AA

Druedyrkeren fra Søgne

  • Vinbonde Erik Lindås Lindås har satset på de tyske druene Solaris og Rondo, som trives godt i et kaldere klima.
  • Vingård Søgne 6 Foto: Erling Slyngstad-Hægeland
    Erik Lindås har full jobb i byggebransjen, men bytter den gjerne ut med en fulltidsjobb på vingården hjemme i Søgne.
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Vinbonde Erik Lindås i Søgne mener det er lettere å være vinbonde i Norge enn i Frankrike.

Fra veien ser det ut som et ganske vanlig hus med tilhørende låve. Men så snart du parkerer bilen og rusler over gårdsplassen, merker du at Skudeneset Gaard i Søgne er et sted for ekte livsnytelse. Skuldrene senkes og tankene vandrer til Astrid Lindgrenfilmer fra barndommen. To hunder ønsker velkommen ved grinda, og bak de firbente står rad på rad med drueranker og varmer seg i godt vær.

– Denne sommeren har vært helt perfekt for vinproduksjon, plantene blomstret hele tre uker før tida! sier Erik Lindås, og forklarer at det betyr en god, velbalansert vin.

Erik Lindås tar gjerne imot grupper i vineriet så snart tillatelsen fra Helsedirektoratet er i orden.

Om druene får henge lenge i sola før de høstes, blir de søte. Det er ikke en selvfølge i kalde nord. Vinbonden på Stokkeland i Søgne har valgt seg de tyske druetypene Rondo og Solaris, som trives godt i et kaldere klima. Av dem lager han musserende vin, hvit, rød- og rosévin, alle kalt Sygna, etter elva like ved.

– Det er jo faktisk Sygna vi drikker, dratt opp gjennom drueplantenes røtter, tilsatt sukker og tappet på flasker, sier Lindås.

Håpefull

Han har søkt Helsedirektoratet om å få sin store drøm oppfylt: Å leve av vinproduksjon på det som etter alt å dømme er Sørlandets største vingård. Han venter ennå på svar fra myndighetene, men har tro på at det er like rundt hjørnet. Blir det godkjent, ønsker han å servere vin på gården som en del av en opplevelsespakke, hvor deltakerne også får være med i et ledd av vinproduksjonen. Kanskje selger han noen få flasker på det lokale Vinmonopolet, bare for gøy.

– Jeg er utrolig spent på svaret, forteller vinbonden.

Det er sju år siden han og kona May Tove Lindås satt i hammocken og la de aller første planene, da de så utover den da gjengrodde kornåkeren på deres nyinnkjøpte gård.

– Jeg nevnte at jeg hadde veldig lyst til å sette ut vinranker når jeg ble 50, de er jo så fine å se på. Hun svarte «Du blir jo snart femti, det er bare å sette i gang!»

I dag er han 47, formann i foreningen Norske Druedyrkere – og angrende på at han ikke begynte allerede som tenåring.

– Det er en utfordring at det nesten bare er pensjonister i foreningen, vi er ute etter flere unge. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, ville jeg brukt konfirmasjonspengene på dette. Druestokker
er på sitt aller beste når de er 25 år gamle, og man skal jo rekke å bruke dem, sier Lindås.

Foreningen han er leder for har doblet medlemsmassen de siste årene, og teller nå 65. Et klart tegn på økende interesse for druedyrking. Lindås mener det er lettere å være vinbonde i Norge enn i Frankrike.

Erik Lindås og May Tove satt her i hammocken da Erik luftet ideen om vinproduksjon. May Tove støttet ideen, og har for øvrig flettet både gjerde og hammockens rygg.

– Her er det jo nesten ikke konkurranse. Driver du i Frankrike eller Italia, må du levere et enormt bra produkt til spottpris for å nå gjennom i den harde konkurransen.

Mye tid

Det ligger en deilig ro over gården i Søgne, som i tillegg til ekteparet rommer de to nevnte hundene, fjorten villsauer og fire bikuber. May Tove, som er kurvmaker, har satt sitt preg med vakre buer og gjerder flettet av egne piletrær. Kjøkkenhagen er frodig, og vinrankene bærer små, grønne druer. Ved siden av alt dette har Lindås full jobb i byggebransjen. Heldigvis har han tålmodige mennesker rundt seg, både kone og sjef. For er det én ting han har investert mye av i vinproduksjonen, er det tid.

– Jeg har ikke brukt så ekstremt mye penger på dette, ikke mer enn andre bruker på en fin båt, men jeg bruker veldig mye tid og arbeid på vinen. Det er ikke bestandig jeg får arbeidsdagen til å gå opp, sier han, og legger til:

– Men det er helt fantastisk å gå her og føle seg i ett med naturen, veldig meditativt.

Naboer og venner har lært at de bør varsle før de kommer på besøk når Erik Lindås jobber med druerankene sine. Her føler han seg så i ett med naturen at han gjerne jobber i bare hatten.

Han går helst i Adams drakt mellom druerankene. Kommer familie eller venner på besøk, har de lært at de må varsle når de er på vei, slik at han rekker å kle på seg mer enn hatten. Under den tar han ofte en trall mens han tynner ut og steller plantene, han mener det er viktig å prate med dem for å få dem til å trives. Han begynte med 800 druestokker for seks år siden, planter noen nye hvert år og har i dag 1200. Han har kjent på utfordringer som en tøff vinter det første året, som gjorde at han måtte starte på nytt igjen året etter, og flommen i fjor, som tok 70 prosent av druene.

– Det er ikke hyggelig å tenke tilbake på flommen, men det er jo en del av hvordan det er. Man får bare være forberedt på en del ekstremvær i fremtiden, både kulde, varme, flom og tørke, sier Lindås, og legger til at varme somre, som årets, er veldig bra for vindruene. Han er generelt positiv til fremtiden som vinbonde i Norge.

– Hva visste du om vin før du plantet hundrevis av vinranker?

– Ikke annet enn at jeg var glad i det, og interessert. Kona og jeg er begge sånn at vi hopper uti først, og sjekker tempen etterpå. Det har vært en bratt læringskurve. Jeg har skjønt at man må være veldig tålmodig, og at det alltid er noe nytt å lære. Jeg tipper at om 15 år vil vinbonden fremdeles være det svakeste leddet i vinproduksjonen, uansett vær.

Erik Lindås lukter på en rosé som ifølge ham bør lagres litt lenger. Selv om vinen kan drikkes etter et halvt års lagring, foretrekker han et helt års lagring.

Helaften

Drømmen er å produsere vin på fulltid. Han regner, etter hvert, med å få rundt én flaske ut av hver plante. I år tipper han på rundt fire–fem hundre flasker totalt. Disse ønsker han å kunne skjenke i låven, hvor det finnes både serveringslokale, kurvmakerverksted og et vineri, som er rommet hvor druene blir til velsmakende dråper.

– Hvordan blir vinen din til?

– Når druerankene blomstrer, er det bare å telle hundre dager fram til høsting. Deretter tilpasses prosessen vinsorten du skal ha. For hvitvin går druene rett i pressa, mens rødvinsdruer først skal stå en stund med skallkontakt. Deretter følger gjæring, fjerning av bunnfall og lagring i minst et halvt år, helst et helt.

Det viktigste er ifølge Lindås å passe på balansen mellom sukker og syrlighet, og ikke å høste druene for tidlig. Han beskriver vinen sin som veldig tørr, fruktig og nokså syrlig.

– Det gjelder generelt for druetypene Solaris og Rondo, som brukes mye i et kaldere klima. Solaris har egenskapene til å bli en knallgod musserende, den har en god syrlighet som nærmest smaker champagne. Norsk vin kjennetegnes ifølge vinbonden ved at det er en utfordring å holde syrenivået nede, mens de i sydeuropeiske land jobber med å få opp syrenivået. I år tror han imidlertid norsk vin blir mer fruktig og søt.

– Jeg har smakt veldig mye bra vin av Solaris-druen, den brukes for eksempel mye i Polen. Vi i Norge kan lære mye om vinproduksjon av naboland som Danmark og Sverige, de ligger omtrent ti år foran oss. Norge er der Danmark var for ti år siden, de har hatt en voldsom utvikling med store vingårder. De har jo lært av nabolandet Tyskland, for kunnskapen sprer seg nordover.

Lindås har ingen planer om å gå stort. Han kommer til å fortsette å plante drueranker til han har 2000, som er det han må ha for å leve av vinproduksjon. Han vet bare om fire–fem andre gårder som ønsker å gå kommersielt med vin i Norge, i tillegg til Egge Gård, som er den eneste norske vingården som er representert på vinmonopolet.

Eneste norske

Marius Egge, daglig leder og 11. generasjon på Egge Gård, solgte sine første flasker druevin i 2015. Han sier det kan være vanskelig å omvende folk som er vant til å plukke med seg sterke merkevarer.

– Etterspørselen er litt opp og ned. Men vi selger greit, jeg vil si det er en jevn økning, særlig for fruktbaserte produkter som cider, sier Egge.

Marius Egge ved Egge gård har over 16 000 druestokker på gården sin.

På gården har han 3000 druestokker, i tillegg til 16 000 nye som ble plantet i år. Man må regne med tre til fem år før plantene bærer en full ladning druer, ifølge Egge.

– Kan man dyrke epler og jordbær, er det ikke så stor overgang å begynne med druer, sier Egge, som får 250 flasker fra årets avling, men håper å være oppe i 3000 flasker
ganske snart.

– Lindås mener det er lettere å være vinbonde i Frankrike enn i Norge grunnet mindre konkurranse, er du enig?

– Jeg vil si tja. Nedover i Europa har man mange premium-produsenter som tjener millioner, mens andre sliter. Det er et stort sprik. I Norge har man ikke den konkurransen, og heller ikke den erfaringen. Skal man få en god pris, er det uansett en forutsetning å levere kvalitet, sier Egge.

En vei å gå

Halvor Bing Lorentzen, kommunikasjonsdirektør i Vinmonopolet, forteller at ingen har hatt kommersiell suksess meddruevinproduksjon i Norge så langt, men han tror vi vil få mer og mer av det i fremtiden.

Halvor Bing Lorentzen ved Vinmonopolet synes norsk vin er spennende.

– I Danmark har man drevet vinproduksjon i flere år, og i England har man virkelig kommet langt. De har fått til musserende vin som holder veldig høy kvalitet. Vi har nok en vei å gå for å få høykvalitetsvin fra Norge, men vi i Vinmonopolet synes det er spennende og gøy at folk prøver seg.

Han tror etterspørselen etter norskprodusert druevin vil komme når kundene ser at den produseres.

– Hvilken kjennskap har du til druetypene Rondo og Solaris?

– Slik jeg kjenner dem, egner de seg i et kaldere klima. De er ikke vanlige å bruke i vinproduksjon sydover i Europa, så jeg kan ikke si noe om hvordan vinen vil smake, men det hadde vært spennende å se hvordan kvaliteten blir, sier han, og legger til at om Helsedirektoratets godkjenning kommer på plass, er det ganske enkelt å komme inn i Vinmonopolets bestillingsutvalg.

Skal vurderes

Lindås merker stor interesse for det han holder på med, mange spør om å få kjøpe eller smake vinen. Han håper å kunne tilby forskjellige opplevelser med vin på gården, som kurs i vinsmaking, samt la firmaer adoptere noen drueranker og bli med på deler av produksjonen. Lokalene er klare, formalitetene gjenstår. I mellomtiden skjer det andre spennende ting i kommunen. 25. august er det vinskue i Ny-Hellesund, hvor omtrent 20 vintyper blir bedømt av en fagjury. Årets vin og Årets vinbonde skal kåres. Erik Lindås er fornøyd med at det skjer mye.

– Det er kjempegøy!

Red.anm: Etter at denne artikkelen ble skrevet, har Erik Lindås fått innvilget statlig tilvirkningsbevilling.

FAKTA:

Regler for skjenkebevilling

Produksjon av drikk som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol, krever bevilling fra Helsedirektoratet.

Skjenkebevilling kreves det fra kommunen hvor virksomheten er lokalisert – om det skal skjenkes alkoholholdig drikk.

Vinmonopolet har enerett for salg av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent alkohol.

Skjenke kun i egen virksomhet krever også søknad til kommunen – dersom man ikke vil selge varen til Vinmonopolet eller HoReCa-markedet. Dette gjelder skjenkebevilling med rett til tilvirking
for alkoholholdig drikk opp til 22 volumprosent alkohol. Man har da ingen rett til engrossalg.

Kilde: Helsedirektoratet

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse
Vinbonde Erik Lindås i Søgne mener det er lettere å være vinbonde i Norge enn i Frankrike.

Fra veien ser det ut som et ganske vanlig hus med tilhørende låve. Men så snart du parkerer bilen og rusler over gårdsplassen, merker du at Skudeneset Gaard i Søgne er et sted for ekte livsnytelse. Skuldrene senkes og tankene vandrer til Astrid Lindgrenfilmer fra barndommen. To hunder ønsker velkommen ved grinda, og bak de firbente står rad på rad med drueranker og varmer seg i godt vær.

– Denne sommeren har vært helt perfekt for vinproduksjon, plantene blomstret hele tre uker før tida! sier Erik Lindås, og forklarer at det betyr en god, velbalansert vin.

Erik Lindås tar gjerne imot grupper i vineriet så snart tillatelsen fra Helsedirektoratet er i orden.

Om druene får henge lenge i sola før de høstes, blir de søte. Det er ikke en selvfølge i kalde nord. Vinbonden på Stokkeland i Søgne har valgt seg de tyske druetypene Rondo og Solaris, som trives godt i et kaldere klima. Av dem lager han musserende vin, hvit, rød- og rosévin, alle kalt Sygna, etter elva like ved.

– Det er jo faktisk Sygna vi drikker, dratt opp gjennom drueplantenes røtter, tilsatt sukker og tappet på flasker, sier Lindås.

Håpefull

Han har søkt Helsedirektoratet om å få sin store drøm oppfylt: Å leve av vinproduksjon på det som etter alt å dømme er Sørlandets største vingård. Han venter ennå på svar fra myndighetene, men har tro på at det er like rundt hjørnet. Blir det godkjent, ønsker han å servere vin på gården som en del av en opplevelsespakke, hvor deltakerne også får være med i et ledd av vinproduksjonen. Kanskje selger han noen få flasker på det lokale Vinmonopolet, bare for gøy.

– Jeg er utrolig spent på svaret, forteller vinbonden.

Det er sju år siden han og kona May Tove Lindås satt i hammocken og la de aller første planene, da de så utover den da gjengrodde kornåkeren på deres nyinnkjøpte gård.

– Jeg nevnte at jeg hadde veldig lyst til å sette ut vinranker når jeg ble 50, de er jo så fine å se på. Hun svarte «Du blir jo snart femti, det er bare å sette i gang!»

I dag er han 47, formann i foreningen Norske Druedyrkere – og angrende på at han ikke begynte allerede som tenåring.

– Det er en utfordring at det nesten bare er pensjonister i foreningen, vi er ute etter flere unge. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, ville jeg brukt konfirmasjonspengene på dette. Druestokker
er på sitt aller beste når de er 25 år gamle, og man skal jo rekke å bruke dem, sier Lindås.

Foreningen han er leder for har doblet medlemsmassen de siste årene, og teller nå 65. Et klart tegn på økende interesse for druedyrking. Lindås mener det er lettere å være vinbonde i Norge enn i Frankrike.

Erik Lindås og May Tove satt her i hammocken da Erik luftet ideen om vinproduksjon. May Tove støttet ideen, og har for øvrig flettet både gjerde og hammockens rygg.

– Her er det jo nesten ikke konkurranse. Driver du i Frankrike eller Italia, må du levere et enormt bra produkt til spottpris for å nå gjennom i den harde konkurransen.

Mye tid

Det ligger en deilig ro over gården i Søgne, som i tillegg til ekteparet rommer de to nevnte hundene, fjorten villsauer og fire bikuber. May Tove, som er kurvmaker, har satt sitt preg med vakre buer og gjerder flettet av egne piletrær. Kjøkkenhagen er frodig, og vinrankene bærer små, grønne druer. Ved siden av alt dette har Lindås full jobb i byggebransjen. Heldigvis har han tålmodige mennesker rundt seg, både kone og sjef. For er det én ting han har investert mye av i vinproduksjonen, er det tid.

– Jeg har ikke brukt så ekstremt mye penger på dette, ikke mer enn andre bruker på en fin båt, men jeg bruker veldig mye tid og arbeid på vinen. Det er ikke bestandig jeg får arbeidsdagen til å gå opp, sier han, og legger til:

– Men det er helt fantastisk å gå her og føle seg i ett med naturen, veldig meditativt.

Naboer og venner har lært at de bør varsle før de kommer på besøk når Erik Lindås jobber med druerankene sine. Her føler han seg så i ett med naturen at han gjerne jobber i bare hatten.

Han går helst i Adams drakt mellom druerankene. Kommer familie eller venner på besøk, har de lært at de må varsle når de er på vei, slik at han rekker å kle på seg mer enn hatten. Under den tar han ofte en trall mens han tynner ut og steller plantene, han mener det er viktig å prate med dem for å få dem til å trives. Han begynte med 800 druestokker for seks år siden, planter noen nye hvert år og har i dag 1200. Han har kjent på utfordringer som en tøff vinter det første året, som gjorde at han måtte starte på nytt igjen året etter, og flommen i fjor, som tok 70 prosent av druene.

– Det er ikke hyggelig å tenke tilbake på flommen, men det er jo en del av hvordan det er. Man får bare være forberedt på en del ekstremvær i fremtiden, både kulde, varme, flom og tørke, sier Lindås, og legger til at varme somre, som årets, er veldig bra for vindruene. Han er generelt positiv til fremtiden som vinbonde i Norge.

– Hva visste du om vin før du plantet hundrevis av vinranker?

– Ikke annet enn at jeg var glad i det, og interessert. Kona og jeg er begge sånn at vi hopper uti først, og sjekker tempen etterpå. Det har vært en bratt læringskurve. Jeg har skjønt at man må være veldig tålmodig, og at det alltid er noe nytt å lære. Jeg tipper at om 15 år vil vinbonden fremdeles være det svakeste leddet i vinproduksjonen, uansett vær.

Erik Lindås lukter på en rosé som ifølge ham bør lagres litt lenger. Selv om vinen kan drikkes etter et halvt års lagring, foretrekker han et helt års lagring.

Helaften

Drømmen er å produsere vin på fulltid. Han regner, etter hvert, med å få rundt én flaske ut av hver plante. I år tipper han på rundt fire–fem hundre flasker totalt. Disse ønsker han å kunne skjenke i låven, hvor det finnes både serveringslokale, kurvmakerverksted og et vineri, som er rommet hvor druene blir til velsmakende dråper.

– Hvordan blir vinen din til?

– Når druerankene blomstrer, er det bare å telle hundre dager fram til høsting. Deretter tilpasses prosessen vinsorten du skal ha. For hvitvin går druene rett i pressa, mens rødvinsdruer først skal stå en stund med skallkontakt. Deretter følger gjæring, fjerning av bunnfall og lagring i minst et halvt år, helst et helt.

Det viktigste er ifølge Lindås å passe på balansen mellom sukker og syrlighet, og ikke å høste druene for tidlig. Han beskriver vinen sin som veldig tørr, fruktig og nokså syrlig.

– Det gjelder generelt for druetypene Solaris og Rondo, som brukes mye i et kaldere klima. Solaris har egenskapene til å bli en knallgod musserende, den har en god syrlighet som nærmest smaker champagne. Norsk vin kjennetegnes ifølge vinbonden ved at det er en utfordring å holde syrenivået nede, mens de i sydeuropeiske land jobber med å få opp syrenivået. I år tror han imidlertid norsk vin blir mer fruktig og søt.

– Jeg har smakt veldig mye bra vin av Solaris-druen, den brukes for eksempel mye i Polen. Vi i Norge kan lære mye om vinproduksjon av naboland som Danmark og Sverige, de ligger omtrent ti år foran oss. Norge er der Danmark var for ti år siden, de har hatt en voldsom utvikling med store vingårder. De har jo lært av nabolandet Tyskland, for kunnskapen sprer seg nordover.

Lindås har ingen planer om å gå stort. Han kommer til å fortsette å plante drueranker til han har 2000, som er det han må ha for å leve av vinproduksjon. Han vet bare om fire–fem andre gårder som ønsker å gå kommersielt med vin i Norge, i tillegg til Egge Gård, som er den eneste norske vingården som er representert på vinmonopolet.

Eneste norske

Marius Egge, daglig leder og 11. generasjon på Egge Gård, solgte sine første flasker druevin i 2015. Han sier det kan være vanskelig å omvende folk som er vant til å plukke med seg sterke merkevarer.

– Etterspørselen er litt opp og ned. Men vi selger greit, jeg vil si det er en jevn økning, særlig for fruktbaserte produkter som cider, sier Egge.

Marius Egge ved Egge gård har over 16 000 druestokker på gården sin.

På gården har han 3000 druestokker, i tillegg til 16 000 nye som ble plantet i år. Man må regne med tre til fem år før plantene bærer en full ladning druer, ifølge Egge.

– Kan man dyrke epler og jordbær, er det ikke så stor overgang å begynne med druer, sier Egge, som får 250 flasker fra årets avling, men håper å være oppe i 3000 flasker
ganske snart.

– Lindås mener det er lettere å være vinbonde i Frankrike enn i Norge grunnet mindre konkurranse, er du enig?

– Jeg vil si tja. Nedover i Europa har man mange premium-produsenter som tjener millioner, mens andre sliter. Det er et stort sprik. I Norge har man ikke den konkurransen, og heller ikke den erfaringen. Skal man få en god pris, er det uansett en forutsetning å levere kvalitet, sier Egge.

En vei å gå

Halvor Bing Lorentzen, kommunikasjonsdirektør i Vinmonopolet, forteller at ingen har hatt kommersiell suksess meddruevinproduksjon i Norge så langt, men han tror vi vil få mer og mer av det i fremtiden.

Halvor Bing Lorentzen ved Vinmonopolet synes norsk vin er spennende.

– I Danmark har man drevet vinproduksjon i flere år, og i England har man virkelig kommet langt. De har fått til musserende vin som holder veldig høy kvalitet. Vi har nok en vei å gå for å få høykvalitetsvin fra Norge, men vi i Vinmonopolet synes det er spennende og gøy at folk prøver seg.

Han tror etterspørselen etter norskprodusert druevin vil komme når kundene ser at den produseres.

– Hvilken kjennskap har du til druetypene Rondo og Solaris?

– Slik jeg kjenner dem, egner de seg i et kaldere klima. De er ikke vanlige å bruke i vinproduksjon sydover i Europa, så jeg kan ikke si noe om hvordan vinen vil smake, men det hadde vært spennende å se hvordan kvaliteten blir, sier han, og legger til at om Helsedirektoratets godkjenning kommer på plass, er det ganske enkelt å komme inn i Vinmonopolets bestillingsutvalg.

Skal vurderes

Lindås merker stor interesse for det han holder på med, mange spør om å få kjøpe eller smake vinen. Han håper å kunne tilby forskjellige opplevelser med vin på gården, som kurs i vinsmaking, samt la firmaer adoptere noen drueranker og bli med på deler av produksjonen. Lokalene er klare, formalitetene gjenstår. I mellomtiden skjer det andre spennende ting i kommunen. 25. august er det vinskue i Ny-Hellesund, hvor omtrent 20 vintyper blir bedømt av en fagjury. Årets vin og Årets vinbonde skal kåres. Erik Lindås er fornøyd med at det skjer mye.

– Det er kjempegøy!

Red.anm: Etter at denne artikkelen ble skrevet, har Erik Lindås fått innvilget statlig tilvirkningsbevilling.

FAKTA:

Regler for skjenkebevilling

Produksjon av drikk som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol, krever bevilling fra Helsedirektoratet.

Skjenkebevilling kreves det fra kommunen hvor virksomheten er lokalisert – om det skal skjenkes alkoholholdig drikk.

Vinmonopolet har enerett for salg av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent alkohol.

Skjenke kun i egen virksomhet krever også søknad til kommunen – dersom man ikke vil selge varen til Vinmonopolet eller HoReCa-markedet. Dette gjelder skjenkebevilling med rett til tilvirking
for alkoholholdig drikk opp til 22 volumprosent alkohol. Man har da ingen rett til engrossalg.

Kilde: Helsedirektoratet

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du bli medlem?

Fyll ut skjemaet nedenfor