AA

Den attraktive regionen

  • Quadrum er et av flere store prosjekter som planlegges i Kristiansand. Illustrasjon: A-lab
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Stadig flere mennesker bor i by, både nasjonalt og internasjonalt. Urbaniseringen har også kommet til Kristiansand, men hvordan skaper vi den urbane, attraktive regionen folk ønsker å flytte til og bli værende i?

– Attraktivitet er et svært vidt begrep, og kommunen skal være et godt sted å være, bo og jobbe for alle. Det betyr at attraktiviteten må gjelde alle innbyggere uavhengig av hvem de er, både de som driver med næring og de som bor her, sier Christina Rasmussen, planrådgiver i by- og samfunnsenheten i Kristiansand kommune.

I 2018 ble Kristiansand tildelt Statens pris for attraktiv by, og juryen trakk blant annet frem at «gjennom målrettet politisk og faglig arbeid, har landsdelshovedstaden tatt ansvar for å skape en kompakt by med god tilknytning til sjøen». Juryen pekte også på satsingen på sentrum, tilretteleggingen for syklende og gående samt utbyggingen av Rådhuset og torvet i sin begrunnelse.

– Det er utrolig positivt å få den anerkjennelsen, men i dette ligger også en forpliktelse til å jobbe videre med å skape attraktivitet, sier Rasmussen.

Kompakt by

Både nasjonale og internasjonale føringer ligger til grunn for byutvikling, og i dag er særlig målet om bærekraft fremtredende.

– Vi må forholde oss til FNs bærekraftsmål, og Kristiansand skal være en bærekraftig kommune. I det ligger både det at vi skal være miljøvennlige og grønne, men og at vi skal ha fokus på sosial bærekraft. Dette gjør at samarbeid og samhandling mellom aktører er svært viktig når vi tenker byutvikling, forteller Rasmussen.

Urbanisering er en trend som stadig blir sterkere, og i 2030 spås det at seks av ti mennesker internasjonalt vil bo i et urbant område. I Kristiansand kommune er det et uttalt mål om at antall mennesker som bor i Kvadraturen skal dobles, fra dagens 7500 til 15 000 mennesker.

Når konteinerhavna flyttes åpnes det store muligheter for utvikling av Kristiansand sentrum. Christina Rasmussen i Kristiansand kommune er opptatt av å sikre områdets attraktivitet.

– Bærekraftsmålene gjør at vi må jobbe med den kompakte byen. I dette ligger ikke at vi skal bo trangt og tett, men at du skal kunne finne alle funksjonene du trenger for å leve et kvalitetsfylt liv i ditt nærmiljø, sier Rasmussen og fortsetter:

– Vi skal bli et lavutslippssamfunn, og må finne en måte å komme oss dit på. Hvordan utvikler vi arealene våre bærekraftig? For å nå disse målene må vi jobbe kompakt med transformasjon og foredling av det som er der hvor vi allerede har bygd, og ikke bygge ut områder i jomfruelig land.

Politisk vilje

Dersom vi skal nå målet om 15 000 innbyggere i sentrum, må bydelen bli attraktiv nok til at folk skal ønske å bo der. I Kristiansand kommune vektlegger de både omgivelser og opplevelser for å lykkes med denne utviklingen.

– Jeg tror at disse to er med på å skape attraktivitet. Da handler det blant annet om hvilke møter og kulturelle opplevelser du får, samt hva du har av tilbud og tjenester. Det skal være plass til alle i byen, fra de yngste til de eldste, så hvordan vi utformer byrommene, samt hvilke tjenester, opplevelser og mangfold man legger til rette for tror jeg er viktig, sier Rasmussen.

Hun får støtte av Alf Petter Mollestad, by- og arealplanlegger i Trollvegg Arkitektstudio og styremedlem i Agder BOBY.

– Først og fremst så er byen attraktiv i dag. Vi kan ikke regne med at urbaniseringen av Kristiansand vil skje på en dag, det går over tid. Vi ser imidlertid at den politiske viljen til å tenke urbanisering stadig øker, sier han.

Mollestad er tydelig på at dersom man skal ha fokus på urbanisering, må andre prosjekter velges bort.

– For å få flere til å bosette seg i byen må vi stoppe utviklingen noen steder. Da tenker jeg på perifere, nye områder. Hamrevann er et eksempel på prosjekter som da må vente. I nye Kristiansand kan det være Nodelandsheia, som ikke er nært Nodeland sentrum.

For å skape et attraktivt sentrum, er Mollestad opptatt av å bruke de kvalitetene vi allerede har rundt oss.

Kanalbyen er under oppbygging, og flere har allerede flyttet inn.

– Her vil jeg trekke frem sjøen. Mange er opptatt av sjøutsikt, det selger og det er attraktivt. Det å få folk til sjøen kan være viktig, mener planleggeren.

Trollvegg Arkitektstudio har tidligere foreslått å satse på el-ferjer i Kristiansand.

– Ved å la ferjer knytte sammen Vågsbygd, Kvadraturen og Korsvikfjorden kan vi være i front. Det kan være attraktivt, og fungere for å lokke folk til Kristiansand, tror Mollestad.

Nye bydeler

I vår vedtok Kristiansand bystyre å flytte konteinerhavna fra Lagmannsholmen til Kongsgård/Vige. Dette åpner for mange muligheter når det gjelder utvikling av Kristiansand sentrum.

– Lagmannsholmen er en spennende bydel, og må åpnes opp for allmennheten. Vi må skape de gode rommene, og så lenge det er en del av sentrum må det legges opp til en kombinasjon av leiligheter, butikker og kulturtilbud. Mennesker søker mennesker, og denne trenden dør ikke ut. Vi må derfor legge til rette for møter mellom mennesker, uansett om møtene skjer i parker eller på kafeer, mener Mollestad.

Leder av Agder BOBY, Anne Sæther Lislevand, er enig.

– Det åpner seg absolutt noen muligheter her, og vi må tenke nøye gjennom dette. For eksempel bør man vurdere om det kan være behov for noen offentlige funksjoner i området, i tillegg til både næringsaktivitet og boliger. Jeg tenker at vi her kan få en miks som bidrar til å styrke sentrum, og kanskje tilføre sentrum noen kvaliteter som vi ikke allerede har fra før.

Hun forteller om flere positive sider ved Kristiansand.

– Det at byen ligger så tett på friområder, strand og strandpromenade er helt unikt. Bykjernen er tett og konsentrert, og det har blitt jobbet mye med å styrke bysentrum de siste årene. Det at man har etablert store ting som Aquarama, Kilden og den satsingen som er på Odderøya har også åpnet opp for en utvikling av deler av Kvadraturen som legger til rette for funksjonelle forretnings- og kontorlokaler, sier Lislevand.

Vi må jobbe med den kompakte byen. Christina Rasmussen, Kristiansand kommune

Kontorbygg

På jernbanetomta i Kristiansand har det lenge vært planlagt utbygging, og hvis alt går som utbyggerne av Quadrum har tenkt, settes spaden i jorda i løpet av høsten. Quadrum er et utbyggingsprosjekt på inntil 42 000 kvadratmeter, og omfatter området mellom Vestre Strandgate, jernbanen og E39. Prosjektet er utviklet i et samarbeid mellom kunstner Kjell Nupen og L2 Arkitekter, og Bane Nor Eiendom er utbygger.

– Dette er en del av byen som trenger oppgradering. Det er innfallsporten til Kristiansand, og det er mange som ønsker en fornyelse av denne delen av byen, sier Ingvald Berntsen, prosjektsjef i Bane Nor Eiendom.

Han mener byutvikling i dag handler om å ta byene tilbake.

– Det gjør man ved å prioritere syklende og gående, og gjøre det hyggelig for folk å komme til byen. Når man satser på dette, og på kollektivtrafikk, så blir det mer attraktivt å bruke byen, sier Berntsen og fortsetter:

– I mange år har vi planlagt for bilen, og vært inne i det jeg kaller «kjøpesenterbobla». Dette er i ferd med å endre seg.

Dersom Quadrum realiseres, vil det tilføre Kristiansand sentrum 2000 kontorarbeidsplasser. Berntsen tror dette er med på å gjøre byen attraktiv.

– Når man flytter store kontorarbeidsplasser inn til sentrum og kollektivknutepunktene, reduseres bilbruken og belastningen på veinettet. Det er viktig at fylkes- og kommunepolitikere styrer arealutviklingen, slik at sentrum forsterkes. Hvis politikerne klarer å si nei til bygging i randsonen de neste ti-årene, så blir det bra for byen og miljøet.

Han trekker frem Oslo som en kommune som er svært gode på knutepunktsatsing, og mener Kristiansand er på god vei.

– Det er gjort mye bra i Kristiansand. Skal sentrum bli attraktivt må vi ha både næring og boliger. Jeg tenker at både Quadrum og det som skjer når konteinerhavna flyttes kan ha positiv innvirkning og gi byen det den trenger. Den politiske viljen og evnen til å få dette til er viktig, og den ser vi i Kristiansand.

Ser til andre

Mange kommuner lykkes med byutvikling, og i arbeidet med ny kommuneplan henter Kristiansand kommune ofte inspirasjon fra andre.

Ved Tresse er det satt opp et insektshotell laget av elever ved Kvadraturen videregående skole.

– Det finnes masse kunnskap og forskning om byutvikling, så det er bare å trekke kunnskapen til oss. Vi innhenter erfaring fra andre byer både i Norge, Norden og Europa dersom vi finner det relevant. For eksempel holder vi på med et prosjekt om buss i sentrum nå, som blant annet handler om hvordan bussgatene fremdeles skal være gode for gående og næringsdrivende, og her ser vi til Oslo, Trondheim og Aalborg for å nevne noen, forteller Christina Rasmussen, planrådgiver i by- og samfunnsenheten i Kristiansand kommune.

Kommunen innhenter også inspirasjon utenfra, og har i flere omganger engasjert både nasjonale og internasjonale studenter i arbeidet med å skape en attraktiv by.

– Vi har et samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), hvor studenter undersøker aspekter rundt kommunesammenslåingen. Nå jobbes det mye med attraktivitet og stedskvalitet. Hva som er stedenes kvalitet defineres ulikt avhengig av hvem man spør. Og for nye Kristiansand, som har alle slags steder fra bygd til by, er dette veldig relevant, sier Rasmussen.

Hun er svært fornøyd med arbeidet studentene gjør.

– Disse er fremtidige planleggere, og sitter på den nyeste kunnskapen om hvordan vi bør utvikle. De kan også uttale seg om prosesser uten å måtte forholde seg til de samme rammene som kommuneadministrasjonen.

Nye Kristiansand

I dag arbeides det intenst med kommunesammenslåingen i regionen, og når Kristiansand, Søgne og Songdalen 1. januar 2020 er én kommune er det viktig at alle innbyggerne trives i sitt nærmiljø.

– I arbeidet med nye Kristiansand er vi opptatt av samarbeid og samhandling mellom aktører, og vi kartlegger kvaliteter og attraktiviteten vi har i de ulike tettstedene og kommunesentrene (Kvadraturen, Tangvall og Nodeland, red.anm) i dag, forteller Rasmussen.

Lederen av Agder BOBY trekker frem viktigheten av gode bydelssentrum.

–Det å ha sterke bysentrum, der du har både arbeidsplasser, servicetjenester og bomuligheter, er viktig. Det er byene som er motoren i regionene, men i tillegg bør man også bygge opp gode sentrumsområder i områdene rundt. I nye Kristiansand er det viktig at også bydelssentrene blir sterke, og kan gi et godt tilbud til beboerne, sier Lislevand.

Hun er også opptatt av å redusere transportbehovet i regionen.

– Her har det en del å si hvordan man planlegger, for hvis det bygges veldig spredt vil flere måtte benytte seg av bil for å komme seg rundt. I fremtiden bør vi prøve å bygge gode boliger tett på sentrumsområder, sier hun og avslutter:

– Det som er viktig er at byutvikling er et samarbeid mellom mange aktører, blant annet politikere, planleggere, utbyggere og næringsliv – som sammen må finne en løsning.

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse
Stadig flere mennesker bor i by, både nasjonalt og internasjonalt. Urbaniseringen har også kommet til Kristiansand, men hvordan skaper vi den urbane, attraktive regionen folk ønsker å flytte til og bli værende i?

– Attraktivitet er et svært vidt begrep, og kommunen skal være et godt sted å være, bo og jobbe for alle. Det betyr at attraktiviteten må gjelde alle innbyggere uavhengig av hvem de er, både de som driver med næring og de som bor her, sier Christina Rasmussen, planrådgiver i by- og samfunnsenheten i Kristiansand kommune.

I 2018 ble Kristiansand tildelt Statens pris for attraktiv by, og juryen trakk blant annet frem at «gjennom målrettet politisk og faglig arbeid, har landsdelshovedstaden tatt ansvar for å skape en kompakt by med god tilknytning til sjøen». Juryen pekte også på satsingen på sentrum, tilretteleggingen for syklende og gående samt utbyggingen av Rådhuset og torvet i sin begrunnelse.

– Det er utrolig positivt å få den anerkjennelsen, men i dette ligger også en forpliktelse til å jobbe videre med å skape attraktivitet, sier Rasmussen.

Kompakt by

Både nasjonale og internasjonale føringer ligger til grunn for byutvikling, og i dag er særlig målet om bærekraft fremtredende.

– Vi må forholde oss til FNs bærekraftsmål, og Kristiansand skal være en bærekraftig kommune. I det ligger både det at vi skal være miljøvennlige og grønne, men og at vi skal ha fokus på sosial bærekraft. Dette gjør at samarbeid og samhandling mellom aktører er svært viktig når vi tenker byutvikling, forteller Rasmussen.

Urbanisering er en trend som stadig blir sterkere, og i 2030 spås det at seks av ti mennesker internasjonalt vil bo i et urbant område. I Kristiansand kommune er det et uttalt mål om at antall mennesker som bor i Kvadraturen skal dobles, fra dagens 7500 til 15 000 mennesker.

Når konteinerhavna flyttes åpnes det store muligheter for utvikling av Kristiansand sentrum. Christina Rasmussen i Kristiansand kommune er opptatt av å sikre områdets attraktivitet.

– Bærekraftsmålene gjør at vi må jobbe med den kompakte byen. I dette ligger ikke at vi skal bo trangt og tett, men at du skal kunne finne alle funksjonene du trenger for å leve et kvalitetsfylt liv i ditt nærmiljø, sier Rasmussen og fortsetter:

– Vi skal bli et lavutslippssamfunn, og må finne en måte å komme oss dit på. Hvordan utvikler vi arealene våre bærekraftig? For å nå disse målene må vi jobbe kompakt med transformasjon og foredling av det som er der hvor vi allerede har bygd, og ikke bygge ut områder i jomfruelig land.

Politisk vilje

Dersom vi skal nå målet om 15 000 innbyggere i sentrum, må bydelen bli attraktiv nok til at folk skal ønske å bo der. I Kristiansand kommune vektlegger de både omgivelser og opplevelser for å lykkes med denne utviklingen.

– Jeg tror at disse to er med på å skape attraktivitet. Da handler det blant annet om hvilke møter og kulturelle opplevelser du får, samt hva du har av tilbud og tjenester. Det skal være plass til alle i byen, fra de yngste til de eldste, så hvordan vi utformer byrommene, samt hvilke tjenester, opplevelser og mangfold man legger til rette for tror jeg er viktig, sier Rasmussen.

Hun får støtte av Alf Petter Mollestad, by- og arealplanlegger i Trollvegg Arkitektstudio og styremedlem i Agder BOBY.

– Først og fremst så er byen attraktiv i dag. Vi kan ikke regne med at urbaniseringen av Kristiansand vil skje på en dag, det går over tid. Vi ser imidlertid at den politiske viljen til å tenke urbanisering stadig øker, sier han.

Mollestad er tydelig på at dersom man skal ha fokus på urbanisering, må andre prosjekter velges bort.

– For å få flere til å bosette seg i byen må vi stoppe utviklingen noen steder. Da tenker jeg på perifere, nye områder. Hamrevann er et eksempel på prosjekter som da må vente. I nye Kristiansand kan det være Nodelandsheia, som ikke er nært Nodeland sentrum.

For å skape et attraktivt sentrum, er Mollestad opptatt av å bruke de kvalitetene vi allerede har rundt oss.

Kanalbyen er under oppbygging, og flere har allerede flyttet inn.

– Her vil jeg trekke frem sjøen. Mange er opptatt av sjøutsikt, det selger og det er attraktivt. Det å få folk til sjøen kan være viktig, mener planleggeren.

Trollvegg Arkitektstudio har tidligere foreslått å satse på el-ferjer i Kristiansand.

– Ved å la ferjer knytte sammen Vågsbygd, Kvadraturen og Korsvikfjorden kan vi være i front. Det kan være attraktivt, og fungere for å lokke folk til Kristiansand, tror Mollestad.

Nye bydeler

I vår vedtok Kristiansand bystyre å flytte konteinerhavna fra Lagmannsholmen til Kongsgård/Vige. Dette åpner for mange muligheter når det gjelder utvikling av Kristiansand sentrum.

– Lagmannsholmen er en spennende bydel, og må åpnes opp for allmennheten. Vi må skape de gode rommene, og så lenge det er en del av sentrum må det legges opp til en kombinasjon av leiligheter, butikker og kulturtilbud. Mennesker søker mennesker, og denne trenden dør ikke ut. Vi må derfor legge til rette for møter mellom mennesker, uansett om møtene skjer i parker eller på kafeer, mener Mollestad.

Leder av Agder BOBY, Anne Sæther Lislevand, er enig.

– Det åpner seg absolutt noen muligheter her, og vi må tenke nøye gjennom dette. For eksempel bør man vurdere om det kan være behov for noen offentlige funksjoner i området, i tillegg til både næringsaktivitet og boliger. Jeg tenker at vi her kan få en miks som bidrar til å styrke sentrum, og kanskje tilføre sentrum noen kvaliteter som vi ikke allerede har fra før.

Hun forteller om flere positive sider ved Kristiansand.

– Det at byen ligger så tett på friområder, strand og strandpromenade er helt unikt. Bykjernen er tett og konsentrert, og det har blitt jobbet mye med å styrke bysentrum de siste årene. Det at man har etablert store ting som Aquarama, Kilden og den satsingen som er på Odderøya har også åpnet opp for en utvikling av deler av Kvadraturen som legger til rette for funksjonelle forretnings- og kontorlokaler, sier Lislevand.

Vi må jobbe med den kompakte byen. Christina Rasmussen, Kristiansand kommune

Kontorbygg

På jernbanetomta i Kristiansand har det lenge vært planlagt utbygging, og hvis alt går som utbyggerne av Quadrum har tenkt, settes spaden i jorda i løpet av høsten. Quadrum er et utbyggingsprosjekt på inntil 42 000 kvadratmeter, og omfatter området mellom Vestre Strandgate, jernbanen og E39. Prosjektet er utviklet i et samarbeid mellom kunstner Kjell Nupen og L2 Arkitekter, og Bane Nor Eiendom er utbygger.

– Dette er en del av byen som trenger oppgradering. Det er innfallsporten til Kristiansand, og det er mange som ønsker en fornyelse av denne delen av byen, sier Ingvald Berntsen, prosjektsjef i Bane Nor Eiendom.

Han mener byutvikling i dag handler om å ta byene tilbake.

– Det gjør man ved å prioritere syklende og gående, og gjøre det hyggelig for folk å komme til byen. Når man satser på dette, og på kollektivtrafikk, så blir det mer attraktivt å bruke byen, sier Berntsen og fortsetter:

– I mange år har vi planlagt for bilen, og vært inne i det jeg kaller «kjøpesenterbobla». Dette er i ferd med å endre seg.

Dersom Quadrum realiseres, vil det tilføre Kristiansand sentrum 2000 kontorarbeidsplasser. Berntsen tror dette er med på å gjøre byen attraktiv.

– Når man flytter store kontorarbeidsplasser inn til sentrum og kollektivknutepunktene, reduseres bilbruken og belastningen på veinettet. Det er viktig at fylkes- og kommunepolitikere styrer arealutviklingen, slik at sentrum forsterkes. Hvis politikerne klarer å si nei til bygging i randsonen de neste ti-årene, så blir det bra for byen og miljøet.

Han trekker frem Oslo som en kommune som er svært gode på knutepunktsatsing, og mener Kristiansand er på god vei.

– Det er gjort mye bra i Kristiansand. Skal sentrum bli attraktivt må vi ha både næring og boliger. Jeg tenker at både Quadrum og det som skjer når konteinerhavna flyttes kan ha positiv innvirkning og gi byen det den trenger. Den politiske viljen og evnen til å få dette til er viktig, og den ser vi i Kristiansand.

Ser til andre

Mange kommuner lykkes med byutvikling, og i arbeidet med ny kommuneplan henter Kristiansand kommune ofte inspirasjon fra andre.

Ved Tresse er det satt opp et insektshotell laget av elever ved Kvadraturen videregående skole.

– Det finnes masse kunnskap og forskning om byutvikling, så det er bare å trekke kunnskapen til oss. Vi innhenter erfaring fra andre byer både i Norge, Norden og Europa dersom vi finner det relevant. For eksempel holder vi på med et prosjekt om buss i sentrum nå, som blant annet handler om hvordan bussgatene fremdeles skal være gode for gående og næringsdrivende, og her ser vi til Oslo, Trondheim og Aalborg for å nevne noen, forteller Christina Rasmussen, planrådgiver i by- og samfunnsenheten i Kristiansand kommune.

Kommunen innhenter også inspirasjon utenfra, og har i flere omganger engasjert både nasjonale og internasjonale studenter i arbeidet med å skape en attraktiv by.

– Vi har et samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), hvor studenter undersøker aspekter rundt kommunesammenslåingen. Nå jobbes det mye med attraktivitet og stedskvalitet. Hva som er stedenes kvalitet defineres ulikt avhengig av hvem man spør. Og for nye Kristiansand, som har alle slags steder fra bygd til by, er dette veldig relevant, sier Rasmussen.

Hun er svært fornøyd med arbeidet studentene gjør.

– Disse er fremtidige planleggere, og sitter på den nyeste kunnskapen om hvordan vi bør utvikle. De kan også uttale seg om prosesser uten å måtte forholde seg til de samme rammene som kommuneadministrasjonen.

Nye Kristiansand

I dag arbeides det intenst med kommunesammenslåingen i regionen, og når Kristiansand, Søgne og Songdalen 1. januar 2020 er én kommune er det viktig at alle innbyggerne trives i sitt nærmiljø.

– I arbeidet med nye Kristiansand er vi opptatt av samarbeid og samhandling mellom aktører, og vi kartlegger kvaliteter og attraktiviteten vi har i de ulike tettstedene og kommunesentrene (Kvadraturen, Tangvall og Nodeland, red.anm) i dag, forteller Rasmussen.

Lederen av Agder BOBY trekker frem viktigheten av gode bydelssentrum.

–Det å ha sterke bysentrum, der du har både arbeidsplasser, servicetjenester og bomuligheter, er viktig. Det er byene som er motoren i regionene, men i tillegg bør man også bygge opp gode sentrumsområder i områdene rundt. I nye Kristiansand er det viktig at også bydelssentrene blir sterke, og kan gi et godt tilbud til beboerne, sier Lislevand.

Hun er også opptatt av å redusere transportbehovet i regionen.

– Her har det en del å si hvordan man planlegger, for hvis det bygges veldig spredt vil flere måtte benytte seg av bil for å komme seg rundt. I fremtiden bør vi prøve å bygge gode boliger tett på sentrumsområder, sier hun og avslutter:

– Det som er viktig er at byutvikling er et samarbeid mellom mange aktører, blant annet politikere, planleggere, utbyggere og næringsliv – som sammen må finne en løsning.

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor