AA

Jakten på de kloke hodene

  • Fra venstre: Kathrine Holteberg, Yngvild Stormoen og Nicolay Rylander studerer alle i Grimstad. De lar det beste jobbtilbudet bestemme hvor de starter karrieren.
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Kompetent arbeidskraft er avgjørende for at Sørlandet skal lykkes i omstillingen av næringslivet. Men hvordan finner vi denne kompetansen, og hvordan beholder vi den i landsdelen?

– Det er mange grunner til å bli på Sørlandet, og jeg hadde blitt her hvis jeg hadde fått et godt tilbud. Men jeg opplever at det er vanskelig for nyutdannede å få de attraktive jobbene, sier Nicolay Rylander.

Til sommeren er han ferdig utdannet sivilingeniør, med master i industriell økonomi og teknologiledelse fra Universitetet i Agder. Da drar han til Oslo for å starte karrieren der, sammen med medstudent Emil Svennevig Skaufel.

– Næringslivet står foran en stor omstilling, og hvis bedriftene skal klare denne er de avhengig av å få inn ny kompetanse og nye tanker. Vår opplevelse er at man ikke har en kultur i Agder for å jakte de beste hodene tidlig, og ser for eksempel at bedrifter i Oslo er mer «på» når det gjelder å oppsøke studenter, forteller Skaufel.

Sammen med Kathrine Holteberg, Nicolay Rylander og Yngvild Stormoen har Emil Svennevig Skaufel kartlagt nyutdannedes karrieremuligheter på Sørlandet. Foto: Privat

Muligheter

Rylander og Skaufel er ansatt i Yi2, et konsulentselskap bestående av studenter. Ved hjelp av midler fra Agder fylkeskommune og Universitetet i Agder har de, sammen med Yngvild Stormoen og Kathrine Holteberg, utviklet rapporten Kartlegging av karrieremuligheter i Agder. Her ser de nærmere på karriere- og forretningsmulighetene i Agder de kommende årene, spesielt innen IT, ingeniørfag, teknologi og økonomi.

– Vi har blant annet spurt bedriftene om hva som er deres bidrag til å gjøre Agder attraktivt. Da var «spennende arbeidsoppgaver» noe flere trakk frem. Det virker altså som at arbeidsoppgavene er der, men at det ofte ikke er nyutdannede som får dem, sier Holteberg.

Regionsutvikling

Denne vinteren har Næringsforeningen i Kristiansandsregionen gjennomført en næringspolitisk undersøkelse, hvor over 80 prosent av bedriftene opplyser at tilgang på kompetent arbeidskraft er svært viktig eller viktig for dem. 23 prosent sier at de i dag har problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, mens nesten 80 prosent er enig i påstanden «Det er viktig for landsdelen at flere studenter får jobb her etter endt utdannelse».

– Dette er en gjenganger i disse undersøkelsene, og skal vi utvikle regionen er vi avhengig av at flere studenter blir boende her, sier Trond M. Backer, administrerende direktør i Næringsforeningen.

Konsulentene i Yi2 er klare på at det er mulighet for å gjøre karriere som avgjør hvor de blir boende etter endt studietid.

– Det er ofte sånn at lokale gjerne vil bli boende, mens andre kanskje vil tilbake dit de kommer fra eller dra til større byer. Likevel er karriere det viktigste og mest avgjørende for de fleste, sier Skaufel.

Jeg hadde blitt i regionen om jeg fikk et godt tilbud. Nicolay Rylander

Arbeidskraft

Annethvert år utfører Universitetet i Agder en kandidatundersøkelse, hvor de blant annet kartlegger hvor stor andel av deres studenter som kommer seg raskt ut i arbeidslivet. Ved forrige kandidatundersøkelse, fra 2019, kom det frem at flere studenter velger å bli boende i landsdelen.

– Det er flere som blir igjen i jobb i Agder etter studiene, enn de som kom fra Agder før studiene, noe som betyr at vi bidrar med netto kompetansetilførsel til regionen. Samtidig er vi opptatt av å skape kandidater som er konkurransedyktige på arbeidsmarkedet også nasjonalt og internasjonalt. Kandidater med teknologiutdannelse har en tendens til å bli rekruttert ut av regionen, sier Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping.

Hun fortsetter:

– For å beholde kompetansen i landsdelen må næringslivet være på banen i god tid. Det er ofte for sent når studentene har levert inn bachelor- og masteroppgaven sin. Da har mange allerede fått jobb, og mange rekrutteres til Osloregionen.

Øystein Rott (til venstre) og Henry Jenssen skriver masteroppgave i samarbeid med Oceaneering Rotator. Morten Fjeldsaa (i midten) er ansvarlig for ordningen i bedriften, og svært fornøyd med kompetansen studentene tilfører.

Viktig samarbeid

For å sikre at nyutdannede får en fot innenfor i landsdelens arbeidsmarked, og blir i regionen, har UiA ulike ordninger i samarbeid med næringslivet. Både praksisplasser og oppgaveskriving blir stadig mer utbredt. En av bedriftene som ofte benytter seg av studenters kompetanse er Oceaneering Rotator i Songdalen. Bedriften produserer undervannsventiler, og tilhørende kontrollsystemer, til olje- og offshoreindustrien. Bransjen er under press, og har et sterkt behov for omstilling i tiden fremover.

– Vi merker stor etterspørsel etter nye, teknologiske løsninger. For å utvikle dette er det helt nødvendig med fersk kompetanse, og da er dette samarbeidet gull verdt, sier Morten Fjeldsaa, som er ansvarlig for noen av studentene bedriften har knyttet til seg.

Han forteller:

– Vi har flere studenter som utfører oppdrag for oss, både innenfor markedsføring, økonomi og mekatronikk. Da sender vi inn beskrivelse av oppdragene til universitetene, og får tildelt studenter avhengig av hva slags kompetanse de har. Vi har svært god erfaring med dette, og bruker det også som en rekrutteringsarena.

I disse dager er mekatronikkstudentene Henry Jenssen og Øystein Rott i ferd med å avslutte sitt oppdrag hos Oceaneering Rotator. De utvikler et fullautomatisert testsystem for bedriftens produkter.

– Dette er en vanskelig oppgave, og vi måtte ha tenkt helt nytt om vi skulle ha løst det selv. Da er det lurt å få inn nye hoder til å jobbe med det, fordi fersk kompetanse her trumfer erfaring, sier Fjeldsaa.

Bedrifter må ansette nyutdannede. Rolf Michaelsen, Qualified Professionals

Avhengig av nettverk

– At vi får jobbe med en reell sak trigger interessen, og det er gøy at det vi gjør faktisk tas i bruk. Vi merker at det er etterspørsel etter vår kompetanse, forteller Jenssen og Rott.

Begge har bestemt seg for å bli i landsdelen etter endt studieløp. Jenssen, som opprinnelig kommer fra Søgne, har allerede fått jobb i Flekkefjord, mens rogalendingen Rott har etablert seg på Flekkerøy og er på utkikk etter en arbeidsplass.

– Jeg opplever at det er lettere å komme seg inn på arbeidsmarkedet på Sørlandet dersom man har et nettverk her. Markedet er større i Oslo, og jeg er forberedt på å være litt ekstra frempå for å komme i jobb, sier Rott.

Administrerende direktør ved Oceaneering Rotator, Christophe Reymann, forteller at dialogen de har med utdanningsinstitusjonene er et ledd i å gjøre bedriften attraktiv.

– Vi trenger spisskompetanse på flere områder, og må jobbe for å gjøre oss attraktive nok. Å ha studenter til å utføre prosjekter er en fin måte å få inn gode folk på, og vi har hatt flere studenter fra mekatronikk som har blitt ansatt i ettertid.

Attraktive teknologer

Er du nyutdannet innenfor IT, har du stor sjanse for å få jobb på Sørlandet. I kartleggingsrapporten fra Yi2 kommer det nemlig frem at bedriftene innenfor denne bransjen ofte er mer positive til å ansette nyutdannede enn de er innenfor andre bransjer.

Fra venstre: Nicolay Rylander, Yngvild Stormoen og Kathrine Holteberg i Yi2.

– Flere bedrifter digitaliseres, noe som gjør at bransjen er i vekst og derfor ansetter folk. I tillegg utvikler næringen seg så fort at fersk kompetanse ofte er viktigere enn erfaring. Dette er naturligvis positivt for nyutdannede, sier Yngvild Stormoen.

Størst sjanse til å få jobb, har du imidlertid hvis du har tilknytning til regionen. Flere av de kartlagte bedriftene, særlig innenfor områdene ingeniør og teknologi, trakk frem at de foretrekker å ansette nyutdannede som har lokal tilknytning fremfor de som kommer utenfra.

– Bedriftene ønsker ikke å være et springbrett videre, og mener det er større sjanse for å beholde de ansatte hvis de har en tilknytning til distriktet, forteller Kathrine Holteberg.

Nettopp dette er en faktor som kan være med på å gjøre arbeidsmarkedet lukket, og virke hemmende på regionsutviklingen. Emil Svennevig Skaufel forteller at mange deler denne oppfatningen.

– Det gjelder særlig for bedrifter i distriktene, og i mindre grad i byer som Kristiansand og Grimstad. At de med lokal tilknytning prioriteres kan være en utfordring for dem som kommer utenfra.

Oppfordrer til å ta sjanser

Rolf Michaelsen er daglig leder i rekrutteringsbyrået Qualified Professionals. Han bekrefter at bedriftenes største kompetansebehov handler om IT og digitalisering, og at det er ekstra vanskelig for nyutdannede å få jobb.

– Tradisjonelt er det det. Derfor er det ekstra gledelig å se at en del bedrifter nå tør å satse på yngre arbeidstakere. Den siste tiden har vi vært med på å ansette flere nyutdannede i ansvarsfulle stillinger som normalt sett hadde gått til noen med mer erfaring. Men disse bedriftene har tatt sjanser, og vektlagt motivasjon og evne til å lære.

Han fortsetter:

– Dersom vi skal klare å møte kompetansebehovet på Sørlandet, er vi avhengig av at bedrifter ansetter nyutdannede. Hvis ikke har vi rett og slett ikke nok folk, og innenfor teknologi og digitalisering går utviklingen så fort at kompetanse er viktigere enn erfaring.

Synliggjøring av bedrifter

Konsulentene tror det å ansette nyutdannede vil gi landsdelen flere fordeler i fremtiden, og håper bedrifter på Sørlandet vil bli enda bedre til nettopp dette.

– Vi står foran en omstilling til et grønnere næringsliv, og Agder har mye fokus på blant annet flytende havvind og batteriproduksjon. Skal vi være ledende her, og dra det grønne skiftet fremover, er vi avhengig av ny kompetanse og de klokeste hodene. Jeg tror ikke bedriftene er klar over den kompetansen de går glipp av. Det er selvfølgelig bra å hente en med erfaring, det har vi stor forståelse for, men mange med helt fersk kompetanse kan brukes til å utvikle nye ting som vi har behov for i tiden fremover, sier Rylander.

Han avslutter:

– Et eksempel er fra karrieredagen ved UiA Grimstad, hvor de største byggingeniør-bedriftene på Sørlandet glimret med sitt fravær. De store fra Oslo deltok, men ingen lokale. Jeg tror de kunne tjent på å gjøre seg mer synlig.

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Kompetent arbeidskraft er avgjørende for at Sørlandet skal lykkes i omstillingen av næringslivet. Men hvordan finner vi denne kompetansen, og hvordan beholder vi den i landsdelen?

– Det er mange grunner til å bli på Sørlandet, og jeg hadde blitt her hvis jeg hadde fått et godt tilbud. Men jeg opplever at det er vanskelig for nyutdannede å få de attraktive jobbene, sier Nicolay Rylander.

Til sommeren er han ferdig utdannet sivilingeniør, med master i industriell økonomi og teknologiledelse fra Universitetet i Agder. Da drar han til Oslo for å starte karrieren der, sammen med medstudent Emil Svennevig Skaufel.

– Næringslivet står foran en stor omstilling, og hvis bedriftene skal klare denne er de avhengig av å få inn ny kompetanse og nye tanker. Vår opplevelse er at man ikke har en kultur i Agder for å jakte de beste hodene tidlig, og ser for eksempel at bedrifter i Oslo er mer «på» når det gjelder å oppsøke studenter, forteller Skaufel.

Sammen med Kathrine Holteberg, Nicolay Rylander og Yngvild Stormoen har Emil Svennevig Skaufel kartlagt nyutdannedes karrieremuligheter på Sørlandet. Foto: Privat

Muligheter

Rylander og Skaufel er ansatt i Yi2, et konsulentselskap bestående av studenter. Ved hjelp av midler fra Agder fylkeskommune og Universitetet i Agder har de, sammen med Yngvild Stormoen og Kathrine Holteberg, utviklet rapporten Kartlegging av karrieremuligheter i Agder. Her ser de nærmere på karriere- og forretningsmulighetene i Agder de kommende årene, spesielt innen IT, ingeniørfag, teknologi og økonomi.

– Vi har blant annet spurt bedriftene om hva som er deres bidrag til å gjøre Agder attraktivt. Da var «spennende arbeidsoppgaver» noe flere trakk frem. Det virker altså som at arbeidsoppgavene er der, men at det ofte ikke er nyutdannede som får dem, sier Holteberg.

Regionsutvikling

Denne vinteren har Næringsforeningen i Kristiansandsregionen gjennomført en næringspolitisk undersøkelse, hvor over 80 prosent av bedriftene opplyser at tilgang på kompetent arbeidskraft er svært viktig eller viktig for dem. 23 prosent sier at de i dag har problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, mens nesten 80 prosent er enig i påstanden «Det er viktig for landsdelen at flere studenter får jobb her etter endt utdannelse».

– Dette er en gjenganger i disse undersøkelsene, og skal vi utvikle regionen er vi avhengig av at flere studenter blir boende her, sier Trond M. Backer, administrerende direktør i Næringsforeningen.

Konsulentene i Yi2 er klare på at det er mulighet for å gjøre karriere som avgjør hvor de blir boende etter endt studietid.

– Det er ofte sånn at lokale gjerne vil bli boende, mens andre kanskje vil tilbake dit de kommer fra eller dra til større byer. Likevel er karriere det viktigste og mest avgjørende for de fleste, sier Skaufel.

Jeg hadde blitt i regionen om jeg fikk et godt tilbud. Nicolay Rylander

Arbeidskraft

Annethvert år utfører Universitetet i Agder en kandidatundersøkelse, hvor de blant annet kartlegger hvor stor andel av deres studenter som kommer seg raskt ut i arbeidslivet. Ved forrige kandidatundersøkelse, fra 2019, kom det frem at flere studenter velger å bli boende i landsdelen.

– Det er flere som blir igjen i jobb i Agder etter studiene, enn de som kom fra Agder før studiene, noe som betyr at vi bidrar med netto kompetansetilførsel til regionen. Samtidig er vi opptatt av å skape kandidater som er konkurransedyktige på arbeidsmarkedet også nasjonalt og internasjonalt. Kandidater med teknologiutdannelse har en tendens til å bli rekruttert ut av regionen, sier Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping.

Hun fortsetter:

– For å beholde kompetansen i landsdelen må næringslivet være på banen i god tid. Det er ofte for sent når studentene har levert inn bachelor- og masteroppgaven sin. Da har mange allerede fått jobb, og mange rekrutteres til Osloregionen.

Øystein Rott (til venstre) og Henry Jenssen skriver masteroppgave i samarbeid med Oceaneering Rotator. Morten Fjeldsaa (i midten) er ansvarlig for ordningen i bedriften, og svært fornøyd med kompetansen studentene tilfører.

Viktig samarbeid

For å sikre at nyutdannede får en fot innenfor i landsdelens arbeidsmarked, og blir i regionen, har UiA ulike ordninger i samarbeid med næringslivet. Både praksisplasser og oppgaveskriving blir stadig mer utbredt. En av bedriftene som ofte benytter seg av studenters kompetanse er Oceaneering Rotator i Songdalen. Bedriften produserer undervannsventiler, og tilhørende kontrollsystemer, til olje- og offshoreindustrien. Bransjen er under press, og har et sterkt behov for omstilling i tiden fremover.

– Vi merker stor etterspørsel etter nye, teknologiske løsninger. For å utvikle dette er det helt nødvendig med fersk kompetanse, og da er dette samarbeidet gull verdt, sier Morten Fjeldsaa, som er ansvarlig for noen av studentene bedriften har knyttet til seg.

Han forteller:

– Vi har flere studenter som utfører oppdrag for oss, både innenfor markedsføring, økonomi og mekatronikk. Da sender vi inn beskrivelse av oppdragene til universitetene, og får tildelt studenter avhengig av hva slags kompetanse de har. Vi har svært god erfaring med dette, og bruker det også som en rekrutteringsarena.

I disse dager er mekatronikkstudentene Henry Jenssen og Øystein Rott i ferd med å avslutte sitt oppdrag hos Oceaneering Rotator. De utvikler et fullautomatisert testsystem for bedriftens produkter.

– Dette er en vanskelig oppgave, og vi måtte ha tenkt helt nytt om vi skulle ha løst det selv. Da er det lurt å få inn nye hoder til å jobbe med det, fordi fersk kompetanse her trumfer erfaring, sier Fjeldsaa.

Bedrifter må ansette nyutdannede. Rolf Michaelsen, Qualified Professionals

Avhengig av nettverk

– At vi får jobbe med en reell sak trigger interessen, og det er gøy at det vi gjør faktisk tas i bruk. Vi merker at det er etterspørsel etter vår kompetanse, forteller Jenssen og Rott.

Begge har bestemt seg for å bli i landsdelen etter endt studieløp. Jenssen, som opprinnelig kommer fra Søgne, har allerede fått jobb i Flekkefjord, mens rogalendingen Rott har etablert seg på Flekkerøy og er på utkikk etter en arbeidsplass.

– Jeg opplever at det er lettere å komme seg inn på arbeidsmarkedet på Sørlandet dersom man har et nettverk her. Markedet er større i Oslo, og jeg er forberedt på å være litt ekstra frempå for å komme i jobb, sier Rott.

Administrerende direktør ved Oceaneering Rotator, Christophe Reymann, forteller at dialogen de har med utdanningsinstitusjonene er et ledd i å gjøre bedriften attraktiv.

– Vi trenger spisskompetanse på flere områder, og må jobbe for å gjøre oss attraktive nok. Å ha studenter til å utføre prosjekter er en fin måte å få inn gode folk på, og vi har hatt flere studenter fra mekatronikk som har blitt ansatt i ettertid.

Attraktive teknologer

Er du nyutdannet innenfor IT, har du stor sjanse for å få jobb på Sørlandet. I kartleggingsrapporten fra Yi2 kommer det nemlig frem at bedriftene innenfor denne bransjen ofte er mer positive til å ansette nyutdannede enn de er innenfor andre bransjer.

Fra venstre: Nicolay Rylander, Yngvild Stormoen og Kathrine Holteberg i Yi2.

– Flere bedrifter digitaliseres, noe som gjør at bransjen er i vekst og derfor ansetter folk. I tillegg utvikler næringen seg så fort at fersk kompetanse ofte er viktigere enn erfaring. Dette er naturligvis positivt for nyutdannede, sier Yngvild Stormoen.

Størst sjanse til å få jobb, har du imidlertid hvis du har tilknytning til regionen. Flere av de kartlagte bedriftene, særlig innenfor områdene ingeniør og teknologi, trakk frem at de foretrekker å ansette nyutdannede som har lokal tilknytning fremfor de som kommer utenfra.

– Bedriftene ønsker ikke å være et springbrett videre, og mener det er større sjanse for å beholde de ansatte hvis de har en tilknytning til distriktet, forteller Kathrine Holteberg.

Nettopp dette er en faktor som kan være med på å gjøre arbeidsmarkedet lukket, og virke hemmende på regionsutviklingen. Emil Svennevig Skaufel forteller at mange deler denne oppfatningen.

– Det gjelder særlig for bedrifter i distriktene, og i mindre grad i byer som Kristiansand og Grimstad. At de med lokal tilknytning prioriteres kan være en utfordring for dem som kommer utenfra.

Oppfordrer til å ta sjanser

Rolf Michaelsen er daglig leder i rekrutteringsbyrået Qualified Professionals. Han bekrefter at bedriftenes største kompetansebehov handler om IT og digitalisering, og at det er ekstra vanskelig for nyutdannede å få jobb.

– Tradisjonelt er det det. Derfor er det ekstra gledelig å se at en del bedrifter nå tør å satse på yngre arbeidstakere. Den siste tiden har vi vært med på å ansette flere nyutdannede i ansvarsfulle stillinger som normalt sett hadde gått til noen med mer erfaring. Men disse bedriftene har tatt sjanser, og vektlagt motivasjon og evne til å lære.

Han fortsetter:

– Dersom vi skal klare å møte kompetansebehovet på Sørlandet, er vi avhengig av at bedrifter ansetter nyutdannede. Hvis ikke har vi rett og slett ikke nok folk, og innenfor teknologi og digitalisering går utviklingen så fort at kompetanse er viktigere enn erfaring.

Synliggjøring av bedrifter

Konsulentene tror det å ansette nyutdannede vil gi landsdelen flere fordeler i fremtiden, og håper bedrifter på Sørlandet vil bli enda bedre til nettopp dette.

– Vi står foran en omstilling til et grønnere næringsliv, og Agder har mye fokus på blant annet flytende havvind og batteriproduksjon. Skal vi være ledende her, og dra det grønne skiftet fremover, er vi avhengig av ny kompetanse og de klokeste hodene. Jeg tror ikke bedriftene er klar over den kompetansen de går glipp av. Det er selvfølgelig bra å hente en med erfaring, det har vi stor forståelse for, men mange med helt fersk kompetanse kan brukes til å utvikle nye ting som vi har behov for i tiden fremover, sier Rylander.

Han avslutter:

– Et eksempel er fra karrieredagen ved UiA Grimstad, hvor de største byggingeniør-bedriftene på Sørlandet glimret med sitt fravær. De store fra Oslo deltok, men ingen lokale. Jeg tror de kunne tjent på å gjøre seg mer synlig.

Tagger:, , ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor