AA

Med hjerte for havet

  • Det meste av plasten han lager objekter av, finner Inge Kvivik i nærområdet i Høvåg eller på Lista hvor han surfer.
  • 12 tema18
    Visste du at kun ni prosent av verdens plastavfall resirkuleres, ifølge WWF?
  • 12 tema7
  • 12 tema5
    Hvert av disse objektene består av én kilo plast.
  • 12 tema16
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Siden Inge Kvivik var liten har han elsket sjøen. Nå bruker han store deler av tiden sin på å tømme den for plastsøppel.

– Jeg samler ofte plast på de strendene jeg surfer ved. Jeg tar med meg det jeg kommer over, og har blant annet plast både fra Island og Kapp Verde, forteller Inge Kvivik.

Han driver Sjøløve Plastfangst, og omtaler seg selv som en kreativ problemløser. Plasten han samler, merker han med stedsnavn slik at det kan spores tilbake. Deretter lager han brukskunst av den.

Havforskning

Marin forsøpling er en av vår tids største utfordringer, og hvert minutt havner hele 15 tonn plast i havet. FN og UNESCO har erklært at 2021–2030 skal være havforskningens tiår, og har laget en tiårsplan for å styrke internasjonalt samarbeid om forskning og innovasjon for å bedre situasjonen i havet. For Kvivik startet engasjementet med hans nære forhold til sjøen.

I barndomshjemmet i Høvåg har Inge Kvivik laget seg et verksted. Her bygger han blant annet maskinene som skal til for å smelte om plasten.

– Jeg har vokst opp i Høvåg og har drevet med brettseiling og surfing siden jeg var liten. Etter noen år som tekstforfatter i reklamebransjen begynte jeg å bli lei av å sitte foran datamaskinen, og så meg om etter noe annet å bruke tida på. Sjøløve handler om å samle inn plast og engangsplast, og smelte dette om til nye objekter. Primært lager jeg prydgjenstander eller brukskunst, forteller Kvivik.

Han fortsetter:

– Vi har jo alle sett bilder og filmer av hvaler og andre dyr som er fulle av plast. For min del begynte det da jeg så en dokumentar fra Midwayøyene, med sterke bilder av fugler som ligger på bakken i forråtnelse mens plasten rundt dem blir liggende igjen. Da kjente jeg at jeg ble sint, og gjorde litt research på dette med plast. Til slutt, i 2017, ble det til Sjøløve.

Samfunnskostnaden til plast er ti ganger så høy som markedsprisen. Silje Sørfonn Moe, WWF

Ansvarliggjøring

Hjemme i Høvåg er han stadig ute med båten for å rydde lokale strender for plastsøppel.

– Det jeg finner mest av er snusbokser og ketsjupflasker, i tillegg til sigarettstumper og masse garn. For å lage et av de vanlige objektene mine trenger jeg en kilo plast, forklarer 40-åringen.

Kvivik ser ikke på seg selv som idealist, men mener næringslivet bør ta større ansvar for det som skjer i naturen.

– Jeg syns det er litt bakstreversk og gammeldags at næringslivet ikke er mer opptatt av å gjøre en positiv innvirkning på miljøet og nærmiljøet. Alle arbeider innenfor sin egen bransje, og i hver bransje finnes det både enkle og vanskelige valg. Jeg tror det handler om av og til å ta de vanskeligste valgene, ikke den enkleste veien hver gang. Mange tenker «dette angår ikke oss, og dette er ikke innenfor vårt virkeområde». Men hvis vi sitter uten næringsgrunnlag om 50 år så er det jo noe som angår alle!

Plastproduksjon

Og plastforsøpling er allerede noe som angår alle, skal vi tro WWF.

– Vi har kommet med en ny rapport nå, som viser at samfunnskostnaden til plast er ti ganger så høy som markedsprisen. Plastens verdikjede gir fra seg klimagassutslipp, fordi det lages av råolje. Det er blant annet en trussel for livet i havet og i naturen fordi det aldri forsvinner. Det er også et problem for mennesker, særlig i fattige deler av verden, hvor det ikke alltid er gode systemer for avfallshåndtering. Marin forsøpling fører altså med seg mange problemer for klima, miljø og mennesker, sier Silje Sørfonn Moe, rådgiver for plast.

Silje Sørfonn Moe, WWF

Hun fortsetter:

– 80 prosent av den marine forsøplingen kommer fra land, og det handler hovedsakelig om at vi mennesker forbruker et materiale vi ikke klarer å gjenvinne. Det er flere kilder til marin forsøpling, men det skyldes alltid menneskelig aktivitet i en eller annen grad.

WWF er svært opptatt av at næringslivet er en viktig aktør for å få ned plastforbruket og dermed også forsøpling.

– Vi trenger næringslivets hjelp til å ta et ordentlig ansvar for plastforbruket. Vi har en produsentansvarsordning i Norge hvor aktørene tar ansvar for plastemballasje, men ikke for plastprodukter. Denne bør utvides til å gjelde all plast. Dette gjør at næringslivet må være med å finansiere gode avfallssystemer, jobbe for avfallsreduksjon og følge opp designkrav til hvordan produkter bør være.

Bærekraftig business

Kvivik jobber fortsatt som frilanser i reklamebransjen. På sikt håper han imidlertid å kunne leve av å samle plast.

– Globalt finnes det et eget samfunn som driver med det samme som meg. Mange har bygget ulike maskiner som gjør deg i stand til å resirkulere plast. Noen typer kan smeltes og kjøles i det uendelige. Tanken er at dette skal bli en business hvor jeg tjener penger på å samle inn plast og lage nye ting, og drive med eventer innenfor tematikken. I dag er det en bigesjeft, men jeg har også tro på at det er mulig å lage et aktivitetstilbud av det.

For å lykkes med dette, er surferen i kontakt med ulike aktører i næringslivet.

– Nå er jeg i dialog med Blå Kors, for å se på muligheten til å lage et opplegg for dem. Jeg har alltid tenkt at å jobbe med folk i tiltak som motvirker utenforskap ville være utrolig givende. Derfor var jeg aldri i tvil da Blå Kors tok kontakt. Nødvendig utstyr er allerede på plass, Blå Kors har begynt å ta grupper ut for å samle plast og vi ser nå på mulige samarbeidsformer.

Omtrent 20 prosent av plasten Inge Kvivik samler inn, kan brukes til omsmelting. Resten leverer han til et deponi.

Plastlagring

I tillegg til å satse på eventer, har Kvivik andre typer samarbeid gående.

– Jeg har blant annet laget et skrivebord av plast for et reklamebyrå, og akkurat nå jobber jeg sammen med et skomerke for å lage et skohorn. Mye av det jeg lager passer fint som firmagaver, noe flere har fått øynene opp for. Det jeg gjør er foreløpig ikke storskala, men det blir spennende å se hvor det ender.

Kjernen i ideen hans er å fjerne plast fra sjøen, og lagre det på et sikkert sted. For eksempel i hjemmene til folk.

– Jeg tenker at det fungerer på samme måte som karbonfangst og lagring av dette. Den plasten jeg fjerner er tynn, og blir den liggende i sjøen vil den på sikt bli porøs og gå i oppløsning slik at fugl og fisk kan spise de små bitene. Jeg smelter om og lager tykke, store klumper. Da vil det ta lang tid før det eventuelt oppløses til små biter dersom det skulle havne i naturen igjen. Selv om det selvfølgelig er det verst tenkelige scenariet!

Strenge krav

I 2017 gikk flere næringslivsaktører sammen og stiftet Handelens Miljøfond, som et alternativ til en statlig avgift i forbindelse med EUs plastbæreposedirektiv. Fondet skal sikre at midlene som samles inn for plastposer øremerkes å redusere miljøutfordringene knyttet til plast. De er klare på næringslivets ansvar til å minske plastforsøpling.

Mari Nordstrøm, Handelens Miljøfond

– Næringslivet kan bidra på mange måter. For aktører som jobber med produksjon av plastprodukter er det viktig at de har gode rutiner og praksis for å unngå at plastpellets kommer på avveie i transport, levering og fra produksjonslokalet. For aktører som selger produkter i plastemballasje er det viktig at de er med i en produsentansvarsordning, som sikrer at avfallet kan bli ansvarlig håndtert i Norge. I tillegg bør aktører i så stor grad som mulig emballere on-the-go produkter i papir. Næringslivet bør også passe på å ikke bruke mer emballasje enn det som er nødvendig. Unødvendig emballasje øker utslipp og øker sjansen for forsøpling, sier medlems- og kommunikasjonssjef Mari Nordstrøm.

Hun peker på at flere aktører i næringslivet tjener penger på salg av plastprodukter eller produkter som er pakket inn i plast.

– De har derfor et ansvar for å redusere miljøproblemer knyttet til plastbruk. Fra EU kommer det regler som stiller strengere krav til næringslivet som tilfører plast på det norske markedet, blant annet krav til opprydding av plasten i naturen. Handelens Miljøfond har igangsatt Norges største nasjonale ryddeprogram, og rydder fylke for fylke. I Agder er vi i gang med å finne ryddeaktører som skal rydde i dette området.

Jeg finner mest snusbokser og ketsjupflasker. Inge Kvivik, Sjøløve Plastfangst

Mulige løsninger

– Vi lever i det samfunnet vi gjør, og da er det bedre å forsøke å finne en verdi og lage en salgsvare av det vi har. Skal vi få bukt med klima- og miljøutfordringene må vi bruke markedet, og finne måter å løse det på. Det kreves også tiltak fra myndighetene. Slik vi holder på nå med engangsplast er for eksempel overhodet ikke bærekraftig, for denne plasten er jo svært bestandig og blir liggende rundt i verden som et zombie-produkt, mener Kvivik.

Han tror det er viktig å vise løsninger, fremfor å holde fast ved alt som ikke er mulig.

– For min del handler det om å kunne vise en mulig løsning. Sjøløve er et forsøk på å vise noe konstruktivt, selv om det i dag både er i svært liten skala og for ressurskrevende til å kunne tjene veldig mye penger på, men jeg tenker at vi i alle fall er på vei mot en videre løsning.

Les også: Det handler om overlevelse

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Siden Inge Kvivik var liten har han elsket sjøen. Nå bruker han store deler av tiden sin på å tømme den for plastsøppel.

– Jeg samler ofte plast på de strendene jeg surfer ved. Jeg tar med meg det jeg kommer over, og har blant annet plast både fra Island og Kapp Verde, forteller Inge Kvivik.

Han driver Sjøløve Plastfangst, og omtaler seg selv som en kreativ problemløser. Plasten han samler, merker han med stedsnavn slik at det kan spores tilbake. Deretter lager han brukskunst av den.

Havforskning

Marin forsøpling er en av vår tids største utfordringer, og hvert minutt havner hele 15 tonn plast i havet. FN og UNESCO har erklært at 2021–2030 skal være havforskningens tiår, og har laget en tiårsplan for å styrke internasjonalt samarbeid om forskning og innovasjon for å bedre situasjonen i havet. For Kvivik startet engasjementet med hans nære forhold til sjøen.

I barndomshjemmet i Høvåg har Inge Kvivik laget seg et verksted. Her bygger han blant annet maskinene som skal til for å smelte om plasten.

– Jeg har vokst opp i Høvåg og har drevet med brettseiling og surfing siden jeg var liten. Etter noen år som tekstforfatter i reklamebransjen begynte jeg å bli lei av å sitte foran datamaskinen, og så meg om etter noe annet å bruke tida på. Sjøløve handler om å samle inn plast og engangsplast, og smelte dette om til nye objekter. Primært lager jeg prydgjenstander eller brukskunst, forteller Kvivik.

Han fortsetter:

– Vi har jo alle sett bilder og filmer av hvaler og andre dyr som er fulle av plast. For min del begynte det da jeg så en dokumentar fra Midwayøyene, med sterke bilder av fugler som ligger på bakken i forråtnelse mens plasten rundt dem blir liggende igjen. Da kjente jeg at jeg ble sint, og gjorde litt research på dette med plast. Til slutt, i 2017, ble det til Sjøløve.

Samfunnskostnaden til plast er ti ganger så høy som markedsprisen. Silje Sørfonn Moe, WWF

Ansvarliggjøring

Hjemme i Høvåg er han stadig ute med båten for å rydde lokale strender for plastsøppel.

– Det jeg finner mest av er snusbokser og ketsjupflasker, i tillegg til sigarettstumper og masse garn. For å lage et av de vanlige objektene mine trenger jeg en kilo plast, forklarer 40-åringen.

Kvivik ser ikke på seg selv som idealist, men mener næringslivet bør ta større ansvar for det som skjer i naturen.

– Jeg syns det er litt bakstreversk og gammeldags at næringslivet ikke er mer opptatt av å gjøre en positiv innvirkning på miljøet og nærmiljøet. Alle arbeider innenfor sin egen bransje, og i hver bransje finnes det både enkle og vanskelige valg. Jeg tror det handler om av og til å ta de vanskeligste valgene, ikke den enkleste veien hver gang. Mange tenker «dette angår ikke oss, og dette er ikke innenfor vårt virkeområde». Men hvis vi sitter uten næringsgrunnlag om 50 år så er det jo noe som angår alle!

Plastproduksjon

Og plastforsøpling er allerede noe som angår alle, skal vi tro WWF.

– Vi har kommet med en ny rapport nå, som viser at samfunnskostnaden til plast er ti ganger så høy som markedsprisen. Plastens verdikjede gir fra seg klimagassutslipp, fordi det lages av råolje. Det er blant annet en trussel for livet i havet og i naturen fordi det aldri forsvinner. Det er også et problem for mennesker, særlig i fattige deler av verden, hvor det ikke alltid er gode systemer for avfallshåndtering. Marin forsøpling fører altså med seg mange problemer for klima, miljø og mennesker, sier Silje Sørfonn Moe, rådgiver for plast.

Silje Sørfonn Moe, WWF

Hun fortsetter:

– 80 prosent av den marine forsøplingen kommer fra land, og det handler hovedsakelig om at vi mennesker forbruker et materiale vi ikke klarer å gjenvinne. Det er flere kilder til marin forsøpling, men det skyldes alltid menneskelig aktivitet i en eller annen grad.

WWF er svært opptatt av at næringslivet er en viktig aktør for å få ned plastforbruket og dermed også forsøpling.

– Vi trenger næringslivets hjelp til å ta et ordentlig ansvar for plastforbruket. Vi har en produsentansvarsordning i Norge hvor aktørene tar ansvar for plastemballasje, men ikke for plastprodukter. Denne bør utvides til å gjelde all plast. Dette gjør at næringslivet må være med å finansiere gode avfallssystemer, jobbe for avfallsreduksjon og følge opp designkrav til hvordan produkter bør være.

Bærekraftig business

Kvivik jobber fortsatt som frilanser i reklamebransjen. På sikt håper han imidlertid å kunne leve av å samle plast.

– Globalt finnes det et eget samfunn som driver med det samme som meg. Mange har bygget ulike maskiner som gjør deg i stand til å resirkulere plast. Noen typer kan smeltes og kjøles i det uendelige. Tanken er at dette skal bli en business hvor jeg tjener penger på å samle inn plast og lage nye ting, og drive med eventer innenfor tematikken. I dag er det en bigesjeft, men jeg har også tro på at det er mulig å lage et aktivitetstilbud av det.

For å lykkes med dette, er surferen i kontakt med ulike aktører i næringslivet.

– Nå er jeg i dialog med Blå Kors, for å se på muligheten til å lage et opplegg for dem. Jeg har alltid tenkt at å jobbe med folk i tiltak som motvirker utenforskap ville være utrolig givende. Derfor var jeg aldri i tvil da Blå Kors tok kontakt. Nødvendig utstyr er allerede på plass, Blå Kors har begynt å ta grupper ut for å samle plast og vi ser nå på mulige samarbeidsformer.

Omtrent 20 prosent av plasten Inge Kvivik samler inn, kan brukes til omsmelting. Resten leverer han til et deponi.

Plastlagring

I tillegg til å satse på eventer, har Kvivik andre typer samarbeid gående.

– Jeg har blant annet laget et skrivebord av plast for et reklamebyrå, og akkurat nå jobber jeg sammen med et skomerke for å lage et skohorn. Mye av det jeg lager passer fint som firmagaver, noe flere har fått øynene opp for. Det jeg gjør er foreløpig ikke storskala, men det blir spennende å se hvor det ender.

Kjernen i ideen hans er å fjerne plast fra sjøen, og lagre det på et sikkert sted. For eksempel i hjemmene til folk.

– Jeg tenker at det fungerer på samme måte som karbonfangst og lagring av dette. Den plasten jeg fjerner er tynn, og blir den liggende i sjøen vil den på sikt bli porøs og gå i oppløsning slik at fugl og fisk kan spise de små bitene. Jeg smelter om og lager tykke, store klumper. Da vil det ta lang tid før det eventuelt oppløses til små biter dersom det skulle havne i naturen igjen. Selv om det selvfølgelig er det verst tenkelige scenariet!

Strenge krav

I 2017 gikk flere næringslivsaktører sammen og stiftet Handelens Miljøfond, som et alternativ til en statlig avgift i forbindelse med EUs plastbæreposedirektiv. Fondet skal sikre at midlene som samles inn for plastposer øremerkes å redusere miljøutfordringene knyttet til plast. De er klare på næringslivets ansvar til å minske plastforsøpling.

Mari Nordstrøm, Handelens Miljøfond

– Næringslivet kan bidra på mange måter. For aktører som jobber med produksjon av plastprodukter er det viktig at de har gode rutiner og praksis for å unngå at plastpellets kommer på avveie i transport, levering og fra produksjonslokalet. For aktører som selger produkter i plastemballasje er det viktig at de er med i en produsentansvarsordning, som sikrer at avfallet kan bli ansvarlig håndtert i Norge. I tillegg bør aktører i så stor grad som mulig emballere on-the-go produkter i papir. Næringslivet bør også passe på å ikke bruke mer emballasje enn det som er nødvendig. Unødvendig emballasje øker utslipp og øker sjansen for forsøpling, sier medlems- og kommunikasjonssjef Mari Nordstrøm.

Hun peker på at flere aktører i næringslivet tjener penger på salg av plastprodukter eller produkter som er pakket inn i plast.

– De har derfor et ansvar for å redusere miljøproblemer knyttet til plastbruk. Fra EU kommer det regler som stiller strengere krav til næringslivet som tilfører plast på det norske markedet, blant annet krav til opprydding av plasten i naturen. Handelens Miljøfond har igangsatt Norges største nasjonale ryddeprogram, og rydder fylke for fylke. I Agder er vi i gang med å finne ryddeaktører som skal rydde i dette området.

Jeg finner mest snusbokser og ketsjupflasker. Inge Kvivik, Sjøløve Plastfangst

Mulige løsninger

– Vi lever i det samfunnet vi gjør, og da er det bedre å forsøke å finne en verdi og lage en salgsvare av det vi har. Skal vi få bukt med klima- og miljøutfordringene må vi bruke markedet, og finne måter å løse det på. Det kreves også tiltak fra myndighetene. Slik vi holder på nå med engangsplast er for eksempel overhodet ikke bærekraftig, for denne plasten er jo svært bestandig og blir liggende rundt i verden som et zombie-produkt, mener Kvivik.

Han tror det er viktig å vise løsninger, fremfor å holde fast ved alt som ikke er mulig.

– For min del handler det om å kunne vise en mulig løsning. Sjøløve er et forsøk på å vise noe konstruktivt, selv om det i dag både er i svært liten skala og for ressurskrevende til å kunne tjene veldig mye penger på, men jeg tenker at vi i alle fall er på vei mot en videre løsning.

Les også: Det handler om overlevelse

Tagger:, ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor