AA
  • Forside
  • Aktuelt
  • – På høy tid å oppdatere fortellingen om Sørlandet!

– På høy tid å oppdatere fortellingen om Sørlandet!

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

“Har du bodd 14 år i Kristiansand? Hva får du for det? Vandrepokalen?”

Ordene ramlet ut av en anerkjent kulturperson jeg skulle live-intervjue for en festival i Bergen. At undertegnende var sørlandspatriot med hjemlengsel var det ikke mulig for ham å begripe. Han kunne ikke komme på en eneste grunn til at noen skulle gidde å bo i Kristiansand, en by han utelukkende assosierte med Julius og bedehus.

Sørlandet fremstilles som et søvnig feriested befolket av ulike varianter av Gabriel Scotts trauste og troskyldige fisker Markus.

Who can blame him? Sommer, sol og syndenes forlatelse får fremdeles dominere historiene om landsdelen. Sørlandet fremstilles som et søvnig feriested befolket av ulike varianter av Gabriel Scotts trauste og troskyldige fisker Markus. Mennesker uten ambisjoner, med dårlige levekår og aksjer i frikirka. Et sted der kvinner må velge mellom rollene som Tårnfrid eller som Vaffelhusmor, hvis en skal tro debatten som nylig raste etter Agderpostens famøse lederintervju. At disse fortellingene fremdeles dominerer er en hemsko for en landsdel som har uendelig mye mer å fare med. Disse fortellingene holder oss nede og virker direkte begrensende for muligheten til å lykkes.

Og det må jo ikke være sånn. Det er plenty av andre historier vi kan fortelle! #Notallwoman på Sørlandet lever gjennom mann og barn. #Notallsørlendinger er reaksjonære, reaktive og trege. Beviselig ikke: Sørlandet har en rekke ledende miljøer, innen vidt forskjellige bransjer. Vi har verdens reneste prosessindustri, vi har verdensledende teknologimiljøer som leverer like godt til fornybar som til fossilindustrien, vi huser Nordens største strandfest, vi har forfattere som leses på mer enn 20 språk, vi har musikere, billedkunstnere og scenekunstnere som jevnlig inviteres til store byer i hele verden for å vise frem det de skaper. Det var her Miljøfyrtårn oppstod, det er også her vi nylig har fått på plass en sertifiseringsordning for likestilt arbeidsliv. Kristiansand huser mer enn 160 nasjonaliteter og har faktisk fått flere priser for godt integreringsarbeid. Nylig ble det klart at Kristiansand havn som den første i Norge får på plass infrastrukturen til landstrøm for cruiseskip. Byen vår ble nettopp kåret til Norges beste sykkelby, og ble faktisk også nylig kåret til årets mest attraktive by!

Historiene som fortelles om oss må snarest oppdateres, og her har vi alle et kollektivt ansvar.

Hvorfor tar vi ikke eierskap til disse historiene isteden, og kommuniserer dem ut av landsdelen? Erna Solberg oppfordret nylig oss sørlendinger til å finne vår indre bergenser. Hun kan ha et poeng. Byen i vest er befolket av mennesker som er svært gode til å feire seg selv og alt de får til på tvers av bransjer. Brandingen sitter svært løst. Bergen er regnbyen, kulturbyen, gourmetbyen, arrangementsbyen, gåbyen, musikkbyen og sykkelbyen. Bergenserne heier på alt de kan være stolt av og tar eierskap til en hvilken som helst posisjon som kan mate innbyggernes selvfølelse. Her har Barnas By Kristiansand noe å strekke seg etter. Det er ikke noe galt i seg selv med å være barnas by, men det utfordrer ikke bildet av Sørlandet som et sted man tar med familien på ferie. Istedenfor å være Norges Florida, hva med å heller bli til Norges California? Teknologibyen? Innovasjonsbyen? Miljøbyen? Kunstbyen? Hva ville en bergenser ha gjort?

Historiene som fortelles om oss må snarest oppdateres, og her har vi alle et kollektivt ansvar. Vi må fortelle historier om oss selv som er gode å speile oss i, som reflekterer det vi er i dag, og som peker retning framover. Med kommunesammenslåing, Kunstsilo og en rekke store byutviklingsprosesser har Kristiansand et historisk momentum. For å nyttiggjøre oss dette må vi jobbe litt med selvtilliten, omfavne rollen som Sørlandets hovedstad. Både fordi vi trenger det, og fordi vi fortjener det.

 

 

 

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
"Har du bodd 14 år i Kristiansand? Hva får du for det? Vandrepokalen?"

Ordene ramlet ut av en anerkjent kulturperson jeg skulle live-intervjue for en festival i Bergen. At undertegnende var sørlandspatriot med hjemlengsel var det ikke mulig for ham å begripe. Han kunne ikke komme på en eneste grunn til at noen skulle gidde å bo i Kristiansand, en by han utelukkende assosierte med Julius og bedehus.

Sørlandet fremstilles som et søvnig feriested befolket av ulike varianter av Gabriel Scotts trauste og troskyldige fisker Markus.

Who can blame him? Sommer, sol og syndenes forlatelse får fremdeles dominere historiene om landsdelen. Sørlandet fremstilles som et søvnig feriested befolket av ulike varianter av Gabriel Scotts trauste og troskyldige fisker Markus. Mennesker uten ambisjoner, med dårlige levekår og aksjer i frikirka. Et sted der kvinner må velge mellom rollene som Tårnfrid eller som Vaffelhusmor, hvis en skal tro debatten som nylig raste etter Agderpostens famøse lederintervju. At disse fortellingene fremdeles dominerer er en hemsko for en landsdel som har uendelig mye mer å fare med. Disse fortellingene holder oss nede og virker direkte begrensende for muligheten til å lykkes.

Og det må jo ikke være sånn. Det er plenty av andre historier vi kan fortelle! #Notallwoman på Sørlandet lever gjennom mann og barn. #Notallsørlendinger er reaksjonære, reaktive og trege. Beviselig ikke: Sørlandet har en rekke ledende miljøer, innen vidt forskjellige bransjer. Vi har verdens reneste prosessindustri, vi har verdensledende teknologimiljøer som leverer like godt til fornybar som til fossilindustrien, vi huser Nordens største strandfest, vi har forfattere som leses på mer enn 20 språk, vi har musikere, billedkunstnere og scenekunstnere som jevnlig inviteres til store byer i hele verden for å vise frem det de skaper. Det var her Miljøfyrtårn oppstod, det er også her vi nylig har fått på plass en sertifiseringsordning for likestilt arbeidsliv. Kristiansand huser mer enn 160 nasjonaliteter og har faktisk fått flere priser for godt integreringsarbeid. Nylig ble det klart at Kristiansand havn som den første i Norge får på plass infrastrukturen til landstrøm for cruiseskip. Byen vår ble nettopp kåret til Norges beste sykkelby, og ble faktisk også nylig kåret til årets mest attraktive by!

Historiene som fortelles om oss må snarest oppdateres, og her har vi alle et kollektivt ansvar.

Hvorfor tar vi ikke eierskap til disse historiene isteden, og kommuniserer dem ut av landsdelen? Erna Solberg oppfordret nylig oss sørlendinger til å finne vår indre bergenser. Hun kan ha et poeng. Byen i vest er befolket av mennesker som er svært gode til å feire seg selv og alt de får til på tvers av bransjer. Brandingen sitter svært løst. Bergen er regnbyen, kulturbyen, gourmetbyen, arrangementsbyen, gåbyen, musikkbyen og sykkelbyen. Bergenserne heier på alt de kan være stolt av og tar eierskap til en hvilken som helst posisjon som kan mate innbyggernes selvfølelse. Her har Barnas By Kristiansand noe å strekke seg etter. Det er ikke noe galt i seg selv med å være barnas by, men det utfordrer ikke bildet av Sørlandet som et sted man tar med familien på ferie. Istedenfor å være Norges Florida, hva med å heller bli til Norges California? Teknologibyen? Innovasjonsbyen? Miljøbyen? Kunstbyen? Hva ville en bergenser ha gjort?

Historiene som fortelles om oss må snarest oppdateres, og her har vi alle et kollektivt ansvar. Vi må fortelle historier om oss selv som er gode å speile oss i, som reflekterer det vi er i dag, og som peker retning framover. Med kommunesammenslåing, Kunstsilo og en rekke store byutviklingsprosesser har Kristiansand et historisk momentum. For å nyttiggjøre oss dette må vi jobbe litt med selvtilliten, omfavne rollen som Sørlandets hovedstad. Både fordi vi trenger det, og fordi vi fortjener det.

 

 

 

Tagger:, , , ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor