AA

– Det handler om flere jobber

  • Roar Osmundsen, næringspolitisk leder i Næringsforeningen. Foto: Anja K Wunsch

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

For Næringsforeningen er målet om flere investeringer og arbeidsplasser det viktigste når Kristiansand kommune skal få ny arealdel i kommuneplanen.

Dette presiserte foreningen i sin høringsuttalelse til planprogrammet for ny arealdel av kommuneplanen i Kristiansand.

Fredag 19. mars gikk høringsfristen for planprogrammet ut. Det var også fristen for å foreslå endret arealbruk i Kristiansand. Nå skal innspillene bearbeides før politisk behandling.

Næringspolitisk leder i NiKR Roar Vigeland Osmundsen håper på flere endringer i planprogrammet etter innspillsrunden.

– Det må skilles langt tydeligere mellom hva som er mål, rammebetingelser og forutsetninger. Et soleklart mål med en plan som skal forvalte kommunens arealer, må være at vi skal tiltrekke oss flere investeringer og arbeidsplasser. Det er i arealplanen du kan legge til rette for grunnleggende rammevilkår, som attraktive næringsområder nær motorvei og arbeidskraft.

Slik vil vi redusere utslipp

Klimakutt er et tydelig mål i planen slik den er nå. Det mener Osmundsen bør endres.

– Vi vet at klimagassutslippene må ned. I våre undersøkelser etterspør medlemmene heller en mer aktiv kommune som fremmer ny teknologi og lokale innovasjoner. Bærekraft er en forutsetning i alt man gjør fremover, inkludert bedrifters forretningsmodeller. Målet må være vekst i private jobber, men med de forutsetningene til grunn, sier han.

Osmundsen mener arealplanen tydelig må støtte opp under de industrielle mulighetene kommunen har.

– Det vi trenger i arealplanen er å se tydelig hvordan vi kan fremme grønne forretningsmodeller, der vi utnytter våre fortrinn som kraftoverskudd, geografisk beliggenhet, kunnskap og etablerte fagmiljøer. Da må vi blant annet se på store nok næringsarealer som ligger på rett sted, finpusse profilen på disse og la havna ha utviklingsmuligheter. Husk at etablering av en batterifabrikk som den Morrow planlegger i Arendal, omtrent vil doble aktiviteten i konteinerhavna ved en etablering nær Kristiansand. I tillegg skal vi satse på flytende vind, flytende oppdrett og annet som bedrifter i regionen allerede har posisjoner innen, sier han.

Selv om det er kraftoverskudd i regionen, er problemet at strømmen er langt inne i landet og ikke ved kysten. Det er kostbart å føre denne frem til et industriområde, ofte opp mot en milliard kroner.

– Staten må på banen for å hjelpe regioner som Agder. Da er en arealplan et verktøy for å synliggjøre utfordringene. Støleheia kom fordi det er strøm  der. Paradokset er at regionalplanen sier at vi ikke skal ha bedrifter med mange arbeidsplasser der. Dette på grunn av statlige forventninger til vår arealbruk. Mener staten alvor med sine forventinger, må de sørge for at vi kan planlegge slik de forutsetter. Få steder er mer egnet for å få frem denne målkonflikten enn arealplanen, sier han.

Urbant sentrum eller bydeler

En sak som engasjerer mange, er debatten om bydeler versus sentrum. Dette trenger ikke være en motsetning, men Osmundsen frykter at kommunens føringer for arealpolitikken kan gjøre nye boliger i kommunen dyrere.

– I vår har vi engasjert en masterstudent fra UiA til å se nærmere på de ulike bydelene, for å finne ut av hvordan vi generelt bør styrke disse. Vi vet at folk ønsker å bo der de bor, men mangfoldet av boliger er ikke godt nok i dag. I tillegg ser vi at mange føler de i for liten grad blir hørt. Vi er ikke i mål med dette arbeidet, og presenterer funnene senere i vår, sier Osmundsen.

Han legger til:

– Det man ser tydelig, er at folk trenger et lokalsenter for dagligdagse gjøremål. Dette må være innenfor rekkevidde til fots, eller en svært kort kjøretur unna. Kvadraturen bør og skal vokse i innbyggertall, men det som virkelig kan styrke urbane kvaliteter og gjøre at folk bruker bussen, sykler eller går til jobb, er at flere arbeider i sentrum. For å lykkes med det, må vi ta tak i noen av de omstridte områdene, som blant annet Lagmannsholmen.

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN
For Næringsforeningen er målet om flere investeringer og arbeidsplasser det viktigste når Kristiansand kommune skal få ny arealdel i kommuneplanen.

Dette presiserte foreningen i sin høringsuttalelse til planprogrammet for ny arealdel av kommuneplanen i Kristiansand.

Fredag 19. mars gikk høringsfristen for planprogrammet ut. Det var også fristen for å foreslå endret arealbruk i Kristiansand. Nå skal innspillene bearbeides før politisk behandling.

Næringspolitisk leder i NiKR Roar Vigeland Osmundsen håper på flere endringer i planprogrammet etter innspillsrunden.

– Det må skilles langt tydeligere mellom hva som er mål, rammebetingelser og forutsetninger. Et soleklart mål med en plan som skal forvalte kommunens arealer, må være at vi skal tiltrekke oss flere investeringer og arbeidsplasser. Det er i arealplanen du kan legge til rette for grunnleggende rammevilkår, som attraktive næringsområder nær motorvei og arbeidskraft.

Slik vil vi redusere utslipp

Klimakutt er et tydelig mål i planen slik den er nå. Det mener Osmundsen bør endres.

– Vi vet at klimagassutslippene må ned. I våre undersøkelser etterspør medlemmene heller en mer aktiv kommune som fremmer ny teknologi og lokale innovasjoner. Bærekraft er en forutsetning i alt man gjør fremover, inkludert bedrifters forretningsmodeller. Målet må være vekst i private jobber, men med de forutsetningene til grunn, sier han.

Osmundsen mener arealplanen tydelig må støtte opp under de industrielle mulighetene kommunen har.

– Det vi trenger i arealplanen er å se tydelig hvordan vi kan fremme grønne forretningsmodeller, der vi utnytter våre fortrinn som kraftoverskudd, geografisk beliggenhet, kunnskap og etablerte fagmiljøer. Da må vi blant annet se på store nok næringsarealer som ligger på rett sted, finpusse profilen på disse og la havna ha utviklingsmuligheter. Husk at etablering av en batterifabrikk som den Morrow planlegger i Arendal, omtrent vil doble aktiviteten i konteinerhavna ved en etablering nær Kristiansand. I tillegg skal vi satse på flytende vind, flytende oppdrett og annet som bedrifter i regionen allerede har posisjoner innen, sier han.

Selv om det er kraftoverskudd i regionen, er problemet at strømmen er langt inne i landet og ikke ved kysten. Det er kostbart å føre denne frem til et industriområde, ofte opp mot en milliard kroner.

– Staten må på banen for å hjelpe regioner som Agder. Da er en arealplan et verktøy for å synliggjøre utfordringene. Støleheia kom fordi det er strøm  der. Paradokset er at regionalplanen sier at vi ikke skal ha bedrifter med mange arbeidsplasser der. Dette på grunn av statlige forventninger til vår arealbruk. Mener staten alvor med sine forventinger, må de sørge for at vi kan planlegge slik de forutsetter. Få steder er mer egnet for å få frem denne målkonflikten enn arealplanen, sier han.

Urbant sentrum eller bydeler

En sak som engasjerer mange, er debatten om bydeler versus sentrum. Dette trenger ikke være en motsetning, men Osmundsen frykter at kommunens føringer for arealpolitikken kan gjøre nye boliger i kommunen dyrere.

– I vår har vi engasjert en masterstudent fra UiA til å se nærmere på de ulike bydelene, for å finne ut av hvordan vi generelt bør styrke disse. Vi vet at folk ønsker å bo der de bor, men mangfoldet av boliger er ikke godt nok i dag. I tillegg ser vi at mange føler de i for liten grad blir hørt. Vi er ikke i mål med dette arbeidet, og presenterer funnene senere i vår, sier Osmundsen.

Han legger til:

– Det man ser tydelig, er at folk trenger et lokalsenter for dagligdagse gjøremål. Dette må være innenfor rekkevidde til fots, eller en svært kort kjøretur unna. Kvadraturen bør og skal vokse i innbyggertall, men det som virkelig kan styrke urbane kvaliteter og gjøre at folk bruker bussen, sykler eller går til jobb, er at flere arbeider i sentrum. For å lykkes med det, må vi ta tak i noen av de omstridte områdene, som blant annet Lagmannsholmen.

Tagger:, ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor