AA

Morgendagens arbeidsliv

spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

2021 er forbi, og 2022 står for døren. Hvilke utfordringer ligger foran oss, og hva slags kompetanse trenger vi? Og ikke minst: Hvilke muligheter har vi?

– Spicer er en digital tjeneste som gjør det enkelt å bygge arrangementer. Det å lage gode arrangementer er skikkelig vanskelig og krever mye kunnskap – vi har derfor digitalisert prosessen for å gjøre det enkelt og moro, slik at alle kan få det til. Både privatpersoner og bedrifter er målgruppen, forteller Kjetil Tversland.

Han har som mål at Spicer skal bli Nordens største og mest innovative eventbyrå innen 2025. Denne høsten lanserte de sin digitale plattform, etter to år med utvikling. Skal vi tro ekspertene har Tversland satset på riktig felt.

– To nøkkelord blir sentrale fremover: bærekraft og digitalisering, sier Kamilla Sharma, daglig leder i Innoventus Sør.

Nøkkelord

Sharma forteller at disse begrepene blir gjeldende både for eksisterende næringsliv og for oppstartsbedrifter.

Kjetil Tversland er en del av Innoventus Sørs inkubatorprogram, og har fått god støtte av Kamilla Sharma og hennes kolleger gjennom utviklingen av Spicer.

– Vi står nå i en tid med stor omstilling. Bransjer utfordres av digitalisering og nytenkning. Flere bransjer blir tverrfaglige, noe som gjør at de klassiske bransjene endrer innhold. For å bevare, utvikle og etablere nye arbeidsplasser trenger vi derfor ledere som tenker på nye strategiske områder og ser på mulighetsrommet i virksomhetens strategiprosess.

Nettopp å skape arbeidsplasser blir viktig dersom vi skal trygge velferden både i Norge og i Agder fremover, og Sharma heier på gründere som tør å satse. Gjennom Innoventus Sør sitt inkubatorprogram har hun blitt godt kjent med Tversland og Spicer.

– Kjetil er en erfaren seriegründer og har erfart både oppturer og nedturer. Han evner å tenke innovativt samtidig som han har en stødig kurs for utviklingen av selskapet. Han utfordrer nå det eksisterende med et nytt konsept i en samlet digital verdikjede med flere aktører som gir ham fortrinn.

Ny generasjon

Ifølge Tversland er Spicer en plattform for hele opplevelsesindustrien. Han trekker frem at ny teknologi gir nye muligheter for alle som ønsker, og evner, å ta den i bruk.

– Vi skaper en ny generasjon eventbyggere. Det å være tilpasningsdyktig og dynamisk er alltid viktig. Ny teknologi åpner nye dører og muligheter, og vi ønsker å gripe disse mulighetene og omsette det til gode brukeropplevelser. Vi ønsker også å være en digital fasilitator for andre slik at de kan jobbe på en måte som er bedre og mer givende. Folk skal få tid til å gjøre mer av det de liker aller best og rendyrke sine talenter. Vi jobber også aktivt med smarte løsninger for å optimalisere arrangementer på en bærekraftig måte, slik at det vil bli enklere å bygge grønne arrangementer.

Som alle andre aktører er også Spicer nødt til å fortsette utviklingen for å overleve.

– Fremover er det fokus på nye innovasjoner som vil løfte brukeropplevelsen samt åpne opp helt nye mulighetsrom for både typen arrangementer og hvordan de blir arrangert. Én av modellene vi jobber med er kooperativ bygging basert på prinsipper fra crowdfunding. Ellers er vi i gang med et forskningsprosjekt som har stort potensial, som dreier seg om sikkerhet, sier han.

Ny teknologi åpner nye dører og muligheter, og vi ønsker å gripe disse mulighetene. Kjetil Tversland

Gode råd

Det har lenge vært snakk om at næringslivet står foran en omstilling. Nå er vi midt i den, og hos Innoventus Sør opplever de at stadig flere virksomheter ønsker å fornye sine forretningsmodeller. Sharma har flere gode råd til de som vil rigge seg for fremtiden.

– Min klare oppfordring til ledere er å ta bærekraft inn som en sentral del av selskapsstrategien og la det bli et av selskapets konkurransefortrinn. Tiden er moden for å tenke mer innovativt når det gjelder digitale transformasjoner som effektiviserer drift og utvikler produktspekteret. Evaluering av interne og eksterne verdikjeder, med bærekraft i fokus, kan gi bedre rutiner og utfordre leverandører og andre samarbeidspartnere til å sette bærekraft på agendaen. Virksomheter som ikke utfordrer seg selv, vil snart bli utfordret av omgivelsene, og kan i verste fall ende opp som fremtidens tapere.

Hun viser også til FNs bærekraftsmål, og hvordan disse kan brukes for å lykkes.

– Et konkret råd er å ta 1 til 3 av FNs bærekraftsmål inn i selskapsstrategien. Involver gjerne de ansatte og finn sammen ut hvilke som er mest relevante for deres virksomhet.

Taktskifte

Kamilla Sharma sier fremtiden ser lovende ut.

– Både før pandemien og nå i pågående fase opplever vi et taktskifte og en omstilling. Det er mye spennende som skjer både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Fokuset har endret seg fra det globale til det mer regionale; hvordan kan vi tilrettelegge for kortreiste verdikjeder fremfor globale verdikjeder, som flere erfarte ble en flaskehals under pandemien.

I tillegg til bærekraft og digitalisering nevner hun ordet kompetanse.

– Arbeidsmarkedet er i bevegelse og kampen vil dreie seg om kompetent arbeidskraft. Både Norman- og Brandtzægutvalgene, også kalt Demografiutvalget og Distriktsnæringsutvalget, har uavhengig av hverandre påpekt at mangel på arbeidstakere med riktig kompetanse blir en vel så kritisk problemstilling for distriktene i årene fremover. Den demografiske utviklingen viser klart at distriktskommunene vil slite med å få tak på nok kompetent arbeidskraft til å dekke næringslivets behov.

Digitalisering

Men hvordan ser bransjene selv på fremtiden? Mange av dem trekker frem de samme nøkkelordene som Kamilla Sharma.

Cathrine Stien, Digin

– Vår bransje er i kjempevekst, og nasjonale rapporter peker på et enormt behov for IKT-kompetanse i årene fremover. De siste ti årene har behovet for denne typen kompetanse økt med 25 prosent, og fra nå og frem mot 2030 øker det 66 prosent til, forteller Cathrine Stien, daglig leder for IKT-klyngen Digin.

Hun forteller om en spennende tid fremover.

– Det er spennende å være en næring i vekst, men også utfordrende fordi det er engstelse knyttet til om vi klarer å sikre den kompetansen det er behov for. Kompetanse knyttet til digitalisering er også en del av verdikjeden inn i alle andre bransjer, og vi er avhengig av dette dersom næringslivet generelt skal lykkes med omstilling. For eksempel trenger man IKT-kompetanse for å analysere data slik at bedrifter kan ta bærekraftige beslutninger.

Den siste tiden har vi sett økt hyppighet av datainnbrudd hos bedrifter, og Stien uttrykker bekymring rundt deler av digitaliseringen.

– Økt digitalisering fører også til økt sårbarhet. Derfor må vi sørge for å utvikle kompetanse innenfor drift, men også innenfor IT-sikkerhet. I tillegg er vi glad for satsingene som gjøres rundt nettilgang og infrastruktur, et annet område som blir sårbart når digitaliseringen øker innenfor alle bransjer.

I likhet med Kamilla Sharma hos Innoventus Sør ser Stien stadig oftere at nye gründerbedrifter bruker digitalisering som en del av forretningsmodellen sin.

– Det gjør at det er mulig å spre kompetansearbeidsplasser i vår næring ut i distriktene. Vi ser konturene av dette nå, ved at gründere ikke bare etablerer seg i sentrale strøk. Da må vi sikre bostedsattraktivitet og infrastruktur i distriktene, mener hun.

Prosessindustri

Helene Fladmark er leder for NCE Eyde, klyngen for bedrifter innenfor prosessindustrien. Også hun trekker frem kompetanse som et nøkkelord for tiden fremover.

– At vi klarer å skaffe riktig og nok kompetanse er avgjørende for vår bransje. Vi trenger å utvikle, rekruttere og sikre at unge mennesker ønsker å jobbe i industrien fremover. Da blir særlig utdanningskapasitet og nok lærlingplasser viktig.

Hun forteller om et kommende generasjonsskifte, som kan føre til utfordringer.

– I prosessindustrien er det mange operatører, og der vet vi at det kommer et generasjonsskifte om få år. Derfor er vi helt avhengig av at elever velger yrkesfag. For å sikre dette jobber vi tett med både fylket og NHO.

På Sørlandet skjer det mye spennende innenfor prosessindustrien, og særlig innenfor batterisatsingen investeres det store summer.

Helene Fladmark, Eyde. Foto: Mona Hauglid

– I tillegg til Morrow er både Elkem og Glencore godt i gang med arbeidet her, og det skjer mye positivt som hjelper hele industrien. Generelt har det gått bra de siste årene, og det er lyse utsikter fremover, sier Fladmark.

Hun mener industrien på Sørlandet har overlevd i mange år fordi det alltid har vært fokus på kontinuerlig forbedring.

– I vår bransje har vi levd i det grønne skiftet i mange år, vi har tatt mange grep og er godt rustet også fremover. Det som blir viktig for oss nå er at prisene øker også for produkter med grønnere fotavtrykk, og det ser vi at begynner å skje nå. Det er også kjempeviktig at Norge klarer å være tett nok på EU, slik at norske bedrifter har de samme rammevilkårene som bedriftene i EU. EU har en viktig drivkraft inn i det grønne skiftet, og utviklingen skjer fortløpende.

Reiseliv

En av bransjene som ble hardest rammet av koronapandemien er reiseliv. Mange bedrifter klarte seg imidlertid godt gjennom krisen, og evnen og viljen til omstilling har vært stor, ifølge Synnøve Aabrekk i Visit Sørlandet.

– Jeg er imponert over hvordan bedriftene har snudd seg rundt disse to årene, særlig hvordan små aktører har tilrettelagt produktene sine for nye markeder og utviklet produkter tilpasset etterspørselen.

Også innenfor reiseliv er kampen om kompetansen hard.

Synnøve Aabrekk, Visit Sørlandet

– Det er stor utfordring rundt det å få tak i fagfolk. Særlig ser vi det i hotell- og restaurantbransjen, hvor det er mangel på blant annet kokker og servitører. Dette må vi få på plass fremover dersom vi skal lykkes.

Aabrekk tror reiselivsnæringen har lyse tider i møte, men at turismen slik vi kjenner den nok ikke kommer tilbake med det første.

– Folk vil fortsette å reise, og reiselivsvirksomheter vil fortsette å øke. Men vi tror at økningen vil komme fra et mer lokalt marked. Folk kommer nok til å reise mindre mellom kontinenter enn det vi har vært vant til, og mer i egen region.

Dette krever at aktørene retter seg etter markedet.

– Service og fleksibilitet vil være svært viktig. For å klare å beholde gjestene, og for at disse skal komme tilbake flere ganger, må servicenivået stige. Kontakten med kundene blir også mer personlig fremover. I tillegg blir det viktig å drive effektivt og få ned kostnader i egen drift, og arbeide med forretningsutvikling. Som i alle andre bransjer er digitalisering og bærekraft også nøkkelord for turistnæringen.

– Vi må klare å dra nytte av den teknologien som finnes, og sørge for å være tidlig ute med bærekraftige løsninger. De som ikke er miljøsertifisert eller har gode systemer på dette blir ikke valgt i fremtiden, sier Aabrekk.

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

2021 er forbi, og 2022 står for døren. Hvilke utfordringer ligger foran oss, og hva slags kompetanse trenger vi? Og ikke minst: Hvilke muligheter har vi?

– Spicer er en digital tjeneste som gjør det enkelt å bygge arrangementer. Det å lage gode arrangementer er skikkelig vanskelig og krever mye kunnskap – vi har derfor digitalisert prosessen for å gjøre det enkelt og moro, slik at alle kan få det til. Både privatpersoner og bedrifter er målgruppen, forteller Kjetil Tversland.

Han har som mål at Spicer skal bli Nordens største og mest innovative eventbyrå innen 2025. Denne høsten lanserte de sin digitale plattform, etter to år med utvikling. Skal vi tro ekspertene har Tversland satset på riktig felt.

– To nøkkelord blir sentrale fremover: bærekraft og digitalisering, sier Kamilla Sharma, daglig leder i Innoventus Sør.

Nøkkelord

Sharma forteller at disse begrepene blir gjeldende både for eksisterende næringsliv og for oppstartsbedrifter.

Kjetil Tversland er en del av Innoventus Sørs inkubatorprogram, og har fått god støtte av Kamilla Sharma og hennes kolleger gjennom utviklingen av Spicer.

– Vi står nå i en tid med stor omstilling. Bransjer utfordres av digitalisering og nytenkning. Flere bransjer blir tverrfaglige, noe som gjør at de klassiske bransjene endrer innhold. For å bevare, utvikle og etablere nye arbeidsplasser trenger vi derfor ledere som tenker på nye strategiske områder og ser på mulighetsrommet i virksomhetens strategiprosess.

Nettopp å skape arbeidsplasser blir viktig dersom vi skal trygge velferden både i Norge og i Agder fremover, og Sharma heier på gründere som tør å satse. Gjennom Innoventus Sør sitt inkubatorprogram har hun blitt godt kjent med Tversland og Spicer.

– Kjetil er en erfaren seriegründer og har erfart både oppturer og nedturer. Han evner å tenke innovativt samtidig som han har en stødig kurs for utviklingen av selskapet. Han utfordrer nå det eksisterende med et nytt konsept i en samlet digital verdikjede med flere aktører som gir ham fortrinn.

Ny generasjon

Ifølge Tversland er Spicer en plattform for hele opplevelsesindustrien. Han trekker frem at ny teknologi gir nye muligheter for alle som ønsker, og evner, å ta den i bruk.

– Vi skaper en ny generasjon eventbyggere. Det å være tilpasningsdyktig og dynamisk er alltid viktig. Ny teknologi åpner nye dører og muligheter, og vi ønsker å gripe disse mulighetene og omsette det til gode brukeropplevelser. Vi ønsker også å være en digital fasilitator for andre slik at de kan jobbe på en måte som er bedre og mer givende. Folk skal få tid til å gjøre mer av det de liker aller best og rendyrke sine talenter. Vi jobber også aktivt med smarte løsninger for å optimalisere arrangementer på en bærekraftig måte, slik at det vil bli enklere å bygge grønne arrangementer.

Som alle andre aktører er også Spicer nødt til å fortsette utviklingen for å overleve.

– Fremover er det fokus på nye innovasjoner som vil løfte brukeropplevelsen samt åpne opp helt nye mulighetsrom for både typen arrangementer og hvordan de blir arrangert. Én av modellene vi jobber med er kooperativ bygging basert på prinsipper fra crowdfunding. Ellers er vi i gang med et forskningsprosjekt som har stort potensial, som dreier seg om sikkerhet, sier han.

Ny teknologi åpner nye dører og muligheter, og vi ønsker å gripe disse mulighetene. Kjetil Tversland

Gode råd

Det har lenge vært snakk om at næringslivet står foran en omstilling. Nå er vi midt i den, og hos Innoventus Sør opplever de at stadig flere virksomheter ønsker å fornye sine forretningsmodeller. Sharma har flere gode råd til de som vil rigge seg for fremtiden.

– Min klare oppfordring til ledere er å ta bærekraft inn som en sentral del av selskapsstrategien og la det bli et av selskapets konkurransefortrinn. Tiden er moden for å tenke mer innovativt når det gjelder digitale transformasjoner som effektiviserer drift og utvikler produktspekteret. Evaluering av interne og eksterne verdikjeder, med bærekraft i fokus, kan gi bedre rutiner og utfordre leverandører og andre samarbeidspartnere til å sette bærekraft på agendaen. Virksomheter som ikke utfordrer seg selv, vil snart bli utfordret av omgivelsene, og kan i verste fall ende opp som fremtidens tapere.

Hun viser også til FNs bærekraftsmål, og hvordan disse kan brukes for å lykkes.

– Et konkret råd er å ta 1 til 3 av FNs bærekraftsmål inn i selskapsstrategien. Involver gjerne de ansatte og finn sammen ut hvilke som er mest relevante for deres virksomhet.

Taktskifte

Kamilla Sharma sier fremtiden ser lovende ut.

– Både før pandemien og nå i pågående fase opplever vi et taktskifte og en omstilling. Det er mye spennende som skjer både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Fokuset har endret seg fra det globale til det mer regionale; hvordan kan vi tilrettelegge for kortreiste verdikjeder fremfor globale verdikjeder, som flere erfarte ble en flaskehals under pandemien.

I tillegg til bærekraft og digitalisering nevner hun ordet kompetanse.

– Arbeidsmarkedet er i bevegelse og kampen vil dreie seg om kompetent arbeidskraft. Både Norman- og Brandtzægutvalgene, også kalt Demografiutvalget og Distriktsnæringsutvalget, har uavhengig av hverandre påpekt at mangel på arbeidstakere med riktig kompetanse blir en vel så kritisk problemstilling for distriktene i årene fremover. Den demografiske utviklingen viser klart at distriktskommunene vil slite med å få tak på nok kompetent arbeidskraft til å dekke næringslivets behov.

Digitalisering

Men hvordan ser bransjene selv på fremtiden? Mange av dem trekker frem de samme nøkkelordene som Kamilla Sharma.

Cathrine Stien, Digin

– Vår bransje er i kjempevekst, og nasjonale rapporter peker på et enormt behov for IKT-kompetanse i årene fremover. De siste ti årene har behovet for denne typen kompetanse økt med 25 prosent, og fra nå og frem mot 2030 øker det 66 prosent til, forteller Cathrine Stien, daglig leder for IKT-klyngen Digin.

Hun forteller om en spennende tid fremover.

– Det er spennende å være en næring i vekst, men også utfordrende fordi det er engstelse knyttet til om vi klarer å sikre den kompetansen det er behov for. Kompetanse knyttet til digitalisering er også en del av verdikjeden inn i alle andre bransjer, og vi er avhengig av dette dersom næringslivet generelt skal lykkes med omstilling. For eksempel trenger man IKT-kompetanse for å analysere data slik at bedrifter kan ta bærekraftige beslutninger.

Den siste tiden har vi sett økt hyppighet av datainnbrudd hos bedrifter, og Stien uttrykker bekymring rundt deler av digitaliseringen.

– Økt digitalisering fører også til økt sårbarhet. Derfor må vi sørge for å utvikle kompetanse innenfor drift, men også innenfor IT-sikkerhet. I tillegg er vi glad for satsingene som gjøres rundt nettilgang og infrastruktur, et annet område som blir sårbart når digitaliseringen øker innenfor alle bransjer.

I likhet med Kamilla Sharma hos Innoventus Sør ser Stien stadig oftere at nye gründerbedrifter bruker digitalisering som en del av forretningsmodellen sin.

– Det gjør at det er mulig å spre kompetansearbeidsplasser i vår næring ut i distriktene. Vi ser konturene av dette nå, ved at gründere ikke bare etablerer seg i sentrale strøk. Da må vi sikre bostedsattraktivitet og infrastruktur i distriktene, mener hun.

Prosessindustri

Helene Fladmark er leder for NCE Eyde, klyngen for bedrifter innenfor prosessindustrien. Også hun trekker frem kompetanse som et nøkkelord for tiden fremover.

– At vi klarer å skaffe riktig og nok kompetanse er avgjørende for vår bransje. Vi trenger å utvikle, rekruttere og sikre at unge mennesker ønsker å jobbe i industrien fremover. Da blir særlig utdanningskapasitet og nok lærlingplasser viktig.

Hun forteller om et kommende generasjonsskifte, som kan føre til utfordringer.

– I prosessindustrien er det mange operatører, og der vet vi at det kommer et generasjonsskifte om få år. Derfor er vi helt avhengig av at elever velger yrkesfag. For å sikre dette jobber vi tett med både fylket og NHO.

På Sørlandet skjer det mye spennende innenfor prosessindustrien, og særlig innenfor batterisatsingen investeres det store summer.

Helene Fladmark, Eyde. Foto: Mona Hauglid

– I tillegg til Morrow er både Elkem og Glencore godt i gang med arbeidet her, og det skjer mye positivt som hjelper hele industrien. Generelt har det gått bra de siste årene, og det er lyse utsikter fremover, sier Fladmark.

Hun mener industrien på Sørlandet har overlevd i mange år fordi det alltid har vært fokus på kontinuerlig forbedring.

– I vår bransje har vi levd i det grønne skiftet i mange år, vi har tatt mange grep og er godt rustet også fremover. Det som blir viktig for oss nå er at prisene øker også for produkter med grønnere fotavtrykk, og det ser vi at begynner å skje nå. Det er også kjempeviktig at Norge klarer å være tett nok på EU, slik at norske bedrifter har de samme rammevilkårene som bedriftene i EU. EU har en viktig drivkraft inn i det grønne skiftet, og utviklingen skjer fortløpende.

Reiseliv

En av bransjene som ble hardest rammet av koronapandemien er reiseliv. Mange bedrifter klarte seg imidlertid godt gjennom krisen, og evnen og viljen til omstilling har vært stor, ifølge Synnøve Aabrekk i Visit Sørlandet.

– Jeg er imponert over hvordan bedriftene har snudd seg rundt disse to årene, særlig hvordan små aktører har tilrettelagt produktene sine for nye markeder og utviklet produkter tilpasset etterspørselen.

Også innenfor reiseliv er kampen om kompetansen hard.

Synnøve Aabrekk, Visit Sørlandet

– Det er stor utfordring rundt det å få tak i fagfolk. Særlig ser vi det i hotell- og restaurantbransjen, hvor det er mangel på blant annet kokker og servitører. Dette må vi få på plass fremover dersom vi skal lykkes.

Aabrekk tror reiselivsnæringen har lyse tider i møte, men at turismen slik vi kjenner den nok ikke kommer tilbake med det første.

– Folk vil fortsette å reise, og reiselivsvirksomheter vil fortsette å øke. Men vi tror at økningen vil komme fra et mer lokalt marked. Folk kommer nok til å reise mindre mellom kontinenter enn det vi har vært vant til, og mer i egen region.

Dette krever at aktørene retter seg etter markedet.

– Service og fleksibilitet vil være svært viktig. For å klare å beholde gjestene, og for at disse skal komme tilbake flere ganger, må servicenivået stige. Kontakten med kundene blir også mer personlig fremover. I tillegg blir det viktig å drive effektivt og få ned kostnader i egen drift, og arbeide med forretningsutvikling. Som i alle andre bransjer er digitalisering og bærekraft også nøkkelord for turistnæringen.

– Vi må klare å dra nytte av den teknologien som finnes, og sørge for å være tidlig ute med bærekraftige løsninger. De som ikke er miljøsertifisert eller har gode systemer på dette blir ikke valgt i fremtiden, sier Aabrekk.

Tagger:, , , ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor