SPENN
Stemningen er på topp på den ukentlige løpeturen til Wojciech Bassara, Eline Benneche Gulsrud, Trym Staurheim, Karl Fiegl, Jan Nordlid og Morten Rosenberg.

Kultur på timeplanen

22.09.2021 | Tekst: Margrethe Saga. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland.
Kultur spiser strategi til frokost, sies det. Men er det egentlig sant?
– Dersom du ikke har det hyggelig på jobb, får du ikke gjort arbeidsoppgavene dine. Vi tror på at bedriften har større sjanse til å nå sine målsettinger dersom vi har en god kultur blant de ansatte, sier Eline Benneche Gulsrud, leder for HR og Advance i Knowit Sør.

Hun har også ordet «kulturbygger» i sin stillingstittel.

– Jeg har ansvar for å sikre en god bedriftskultur. Vi har utarbeidet en strategi for hvordan vi ønsker at vår kultur skal være, og hvilke verdier vi skal være opptatt av. Det er et vanskelig begrep å definere, og hos oss har vi valgt å si at det handler om å være hyggelig med hverandre. Det er rett og slett viktig for oss fordi vi mister de ansatte dersom det ikke er god kultur på arbeidsplassen, forteller hun.

[caption id="attachment_21977" align="alignnone" width="681"] Fra venstre: Wojciech Bassara, Karl Fiegl, Trym Staurheim, Morten Rosenberg og Eline Benneche Gulsrud.[/caption]

Verdiskaping

Under korona har svært mange arbeidstakere hatt hjemmekontor, både i Knowit og i resten av offentlig og privat næringsliv. For mange har det tært på motivasjonen, og det har vært vanskelig å beholde et godt arbeidsmiljø. Dette kan gå utover bedriftens verdiskaping, fordi et godt arbeidsmiljø er vesentlig for å lykkes på sikt. Flere bedrifter har derfor arbeidet hardt for å finne måter å beholde en god bedriftskultur på uten å kunne møtes fysisk.

– Vi har gjort mange av de vanlige tingene, som å levere ut lunsj til de ansatte eller møtes i kohorter utendørs. Men vi prøver også å skape noe mer, og legger til rette for at alle skal kunne være sosiale med kolleger innenfor et felt de selv liker, sier Gulsrud.
Kultur er noe som dannes og holdes ved like av mennesker. Håvard Tvedten

Sosialisering

Løping, gaming, kunst og ølbrygging. Hos Knowit Sør har de grupper for det meste, og dersom du har en hobby som ikke allerede er dekket kan du søke om penger til å starte en ny gruppe innenfor ditt interessefelt.

– Vi ønsker at aktivitetene skal være ansattdrevet så langt det lar seg gjøre. Terskelen for å få penger til sosiale sammenkomster er lav, slik at de ansatte selv kan gå i bresjen for å ordne det. Et eksempel er under koronapandemien, hvor mye foregikk digitalt, og vi gikk til innkjøp av ulike spill-lisenser slik at de som ønsket det kunne spille data sammen, forteller Gulsrud.

Hun fortsetter:

– Når folk kan drive med det de vil, får vi mange team. Da blir vi kjent med hverandre, noe som er viktig for at vi skal tørre å snakke om alt, for eksempel utfordringer knyttet til å nå målene våre. Det er lett å si at vi har det høyt under taket og lav terskel for å ta opp ting, men dersom du ikke har en psykologisk trygghet og kjenner kollegaene dine så er det ikke lett å si noe i plenum.

Tillit og fellesskap

Hun får støtte av Håvard Tvedten, partner i Storform. Han arbeider med organisasjonsutvikling, og forteller at tillit ofte er avgjørende for at en gruppe skal nå sine målsettinger.

[caption id="attachment_21979" align="alignleft" width="385"] Håvard Tvedten, Storform. Foto: Storform[/caption]

– Dersom organisasjonen er forent om et felles mål er det viktig å bygge en teamfølelse og en felles identitet om hvem man er og hvor man skal. I tillegg vet vi at det å være en del av et fellesskap er en veldig viktig motivasjonsfaktor for mennesker, og det å bygge lagånd kan derfor være avgjørende.

Og nettopp fellesskapsfølelsen har blitt svekket i mange bedrifter gjennom koronapandemien. En undersøkelse Norsk Eiendom nylig har gjennomført blant sine medlemsbedrifter viser at over 75 prosent av de spurte sier at følelsen av å være en del av et faglig og sosialt fellesskap har blitt dårligere under perioden med hjemmekontor.

Tvedten trekker frem ledernes viktige rolle i å bygge et godt lag og en god kultur.

– Kultur er noe som dannes og holdes ved like av mennesker, og relasjoner mellom mennesker. Derfor er det viktig at bedriftsledelsen forstår hvor viktig deres rolle er i dette. Kultur smitter, både positivt og negativt, og når man skal bygge en bedriftskultur handler det mye om hva lederne gjør og utstråler. Det er ikke ledernes ansvar å skape en god kultur alene, men ledere som sterke kulturbærere må ikke undervurderes.

Relasjonsbygging

Ifølge Tvedten er det noen ting som må være på plass for at et team skal nå sine målsettinger.

– Man må ha de rette folkene og gode rammer for hva og hvordan man skal jobbe sammen. Men det aller viktigste er å jobbe med relasjonene og hvordan man påvirker hverandre i teamet for å skape både tillit og trygghet. Bare på den måten kan man spille hverandre bedre, og gi alle de beste forutsetningene for å lykkes sammen. Det handler om å bli bedre kjent med den enkelte på laget, og skape en større forståelse for hva hver enkelt trenger. Det gjør det enklere å være åpen, innrømme feil, vise sårbarhet og stille dumme spørsmål. Da når man lettere målet, sier han, og legger til:

– For å kunne ta opp vanskelige ting, for eksempel dersom en opplever at noen bevisst holdes utenfor gruppa, er det avgjørende at tillit og trygghet ligger til grunn. Skal man oppnå gode relasjoner, kan både sosiale aktiviteter og annen type teambuilding være nyttig.

– Lønningspils, rafting og hyttetur kan være viktig, og ha en viss effekt. Men man kan også jobbe dypere psykologisk, og legge til rette for at den enkelte åpner seg og viser mer av hvem man er.
Det er de ansatte som driver bedriften fremover. Eline Benneche Gulsrud

Tvedten, som selv har lang erfaring som håndballspiller, trekker frem viktigheten av å sette av tid til nettopp relasjonsbygging på arbeidsplassen.

– I idretten er man privilegert fordi man har flere møtepunkter, for eksempel i garderoben og på reiser. I arbeidslivet har vi ofte den hverdagslige lunsjen, og av og til en samling eller to utenom. Uten jevnlig å sette av tid til å jobbe med det relasjonelle og samspillet i laget, er det vanskelig å få dette til, men dersom man prioriterer det kan det ha enormt stor effekt på både lagånd og resultatene man skaper sammen.

Måler trivsel

Med full jobb, familie og andre aktiviteter er det mange i dag som føler på tidsklemma. I Knowit er de derfor opptatt av at de ansatte selv bestemmer om de vil være med på aktivitetene som skjer.

[caption id="attachment_21980" align="alignnone" width="800"] Alle nyansatte i Knowit får en hengekøye i velkomstgave, slik at de kan være med på hengekøyetur. Fra venstre: Anette Jørgensen, Erik Mong (daglig leder), James Mcredmond og Wojciech Bassara. Foto: Knowit[/caption]

– Alt passer ikke for alle, og alle kan ikke være med på alt hele tiden. Det er kjempeviktig at vi er bevisst på dette, for ingen skal bli utslitt av å være sosial med kollegene sine. Men vi ønsker at alle er med på julebord og sommerfest, fordi det er en god måte å bli kjent på.

I Knowit har de jevnlige pulsmålinger som gir ledelsen et innblikk i de ansattes trivsel.

– Da prøver vi å fange opp om noen er misfornøyd, og ser på hva vi kan gjøre med det. Målingene gir oss oversikt over hvordan vi ligger an når det gjelder kultur, samtidig som vi får statistikk på området og slipper å vente på årlige medarbeiderundersøkelser som ofte er veldig generelle, forteller Gulsrud.

Beholde kompetanse

De ansatte i Knowit virker svært fornøyd med at lederne legger til rette for kulturbygging på arbeidsplassen.

– Det er gøy å være ny her. For meg gir det energi å ha det hyggelig, og vi merker at vi får en annen energi når vi er sammen, forteller nyansatte Trym Staurheim.

Å beholde kompetanse og arbeidskraft er en av årsakene til at Knowit valgte å styrke arbeidet rundt bedriftskulturen.

– Det er de ansatte som driver bedriften fremover. Vi har et mål om å være en god arbeidsplass som ikke mister kompetanse, og da er det viktig at vi trives på jobb, sier Gulsrud.

Erik Mong er daglig leder i Knowit Sør. Han mener stemningen i gruppa har blitt bedre etter at de tok tak i bedriftskulturen.

[caption id="attachment_21981" align="alignleft" width="226"] Eline Benneche Gulsrud, Knowit Sør[/caption]

– Alle selskaper har en kultur som definerer dem. Så er det opp til selskapet hvorvidt man ønsker å ha et godt grep rundt det å faktisk oppnå den kulturen man ønsker seg. Vi drømmer om å bli et selskap som er omsorgsfulle, har gode verdier, er målrettede og når målene våre. For å komme dit må vi investere tid i å massere kulturen inn i de ansatte. Kulturen skapes både av ledelsen og de ansatte, sier han.

Gulsrud forteller at de er opptatt av en god balanse mellom arbeidsliv og privatliv.

– Det fungerer ikke sånn at vi kun er jobbmennesker på jobb, og familiemennesker hjemme. Når jeg går på jobb så klarer jeg ikke legge det bort dersom en i familien min er syk, eller at jeg selv har det vanskelig. Da er det viktig for meg at jeg har noen å snakke med, og at jeg har gode kolleger.

Gartneren

Under koronapandemien ble Gulsrud godt kjent med de ansattes behov ved ukentlige telefonsamtaler.

– Vi sier at vi har en gartnerfilosofi her. Gartneren vanner både roser og kaktuser, og vet hvordan de ulike plantene trenger å bli behandlet. Noen trenger mye stell, andre trenger mindre. Sånn er det med mennesker også, alle er forskjellige og har ulike behov. Vi tenker derfor at vi blir kjent med de ansatte gjennom sosiale aktiviteter, og lærer oss hva de trenger. Alle her vet hvilke spøker de kan komme til meg med, og hvem som ikke er så glad i det. Det er ikke for å skape subkulturer, men fordi vi er forskjellige og det er viktig at det er plass til alle. Vi er en bunt av blomster, og så skal vi få det beste ut av hver av oss.
facebook

Relaterte saker