AA

Grønn og grådig

  • Faksimile fra Fædrelandsvennen 20.01.17

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

«Greed is good» sa den kyniske investoren Gordon Gecko i filmen Wall Street. Hans filosofi er ikke bærekraftig, men vi tør likevel lansere en fornybar versjon: «Green greed is good». Grønn grådighet kan skape en vekst som er lønnsom både for miljøet og næringslivet.

Om få dager går årets Agderkonferanse av stabelen. Der er vekstkraft og bærekraft hovedtema. Denne konferansen er viktig fordi den kan inspirere oss til å gå fra prat til resultat. Konferansen skal stimulere til en endret økonomisk vekstkraft, slik at det velges løsninger som gir lave klimagassutslipp, og økt satsing på ny teknologi.

Vi mener at det som er bra for klimaet, også er bra for vekst og velferd.

Når vi ser inn mot 2025 tror vi at mye ser annerledes ut i vår region:

De som lander på Kjevik kommer med fly drevet av drivstoff med mye biologisk masse, drosjene som tar dem til byen, drives av fornybar energi, og de som kommer for å bo her vil bygge hus som er klimanøytrale. Skipene som anløper byen er elektriske, og havna selv har tilrettelagt for utslippsfri transport. Vi har en teknologiproduksjon som leverer utstyr i verdensklasse til den fornybare energisektoren. All prosessindustri i regionen har redusert klimagassutslippene i større grad enn Paris-avtalen krever. Grønne lagringshaller for data er blitt en suksess, og skaper stadig flere arbeidsplasser.

I næringsforeningen tror vi at fremtiden i stadig større grad vil handle om produksjon og tjenester der både miljøvennlige løsninger og ny teknologi blir sett som en forutsetning for vekst.

Men forutsetningen for at dette skal bli virkelighet er at det grønne gjøres lønnsomt. Vi må akseptere at bunnlinja hos næringslivet på Sørlandet først må sikre sorte tall – før de kan våge å skape grønne tall.

Faren er at alle venter på alle. Myndighetene venter på det framoverlente næringlivet, investorene venter på de gode lønnsomme prosjektene, og næringslivet selv venter på at myndighetene skal tilrettelegge med gode rammebetingelser og incentiver før de våger å satse grønt.

Sørlandet er i dag rammet av redusert lønnsomhet i fossilsektoren – og samtidig er vi pålagt vår del av ansvaret for å nå målene om lavutslippssamfunnet. Pessimisten kunne velge å tolke det som truende framtidsutsikter.

Vi velger å tolke det som nødvendige spark bak. Sparkene går i tre retninger.

Det første går til offentlig sektor. Som en av de største innkjøperne på Sørlandet har det offentlige et tungt ansvar for å stille strenge og tydelige miljøkrav når de kjøper sine varer og tjenester. En undersøkelse gjennomført av Respons Analyse i høst viser at bare halvparten av norske virksomheter har opplevd at det stilles miljøkrav i en anbudsprosess. Og bare en tredjedel har opplevd at miljø vektes på lik linje med pris. Ved nyttårsskiftet trådte ny lov om offentlige anskaffelser i kraft, og med den enda bedre muligheter til å kunne etterspørre grønne løsninger. Vi må kunne forvente at kommuner, fylkeskommuner og statlige foretak på Sørlandet bruker sin betydelige markedsmakt til å drive frem grønn innovasjon og et bærekraftig næringsliv.

Det andre sparket går til investorene. Nyskapning og vekst krever som kjent frisk kapital, og norske investorer må tørre å satse på klimavennlige løsninger. Tidligere var investeringer i bærekraftige løsninger sett på som høyrisiko. I dag er prognosene langt mer positive. Globalt satses det nå mer på fornybar energi enn det gjøres på fossilt og på atomkraft til sammen. Men, tidshorisonten for inntjening må utvides. Gjennom oljeeventyrets glade dager ble det skapt forventninger om meget raskt utbytte på hver investert krone. Nå må investorer våge å tenke mer langsiktig før man kan forvente resultater.

Det tredje sparket går til oss selv, altså næringslivet. Ledere på Sørlandet må se nødvendigheten av å bygge bærekraftige forretningsmodeller. Grønne bedrifter bygges ved å ta miljøansvar for egen drift gjennom Miljøfyrtårn-ordningen eller andre sertifiseringsløsninger. Bedriftsledere må utøve et sterkt og visjonært lederskap med kontinuerlig fokus på innovasjon og utvikling av både egen organisasjon, og deres produkter og tjenester. Blant de som allerede har gått foran, kan mange vise til økt grønn konkurransekraft og betydelige kostnadskutt. Smarte miljøvalg er som oftest smart business.

Det grønne drives frem av grådighet, i ordets beste forstand. Vi må erkjenne at vekst og fortjeneste både er en forutsetning for, og en drivkraft mot, et mer klimavennlig samfunn.

Halvard Aglen, Kristiansand Havn
Linn Grøtberg, Stiftelsen Miljøfyrtårn

Dag Nordbø, rådgiver

Ole-Petter Sunde, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

Liv Brit Kambo, Lillemarkens
Medlemmer av Næringsforeningens ressursgruppe for grønt skifte
og
Anita S. Dietrichson, adm.dir Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

 

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN
Annonse
Annonse
Annonse
«Greed is good» sa den kyniske investoren Gordon Gecko i filmen Wall Street. Hans filosofi er ikke bærekraftig, men vi tør likevel lansere en fornybar versjon: «Green greed is good». Grønn grådighet kan skape en vekst som er lønnsom både for miljøet og næringslivet.

Om få dager går årets Agderkonferanse av stabelen. Der er vekstkraft og bærekraft hovedtema. Denne konferansen er viktig fordi den kan inspirere oss til å gå fra prat til resultat. Konferansen skal stimulere til en endret økonomisk vekstkraft, slik at det velges løsninger som gir lave klimagassutslipp, og økt satsing på ny teknologi.

Vi mener at det som er bra for klimaet, også er bra for vekst og velferd.

Når vi ser inn mot 2025 tror vi at mye ser annerledes ut i vår region:

De som lander på Kjevik kommer med fly drevet av drivstoff med mye biologisk masse, drosjene som tar dem til byen, drives av fornybar energi, og de som kommer for å bo her vil bygge hus som er klimanøytrale. Skipene som anløper byen er elektriske, og havna selv har tilrettelagt for utslippsfri transport. Vi har en teknologiproduksjon som leverer utstyr i verdensklasse til den fornybare energisektoren. All prosessindustri i regionen har redusert klimagassutslippene i større grad enn Paris-avtalen krever. Grønne lagringshaller for data er blitt en suksess, og skaper stadig flere arbeidsplasser.

I næringsforeningen tror vi at fremtiden i stadig større grad vil handle om produksjon og tjenester der både miljøvennlige løsninger og ny teknologi blir sett som en forutsetning for vekst.

Men forutsetningen for at dette skal bli virkelighet er at det grønne gjøres lønnsomt. Vi må akseptere at bunnlinja hos næringslivet på Sørlandet først må sikre sorte tall – før de kan våge å skape grønne tall.

Faren er at alle venter på alle. Myndighetene venter på det framoverlente næringlivet, investorene venter på de gode lønnsomme prosjektene, og næringslivet selv venter på at myndighetene skal tilrettelegge med gode rammebetingelser og incentiver før de våger å satse grønt.

Sørlandet er i dag rammet av redusert lønnsomhet i fossilsektoren – og samtidig er vi pålagt vår del av ansvaret for å nå målene om lavutslippssamfunnet. Pessimisten kunne velge å tolke det som truende framtidsutsikter.

Vi velger å tolke det som nødvendige spark bak. Sparkene går i tre retninger.

Det første går til offentlig sektor. Som en av de største innkjøperne på Sørlandet har det offentlige et tungt ansvar for å stille strenge og tydelige miljøkrav når de kjøper sine varer og tjenester. En undersøkelse gjennomført av Respons Analyse i høst viser at bare halvparten av norske virksomheter har opplevd at det stilles miljøkrav i en anbudsprosess. Og bare en tredjedel har opplevd at miljø vektes på lik linje med pris. Ved nyttårsskiftet trådte ny lov om offentlige anskaffelser i kraft, og med den enda bedre muligheter til å kunne etterspørre grønne løsninger. Vi må kunne forvente at kommuner, fylkeskommuner og statlige foretak på Sørlandet bruker sin betydelige markedsmakt til å drive frem grønn innovasjon og et bærekraftig næringsliv.

Det andre sparket går til investorene. Nyskapning og vekst krever som kjent frisk kapital, og norske investorer må tørre å satse på klimavennlige løsninger. Tidligere var investeringer i bærekraftige løsninger sett på som høyrisiko. I dag er prognosene langt mer positive. Globalt satses det nå mer på fornybar energi enn det gjøres på fossilt og på atomkraft til sammen. Men, tidshorisonten for inntjening må utvides. Gjennom oljeeventyrets glade dager ble det skapt forventninger om meget raskt utbytte på hver investert krone. Nå må investorer våge å tenke mer langsiktig før man kan forvente resultater.

Det tredje sparket går til oss selv, altså næringslivet. Ledere på Sørlandet må se nødvendigheten av å bygge bærekraftige forretningsmodeller. Grønne bedrifter bygges ved å ta miljøansvar for egen drift gjennom Miljøfyrtårn-ordningen eller andre sertifiseringsløsninger. Bedriftsledere må utøve et sterkt og visjonært lederskap med kontinuerlig fokus på innovasjon og utvikling av både egen organisasjon, og deres produkter og tjenester. Blant de som allerede har gått foran, kan mange vise til økt grønn konkurransekraft og betydelige kostnadskutt. Smarte miljøvalg er som oftest smart business.

Det grønne drives frem av grådighet, i ordets beste forstand. Vi må erkjenne at vekst og fortjeneste både er en forutsetning for, og en drivkraft mot, et mer klimavennlig samfunn.

Halvard Aglen, Kristiansand Havn
Linn Grøtberg, Stiftelsen Miljøfyrtårn

Dag Nordbø, rådgiver

Ole-Petter Sunde, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

Liv Brit Kambo, Lillemarkens
Medlemmer av Næringsforeningens ressursgruppe for grønt skifte
og
Anita S. Dietrichson, adm.dir Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

 

Tagger:, ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor