AA

Gartnerløkka og havneflytting: Et historisk grep

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Kristiansand bystyre og politikerne har i mer enn 10 år arbeidet for en helhetlig plan for by- og havneutvikling i Kristiansand. La oss si det med en gang, planen er svært godt gjennomtenkt og gjennomarbeidet og gir byen en historisk sjanse til vekst ved å bygge attraktive arbeidsplasser og bomiljøer midt i landsdelens hovedstad. Og ambisjonen til politikerne er at Kvadraturen skal ha 15000 innbyggere.

Kongsgård Vige er regulert og avsatt til havneformål, først vedtatt i en omfattende reguleringsplan i 2005, senere kvalitetssikret gjennom ulike utredninger og politiske vedtak. Siden er Marviksletta, som bolig- og næringsområde avklart reguleringsmessig som satsningsområde i kommunen, hvor også havnas vekstmuligheter ifht arealbehov er avklart.

Bystyret skal nå på nytt ta stilling til ny havneplan for Kongsgård Vige. Omfang og arealbehov for ny havn er nå godt dokumentert og samsvarer i stor grad med tidligere vedtak. I dette ligger avklaringer om bruk av områdene rundt den gamle orlogsbasen i Marvika som fremtidige bolig- og næringsområder, samt av naturområdet (LNF) i og rundt Bertesbukta, som skal bevares i sin helhet.

Planen har nå fått et omfang som ivaretar nærområder og boligbebyggelse på en god måte.

Containerhavna bør fortsatt ligge i Kristiansand. Containerne skal i all hovedsak til nærområdet, og da bør de landes nærmest mulig befolkningssenteret og på et sted som ligger rett ved hovedvegnettet. Dersom vi over tid får mer containervirksomhet som skal fraktes langt, er det også et poeng å være nær Langemyr. Andre funksjoner kan over tid etableres i Mandal.

Ved et positivt vedtak om havneflytting, åpner man den gordiske knute og legger til rette for fremtidsrettet utvikling av Kristiansand. Lagmannsholmen vil da frigis til en omfattende utvidelse av bysentrum. Og vi tenker først om fremst på at vi endelig kan åpne områder hvor vi kan bygge moderne og miljøriktige kontorbygg, etablere næringsklynger med et betydelig antall boliger i nærområdet.

Kristiansand sliter med og har i dag ikke sentrale tomter for næringsbygg og til næringsutvikling. Eiendomsinvesteringene i Kvadraturen har i stor grad omfattet å rehabilitere gamle murbygg og fornye eksisterende by-kvartaler. Disse tiltakene er svært verdifulle for byens attraksjon, og spesielt for handelen. Utfordringene er imidlertid at disse tiltakene er svært krevende reguleringsmessig, byggeteknisk og kostnadsmessig.

Vi må nå legge til rette for nye kontorer i sentrale og attraktive strøk i Kvadraturen. Det er betydelig vilje til å investere i dette området fra private aktører. Det gjør at vi kan se for oss en finansiering av havneutbyggingen etter modell fra Oslo, slik at private investeringer i de frigjorte havnearealene finansierer utbyggingen av havn i Vige.

Kristiansand trenger et sentralt byutviklingsområde som kan bygges ut på en planmessig god måte med moderne næringsbygg. I tillegg til Jernbaneområdet (Quadrum), er det kun Lagmannsholmen som over tid kan romme en slik type bebyggelse og skape attraktive rom og miljøer for eksisterende og nye kontorbedrifter.

Med disse områdenes beliggenhet i Sørlandets kommunikasjonsknutepunkt, understøtter man målsettinger i nasjonale og globale klimasatsninger med å legge arbeidsplasser tett opp til disse knutepunktene. I Kristiansands tilfelle er disse arealereservene samlet sett så store at man antakelig kan doble kontorkapasitetene i sentrum.

Effektene av slike tiltak ser man tydelig rundt Oslo Sentralstasjon – Barcode – der klyngedannelser i sammenheng med optimal kollektivdekning gir store klimagevinster i form av redusert bilbruk.

Transportøkonomisk institutt har beregnet at ved å samle rundt 12.000 arbeidsplasser i Barcode fremfor å ha dem spredt rundt om i byen, spares Oslo og Oslos innbyggere for 110.000 kjørte kilometer per døgn.

Gartnerløkka er tatt inn som del av Nasjonal transportplan og Byvekstavtalen mellom Kristiansand og Staten. Gartnerløkkautbyggingen vil løse opp i de største transportutfordringer Kristiansand har, særlig bedring av gjennomgangstrafikk på ny firefelts vei, ny atkomst til havna og fergekai, ny sykkelekspressvei fra vest og ny kollektivgate i Vestre Strandgate.

Alle disse tiltak henger sammen og gjennom godkjent reguleringsplan for Gartnerløkka og ny kollektivgate, er nå svært mye usikkerhet ryddet bort takket være godt samarbeid mellom lokale og sentrale planmyndigheter og politikere.

Vi ser i saken om Byvekstavtalen at staten fortsatt gir de fire største byene rangen foran Kristiansand, ved at de får komme til forhandlingsbordet og få statlige midler først. Uten de prosjektene som utvikling av Gartnerløkka og Lagmannsholmen åpner opp for, vil vi aldri klare å ta steget opp på samme nivå som de fire andre by-regionene. Verken dagens havn eller byen har noe å tjene på at saken blir liggende i 15-20 år – da taper Kristiansand utvikling mens de andre byene tar nye steg opp. Og vi har ingen garantier for at Vige blir liggende urørt i 15-20 år. Tvert imot.

Nå må vi ikke la denne muligheten gå i fra Kristiansand, nå står vi på terskelen til en ny tid med svært gode muligheter for ny vekst i byen og regionen. Det handler om å stå fast på tidligere viktige beslutninger, selv når det ikke er uten negative konsekvenser for enkelte berørte parter.

Anita S. Dietrichson, adm. dir. Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

Tom Bredesen, leder av ressursgruppen for infrastruktur og byutvikling i Næringsforeningen

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Kristiansand bystyre og politikerne har i mer enn 10 år arbeidet for en helhetlig plan for by- og havneutvikling i Kristiansand. La oss si det med en gang, planen er svært godt gjennomtenkt og gjennomarbeidet og gir byen en historisk sjanse til vekst ved å bygge attraktive arbeidsplasser og bomiljøer midt i landsdelens hovedstad. Og ambisjonen til politikerne er at Kvadraturen skal ha 15000 innbyggere.

Kongsgård Vige er regulert og avsatt til havneformål, først vedtatt i en omfattende reguleringsplan i 2005, senere kvalitetssikret gjennom ulike utredninger og politiske vedtak. Siden er Marviksletta, som bolig- og næringsområde avklart reguleringsmessig som satsningsområde i kommunen, hvor også havnas vekstmuligheter ifht arealbehov er avklart.

Bystyret skal nå på nytt ta stilling til ny havneplan for Kongsgård Vige. Omfang og arealbehov for ny havn er nå godt dokumentert og samsvarer i stor grad med tidligere vedtak. I dette ligger avklaringer om bruk av områdene rundt den gamle orlogsbasen i Marvika som fremtidige bolig- og næringsområder, samt av naturområdet (LNF) i og rundt Bertesbukta, som skal bevares i sin helhet.

Planen har nå fått et omfang som ivaretar nærområder og boligbebyggelse på en god måte.

Containerhavna bør fortsatt ligge i Kristiansand. Containerne skal i all hovedsak til nærområdet, og da bør de landes nærmest mulig befolkningssenteret og på et sted som ligger rett ved hovedvegnettet. Dersom vi over tid får mer containervirksomhet som skal fraktes langt, er det også et poeng å være nær Langemyr. Andre funksjoner kan over tid etableres i Mandal.

Ved et positivt vedtak om havneflytting, åpner man den gordiske knute og legger til rette for fremtidsrettet utvikling av Kristiansand. Lagmannsholmen vil da frigis til en omfattende utvidelse av bysentrum. Og vi tenker først om fremst på at vi endelig kan åpne områder hvor vi kan bygge moderne og miljøriktige kontorbygg, etablere næringsklynger med et betydelig antall boliger i nærområdet.

Kristiansand sliter med og har i dag ikke sentrale tomter for næringsbygg og til næringsutvikling. Eiendomsinvesteringene i Kvadraturen har i stor grad omfattet å rehabilitere gamle murbygg og fornye eksisterende by-kvartaler. Disse tiltakene er svært verdifulle for byens attraksjon, og spesielt for handelen. Utfordringene er imidlertid at disse tiltakene er svært krevende reguleringsmessig, byggeteknisk og kostnadsmessig.

Vi må nå legge til rette for nye kontorer i sentrale og attraktive strøk i Kvadraturen. Det er betydelig vilje til å investere i dette området fra private aktører. Det gjør at vi kan se for oss en finansiering av havneutbyggingen etter modell fra Oslo, slik at private investeringer i de frigjorte havnearealene finansierer utbyggingen av havn i Vige.

Kristiansand trenger et sentralt byutviklingsområde som kan bygges ut på en planmessig god måte med moderne næringsbygg. I tillegg til Jernbaneområdet (Quadrum), er det kun Lagmannsholmen som over tid kan romme en slik type bebyggelse og skape attraktive rom og miljøer for eksisterende og nye kontorbedrifter.

Med disse områdenes beliggenhet i Sørlandets kommunikasjonsknutepunkt, understøtter man målsettinger i nasjonale og globale klimasatsninger med å legge arbeidsplasser tett opp til disse knutepunktene. I Kristiansands tilfelle er disse arealereservene samlet sett så store at man antakelig kan doble kontorkapasitetene i sentrum.

Effektene av slike tiltak ser man tydelig rundt Oslo Sentralstasjon – Barcode – der klyngedannelser i sammenheng med optimal kollektivdekning gir store klimagevinster i form av redusert bilbruk.

Transportøkonomisk institutt har beregnet at ved å samle rundt 12.000 arbeidsplasser i Barcode fremfor å ha dem spredt rundt om i byen, spares Oslo og Oslos innbyggere for 110.000 kjørte kilometer per døgn.

Gartnerløkka er tatt inn som del av Nasjonal transportplan og Byvekstavtalen mellom Kristiansand og Staten. Gartnerløkkautbyggingen vil løse opp i de største transportutfordringer Kristiansand har, særlig bedring av gjennomgangstrafikk på ny firefelts vei, ny atkomst til havna og fergekai, ny sykkelekspressvei fra vest og ny kollektivgate i Vestre Strandgate.

Alle disse tiltak henger sammen og gjennom godkjent reguleringsplan for Gartnerløkka og ny kollektivgate, er nå svært mye usikkerhet ryddet bort takket være godt samarbeid mellom lokale og sentrale planmyndigheter og politikere.

Vi ser i saken om Byvekstavtalen at staten fortsatt gir de fire største byene rangen foran Kristiansand, ved at de får komme til forhandlingsbordet og få statlige midler først. Uten de prosjektene som utvikling av Gartnerløkka og Lagmannsholmen åpner opp for, vil vi aldri klare å ta steget opp på samme nivå som de fire andre by-regionene. Verken dagens havn eller byen har noe å tjene på at saken blir liggende i 15-20 år – da taper Kristiansand utvikling mens de andre byene tar nye steg opp. Og vi har ingen garantier for at Vige blir liggende urørt i 15-20 år. Tvert imot.

Nå må vi ikke la denne muligheten gå i fra Kristiansand, nå står vi på terskelen til en ny tid med svært gode muligheter for ny vekst i byen og regionen. Det handler om å stå fast på tidligere viktige beslutninger, selv når det ikke er uten negative konsekvenser for enkelte berørte parter.

Anita S. Dietrichson, adm. dir. Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

Tom Bredesen, leder av ressursgruppen for infrastruktur og byutvikling i Næringsforeningen

Tagger:,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor