågangsmotet vårt. De virket åpne for våre forslag og drømmer om Engeslandstunet, sier Retterholt.
 
Fra sentrum til utkant
Det er lang vei fra Snøhettas bibliotek i Alexandria til bensinpumpa på Engesland, langt fra Snøhettas operatak i hovedstaden til mosen på takmønet til det falleferdige huset ved siden av butikken på Engesland en lørdag formiddag i november.
 
Det er yr i lufta, det lukter jord og høst. Dette er bygde-Norge. For 100 år siden rundt 1 000 innbyggere. I dag 450. Det er historien om innlandet. Fraflytting. Tomme hus langs veiene. Bilvrak i overgrodde hager. Svære områder der skogen gror. Engesland var tidligere sentrum i Vegusdal kommune og er nå et av flere småsteder i Birkenes kommune. Men bygda har ambisjoner. Egen bensinpumpe og butikk er ikke nok. Bygda skal ut av hengemyra.
 
– Vi trenger fornyelse og vekst. Da må det satses skikkelig. Derfor kontaktet vi Snøhetta. Vi skal ha et aktivitetssenter med plass til flere butikker, bedrifter og boliger for folk som ønsker å bo i sentrum, sier Jaabæk.
 
Arild Windsland (H), ordfører i Birkenes kommune, sier utfordringen er å bygge opp nedenfra og satse på stedets kvaliteter. Han har ingen tro på å sitte i kommunestyresalen og vedta vekst.
 
– Mange tror at store prosjekter må kjøresmed store prospekter og mange vedtak i kommunens styre og stell. Løsningen er å involvere innbyggerne, sette seg høye og konkrete mål. Det viktigste er at alle er med. Bygdefolket skaper selv sin framtid. Kommunen støtter selvsagt opp, men det er bygdefolket som gjør jobben, sier Windsland.
 
EU-PENGER
Det lokale initiativet har ført mange internasjonale og nasjonale prosjektmidler til Engesland. Fra 2009 til 2012 var bygda med på EU-prosjektet Lisa (Landsbygdsutvikling i Skandinavia) sammen andre norske, svenske og danske kommuner. Norske partnere var Knutepunkt Sørlandet, Universitetet i Agder og kommunene Birkenes, Evje og Hornnes, Songdalen og Vennesla. Både Engesland og Herefoss i Birkenes kommune var med på prosjektet. Over en halv million kroner av EU-midlene ble brukt på utviklingsprosjekter i Engesland.
 
I fjor sommer fikk bygda 600 000 kronerfra Kommunaldepartementet til stedsutvikling, også det en anerkjennelse av godt arbeid  så langt. Engesland ble sammen med fem andre norske bygder utpekt til å være med i pilotprosjektet Framtidens bygder, som legger vekt på bærekraftig utvikling.
 
– Bygda ønsker å bli et moderne jordbrukssamfunn med en klar og tydelig miljøprofil. Et av premissene for Fremtidens bygder er at bygdesamfunnene spiller en nøkkelrolle for en grønn og bærekraftig utvikling, sier Jaabæk. 
 
AVGJØRENDE
Ordføreren mener EU-prosjektet Lisa var avgjørende for Birkenes kommune.
 
– Lisa-prosjektet lærte oss metoden for å finne våre stedskvaliteter og utvikle dem. Jeg tror også at det vi lærte der, gav bygdefolket inspirasjon til å kjøpe butikken da den gikk konkurs, sier Windsland.
 
Jaabæk sier at den viktigste oppgaven nå er å få inn nye næringslivsaktører som ønsker å etablere seg i bygda. Fra før av er det skrint med næringsliv. Det er butikken og bensinpumpa, men det er også snekkere, elektrikere, Aas laft og bygg, Røyland gård, Retterholt anlegg AS – og en drøss med pågangsmot.
 
Jaabæk ser for seg at det kan passe for små aktører å etablere seg i det nye Engelandstunet. Det har vært kontakt med et internasjonalt storkonsern som pønsker på å etablere seg på Engesland, og det har vært kontakt med byggmester, frisør og møbeldesigner og andre. Samfunnsutvikler Tveide i kommunen tror Engesland vil lykkes.
 
– Engeslandstunet vil gjøre bygda attraktiv for flere familier og bedrifter, sier Tveide. 

 

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor