AA
  • Forside
  • Aktuelt
  • “Jeg er en utålmodig type og opptatt av progresjon”

“Jeg er en utålmodig type og opptatt av progresjon”

  • Per Arnstein Aamot fikk sin første sommerjobb i Dyreparken da han var 11. Siden har han blitt.
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Dyreparken hadde over en million besøkende i fjor. Per Arnstein Aamot mener potensialet er mye større.

PER ARNSTEIN AAMOT (42)
Stilling : Administrerende direktør i Kristiansand dyrepark.
Bakgrunn:  Hadde sin første sommerjobb i Dyreparken som 11-åring, har deretter gått gradene. Adm.dir siden 2007.
Familie: Gift, tre barn.
Hører på? Mye tung rytmisk musikk, men min favoritt akkurat nåer bandet Foals.
Leser? Mursteinene til Ken Follett har gitt meg de beste leseropplevelsene de siste årene.
Gir energi? Tid med familien. Være aktiv med barna.

Dyreparken hadde i fjor over en million besøkende og er landets største turistattraksjon. Hvilken plass har du i den suksessen?

– Jeg har nok en ganske liten del av æren totalt sett, men jeg har jo styrt skuta mens det har skjedd. Reidar Fuglestad overtok i 2000 og det er de siste 16 årene at vi har hatt vår største vekst. Vi har blitt en del av folks hverdagsliv på en annen måte enn før, gjennom Sabeltann, alle teatrene, «Dyrepasserne» på TV og lisensprodukter i butikkene. Dyreparken har et voldsomt besøk i en kort periode, og folk trenger å bli minnet på at vi fins resten av året også.

Hva er viktig for deg som leder i det daglige?

– Jeg kan ikke oppnå noe hvis jeg ikke klarer å få de jeg leder til å prestere sitt ytterste. Da er det viktig å sette pris på dem, ikke bare hvordan de presterer, men hvordan de har det og hvordan livene deres er. Det ligger jo en ego-drive i det også, for hvis de ser bra ut, så ser jeg bra ut.

Hva hvis det motsatte skjer? 

– Jeg er en tydelig leder, men det er veldig individuelt hvordan folk reagerer. For noen kan det være en «wakeup call» at man sier tydelig fra, for andre er det destruktivt. Den fremste  læringen min over tid som leder er at ikke alle er like, og man kan heller ikke behandle dem likt. Jeg er en utålmodig type og opptatt av progresjon, men burde nok vært mer tålmodig noen ganger. Der hvor en faktisk har tid, er det best å bruke den tiden og ikke konkludere for tidlig.

Ser du noen problemstillinger rundt konseptet her, med å gjøre dyr til utstillingsobjekter?

– Ja, uten tvil. Det er en av de tingene vi diskuterer aller mest, hva er riktig for dyrene og hvordan vil vi fremstå som park. Vår største garantist for at dyrene skal ha det bra er at de som jobber i parken har en sterk lidenskap og høy kompetanse på trivselen deres. Hvis et dyr ikke trives, så gir vi oss ikke før det lar seg løse. Vi ønsker naturligvis ikke å vise frem dyr som er apatiske, vi ønsker at de er fredelige, harmoniske og lever gode liv.

Hvordan forsvarer du at dere avliver friske dyr?

– Kengurusaken er den saken som har fått mest omtale i vår historie, når det gjelder avlivning. Da handlet det om at vi anså endemålet om å drive med avl på geparder som det viktigste. Vi prøver i det lengste å omplassere i sånne tilfeller. Så hender det jo at vi avliver friske dyr når vi har overskudd, og bruker det til mat for dyr som har en misjon
hos oss. Det kan være en vanskelig avveining, og dette er ingen enkel diskusjon. Men det er jo slik at hvis man spiser kjøtt så må man akseptere at dyr må dø for det. Det er vanskelig å se at dette er så ekstremt annerledes.

I år feirer Dyreparken 50-årsjubileum. Hva med fremtiden? Hvordan skal dere klare å vokse ytterligere?

– Konsernet kommer nok til å satse enda mer på overnatting, spesielt i det rimelige segmentet. Vi ønsker å være for alle. De én million besøkende i fjor var cirka 500 000 unike gjester, og jeg mener potensialet er mye større. 2,5–3 millioner er i vår målgruppe i Norge, dessuten  er Danmark bare en kort ferjetur unna. Mulighetene er store for å
vokse videre.

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Dyreparken hadde over en million besøkende i fjor. Per Arnstein Aamot mener potensialet er mye større.

PER ARNSTEIN AAMOT (42)
Stilling : Administrerende direktør i Kristiansand dyrepark.
Bakgrunn:  Hadde sin første sommerjobb i Dyreparken som 11-åring, har deretter gått gradene. Adm.dir siden 2007.
Familie: Gift, tre barn.
Hører på? Mye tung rytmisk musikk, men min favoritt akkurat nåer bandet Foals.
Leser? Mursteinene til Ken Follett har gitt meg de beste leseropplevelsene de siste årene.
Gir energi? Tid med familien. Være aktiv med barna.

Dyreparken hadde i fjor over en million besøkende og er landets største turistattraksjon. Hvilken plass har du i den suksessen?

– Jeg har nok en ganske liten del av æren totalt sett, men jeg har jo styrt skuta mens det har skjedd. Reidar Fuglestad overtok i 2000 og det er de siste 16 årene at vi har hatt vår største vekst. Vi har blitt en del av folks hverdagsliv på en annen måte enn før, gjennom Sabeltann, alle teatrene, «Dyrepasserne» på TV og lisensprodukter i butikkene. Dyreparken har et voldsomt besøk i en kort periode, og folk trenger å bli minnet på at vi fins resten av året også.

Hva er viktig for deg som leder i det daglige?

– Jeg kan ikke oppnå noe hvis jeg ikke klarer å få de jeg leder til å prestere sitt ytterste. Da er det viktig å sette pris på dem, ikke bare hvordan de presterer, men hvordan de har det og hvordan livene deres er. Det ligger jo en ego-drive i det også, for hvis de ser bra ut, så ser jeg bra ut.

Hva hvis det motsatte skjer? 

– Jeg er en tydelig leder, men det er veldig individuelt hvordan folk reagerer. For noen kan det være en «wakeup call» at man sier tydelig fra, for andre er det destruktivt. Den fremste  læringen min over tid som leder er at ikke alle er like, og man kan heller ikke behandle dem likt. Jeg er en utålmodig type og opptatt av progresjon, men burde nok vært mer tålmodig noen ganger. Der hvor en faktisk har tid, er det best å bruke den tiden og ikke konkludere for tidlig.

Ser du noen problemstillinger rundt konseptet her, med å gjøre dyr til utstillingsobjekter?

– Ja, uten tvil. Det er en av de tingene vi diskuterer aller mest, hva er riktig for dyrene og hvordan vil vi fremstå som park. Vår største garantist for at dyrene skal ha det bra er at de som jobber i parken har en sterk lidenskap og høy kompetanse på trivselen deres. Hvis et dyr ikke trives, så gir vi oss ikke før det lar seg løse. Vi ønsker naturligvis ikke å vise frem dyr som er apatiske, vi ønsker at de er fredelige, harmoniske og lever gode liv.

Hvordan forsvarer du at dere avliver friske dyr?

– Kengurusaken er den saken som har fått mest omtale i vår historie, når det gjelder avlivning. Da handlet det om at vi anså endemålet om å drive med avl på geparder som det viktigste. Vi prøver i det lengste å omplassere i sånne tilfeller. Så hender det jo at vi avliver friske dyr når vi har overskudd, og bruker det til mat for dyr som har en misjon
hos oss. Det kan være en vanskelig avveining, og dette er ingen enkel diskusjon. Men det er jo slik at hvis man spiser kjøtt så må man akseptere at dyr må dø for det. Det er vanskelig å se at dette er så ekstremt annerledes.

I år feirer Dyreparken 50-årsjubileum. Hva med fremtiden? Hvordan skal dere klare å vokse ytterligere?

– Konsernet kommer nok til å satse enda mer på overnatting, spesielt i det rimelige segmentet. Vi ønsker å være for alle. De én million besøkende i fjor var cirka 500 000 unike gjester, og jeg mener potensialet er mye større. 2,5–3 millioner er i vår målgruppe i Norge, dessuten  er Danmark bare en kort ferjetur unna. Mulighetene er store for å
vokse videre.

Tagger:,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor