AA

Elektriske muligheter

  • Kristiansand havn ønsker å bli en utslippsfri havn, og satser blant annet på elektriske kraner. F.v. markedssjef Mathias Bernander og havnedirektør Halvard Aglen.
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Hvis fylkeskommunene på Agder når sitt mål, er regionen helelektrisk innen 2030. Hva innebærer det, og hvordan kan næringslivet utnytte situasjonen best mulig?

– Dette er våre bidrag til å gjøre Agder til en helelektrisk region, sier Halvard Aglen,havnedirektør i Kristiansand havn.

Bidragene han snakker om er solceller, elektriske kraner, forskningsprosjekter og ikke minst Europas største landstrømanlegg. Sistnevnte ble åpnet i
september 2018, og er finansiert av EU. Her kan cruiseskip koble seg på når de ligger til kai, slik at de reduserer klimagassutslippene sine. Dette er musikk i ørene til Tine Sundtoft, prosjektleder Agder fylkeskommune.

Electric Region Agder

– Målet er at Agder skal bli en fullelektrisk region, og på den måten bli et fremtidsbilde for lavutslippssamfunnet, sier Sundtoft.

Hun trekker frem to bærende elementer.

– Det handler om å elektrifisere transporten i regionen, og å bygge ut nødvendig infrastruktur for et fullelektrisk samfunn hvor alt styres av fornybar energi.

Sammen med over 50 regionaleaktører har fylkeskommunene i Agder laget det de kaller et målbilde for Electric Region Agder.

– Det er ingen strategi, men et målbilde for hvor vi kan være. Så er tanken at alle må inn og fylle sin rolle, for eksempel sånn som Kristiansand havn har gjort. Ingen på Agder kan løse dette alene, men sammen kan vi klare det, sier prosjektleder Sundtoft.

Nullutslipp

Kristiansand havn har lenge arbeidet mot å bli en utslippsfri havn, og det hele startet med Miljøfyrtårnsertifisering i 2009.

I 2014 fikk havna på plass et anlegg som kunne levere landstrøm til Superspeed.

– Etter det startet arbeidet med å kunne tilby landstrøm også til andre fartøyer. Først kom offshoredelen, og siden har vi blant annet utviklet et lavspentanlegg som kan levere strøm til to fartøyer samtidig, forteller Aglen.

I dag ligger det to rigger ved Kongsgård/Vige som får strøm fra dette anlegget. Deler av strømmen produserer havna selv, ved hjelp av solcellepaneler som er plassert på en av lagerbygningene i området.

– Dette er en del av en større helhet som går ut på at vi ønsker å være så grønne som mulig. Vi trengte strøm, og hadde en tilgjengelig flate på taket av en lagerbygning, så da bygde vi solcellepanel. Vi var litt bekymret for investeringen, men dette har vist seg å være et greit regnestykke rent økonomisk, sier havnedirektøren.

Eksempel til etterfølgelse

Mange forbinder cruisenæringen med høye klimagassutslipp og mye forurensing, og Kristiansand havn går nå foran i arbeidet med å gjøre næringen grønnere.

– Vi ser at dette gir oss en markedseffekt,og stadig flere skip er ute etter mulighet for landstrøm. De siste to til tre årene har cruisenæringen blitt utrolig miljøbevisst, forteller markedssjef i havna, Mathias Bernander.

I 2018 var det kun ett skip i Kristiansand havn som kunne ta imot landstrøm, men i 2019 regner de med at 14 skip kobler seg på anlegget.

– Det har vært en diskusjon om vi skal vente på at skipene kommer, eller om vi skal gå foran og legge til rette for infrastrukturen med en gang. Der har vi valgt å gå foran, og lagt til rette for infrastrukturen egentlig før markedet er helt klart. Men endringene skjer svært raskt, og stadig mer av sjøfarten elektrifiseres, sier Bernander.

Aglen og Bernander forteller om positive erfaringer med å gå foran, og mener dette kan overføres tilandre bransjer.

– Vi opplever at det å gå i forkant gjør at vi får økonomisk støtte, noe vi har fått fra blant andre Enova og EU. Det er krevende å gå foran, men samtidig er det også veldig gøy. Det handler om å bruke de mulighetene som finnes, sier Aglen og fortsetter:

– Vi blir også stadig spurt om å holde foredrag rundt dette.

Regionalt fortrinn

Halvparten av Norges kraftoverskudd kommer fra fornybar vannkraft i Agder. Tine Sundtoft mener dette gir Agder et fortrinn når det kommer til å gjøre samfunnet elektrisk.

– Nå handler det om å bruke denne vannkraften til å forsterke Agders posisjon som en verdensledende energiregion. Da tenker jeg både på å utvikle kraftforedlende industri, prosessindustrien som vi er veldig sterke på i Agder, og å utvikle nye industrier og se nye forretningsmuligheter. Vi må også bruke denne posisjonen til å styrke Agder som kompetanseregion for fremtidens energisystem, sier hun.

Tine Sundtoft brenner for Electric Region Agder, og tror målet om å bli et helelektrisk samfunn er mulig å nå. Når det blir, er hun usikker på.

Tanken er at Agder skal være elektrifisert innen 2030.

– Jeg tror det er et realistisk mål å å på sikt, men vet ikke om vi er der akkurat i 2030. Jeg tror i alle fall at vi kommer til å være langt på vei i 2030, og da ha lagt ytterligere grunnlag for å nå målet, mener Sundtoft.

Hun er opptatt av at næringslivet å raskt på banen for å gå omstillingen i møte.

– Jeg tror bedrifter må tenke at dersom de sitter på noe i dag som er avhengig av fossil energi, så bør de fortest mulig komme seg bort derfra. Videre må vi begynne å tenke på hvilke varer og tjenester vi trenger i et fullelektrisk samfunn. Her bør bedrifter se på om det er noe de har som kan vris inn i den retningen.

Sundtoft peker også på at det offentlige vil bruke sin innkjøpsmakt til å etterspørre fossilfrie varer og tjenester.

– Det betyr at de som er kjapt på, ser forretningsmulighetene og skjønner endringen vil ha et konkurransefortrinn.

Satser på lyktestolper

Hos BTG på Birkeland har to gründere bestemt seg for å satse i et nytt marked. De produserer solcelledrevne lyktestolper, og Sundtoft trekker frem dette som et godt eksempel på nye forretningsmuligheter.

– Det er et spisset produkt, men har egentlig hele verden som marked, mener hun.

Trygve Raen og Arne Knudsen står bak lyktestolpene.

– Ideen dukka egentlig opp fra intet i forbindelse med en diskusjon om vindmølleutbygging. Arild Tveide i Birkenes kommune begynte å trekke frem hvilke muligheter vi har her i Birkenes, og kom på Aanesland fabrikker og oss. Tidligere har vi solgt solceller i Afrika, men han satte oss på ideen om å produsere
soldrevne lyktestolper i Norge. Vi spurte om Kristiansand kommune var interessert i å være med på et pilotprosjekt, og i fjor vinter testet vi ut de første lyktestolpene på Gimlekollen. Lyktestolpene er spesiallaget for å virke under nordiske forhold, og det fungerte så bra at vi ville kommersialisere det, forteller Raen og fortsetter:

– Så vidt vi vet så eksisterer ikke tilsvarende produkt i Norden. Du har soldrevne gatelys fra før av, men ikke som fungerer i Norden.

Salgssjef Dag Maberg (til venstre) og daglig leder Trygve Raen i BTG på Birkeland tror de har en fordel ved å være først i markedet.

I dag leverer BTG lyktestolper til flere kommuner og andre aktører i Norge og Danmark.

– Responsen har vært veldig god, og veien har blitt til mens vi har gått. Vi er et innovativt selskap som fornyer og forbedrer oss hele tiden, sier salgssjef Dag Maberg.

Selve stolpen leveres fra Aanesland fabrikker, og det lokale aspektet er svært viktig for gründerne.

– Vi ønsker å bygge en grønn, lokal profil, sier de.

Konkurransefortrinn

Raen og Maberg tror et av sine viktigste konkurransefortrinn er økonomi.

– Økonomi er veldig viktig for mange. Vi hører mange som synes at strøm har blitt dyrt, og at det skal bli enda verre. Dette produktet er rimelig å sette opp, blant annet fordi man ikke trenger å grave grøfter til kabler, mener Maberg og fortsetter:

– Nå ser vi at stadig flere kommer til oss fordi de ønsker seg lys på for eksempel hytta, brygga eller gården. De har ikke tro på at de vil være alene om produktet særlig lenge.

– Derfor er det viktig at vi er konkurransedyktige og utvikler oss. Vi ønsker å ligge litt foran, og det er en fordel for oss at vi er først ute. Det vi driver med er nybrottsarbeid. Det er gøy å være alene, men det er også sånn at folk nå må teste det ut for å finne ut om det virkelig fungerer. Vi tenker at vi sår nå, og
vil høste etter hvert, sier Raen.

Innovasjon

BTG er ikke de eneste som satser på produkter innenfor fornybar energi.

– Satsingen på Electric Region er bra på den måten at det legger til rette og øker innovasjonskrafteni regionen. Dette er noe som vil tvinge seg frem uansett, og da er det positivt at det er satt i fokus, sier Arnstein Moy, direktør for forretningsutvikling i industrikonsernet OneCo.

Han ser flere forretningsmuligheter for sin bedrift, og de er godt i gang med å posisjonere seg i markedet.

– Vi tilrettelegger blant annet for elektrifisering av bilparken ved å levere elbil-ladere både til privatpersoner, og ikke minst til borettslag og næringsbygg der flere biler skal lades samtidig. For kundene blir det stadig viktigere å kunne styre ladingen både i forhold til tilgjengelig effekt og når strømmen er billigst, og vi tilbyr et system som ivaretar dette behovet. I tillegg leverer vi et produkt der vi har utviklet en carport-løsning med integrerte solceller som produserer energi til lading av bil.

Ifølge Moy vil forbrukeren stadig bli mer opptatt av å kunne produsere sin egen strøm.

– Skal Agder lykkes med å bli helelektrifisert vil det ikke være nok å styre dagens effekt på en mer hensiktsmessig måte, men produksjon av energi må flyttes
mye nærmere der forbruket er. Vi leverer derfor energiproduksjonsanlegg basert på solceller, solfangere og jordvarme. Vi ser at vi ved å sette opp anlegg der disse teknologiene samkjøres får svært god effekt, forteller han.

Nye muligheter

En annen som er opptatt av forretningsmuligheter knyttet til fornybar energi er Arnt Aske. Han er administrerende direktør i Skandia Smarthus, som
ble opprettet nettopp for å identifisere og utnytte disse mulighetene.

– Vi er et teknologiselskap som fungerer parallelt med SkandiaEnergi. I Skandia Smarthus skaper vi en kultur for innovasjon og nye forretningsmodeller, noe som er vanskeligere å skape i et tradisjonelt selskap, sier Aske.

Han er enig med Moy i at strømproduksjonen må flyttes nærmere forbrukeren.

– Jeg har stor tro på at vi i fremtiden må ha mye mer egenprodusert, nær energi. Vi begynner med en storsatsing på solenergi. For å bli helelektriske må vi optimalisere tilførsel og forbruk av alle typer energi. Slike innovative, teknologiske løsninger ønsker vi å være best på, sier Aske.

En av løsningene er takstein med innebygde solceller, som leverer strøm til huset og gjør forbrukeren til produsent av energi. Taksteinleverandøren
Skarpnes i Grimstad er nå i gang med å bygge den første norske fabrikken for solcelletakstein, og når det er klart skal Skandia Smarthus ha enerett for
direktesalg i Skandinavia. Aske er opptatt av samarbeid, og mener det er nøkkelen til suksess.

– Målet om å bli en helelektrisk region tror jeg er bra for landsdelen. Spørsmålet er hvordan vi kan lage et økosystem for faktisk å klare dette. Jeg har tro på innovative økosystemer og utradisjonelle samarbeid, sier han.

Vil tjene penger

Med økt strømforbruk er mange redde for at også strømprisene øker, og Agder Energi er en av aktørene som har gått aktivt inn i arbeidet med Electric Region Agder.

– Agder Energi er vel med på detteav forretningsmessige årsaker, og ønsker å tjene penger på strømmen?

– Selvfølgelig ønsker Agder Energi å tjene penger på dette. Men alle bedrifter bør gå inn i dette med mål om å tjene penger. Alle bør se markedsmuligheter, og det som er gøy er jo når du kan kombinere markedsmuligheter og det å tjene penger, og samtidig bidra til å redusere klimautslippene, avslutter Tine
Sundtoft.

FAKTA:

ELECTRIC REGION AGDER

Et initiativ fra Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, som sammen med Kristiansand kommune, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Arendal
kommune, UiA og ytterligere 30 aktører fra regionen, har utviklet målbildet for et helektrisk samfunn i 2030.

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse
Hvis fylkeskommunene på Agder når sitt mål, er regionen helelektrisk innen 2030. Hva innebærer det, og hvordan kan næringslivet utnytte situasjonen best mulig?

– Dette er våre bidrag til å gjøre Agder til en helelektrisk region, sier Halvard Aglen,havnedirektør i Kristiansand havn.

Bidragene han snakker om er solceller, elektriske kraner, forskningsprosjekter og ikke minst Europas største landstrømanlegg. Sistnevnte ble åpnet i
september 2018, og er finansiert av EU. Her kan cruiseskip koble seg på når de ligger til kai, slik at de reduserer klimagassutslippene sine. Dette er musikk i ørene til Tine Sundtoft, prosjektleder Agder fylkeskommune.

Electric Region Agder

– Målet er at Agder skal bli en fullelektrisk region, og på den måten bli et fremtidsbilde for lavutslippssamfunnet, sier Sundtoft.

Hun trekker frem to bærende elementer.

– Det handler om å elektrifisere transporten i regionen, og å bygge ut nødvendig infrastruktur for et fullelektrisk samfunn hvor alt styres av fornybar energi.

Sammen med over 50 regionaleaktører har fylkeskommunene i Agder laget det de kaller et målbilde for Electric Region Agder.

– Det er ingen strategi, men et målbilde for hvor vi kan være. Så er tanken at alle må inn og fylle sin rolle, for eksempel sånn som Kristiansand havn har gjort. Ingen på Agder kan løse dette alene, men sammen kan vi klare det, sier prosjektleder Sundtoft.

Nullutslipp

Kristiansand havn har lenge arbeidet mot å bli en utslippsfri havn, og det hele startet med Miljøfyrtårnsertifisering i 2009.

I 2014 fikk havna på plass et anlegg som kunne levere landstrøm til Superspeed.

– Etter det startet arbeidet med å kunne tilby landstrøm også til andre fartøyer. Først kom offshoredelen, og siden har vi blant annet utviklet et lavspentanlegg som kan levere strøm til to fartøyer samtidig, forteller Aglen.

I dag ligger det to rigger ved Kongsgård/Vige som får strøm fra dette anlegget. Deler av strømmen produserer havna selv, ved hjelp av solcellepaneler som er plassert på en av lagerbygningene i området.

– Dette er en del av en større helhet som går ut på at vi ønsker å være så grønne som mulig. Vi trengte strøm, og hadde en tilgjengelig flate på taket av en lagerbygning, så da bygde vi solcellepanel. Vi var litt bekymret for investeringen, men dette har vist seg å være et greit regnestykke rent økonomisk, sier havnedirektøren.

Eksempel til etterfølgelse

Mange forbinder cruisenæringen med høye klimagassutslipp og mye forurensing, og Kristiansand havn går nå foran i arbeidet med å gjøre næringen grønnere.

– Vi ser at dette gir oss en markedseffekt,og stadig flere skip er ute etter mulighet for landstrøm. De siste to til tre årene har cruisenæringen blitt utrolig miljøbevisst, forteller markedssjef i havna, Mathias Bernander.

I 2018 var det kun ett skip i Kristiansand havn som kunne ta imot landstrøm, men i 2019 regner de med at 14 skip kobler seg på anlegget.

– Det har vært en diskusjon om vi skal vente på at skipene kommer, eller om vi skal gå foran og legge til rette for infrastrukturen med en gang. Der har vi valgt å gå foran, og lagt til rette for infrastrukturen egentlig før markedet er helt klart. Men endringene skjer svært raskt, og stadig mer av sjøfarten elektrifiseres, sier Bernander.

Aglen og Bernander forteller om positive erfaringer med å gå foran, og mener dette kan overføres tilandre bransjer.

– Vi opplever at det å gå i forkant gjør at vi får økonomisk støtte, noe vi har fått fra blant andre Enova og EU. Det er krevende å gå foran, men samtidig er det også veldig gøy. Det handler om å bruke de mulighetene som finnes, sier Aglen og fortsetter:

– Vi blir også stadig spurt om å holde foredrag rundt dette.

Regionalt fortrinn

Halvparten av Norges kraftoverskudd kommer fra fornybar vannkraft i Agder. Tine Sundtoft mener dette gir Agder et fortrinn når det kommer til å gjøre samfunnet elektrisk.

– Nå handler det om å bruke denne vannkraften til å forsterke Agders posisjon som en verdensledende energiregion. Da tenker jeg både på å utvikle kraftforedlende industri, prosessindustrien som vi er veldig sterke på i Agder, og å utvikle nye industrier og se nye forretningsmuligheter. Vi må også bruke denne posisjonen til å styrke Agder som kompetanseregion for fremtidens energisystem, sier hun.

Tine Sundtoft brenner for Electric Region Agder, og tror målet om å bli et helelektrisk samfunn er mulig å nå. Når det blir, er hun usikker på.

Tanken er at Agder skal være elektrifisert innen 2030.

– Jeg tror det er et realistisk mål å å på sikt, men vet ikke om vi er der akkurat i 2030. Jeg tror i alle fall at vi kommer til å være langt på vei i 2030, og da ha lagt ytterligere grunnlag for å nå målet, mener Sundtoft.

Hun er opptatt av at næringslivet å raskt på banen for å gå omstillingen i møte.

– Jeg tror bedrifter må tenke at dersom de sitter på noe i dag som er avhengig av fossil energi, så bør de fortest mulig komme seg bort derfra. Videre må vi begynne å tenke på hvilke varer og tjenester vi trenger i et fullelektrisk samfunn. Her bør bedrifter se på om det er noe de har som kan vris inn i den retningen.

Sundtoft peker også på at det offentlige vil bruke sin innkjøpsmakt til å etterspørre fossilfrie varer og tjenester.

– Det betyr at de som er kjapt på, ser forretningsmulighetene og skjønner endringen vil ha et konkurransefortrinn.

Satser på lyktestolper

Hos BTG på Birkeland har to gründere bestemt seg for å satse i et nytt marked. De produserer solcelledrevne lyktestolper, og Sundtoft trekker frem dette som et godt eksempel på nye forretningsmuligheter.

– Det er et spisset produkt, men har egentlig hele verden som marked, mener hun.

Trygve Raen og Arne Knudsen står bak lyktestolpene.

– Ideen dukka egentlig opp fra intet i forbindelse med en diskusjon om vindmølleutbygging. Arild Tveide i Birkenes kommune begynte å trekke frem hvilke muligheter vi har her i Birkenes, og kom på Aanesland fabrikker og oss. Tidligere har vi solgt solceller i Afrika, men han satte oss på ideen om å produsere
soldrevne lyktestolper i Norge. Vi spurte om Kristiansand kommune var interessert i å være med på et pilotprosjekt, og i fjor vinter testet vi ut de første lyktestolpene på Gimlekollen. Lyktestolpene er spesiallaget for å virke under nordiske forhold, og det fungerte så bra at vi ville kommersialisere det, forteller Raen og fortsetter:

– Så vidt vi vet så eksisterer ikke tilsvarende produkt i Norden. Du har soldrevne gatelys fra før av, men ikke som fungerer i Norden.

Salgssjef Dag Maberg (til venstre) og daglig leder Trygve Raen i BTG på Birkeland tror de har en fordel ved å være først i markedet.

I dag leverer BTG lyktestolper til flere kommuner og andre aktører i Norge og Danmark.

– Responsen har vært veldig god, og veien har blitt til mens vi har gått. Vi er et innovativt selskap som fornyer og forbedrer oss hele tiden, sier salgssjef Dag Maberg.

Selve stolpen leveres fra Aanesland fabrikker, og det lokale aspektet er svært viktig for gründerne.

– Vi ønsker å bygge en grønn, lokal profil, sier de.

Konkurransefortrinn

Raen og Maberg tror et av sine viktigste konkurransefortrinn er økonomi.

– Økonomi er veldig viktig for mange. Vi hører mange som synes at strøm har blitt dyrt, og at det skal bli enda verre. Dette produktet er rimelig å sette opp, blant annet fordi man ikke trenger å grave grøfter til kabler, mener Maberg og fortsetter:

– Nå ser vi at stadig flere kommer til oss fordi de ønsker seg lys på for eksempel hytta, brygga eller gården. De har ikke tro på at de vil være alene om produktet særlig lenge.

– Derfor er det viktig at vi er konkurransedyktige og utvikler oss. Vi ønsker å ligge litt foran, og det er en fordel for oss at vi er først ute. Det vi driver med er nybrottsarbeid. Det er gøy å være alene, men det er også sånn at folk nå må teste det ut for å finne ut om det virkelig fungerer. Vi tenker at vi sår nå, og
vil høste etter hvert, sier Raen.

Innovasjon

BTG er ikke de eneste som satser på produkter innenfor fornybar energi.

– Satsingen på Electric Region er bra på den måten at det legger til rette og øker innovasjonskrafteni regionen. Dette er noe som vil tvinge seg frem uansett, og da er det positivt at det er satt i fokus, sier Arnstein Moy, direktør for forretningsutvikling i industrikonsernet OneCo.

Han ser flere forretningsmuligheter for sin bedrift, og de er godt i gang med å posisjonere seg i markedet.

– Vi tilrettelegger blant annet for elektrifisering av bilparken ved å levere elbil-ladere både til privatpersoner, og ikke minst til borettslag og næringsbygg der flere biler skal lades samtidig. For kundene blir det stadig viktigere å kunne styre ladingen både i forhold til tilgjengelig effekt og når strømmen er billigst, og vi tilbyr et system som ivaretar dette behovet. I tillegg leverer vi et produkt der vi har utviklet en carport-løsning med integrerte solceller som produserer energi til lading av bil.

Ifølge Moy vil forbrukeren stadig bli mer opptatt av å kunne produsere sin egen strøm.

– Skal Agder lykkes med å bli helelektrifisert vil det ikke være nok å styre dagens effekt på en mer hensiktsmessig måte, men produksjon av energi må flyttes
mye nærmere der forbruket er. Vi leverer derfor energiproduksjonsanlegg basert på solceller, solfangere og jordvarme. Vi ser at vi ved å sette opp anlegg der disse teknologiene samkjøres får svært god effekt, forteller han.

Nye muligheter

En annen som er opptatt av forretningsmuligheter knyttet til fornybar energi er Arnt Aske. Han er administrerende direktør i Skandia Smarthus, som
ble opprettet nettopp for å identifisere og utnytte disse mulighetene.

– Vi er et teknologiselskap som fungerer parallelt med SkandiaEnergi. I Skandia Smarthus skaper vi en kultur for innovasjon og nye forretningsmodeller, noe som er vanskeligere å skape i et tradisjonelt selskap, sier Aske.

Han er enig med Moy i at strømproduksjonen må flyttes nærmere forbrukeren.

– Jeg har stor tro på at vi i fremtiden må ha mye mer egenprodusert, nær energi. Vi begynner med en storsatsing på solenergi. For å bli helelektriske må vi optimalisere tilførsel og forbruk av alle typer energi. Slike innovative, teknologiske løsninger ønsker vi å være best på, sier Aske.

En av løsningene er takstein med innebygde solceller, som leverer strøm til huset og gjør forbrukeren til produsent av energi. Taksteinleverandøren
Skarpnes i Grimstad er nå i gang med å bygge den første norske fabrikken for solcelletakstein, og når det er klart skal Skandia Smarthus ha enerett for
direktesalg i Skandinavia. Aske er opptatt av samarbeid, og mener det er nøkkelen til suksess.

– Målet om å bli en helelektrisk region tror jeg er bra for landsdelen. Spørsmålet er hvordan vi kan lage et økosystem for faktisk å klare dette. Jeg har tro på innovative økosystemer og utradisjonelle samarbeid, sier han.

Vil tjene penger

Med økt strømforbruk er mange redde for at også strømprisene øker, og Agder Energi er en av aktørene som har gått aktivt inn i arbeidet med Electric Region Agder.

– Agder Energi er vel med på detteav forretningsmessige årsaker, og ønsker å tjene penger på strømmen?

– Selvfølgelig ønsker Agder Energi å tjene penger på dette. Men alle bedrifter bør gå inn i dette med mål om å tjene penger. Alle bør se markedsmuligheter, og det som er gøy er jo når du kan kombinere markedsmuligheter og det å tjene penger, og samtidig bidra til å redusere klimautslippene, avslutter Tine
Sundtoft.

FAKTA:

ELECTRIC REGION AGDER

Et initiativ fra Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, som sammen med Kristiansand kommune, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Arendal
kommune, UiA og ytterligere 30 aktører fra regionen, har utviklet målbildet for et helektrisk samfunn i 2030.

Tagger:, ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor