Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Ønsker ikke kraftig økning i bomsatsene
- Byvekstavtale har blitt mye mer komplisert siden det i noen byer har blitt presset så høyt bompengenivå at man vanskelig kan forsvare hvordan det slår ut sosialt. Vi ønsker en større statlig andel, Ap sentralt går for 70 til 80 prosent statlig finans av avtalene. Kristiansand ligger ikke an til 50 prosent en gang. I forslaget til Byvekstavtale som var fremme i fjor ble det tatt høyde for 75 prosent økning i bompenger. Vi tenker at det er for mye, 25 bedre enn 75, sa Skisland.
Han hadde med seg partifellene Mette Gundersen (gruppeleder) og Jannike Sveinsdatter Arnesen i møtet.
Før man kommer så langt som til å forhandle, er Gundersen skeptisk til at regjeringen har penger igjen til å lage en god avtale med Kristiansand, der staten tar en solid andel av investeringene. Å ta hele regningen lokalt, er uaktuelt.
Se bommer sammen
- Vi får en pakke til Kjevikveien, en til byvekst, så Hellemyr og vestover. Om Ytre Ring kommer får vi enda en. Det blir kraftig mye bom. Vi har spurt om man kan se disse i sammenheng, men det er ikke mulig å snakke sammen. Det er noe av bakteppet for at vi stoppet videre arbeid med byvekstavtale. Statsrådene skyver ansvaret over på oss lokalt, dråpen kom i fjor sommer da statsråd Ketil Solvik-Olsen sa at vi trenger ikke bommer lokalt. Vi vet jo hva som ligger i grunnlagsdokumentene fra staten: bom. De driver dobbel-kommunikasjon. Midlene til byvekst fra staten er brukt opp på de fire største byene. Da vi som sitter igjen må ta den største blamen. I Ap vil vi ikke gå i krigen for regjeringen. Nå får vi videreført dagens bomring der det viktigste er at vi får finansiert Gartnerløkka, sa Gundersen.
I møtet gav Skisland tydelig uttrykk for at Gartnerløkka må gjennomføres, men gjentok at han gjerne vil få sett på tiltak som kan redusere prisen.
- 3,1 milliarder høres jo vilt ut for et veikryss, men det er mye annet som ligger inne. Det er behov for kommunikasjon. Skeptisk til om det ligger ting der som belaster bilistene som ikke burde det, men prosjektet må gjøres, sa Skisland.
Mette Gundersen ønsket drahjelp fra næringslivet for å få kommunisert at Gartnerløkka og Ytre Ringvei er helt forskjellige prosjekter.
- Man kan ikke prioritere de mot hverandre. Nye Veier har ikke politiske styringer, sa hun.
Skisland gjentok poenget med at Nye Veier ikke er under politisk styring, da han ble utfordret om hva som kan gjøres for å få Ytre Ringvei raskere.
- Får vi en løsning for Gartnerløkka, så får vi en god løsning, da er ikke Ytre Ring så høyt oppe. Samtidig er det ikke en grei løsning å ha gjennomgangstrafikken gjennom byen, men det er begrenset hvor mye vi kan påvirke med Ytre Ring.
Dugnad for trafikkflyt
Trafikkflyten under byggeperioden for Gartnerløkka er et tema som opptar mange. I tidligere møter i både SSL og Næringsforeningen har man foreslått en dugnad der kombinasjon lavere billettpriser på bussen, mer fleksibel arbeidsstart og slutt og sponsing av sykler, som metoder for å få ned privatkjøringen.
Reidar Retterholt (LNF) oppfordret lokalpolitikerne til å ta styringen i et slikt arbeid tidlig, slik at man er forberedt når byggeperioden begynner. Han ba dem også legge press på Color Line for å flytte ferjeavgangene fra rushtiden.
Skisland var positiv til dette.
- Jobbkjøring er en stor driver for antall biler ut og inn sentrum. Vi kan gjøre mye for å legge til rette for kollektiv. Og så er det viktig å legge til rette for park and ride, sa han.
Miljø blir viktig
Jan Oddvar Skisland var ordfører i Kristiansand mellom 2003 og 2007. Han minnet innledningsvis om at miljøsaken har fått en helt annen posisjon nå enn da, og at den må gjennomsyre all politikk.
- Vi diskuterte Gartnerløkka den gangen også, så noen problemstillinger er like, men jeg blir stadig slått av at miljøproblemene er verre enn man trodde, vi må gjøre mer enn det vi var innstilt på. FNs mål om bærekraftige byer ligger til grunn i vårt program lokalt.
