Medlemsnytt
Foran fra venstre: Hellik Teigen, Ring Tore Teigen, Thorvald Reiersen, Ove Kjell Ryerson, Ludvig Hunsbedt, Per Erik Røgenes.
Bak fra venstre: Geir Olav Bøe, næringssjef Liv Øyulvstad, ordfører Per Sverre Kvinlaug, Ludvig Egeland, Leif Hunsbedt.

Bygger fjellhalldeponi i Kvinesdal

24.02.2016 | May Baagøe Broughton
Lokale gründere i Kvinesdal har fått med seg Hellvik Teigen AS for å realisere planene om et avfallsdeponi i fjellhaller i Lervik i Kvinesdal.
- En av Norges største aktører innen avfallhåndtering og gjenvinning av jern og metaller, og som i en årrekke har vært involvert i et deponiselskap utenfor Bergen, håper at de sammen med lokale krefter kan lykkes med prosjektet som vil skape betydelig lokal og regional verdiskapning og arbeidsplasser, sier Næringssjef Liv Øyvulstad.

Selskapet som nå etableres skal ha base i Kvinesdal. Utgangspunktet for planene er at reguleringsplanen for Lervik ble enstemmig vedtatt av kommunestyret i Kvinesdal 27. januar i år.

 - RHR Eiendom har sammen med Eramet jobbet med planene for et fjellhalldeponi i Lervik med tanke på Eramets mulige lagringsbehov for røykslam i fremtiden. Jobben med å utvikle og drifte et slikt deponiselskap er imidlertid såpass krevende både i forhold til tilgang på kapital og kompetanse at det har vært helt nødvendig å finne en samarbeidspartner for å realisere planene, sier Øyvulstad.

Næringssjefen forteller at både RHR Eiendom og Hellik Teigen fremhever Kvinesdal kommune som fremtidsrettet og løsningsorientert i reguleringsprosessen og ser frem til å utvikle selskapet og industriområdet i Lervik i tett samarbeid med kommunen og Innovasjon Kvinesdal.

Dette prosjektet kan føre til flere muligheter for Leirvik. Blant annet etablering av et kai- og havneområde, oppgradering av dagens veisystem i området samt at det er mulighet for et nasjonalt deponi på sikt.

- Utover dette vil det nye selskapet i Lervik, Kvinesdal Kommune og Innovasjon Kvinesdal i samarbeid se på muligheten for å kunne etablere grønne datasentre i de omtalte fjellhallene. Det er både teknisk mulig og samfunnsøkonomisk svært positivt.  Det er samtidig politisk ønskelig sett i forhold til nasjonal næringspolitikk, distriktspolitikk og sikkerhetspolitikk.  Det er også i tråd med landets målsettinger på klimaområdet, avslutter Øyulvstad.

 
facebook

Relaterte saker