AA

Foreslår nye restriksjoner i arealpolitikken

  • Hans Munksgaard fra Asplan Viak er prosjektleder for revidert regional plan. Ger fra en presentasjon i Søgne tirsdag.

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Ingen nye utbyggingsområder, bygge ut der bussen går og forslag om parkeringsavgift i sentre utenfor Kvadraturen, er forslag i revidert regional plan. Men er planen for liten?

Tirsdag ettermiddag fikk et 30-talls næringsdrivende presentert revideringene i regional plan for Kristiansandsregionen (ATP-planen) frem til 2050. Revisjonen gjelder perioden 2020 til 2030, og planen omhandler de sju kommunene i regionen.  

Sist uke ble den reviderte planen offentlig, og behandles i fylkesutvalgene 4. juni før den legges ut til høring. Da har ulike instanser frist til 15. september med å komme med sine innspill.

Regionen har hatt suksess med å ha mange tomter å tilby, fordi det har holdt nede boligprisene. Det har gitt regionen et fortrinn. Samtidig har dette fratatt kommunene litt av kontrollen over hvor man har bygget, slik at vi har fått mer by-spredning, oppsummerte Hans Munksgaard, som er leiet inn fra firmaet Asplan Viak for å lede arbeidet med revisjonen.

Hvordan måles nullvekst?

Resultatet av byspredningen er mer biltrafikk og større problemer med å lage et busstilbud som konkurrerer med bilen. Videre hemmer det folks mulighet til å komme seg til jobb til fots eller med sykkel. Resepten er altså at arbeidsplasser skal lokaliseres nær busstraseer, fortrinnsvis i sentra og fortetting nær de samme sentraene, slik at folk kommer på jobb uten å bruke egen bil.

Fylket har analysert tre scenarioer for fortetting: Streng, middels og lite. Det første reduserer biltrafikken, det midterste øker det litt målt mot i dag, mens det siste gir en stor økning. Om en politikk som øker trafikken målt mot i dag godtas i forhandlingene av byvekstavtale, avhenger av hvordan nullvekst skal måles. Tidligere ble dette målt i form av passeringen i bomringen. Så ble det uttalt at målingen skal skje ved kjørte kilometer i hele søknadsområdet – i dette tilfellet sju kommuner. Men nye signaler både i regjeringserklæringen og i forarbeidene til ny Nasjonal Transportplan, legger staten opp til at målemetode skal vurderes i hvert område som forhandler om byvekstavtale.

To viktige føringer og konkrete tiltak

Revideringen skjer i lys av to føringer som landsdelen ikke kan bestemme over selv: Parisavtalen som forplikter alle land til klimakutt. En praktisk konsekvens av denne er nullvekstmålet: All befolkningsvekst i byområdene skal skje uten økning av personbiltrafikk.

I revideringen tar fylkeskommunen flere grep for å svare på dette:

·       27 utbyggingsområder som ble lagt inn i planen som ble vedtatt i 2011, blir stående. Det tillates ikke nye. Områder som ikke er igangsatt, for eksempel Hamrevann, blir skjøvet frem i tid og ligger som en reserve.

·       Det legges sterkere parkeringsbestemmelser. Nå kommer det maks antall p-plasser, der man før hadde minimum antall plasser. Videre kommer det minimum antall p-plasser for sykkel. De foreslår at bydelssentre/kommunesentre som Tangvall, Nodeland og Vennesla innfører parkeringsavgift og krav om 85 prosent av parkeringen under bakken for nye bygg.

·       Fylket foreslår en middels streng tilnærming i utbyggingspolitikken, der man legger vekt på fortetting i Kvadraturen og sentrale strøk i bydelene samt kommunene rundt. Noen boligområder tas ut, men påbegynte/regulerte får bli.

·       Næringsarealer skal planlegges etter en modell der virksomheter som har mye besøk og mange kontoransatte må ligge nær kollektivaksene.

·       Alle virksomheter over 50 ansatte må lage en mobilitetsplan når de skal etablere seg et sted. De må altså analysere hvordan de ansatte skal komme seg på jobb.

·       Satse på mer park and ride (innfartsparkering).

Hvor bindende er planen?

Forslagene i revideringen er ikke bindende for kommunene i regionen, men de får råd om å følge dem. Videre har fellesnemnda for Nye Kristiansand lagt opp i sin planstrategi at denne reviderte planen blir et av dokumentene som bestemmer retningen for kommunens arealpolitikk. Det blir altså et svært sentralt dokument for de neste ti år.

Hans Munksgaard understreket at det tar tid før nye retningslinjer materialiseres:

Fristende å se på areal og buss-visjonen til Kristiansand: hvordan kombinere busstrasé og arealbruk. Dette er 20 år gammelt, og det vi ser derfra begynner å ta form. Det viser hvor lang tid areal- og transportutvikling tar: De strategiene vi sier i dag, ser vi ikke resultatet av om før 20 til 30 år.

Målt mot dagens nivå skal antall bussavganger dobles frem til 2030. Det betyr at et viktig grep nå er å sikre hinderfri busstrasé i nevnte strekning, inkludert gjennom Kvadraturen. Hvor bussen skal gå gjennom byen, og hvilke tiltak som kreves, vil bli en viktig debatt. Et element er klart: Utbedring av Gartnerløkka og senere ny havnegate som gjør at Vestre Strandgate kan reserveres bussen. Kommer det ny bro over Otra ved sykehuset, blir det enklere å la den gamle Lundsbrua bli forbeholdt bussen, fremgikk det under presentasjonen.

Bør man se på et større område?

Søgneordfører Astrid M. Hilde (Ap), som er nestleder i ATP-utvalget, spurte i møtet om man tenker for smått.

Fordelen med revisjon er at du enkelt kan ta det du hadde og endre på det. Det du hadde i 2011 danner grunnlag for hvordan man tenker fremover. Det er litt begrensende. Min største innvending er at verden ser annerledes ut i dag. Vi får et nytt bo- og arbeidsmarked der Mandal er med. Vi lager en revisjon av ATP-planen som ikke har med Mandal, selv om det kommer ny vei, sa hun.

Hilde foreslo at man burde sett strekningen Grimstad-Mandal under ett. Hun mente også at man måtte se på nytt om buss, der metroen burde strekkes til Tangvall. Videre må planen ta høyde for ny teknologi, for eksempel selvkjørende busser.

Kan små busser knytte Kjellandsheia til Tangvall og bussene som går til byen? spurte hun.

Hun varslet en kritisk holdning til for strenge parkeringsrestriksjoner i sentrum som Tangvall.

Vi trenger differensierte parkeringsbestemmelser. Det gir lite mening å ha park and ride på Tangvall der du kan stå gratis i 24 timer, men strenge parkeringsbestemmelser på Tangvall ellers. Bydelssentrene må få vokse. Jeg tror det er veldig bra med flere kontorlokaler på Tangvall, men vi må tåle ulik behandling, jeg vil ikke at folk her skal kjøre til byen. De kan pendle når de skal på jobb, men resten skal de kunne få her, så de slipper å kjøre til byen, sa søgneordføreren.

I debatten som fulgte uttrykte flere støtte til kontorarbeidsplasser også ute i bydelene, slik at man utnytter at bussene tross alt kan frakte folk begge veier. Spørsmålet om folk flytter dit de jobber, ble debattert i forbindelse med Hamrevann. 7500 jobber i Sørlandsparken, hvorfor ikke la flere bo rett ved, spurte Jon Døviken i WSP.

Det er liten sammenheng mellom hvor folk bor og jobber. Folk flytter ikke så lett fra sitt hjem som de bytter jobb, svarte Hans Munksgaard.

Ole Johan Bueklev fra Repstad eiendom stilte spørsmål ved bakgrunnen for revideringen av planen.

Er målet å skape en attraktiv region, eller å gjøre det vi må for å få en byvekstavtale med staten? spurte han.

I Næringsforeningen skal to ressursgrupper arbeide med regionalplanen: gruppen i Søgne og Songdalen samt infrastruktur og byutviklingsgruppa. Innspill til arbeidet kan sendes roar@nikr.no, som er NIKRs fasilitator i begge gruppene.

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN
Annonse
Annonse
Annonse
Ingen nye utbyggingsområder, bygge ut der bussen går og forslag om parkeringsavgift i sentre utenfor Kvadraturen, er forslag i revidert regional plan. Men er planen for liten?

Tirsdag ettermiddag fikk et 30-talls næringsdrivende presentert revideringene i regional plan for Kristiansandsregionen (ATP-planen) frem til 2050. Revisjonen gjelder perioden 2020 til 2030, og planen omhandler de sju kommunene i regionen.  

Sist uke ble den reviderte planen offentlig, og behandles i fylkesutvalgene 4. juni før den legges ut til høring. Da har ulike instanser frist til 15. september med å komme med sine innspill.

Regionen har hatt suksess med å ha mange tomter å tilby, fordi det har holdt nede boligprisene. Det har gitt regionen et fortrinn. Samtidig har dette fratatt kommunene litt av kontrollen over hvor man har bygget, slik at vi har fått mer by-spredning, oppsummerte Hans Munksgaard, som er leiet inn fra firmaet Asplan Viak for å lede arbeidet med revisjonen.

Hvordan måles nullvekst?

Resultatet av byspredningen er mer biltrafikk og større problemer med å lage et busstilbud som konkurrerer med bilen. Videre hemmer det folks mulighet til å komme seg til jobb til fots eller med sykkel. Resepten er altså at arbeidsplasser skal lokaliseres nær busstraseer, fortrinnsvis i sentra og fortetting nær de samme sentraene, slik at folk kommer på jobb uten å bruke egen bil.

Fylket har analysert tre scenarioer for fortetting: Streng, middels og lite. Det første reduserer biltrafikken, det midterste øker det litt målt mot i dag, mens det siste gir en stor økning. Om en politikk som øker trafikken målt mot i dag godtas i forhandlingene av byvekstavtale, avhenger av hvordan nullvekst skal måles. Tidligere ble dette målt i form av passeringen i bomringen. Så ble det uttalt at målingen skal skje ved kjørte kilometer i hele søknadsområdet – i dette tilfellet sju kommuner. Men nye signaler både i regjeringserklæringen og i forarbeidene til ny Nasjonal Transportplan, legger staten opp til at målemetode skal vurderes i hvert område som forhandler om byvekstavtale.

To viktige føringer og konkrete tiltak

Revideringen skjer i lys av to føringer som landsdelen ikke kan bestemme over selv: Parisavtalen som forplikter alle land til klimakutt. En praktisk konsekvens av denne er nullvekstmålet: All befolkningsvekst i byområdene skal skje uten økning av personbiltrafikk.

I revideringen tar fylkeskommunen flere grep for å svare på dette:

·       27 utbyggingsområder som ble lagt inn i planen som ble vedtatt i 2011, blir stående. Det tillates ikke nye. Områder som ikke er igangsatt, for eksempel Hamrevann, blir skjøvet frem i tid og ligger som en reserve.

·       Det legges sterkere parkeringsbestemmelser. Nå kommer det maks antall p-plasser, der man før hadde minimum antall plasser. Videre kommer det minimum antall p-plasser for sykkel. De foreslår at bydelssentre/kommunesentre som Tangvall, Nodeland og Vennesla innfører parkeringsavgift og krav om 85 prosent av parkeringen under bakken for nye bygg.

·       Fylket foreslår en middels streng tilnærming i utbyggingspolitikken, der man legger vekt på fortetting i Kvadraturen og sentrale strøk i bydelene samt kommunene rundt. Noen boligområder tas ut, men påbegynte/regulerte får bli.

·       Næringsarealer skal planlegges etter en modell der virksomheter som har mye besøk og mange kontoransatte må ligge nær kollektivaksene.

·       Alle virksomheter over 50 ansatte må lage en mobilitetsplan når de skal etablere seg et sted. De må altså analysere hvordan de ansatte skal komme seg på jobb.

·       Satse på mer park and ride (innfartsparkering).

Hvor bindende er planen?

Forslagene i revideringen er ikke bindende for kommunene i regionen, men de får råd om å følge dem. Videre har fellesnemnda for Nye Kristiansand lagt opp i sin planstrategi at denne reviderte planen blir et av dokumentene som bestemmer retningen for kommunens arealpolitikk. Det blir altså et svært sentralt dokument for de neste ti år.

Hans Munksgaard understreket at det tar tid før nye retningslinjer materialiseres:

Fristende å se på areal og buss-visjonen til Kristiansand: hvordan kombinere busstrasé og arealbruk. Dette er 20 år gammelt, og det vi ser derfra begynner å ta form. Det viser hvor lang tid areal- og transportutvikling tar: De strategiene vi sier i dag, ser vi ikke resultatet av om før 20 til 30 år.

Målt mot dagens nivå skal antall bussavganger dobles frem til 2030. Det betyr at et viktig grep nå er å sikre hinderfri busstrasé i nevnte strekning, inkludert gjennom Kvadraturen. Hvor bussen skal gå gjennom byen, og hvilke tiltak som kreves, vil bli en viktig debatt. Et element er klart: Utbedring av Gartnerløkka og senere ny havnegate som gjør at Vestre Strandgate kan reserveres bussen. Kommer det ny bro over Otra ved sykehuset, blir det enklere å la den gamle Lundsbrua bli forbeholdt bussen, fremgikk det under presentasjonen.

Bør man se på et større område?

Søgneordfører Astrid M. Hilde (Ap), som er nestleder i ATP-utvalget, spurte i møtet om man tenker for smått.

Fordelen med revisjon er at du enkelt kan ta det du hadde og endre på det. Det du hadde i 2011 danner grunnlag for hvordan man tenker fremover. Det er litt begrensende. Min største innvending er at verden ser annerledes ut i dag. Vi får et nytt bo- og arbeidsmarked der Mandal er med. Vi lager en revisjon av ATP-planen som ikke har med Mandal, selv om det kommer ny vei, sa hun.

Hilde foreslo at man burde sett strekningen Grimstad-Mandal under ett. Hun mente også at man måtte se på nytt om buss, der metroen burde strekkes til Tangvall. Videre må planen ta høyde for ny teknologi, for eksempel selvkjørende busser.

Kan små busser knytte Kjellandsheia til Tangvall og bussene som går til byen? spurte hun.

Hun varslet en kritisk holdning til for strenge parkeringsrestriksjoner i sentrum som Tangvall.

Vi trenger differensierte parkeringsbestemmelser. Det gir lite mening å ha park and ride på Tangvall der du kan stå gratis i 24 timer, men strenge parkeringsbestemmelser på Tangvall ellers. Bydelssentrene må få vokse. Jeg tror det er veldig bra med flere kontorlokaler på Tangvall, men vi må tåle ulik behandling, jeg vil ikke at folk her skal kjøre til byen. De kan pendle når de skal på jobb, men resten skal de kunne få her, så de slipper å kjøre til byen, sa søgneordføreren.

I debatten som fulgte uttrykte flere støtte til kontorarbeidsplasser også ute i bydelene, slik at man utnytter at bussene tross alt kan frakte folk begge veier. Spørsmålet om folk flytter dit de jobber, ble debattert i forbindelse med Hamrevann. 7500 jobber i Sørlandsparken, hvorfor ikke la flere bo rett ved, spurte Jon Døviken i WSP.

Det er liten sammenheng mellom hvor folk bor og jobber. Folk flytter ikke så lett fra sitt hjem som de bytter jobb, svarte Hans Munksgaard.

Ole Johan Bueklev fra Repstad eiendom stilte spørsmål ved bakgrunnen for revideringen av planen.

Er målet å skape en attraktiv region, eller å gjøre det vi må for å få en byvekstavtale med staten? spurte han.

I Næringsforeningen skal to ressursgrupper arbeide med regionalplanen: gruppen i Søgne og Songdalen samt infrastruktur og byutviklingsgruppa. Innspill til arbeidet kan sendes roar@nikr.no, som er NIKRs fasilitator i begge gruppene.

Tagger:, , , ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor