AA

– Noe av det mest intense jeg har vært med på

  • Emma Lind har tidligere vært bystyrepolitiker i Kristiansand, og arbeidet mye med kunstsiloen.
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Emma Lind hadde vært rådgiver for kulturministeren i seks uker da koronakrisen oppsto. Plutselig sto hun midt i et ansvar hun ikke var forberedt på.

Det var en torsdag ettermiddag i januar. Emma Lind hadde gått fra kontoret sitt i Kulturrådets lokaler. Alt var som normalt. Så ringte Trine Skei Grande. Med et stort spørsmål. «Kunne du tenke deg å bli rådgiver for den nye kultur- og likestillingsministeren?»

– Alle papirene mine lå på kontorpulten, for jeg skulle jo på jobb dagen etter. Men plutselig startet et helt nytt liv, og jeg måtte bruke kvelden til å ringe og fortelle folk at jeg ikke kom tilbake, forteller Lind.

På steroider

Seks uker senere gikk Lind inn på en forestilling i Trondheim. Koronasituasjonen hadde da tvunget frem en øvre grense på 500 publikummere på arrangementer. Da hun kom ut igjen hadde alt endret seg.

– Da var det bestemt at samfunnet skulle lukkes ned, og tilværelsen var fullstendig forandret. Det var veldig dramatisk å gå fra prosessen med å bli kjent med kultursektoren til plutselig å forholde seg til denne situasjonen hvor det handlet om liv og helse. Man kan ikke være forberedt på noe sånt. I hvert fall ikke etter seks uker, sier hun.

Alle planer måtte gjøres om, og alle prioriteringer måtte endres. Alt fokus ble rettet mot mulige koronatiltak.

Læringskurven ble bratt da koronakrisen kom bare noen uker etter at Emma Lind startet i ny jobb i kulturdepartementet.

– Når jeg ser tilbake på det nå, var det som å bli kjent med kultursektoren på steroider. Vi hadde 10–15 møter hver eneste dag, og var hele tiden i dialog om ulike aktørers behov. I tillegg jobbet vi tett med andre departementer for å finne ut av hvilke hensyn vi måtte ta, og hva vi kunne gjøre innenfor de rammene, forteller Lind, som opprinnelig er fra Farsund.

Dans og jus

Vi går tilbake noen år, til 1999. Lind hadde så vidt passert 20, og begynte på danseskole i England etter en barne- og ungdomstid som besto av mye kultur.

– Det var en fantastisk opplevelse, men etter hvert blir man møtt med virkeligheten rundt det å velge den type yrke. Jeg beundrer de som klarer å stå i usikkerheten et sånt liv ofte fører med seg, men det passet ikke for meg, forteller Lind.

Så, i et forsøk på å bli «seriøs», begynte hun å studere jus. Det syntes hun var kjedelig, og dermed dro hun etter hvert sørover igjen – til Agderforskning og Kristiansand Venstre.

Deretter havnet hun i Kulturrådet, og fikk jobbe med alt hun ønsket: kultur, kunnskap og utvikling. Og så kom telefonen fra Venstres partileder. Om jobb i det Lind kaller «det gøye departementet». Nå har hun jobbet tett med statsråd Abid Raja i over et halvt år.

– Man blir fort kjent når man står i en krise, og man må ha tillit til hverandre. Jeg har lært ekstremt mye av ham, om hvordan det politiske håndverket fungerer, sier rådgiveren, som også får se på nært hold det ministeren opplever av kritikk.

– Det går ofte på andre ting enn det politiske, på personlighet, religiøsitet, fremtoning og væremåte. Det har vært en øyeåpner for hvor mye en profilert og synlig politiker må tåle av personlige angrep. Jeg ser hva han får til, men jeg ser også at det koster. Det viser at vurderingene jeg har tatt om å ikke være så veldig synlig, muligens har vært berettigede.

Stort ansvar

I mai valgte Rajas statssekretær Knut Aastad Bråten å trekke seg på grunn av det han omtalte som en politisk ukultur. Lind slår fast at hun aldri har opplevd en slik ukultur. Hun omtaler også Bråten som «en venn for livet».

– Jeg har det gøy på jobb. Statsråden gir mye plass til andre, det kommer kanskje ikke så godt frem i media, og han gir meg mye tillit, sier Lind.

Koronasituasjonen har også gitt henne mer ansvar enn hun hadde forventet, og lite tid til familien.

– Det viktigste er at jeg har kunnet gå hjem hver kveld og få en liten smak av familielivet. Jeg gikk fra åtte-til-fire-jobb til å jobbe nesten 24 timer i døgnet. Hele apparatet stopper hos oss, det er et vanvittig ansvar og noe av det mest intense jeg har vært med på. Det er mange som skal lyttes til, og man blir veldig bevisst på hullene man har i kunnskapen sin. Vi har ansvar for mange i denne krisen, som jeg ikke kjenner godt nok ennå. Men presset om å ta en beslutning er stort.

– Hva kunne dere ha gjort bedre? Og hva er du fornøyd med?

– Jeg skulle ønske vi hadde vært tidligere på banen når det gjelder arrangementsordningene. At vi hadde vært kjappere ute, og fått med underleverandørene tidligere. Jeg er fornøyd med dialogen med de ulike aktørene, vi har snakket godt med mange.

Man blir fort kjent når man står i en krise

Tvunget til nyskapning

Det ble opprettet kompensasjonsordninger på til sammen 1,25 milliarder kroner til kultursektoren og 1,87 milliarder kroner til idrett og frivillighet. Samtidig har kultur- og likestillingsministeren vært den statsråden som har fått hardest kritikk i koronakrisen, blant annet for vingling og uforutsigbarhet.

– Det er klart det kan være frustrerende når man føler at man er på jobb 24 timer i døgnet, og så blir fortalt at det ikke er godt nok. Men jeg forstår jo frustrasjonen der ute, det er en del prosesser som tar lang tid, sier Lind.

– Så hva nå for kulturfeltet?

– Jeg er spent på hvor mange som klarer å hente seg inn igjen, og jeg holder litt pusten fremover. Jeg er også spent på om vi vil se en permanent endring i kulturbruk, og kunstneres anvendelse av digitale plattformer. Og om politikerne klarer å tilrettelegge med gode lovverk. Rettigheter må fornyes og operasjonaliseres, og vi må være flinkere til å tenke global økonomi – for kunsten er global. Og jeg er optimistisk. Vi har blitt tvunget til å ta noen grep som kan utløse mye spennende innovasjon og nyskapning fremover.

 

FAKTA: Emma Lind (41)

Stilling: Politisk rådgiver for kultur- og likestillingsminister Abid Raja.

Født: Farsund, bor i Oslo

Familie: Gift, to barn

Bakgrunn: Tidligere forsker og stipendiat ved Agderforskning og seniorrådgiver i Kulturrådet. Har mastergrad i europeisk kulturpolitikk og kunstledelse fra University of Warwick, bachelor i dans og kultur fra University of Surrey og hovedfagsutdanning i jus fra DeMontfort University.

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Emma Lind hadde vært rådgiver for kulturministeren i seks uker da koronakrisen oppsto. Plutselig sto hun midt i et ansvar hun ikke var forberedt på.

Det var en torsdag ettermiddag i januar. Emma Lind hadde gått fra kontoret sitt i Kulturrådets lokaler. Alt var som normalt. Så ringte Trine Skei Grande. Med et stort spørsmål. «Kunne du tenke deg å bli rådgiver for den nye kultur- og likestillingsministeren?»

– Alle papirene mine lå på kontorpulten, for jeg skulle jo på jobb dagen etter. Men plutselig startet et helt nytt liv, og jeg måtte bruke kvelden til å ringe og fortelle folk at jeg ikke kom tilbake, forteller Lind.

På steroider

Seks uker senere gikk Lind inn på en forestilling i Trondheim. Koronasituasjonen hadde da tvunget frem en øvre grense på 500 publikummere på arrangementer. Da hun kom ut igjen hadde alt endret seg.

– Da var det bestemt at samfunnet skulle lukkes ned, og tilværelsen var fullstendig forandret. Det var veldig dramatisk å gå fra prosessen med å bli kjent med kultursektoren til plutselig å forholde seg til denne situasjonen hvor det handlet om liv og helse. Man kan ikke være forberedt på noe sånt. I hvert fall ikke etter seks uker, sier hun.

Alle planer måtte gjøres om, og alle prioriteringer måtte endres. Alt fokus ble rettet mot mulige koronatiltak.

Læringskurven ble bratt da koronakrisen kom bare noen uker etter at Emma Lind startet i ny jobb i kulturdepartementet.

– Når jeg ser tilbake på det nå, var det som å bli kjent med kultursektoren på steroider. Vi hadde 10–15 møter hver eneste dag, og var hele tiden i dialog om ulike aktørers behov. I tillegg jobbet vi tett med andre departementer for å finne ut av hvilke hensyn vi måtte ta, og hva vi kunne gjøre innenfor de rammene, forteller Lind, som opprinnelig er fra Farsund.

Dans og jus

Vi går tilbake noen år, til 1999. Lind hadde så vidt passert 20, og begynte på danseskole i England etter en barne- og ungdomstid som besto av mye kultur.

– Det var en fantastisk opplevelse, men etter hvert blir man møtt med virkeligheten rundt det å velge den type yrke. Jeg beundrer de som klarer å stå i usikkerheten et sånt liv ofte fører med seg, men det passet ikke for meg, forteller Lind.

Så, i et forsøk på å bli «seriøs», begynte hun å studere jus. Det syntes hun var kjedelig, og dermed dro hun etter hvert sørover igjen – til Agderforskning og Kristiansand Venstre.

Deretter havnet hun i Kulturrådet, og fikk jobbe med alt hun ønsket: kultur, kunnskap og utvikling. Og så kom telefonen fra Venstres partileder. Om jobb i det Lind kaller «det gøye departementet». Nå har hun jobbet tett med statsråd Abid Raja i over et halvt år.

– Man blir fort kjent når man står i en krise, og man må ha tillit til hverandre. Jeg har lært ekstremt mye av ham, om hvordan det politiske håndverket fungerer, sier rådgiveren, som også får se på nært hold det ministeren opplever av kritikk.

– Det går ofte på andre ting enn det politiske, på personlighet, religiøsitet, fremtoning og væremåte. Det har vært en øyeåpner for hvor mye en profilert og synlig politiker må tåle av personlige angrep. Jeg ser hva han får til, men jeg ser også at det koster. Det viser at vurderingene jeg har tatt om å ikke være så veldig synlig, muligens har vært berettigede.

Stort ansvar

I mai valgte Rajas statssekretær Knut Aastad Bråten å trekke seg på grunn av det han omtalte som en politisk ukultur. Lind slår fast at hun aldri har opplevd en slik ukultur. Hun omtaler også Bråten som «en venn for livet».

– Jeg har det gøy på jobb. Statsråden gir mye plass til andre, det kommer kanskje ikke så godt frem i media, og han gir meg mye tillit, sier Lind.

Koronasituasjonen har også gitt henne mer ansvar enn hun hadde forventet, og lite tid til familien.

– Det viktigste er at jeg har kunnet gå hjem hver kveld og få en liten smak av familielivet. Jeg gikk fra åtte-til-fire-jobb til å jobbe nesten 24 timer i døgnet. Hele apparatet stopper hos oss, det er et vanvittig ansvar og noe av det mest intense jeg har vært med på. Det er mange som skal lyttes til, og man blir veldig bevisst på hullene man har i kunnskapen sin. Vi har ansvar for mange i denne krisen, som jeg ikke kjenner godt nok ennå. Men presset om å ta en beslutning er stort.

– Hva kunne dere ha gjort bedre? Og hva er du fornøyd med?

– Jeg skulle ønske vi hadde vært tidligere på banen når det gjelder arrangementsordningene. At vi hadde vært kjappere ute, og fått med underleverandørene tidligere. Jeg er fornøyd med dialogen med de ulike aktørene, vi har snakket godt med mange.

Man blir fort kjent når man står i en krise

Tvunget til nyskapning

Det ble opprettet kompensasjonsordninger på til sammen 1,25 milliarder kroner til kultursektoren og 1,87 milliarder kroner til idrett og frivillighet. Samtidig har kultur- og likestillingsministeren vært den statsråden som har fått hardest kritikk i koronakrisen, blant annet for vingling og uforutsigbarhet.

– Det er klart det kan være frustrerende når man føler at man er på jobb 24 timer i døgnet, og så blir fortalt at det ikke er godt nok. Men jeg forstår jo frustrasjonen der ute, det er en del prosesser som tar lang tid, sier Lind.

– Så hva nå for kulturfeltet?

– Jeg er spent på hvor mange som klarer å hente seg inn igjen, og jeg holder litt pusten fremover. Jeg er også spent på om vi vil se en permanent endring i kulturbruk, og kunstneres anvendelse av digitale plattformer. Og om politikerne klarer å tilrettelegge med gode lovverk. Rettigheter må fornyes og operasjonaliseres, og vi må være flinkere til å tenke global økonomi – for kunsten er global. Og jeg er optimistisk. Vi har blitt tvunget til å ta noen grep som kan utløse mye spennende innovasjon og nyskapning fremover.

 

FAKTA: Emma Lind (41)

Stilling: Politisk rådgiver for kultur- og likestillingsminister Abid Raja.

Født: Farsund, bor i Oslo

Familie: Gift, to barn

Bakgrunn: Tidligere forsker og stipendiat ved Agderforskning og seniorrådgiver i Kulturrådet. Har mastergrad i europeisk kulturpolitikk og kunstledelse fra University of Warwick, bachelor i dans og kultur fra University of Surrey og hovedfagsutdanning i jus fra DeMontfort University.

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor