SPENN
Camilla N. Bang har lært seg at ledelse ikke har noe fasitsvar, fordi det er svært individuelt hvordan ulike mennesker oppfatter det hun sier og gjør.

– Gleder meg vilt til dette er bak oss

06.04.2021 | Tekst: Jan Frantzen. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland
Camilla Nordahl Bang lærte mye av å være ung sjef i krisetider, men avstandsledelse liker hun dårlig.
artikkelen fortsetter under annonsen
Fagopplæring Syd
– La oss si at man er 25 år gammel og har et relevant talent – hvorfor bør man drive med reklame?

– Det som er felles for de ulike kompetanseområdene i denne bransjen er at du må brenne for faget ditt. Du må ha en driv og du må gi mye av deg selv. Hvis jeg som tekstforfatter oppdager en skrivefeil for sent, så svir det i magen. Det plager meg at jeg ikke har gjort en god nok jobb. Og sånn må det til en viss grad være, selv om det selvfølgelig ikke skal gå på helsa løs. Kort sagt må du være villig til å sette din ære på å levere god kvalitet for å trives og lykkes, enten det handler om skriving, idéarbeid, design eller digitale løsninger.

– Du jobbet med kommunikasjon og bistand tidlig i karrieren. Hva tok du med deg fra det?

– I Strømmestiftelsen lærte jeg en del om balansert kommunikasjon, og bruken av språklige og visuelle virkemidler. Mange vil benytte seg av hardt skyts for å få frem et poeng, men vi hadde klare retningslinjer om at vi skulle synliggjøre styrken i menneskene vi fortalte om. Vi kunne kanskje samlet inn mer penger ved å trykke på andre knapper, men det var ikke riktig å spille på dårlig samvittighet. Dette var bevisstgjørende for meg, og gjorde at jeg begynte å reflektere over mer enn bare å få frem et budskap. Man må tenke konsekvenser, hvordan ting kan oppfattes og hvilke holdninger som egentlig skinner gjennom.

[caption id="attachment_20812" align="alignleft" width="400"] Camilla Nordahl Bang, Aptum[/caption]

– Hva er lederens rolle i et hektisk miljø som Aptum?

– Det kan gå en kule varmt, for det er en del sterke personligheter her, meg selv inkludert. Jeg vil at det skal være takhøyde, men folk er forskjellige. Så jeg forsøker nok å være tøff med de tøffe og myk med de myke. Noen trigges av press og tydelige krav, for andre kan den tilnærmingen virke mot sin hensikt. Kanskje særlig i «hodebaserte» virksomheter må man prøve å finne ut hvem som trigges av hva. Det gjør at det fort kan bli ganske komplisert å være leder, og jeg kan på ingen måte si at jeg har knekt alle kodene.

– Hvordan er det å være leder for en gruppe du tidligere har vært en del av?

– Det skjer noe med dynamikken i det øyeblikket man går fra å være kollega til å bli sjef. Man blir litt ensom som leder, og det kan være vanskelig i begynnelsen. Overgangen var nok større da jeg ble daglig leder i Dale + Bang Reklame som 31-åring. Da finanskrisen kom måtte det tas tøffe grep, og da kjente jeg på at jeg følte meg alene – selv med eiere og administrerende direktør i ryggen. I en sånn situasjon har mange et behov for å klage over ledelsen, og det er forståelig. Da blir man med en gang «de som bestemmer», og er ikke en del av den kollegiale praten. Jeg tror nok det hjelper å være litt eldre. Da vet man i større grad hva man går til.

– Hvordan håndterte du lederrollen i Dale + Bang under finanskrisen?

– Jeg fikk en bratt læringskurve,og det jeg tok med meg er at det er lurt å være ydmyk i lederrollen. Jeg hadde nok en del umodne tanker om hva en leder skulle klare å få til, og gikk på med liv og lyst. Men jeg ble kanskje litt for utålmodig og litt for skråsikker. Min far rådet meg til å lytte når andre snakket, justere forutinntatte meninger underveis og være den siste rundt bordet som uttalte seg. Det har jeg prøvd å følge. Jeg fikk også en oppvåkning når det gjaldt internkommunikasjon, for jeg trodde jeg hadde informert og involvert så mye som det var mulig å gjøre. Det viste seg at noen var glade for at jeg var så inkluderende, mens andre følte at de ikke fikk greie på noe - og alle hadde vært på de samme møtene. Da skjønte jeg at ledelse ikke har noe fasitsvar, det er veldig individuelt hvordan ulike mennesker oppfatter det man sier og gjør.

– Hvordan har du opplevd å være Aptum-leder under pandemien?

– Vi har en bred portefølje, så vi er ikke så sårbare som vi kunne ha vært. Men vi har hatt permitteringer og det har vært tøft. Heldigvis har vi tenkt langsiktig, og selskapet er solid. Når det gjelder avstandsledelse og hjemmekontor, så liker jeg det dårlig. Man kan ikke kjenne på pulsen i selskapet på samme måte, og det er ikke enkelt å fange opp hvis noen ikke har det greit. Dessuten jobber vi i team med ulik fagkompetanse, og får ikke de samme synergiene av hverandre på Teams som rundt et bord. Så jeg synes det har vært noe dritt, for å være helt ærlig, og gleder meg vilt til dette er bak oss.

FAKTA: Camilla Nordahl Bang (44)

Stilling: Byråleder i kommunikasjons- og digitalbyrået Aptum

Bakgrunn: Cand. mag i idéhistorie. Tekstforfatter i Bare tekst og i Strømmestiftelsen. Tekstforfatter og daglig leder i Dale + Bang. Avdelingsleder for reklame og design i Gevir kommunikasjon. Tekstforfatter i Aptum, før hun ble leder i 2019.

Fra: Kristiansand

Familie: Gift, ett barn og ett bonusbarn

Leser: Litt for lite. Men er glad i John Irving og Kurt Vonnegut.

Hører på: Podcaster. Liker spesielt true crime.

Gir meg energi: Folk som brenner for noe. Og litt alenetid.
facebook

Relaterte saker