AA

Feirer 25-årsjubileum med konserter

  • Sonia Loinsworth har jobbet som artist i 30 år. Foto: Lasse Berre.
Medlemsnytt

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Det er 25 år siden Sonia Loinsworth gikk inn i Emanuel Vigeland Museum for første gang. Det endret hennes måte å synge på.

4. april skal hun holde to konserter i Emanuel Vigeland museum for å markere at det er 25 år siden hun første gang holdt konsert der.

– Møtet med Vigelandsmausolèet for 25 år siden markerte et stort skifte i mitt arbeid med sang og musikk.  Jeg hadde til da sunget funk og jazz på utesteder i Oslo, og turnert litt. Jeg avsluttet alle samarbeidsprosjekter i løpet av et par dager, og satte meg ned for å synge kun én lang tone i lang tid. Slik «oppdaget» jeg overtonerekken, og begynte å studere overtonesang, forteller Loinsworth. 

Dro på Europaturné

Hun gikk i lære hos David Hykes utenfor Paris, som ifølge Loinsworth er mesteren innen overtonesang i vesten. Hun begynte å kombinere overtonesangen med inspirasjon fra norsk folkemusikk, nord-indisk musikk og vokalidealer fra Himalaya-regionen. 

Dette førte til tre albumutgivelser, med verdensomspennende distribusjon på de to siste i 2007.

– De internasjonale utgivelsene gav meg et nytt publikum, og jeg reiste rundt til de store byene i Europa og i Norge og gav konserter og underviste i sang og indre fordypelse i mange år, sier Loinsworth.

Et lokale med unik akustikk

Det spesielle med Vigelandsmausolèet er at Emanuel, lillebror til Gustav Vigeland murte igjen vinduene og skapte sitt eget mausoleum, der han de neste 20 år frem til sin død malte vegger og det ovale tak med motiver fra livets tre grunnleggende vilkår: fødselen, seksualakten og døden. Asken etter Emanuel ligger i en urne over den lave inngangsdøren.

– Fordi vinduene er murt igjen har rommet en helt unik akustikk. Etterklangen varer i 40 sekunder, og man kan arbeide med å sende lyd inn i ulike deler av rommet hvorpå klangflaten responderer forskjellig, utdyper Loinsworth.
Hun forteller at den lange etterklangen også gjør at sangeren kan arbeide dynamisk med tre ulike overlappende stemmer og klangflater etter hverandre.

Repertoaret for de to konsertene blir utdrag av alle fasene hun har vært gjennom som utøver i nettopp dette rommet, og hun legger inn en musikalsk smakebit fra hver fase.

– Tomba Emmanuelle har 40 sekunders etterklang, og man kan derfor arbeide med lyden i mange retninger, legge flere stemmer oppå hverandre, hviske eller imitere fuglelyder som blir hengende i rommet sammen med sangen. Det er et spennende rom å jobbe i, sier Loinsworth. 

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN
Annonse
Annonse
Annonse
Det er 25 år siden Sonia Loinsworth gikk inn i Emanuel Vigeland Museum for første gang. Det endret hennes måte å synge på.

4. april skal hun holde to konserter i Emanuel Vigeland museum for å markere at det er 25 år siden hun første gang holdt konsert der.

– Møtet med Vigelandsmausolèet for 25 år siden markerte et stort skifte i mitt arbeid med sang og musikk.  Jeg hadde til da sunget funk og jazz på utesteder i Oslo, og turnert litt. Jeg avsluttet alle samarbeidsprosjekter i løpet av et par dager, og satte meg ned for å synge kun én lang tone i lang tid. Slik «oppdaget» jeg overtonerekken, og begynte å studere overtonesang, forteller Loinsworth. 

Dro på Europaturné

Hun gikk i lære hos David Hykes utenfor Paris, som ifølge Loinsworth er mesteren innen overtonesang i vesten. Hun begynte å kombinere overtonesangen med inspirasjon fra norsk folkemusikk, nord-indisk musikk og vokalidealer fra Himalaya-regionen. 

Dette førte til tre albumutgivelser, med verdensomspennende distribusjon på de to siste i 2007.

– De internasjonale utgivelsene gav meg et nytt publikum, og jeg reiste rundt til de store byene i Europa og i Norge og gav konserter og underviste i sang og indre fordypelse i mange år, sier Loinsworth.

Et lokale med unik akustikk

Det spesielle med Vigelandsmausolèet er at Emanuel, lillebror til Gustav Vigeland murte igjen vinduene og skapte sitt eget mausoleum, der han de neste 20 år frem til sin død malte vegger og det ovale tak med motiver fra livets tre grunnleggende vilkår: fødselen, seksualakten og døden. Asken etter Emanuel ligger i en urne over den lave inngangsdøren.

– Fordi vinduene er murt igjen har rommet en helt unik akustikk. Etterklangen varer i 40 sekunder, og man kan arbeide med å sende lyd inn i ulike deler av rommet hvorpå klangflaten responderer forskjellig, utdyper Loinsworth.
Hun forteller at den lange etterklangen også gjør at sangeren kan arbeide dynamisk med tre ulike overlappende stemmer og klangflater etter hverandre.

Repertoaret for de to konsertene blir utdrag av alle fasene hun har vært gjennom som utøver i nettopp dette rommet, og hun legger inn en musikalsk smakebit fra hver fase.

– Tomba Emmanuelle har 40 sekunders etterklang, og man kan derfor arbeide med lyden i mange retninger, legge flere stemmer oppå hverandre, hviske eller imitere fuglelyder som blir hengende i rommet sammen med sangen. Det er et spennende rom å jobbe i, sier Loinsworth. 

Tagger:,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor