AA

Klimamål får konkrete lokale konsekvenser

  • Du ser nesten ikke en presentasjon fra næringslivsleder nå, uten at de viser denne plansjen, sa fylkesrådmann i nye Agder Tine Sundt. Bak henne FNs 17 bærekraftsmål. Hun pekte bla på mål nr tre om god helse og skrøt av Hennig-Olsen som tilbyr sunnere is. De har skjønt at de må lage is med mindre fett og sukker hvis de skal få solgt isen i et marked der folk er mer opptatt av det, sa Sundtoft.
  • sundtoft.jpg
    Du ser nesten ikke en presentasjon fra næringslivsleder nå, uten at de viser denne plansjen, sa fylkesrådmann i nye Agder Tine Sundt. Bak henne FNs 17 bærekraftsmål. Hun pekte bla på mål nr tre om god helse og skrøt av Hennig-Olsen som tilbyr sunnere is. De har skjønt at de må lage is med mindre fett og sukker hvis de skal få solgt isen i et marked der folk er mer opptatt av det, sa Sundtoft.

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Staten er steil på Byvekstavtalen, fordi det er måten å redusere biltrafikk og oppnå målene i Parisavtalen, sa rådmann i nye Agder Tine Sundtoft under Pølser, Pils og Politikk hos Fundament torsdag.

Hun var invitert til å tale om Byutvikling i lys av Byvekstavtalen under arrangementet som er et samarbeid mellom kommunikasjonshuset Fundament og Næringsforeningen i Kristiansandsregionen. Sundtoft satt i Solberg-regjeringen som miljøvernminister da Parisavtalen ble undertegnet i september 2015. Hun hadde en helt sentral rolle da bærekraftsmålene ble definert under toppmøtet i Paris. Målet er å komme ned til 1,5 graders oppvarming målt mot før-industriell alder.

Hun begynte med å gi de vel 150 tilhørerne det store bildet. Parisavtalen understreker betydningen hver enkelt har for å omstille verden til et bærekraftig levesett, og ikke bare ser på utslipp fra de store. Derfor må det hvert femte år rapporteres inn nye, tøffere mål enn før, med et åpent og transparent rapporteringssystem.

– Når verden skal kutte utslipp, kommer vi ikke utenom at vi må gjøre det på Agder også, sa hun.

Sundtoft hadde en oversikt bak seg som viste andel utslipp fra veitrafikk fra lette kjøretøy – inkludert motorsykler og mopeder – og veitrafikk fra tunge kjøretøy samt jordbruk, avfall, avløp og oppvarming i andre næringer og husholdninger. Til sammen representerer det de største utslippene som ikke omfattes av kvoteordninger. Det meste av industrien på Agder er omfattet av EUs kvotesystem for utslipp.

– Her er det en viktig forståelse. Der andre land i Europa kan redusere fra fossilt til fornybar energi, så har Norge tatt ut så mye av det gjennom vannkraften vår. Det betyr at vi relativt sett må redusere mye mer innenfor transport enn andre deler av Europa. Norge har forpliktet seg til å redusere 45 prosent i ikke-kvote pliktig sektor innen 2030 sammenlignet med 2005. Der har vi gjort avtale med EU at det skal vi klare. Det mange ikke har skjønt, er at det blir en helt annen dreining i utslippspolitikken med et utslippsbudsjett hvert år fra 2021 til 2030, hvor EU vil følge med på hva Norge har levert. Leverer vi ikke nok i henhold til avtalen, så skrur EU skruen til og vi må ta enda mer året etter. En helt annen form for klimapolitikk enn vi har hatt før.

Sundtoft understreket – og listet opp økonomer og statsledere som støttet utsagnet – at bærekraft ikke er synonymt med økonomisk stagnasjon: Tenker man bærekraft inn i alt hva man gjør, så er det mulig å kombinere økonomisk vekst med bærekraft.

By og fortetting er svaret

– Byene er en del av svaret. Det er i byene verdens befolkning vil bosette seg, det er vekst og det er der svaret på klimautfordringen ligger, understreket hun.

Og da nærmer vi oss en konkret sak som har skapt mye debatt her i sør: Byvekstavtale. Sundtoft brukte to byer for å vise hvorfor folk må bo i by – og det i byer som bygger tett: Atlanta i USA og Barcelona i Spania, begge med drøye 5 millioner innbyggere.

– Atlanta har spredt seg på 482 kvadratkilometer, mens Barcelona har spredt på 162. Hvor har du lyst å bo? Jeg vet hvilken jeg ville prioritert. Forskjell utslipp per person på transport er ti-gangen i Atlanta kontra Barcelona, sa hun.

– Den kunnskapen ble en oppvåkning på hvor viktig byenes rolle her, og igjen det verktøyet man har er å bruke byvekstavtaler for å få det til. Nå handler det om at man bestemmer seg, vil man planlegge som Atlanta eller Barcelona, understreket Sundtoft.

Hun gleder seg over at flere nå vil bo i leilighet, slik Fædrelandsvennen kunne fortelle denne uken: 1/3 vil bo slik nå kontra 1/4 før.

Hun setter denne utviklingen i lys med at vi blir flere eldre: Norge har dobbelt så mange 80-åringer i 2040 som nå. Skal kommunen klare å ta vare på de, må befolkningen bo tettere. Hun skrøt av Arendal som reviderer sine planer, der de snakker om rullatoravstand på 300 meter.

Da vil du være i stand til å ta vare på deg selv. Da ser du hvordan klimautfordringene, demografiutfordringene, digitaliseringsutfordringene og -mulighetene, gjør at vi må planlegge byene på en helt annen måte enn før.

Sundtoft viste til at også mindre tettsteder i Agder nå fortetter: Vegårdshei, Åseral, Iveland med flere.

– Vi må gjøre mer av det i Agder. Og er det et sted du virkelig kan gå foran og vise at det er mulig å få det til, så er det Kristiansand, sa den tidligere miljøvernministeren.

Bruke arealene som finnes

Skal Kristiansand gå i front, må de bruke mulighetene de har og være villige til å urbanisere, var budskapet.

Hun henviste til innledningen Tom Bredesen holdt før henne. Han er daglig leder i Skeie eiendom og leder for Næringsforeningens ressursgruppe for byutvikling og infrastruktur. I innledningen pekte han på potensialet ved å realisere Quadrum-planene på jernbaneområdet samt bygge ut Lagmannsholmen.

Det første forutsetter ny Gartnerløkke og det siste flytting av konteinerne. Dette frigjør arealer i Kvadraturen til arbeidsplasser for å svare på regjeringens utfordring om nullvekst i den private biltrafikken. Flere arbeidsplasser i sentrum med sin nærhet til kollektiv og andre virksomheter, gjør at bilkjøring går ned.

– Det er mulig å doble antall innbyggere i Kvadraturen fra 7500 til 15000. Jeg synes det Tom tok opp her, er en måte å illustrere at det er mulig å endre bruken av deler av Kvadraturen fra der du har kontorbygninger i dag til leiligheter og tenke mer kontor langs kollektivaksen, sa Sundtoft.

Tydelige mål er attraktivt for de unge

Sundtoft etterlyste samme engasjement i Kristiansand som i andre norske byer, der de setter mål for utslippsreduksjon. Oslos mål er reduksjon på 95 prosent.

– Vi må nok våkne og skjønne at denne utfordringen kommer tettere på oss, sa hun.

Sundtoft ser manglende engasjement og problemet med å få unge, høyt utdannede til å bosette seg i landsdelen i sammenheng.

– Hvor vil unge jobbe? Der de selv kan gi en mening til det de holder på med. Det med bærekraft er nå så viktig at vi må virkelig samle oss på Agder, samle oss i Kristiansand. Politikere, næringsliv, administrasjon og alle andre som må stå opp og skjønne de utfordringene og fighte for å klare å få det til. Det går en rød tråd fra Parisavtalen og hvordan vi må tenke på Agder og utvikling av Kristiansand. For Agder er også dønn avhengig av å ha en fungerende storby midt i, som er så urban, så spennende og så attraktiv at vi også får unge mennesker som har lyst til å bosette i Kristiansand og i Agder, sa Sundtoft.

Og derfor er det ingen vei utenom en streng byvekstavtale, mener hun.

– Det er derfor staten er så steil og striks i forhandlinger om byvekstavtale her i Kristiansand, for dette er det fremste verktøyet staten har for å redusere på transport. Og Norge har forpliktet seg til å redusere, og da må staten gå ned til regionene og kommunene: hva kan vi gjøre for å klare dette her. Det er grunnen til at man ikke kan gjøre som før og få de pengene. Det kommer de aldri til å gi seg på, for staten vet den må levere, var det tydelige budskapet.

Forhandlingene om ny Byvekstavtale vil ventelig starte høsten 2019.

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN
Annonse
Annonse
Annonse
Staten er steil på Byvekstavtalen, fordi det er måten å redusere biltrafikk og oppnå målene i Parisavtalen, sa rådmann i nye Agder Tine Sundtoft under Pølser, Pils og Politikk hos Fundament torsdag.

Hun var invitert til å tale om Byutvikling i lys av Byvekstavtalen under arrangementet som er et samarbeid mellom kommunikasjonshuset Fundament og Næringsforeningen i Kristiansandsregionen. Sundtoft satt i Solberg-regjeringen som miljøvernminister da Parisavtalen ble undertegnet i september 2015. Hun hadde en helt sentral rolle da bærekraftsmålene ble definert under toppmøtet i Paris. Målet er å komme ned til 1,5 graders oppvarming målt mot før-industriell alder.

Hun begynte med å gi de vel 150 tilhørerne det store bildet. Parisavtalen understreker betydningen hver enkelt har for å omstille verden til et bærekraftig levesett, og ikke bare ser på utslipp fra de store. Derfor må det hvert femte år rapporteres inn nye, tøffere mål enn før, med et åpent og transparent rapporteringssystem.

– Når verden skal kutte utslipp, kommer vi ikke utenom at vi må gjøre det på Agder også, sa hun.

Sundtoft hadde en oversikt bak seg som viste andel utslipp fra veitrafikk fra lette kjøretøy – inkludert motorsykler og mopeder – og veitrafikk fra tunge kjøretøy samt jordbruk, avfall, avløp og oppvarming i andre næringer og husholdninger. Til sammen representerer det de største utslippene som ikke omfattes av kvoteordninger. Det meste av industrien på Agder er omfattet av EUs kvotesystem for utslipp.

– Her er det en viktig forståelse. Der andre land i Europa kan redusere fra fossilt til fornybar energi, så har Norge tatt ut så mye av det gjennom vannkraften vår. Det betyr at vi relativt sett må redusere mye mer innenfor transport enn andre deler av Europa. Norge har forpliktet seg til å redusere 45 prosent i ikke-kvote pliktig sektor innen 2030 sammenlignet med 2005. Der har vi gjort avtale med EU at det skal vi klare. Det mange ikke har skjønt, er at det blir en helt annen dreining i utslippspolitikken med et utslippsbudsjett hvert år fra 2021 til 2030, hvor EU vil følge med på hva Norge har levert. Leverer vi ikke nok i henhold til avtalen, så skrur EU skruen til og vi må ta enda mer året etter. En helt annen form for klimapolitikk enn vi har hatt før.

Sundtoft understreket – og listet opp økonomer og statsledere som støttet utsagnet – at bærekraft ikke er synonymt med økonomisk stagnasjon: Tenker man bærekraft inn i alt hva man gjør, så er det mulig å kombinere økonomisk vekst med bærekraft.

By og fortetting er svaret

– Byene er en del av svaret. Det er i byene verdens befolkning vil bosette seg, det er vekst og det er der svaret på klimautfordringen ligger, understreket hun.

Og da nærmer vi oss en konkret sak som har skapt mye debatt her i sør: Byvekstavtale. Sundtoft brukte to byer for å vise hvorfor folk må bo i by – og det i byer som bygger tett: Atlanta i USA og Barcelona i Spania, begge med drøye 5 millioner innbyggere.

– Atlanta har spredt seg på 482 kvadratkilometer, mens Barcelona har spredt på 162. Hvor har du lyst å bo? Jeg vet hvilken jeg ville prioritert. Forskjell utslipp per person på transport er ti-gangen i Atlanta kontra Barcelona, sa hun.

– Den kunnskapen ble en oppvåkning på hvor viktig byenes rolle her, og igjen det verktøyet man har er å bruke byvekstavtaler for å få det til. Nå handler det om at man bestemmer seg, vil man planlegge som Atlanta eller Barcelona, understreket Sundtoft.

Hun gleder seg over at flere nå vil bo i leilighet, slik Fædrelandsvennen kunne fortelle denne uken: 1/3 vil bo slik nå kontra 1/4 før.

Hun setter denne utviklingen i lys med at vi blir flere eldre: Norge har dobbelt så mange 80-åringer i 2040 som nå. Skal kommunen klare å ta vare på de, må befolkningen bo tettere. Hun skrøt av Arendal som reviderer sine planer, der de snakker om rullatoravstand på 300 meter.

Da vil du være i stand til å ta vare på deg selv. Da ser du hvordan klimautfordringene, demografiutfordringene, digitaliseringsutfordringene og -mulighetene, gjør at vi må planlegge byene på en helt annen måte enn før.

Sundtoft viste til at også mindre tettsteder i Agder nå fortetter: Vegårdshei, Åseral, Iveland med flere.

– Vi må gjøre mer av det i Agder. Og er det et sted du virkelig kan gå foran og vise at det er mulig å få det til, så er det Kristiansand, sa den tidligere miljøvernministeren.

Bruke arealene som finnes

Skal Kristiansand gå i front, må de bruke mulighetene de har og være villige til å urbanisere, var budskapet.

Hun henviste til innledningen Tom Bredesen holdt før henne. Han er daglig leder i Skeie eiendom og leder for Næringsforeningens ressursgruppe for byutvikling og infrastruktur. I innledningen pekte han på potensialet ved å realisere Quadrum-planene på jernbaneområdet samt bygge ut Lagmannsholmen.

Det første forutsetter ny Gartnerløkke og det siste flytting av konteinerne. Dette frigjør arealer i Kvadraturen til arbeidsplasser for å svare på regjeringens utfordring om nullvekst i den private biltrafikken. Flere arbeidsplasser i sentrum med sin nærhet til kollektiv og andre virksomheter, gjør at bilkjøring går ned.

– Det er mulig å doble antall innbyggere i Kvadraturen fra 7500 til 15000. Jeg synes det Tom tok opp her, er en måte å illustrere at det er mulig å endre bruken av deler av Kvadraturen fra der du har kontorbygninger i dag til leiligheter og tenke mer kontor langs kollektivaksen, sa Sundtoft.

Tydelige mål er attraktivt for de unge

Sundtoft etterlyste samme engasjement i Kristiansand som i andre norske byer, der de setter mål for utslippsreduksjon. Oslos mål er reduksjon på 95 prosent.

– Vi må nok våkne og skjønne at denne utfordringen kommer tettere på oss, sa hun.

Sundtoft ser manglende engasjement og problemet med å få unge, høyt utdannede til å bosette seg i landsdelen i sammenheng.

– Hvor vil unge jobbe? Der de selv kan gi en mening til det de holder på med. Det med bærekraft er nå så viktig at vi må virkelig samle oss på Agder, samle oss i Kristiansand. Politikere, næringsliv, administrasjon og alle andre som må stå opp og skjønne de utfordringene og fighte for å klare å få det til. Det går en rød tråd fra Parisavtalen og hvordan vi må tenke på Agder og utvikling av Kristiansand. For Agder er også dønn avhengig av å ha en fungerende storby midt i, som er så urban, så spennende og så attraktiv at vi også får unge mennesker som har lyst til å bosette i Kristiansand og i Agder, sa Sundtoft.

Og derfor er det ingen vei utenom en streng byvekstavtale, mener hun.

– Det er derfor staten er så steil og striks i forhandlinger om byvekstavtale her i Kristiansand, for dette er det fremste verktøyet staten har for å redusere på transport. Og Norge har forpliktet seg til å redusere, og da må staten gå ned til regionene og kommunene: hva kan vi gjøre for å klare dette her. Det er grunnen til at man ikke kan gjøre som før og få de pengene. Det kommer de aldri til å gi seg på, for staten vet den må levere, var det tydelige budskapet.

Forhandlingene om ny Byvekstavtale vil ventelig starte høsten 2019.

Tagger:, , , ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du bli medlem?

Fyll ut skjemaet nedenfor