AA

Reiselivet trenger mer hjelp – nå!

  • Arkivfoto fra Tingsaker familiecamping. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland.

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Ingen bransjer er hardere rammet av pandemien enn reiselivet. Vi ser slutten på krisen, men dessverre er det ikke sikkert at alle hoteller, restauranter og utesteder vil klare å overleve de neste månedene.

Dersom vi får færre kafeer, puber, spisesteder, samtidig som viktige overnattingssteder forsvinner, så vil det åpenbart gjøre Sørlandet fattigere og svekke regionens attraktivitet – både for besøkende, for oss som allerede bor her og for dem som kunne tenke seg å flytte hit.

Det er heldigvis mange som ønsker seg til Sørlandet. Allerede nå er det enkeltbedrifter som rapporterer om rekordtall når det gjelder bookinger for sommersesongen. Sist sommer var vår landsdel blant nordmenns aller mest foretrukne reiselivsdestinasjon. Hvis visjonen om “batterikysten” blir realisert og tusenvis av nye arbeidsplasser blir etablert, vil tilflyttingen øke.

De som kommer til Sørlandet, enten det er for å oppleve eller for å bo og jobbe, etterspør ikke bare arbeidsplasser eller sol, sommer, ferie og fri. De kommer fordi de ønsker seg mat- og smaksopplevelser, levende liv, sosiale samlingspunkter, kultur- og fritidsopplevelser – kort sagt: kvalitetstid sammen med andre. Det er et mangfold av alt dette reiselivsnæringen tilbyr både fastboende og besøkende.

Etter snart ett års unntakstilstand, så er det altfor mange reiselivsbedrifter som akkurat nå balanserer helt på kanten av stupet. Faren er dessverre ytterst reell for at opplevelsestilbudet i landsdelen kan være vesentlig svekket når vi kommer frem til sommeren, dersom bedriftene ikke får bedre hjelp til å håndtere krisen.

Reiselivsbedriftene utgjør svært viktige arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Her finner vi et sjeldent mangfold blant medarbeiderne, unge og gamle, erfarne og ufaglærte, nyankomne og etablerte. Alle bidrar til gjesteopplevelser som skaper varige minner som kan ha gjort en grå hverdag litt mer fargerik eller en ferietur til ett av årets aller største høydepunkter. Det kan ta tiår å bygge erfaring, kompetanse og kunnskap som skaper disse opplevelsene. Og det kan ta tiår å gjenoppbygge dem om disse bedriftene skulle bli borte.

Bransjeundersøkelser viser at om lag 35 prosent av reiselivsbedriftene planlegger å si opp ansatte. Sannsynligvis ville tallene vært høyere, hvis det ikke hadde vært for at vaksineringen nå har kommet i gang. Det har gitt mange håp om at det vil bli bedre tider snart – og da tviholder bedriftene på sine medarbeidere, selv om de står nesten uten inntekter. Fire av 10 reiselivsbedrifter rapporterer at de frykter konkurs. Like mange har permittert mer enn 75 prosent av alle ansatte. Bedriftene driver på sparebluss i håp om at normale tider snart er tilbake. Men det er grenser for hvor lenge man kan holde ut, selv på sparebluss.

Myndighetene har stilt opp med tiltak som hjelper mange. Men ikke alle. Og de tiltakene som kunne oppleves kraftfulle og effektive for noen måneder siden, er dessverre ikke nok nå som vi har vært gjennom ytterligere måneder med redusert drift og nye innstramminger i smitteverntiltakene. Derfor trenger reiselivsbedriftene litt ekstra hjelp, akkurat nå, slik at de kan komme seg gjennom de nærmeste månedene, slik at de kan være åpne og klare til å ønske tusenvis av besøkende velkommen når smittetallene stuper, dagene blir lengre og nettene lysere.

NHO Reiseliv har pekt på de viktigste tiltakene bedriftene trenger nå:

  • Permittering og lønnsplikt: NHO Reiseliv mener at permitteringsperioden bør utvides ut september 2021. Arbeidsgivers lønnspliktperiode må reduseres fra ti til to dager. Hvis ikke, bør permitteringskostnadene dekkes som egen kostnadskomponent i kompensasjonsordningen. Man bør dessuten fjerne de fem lønnspliktdagene i lønnspliktperiode to.
  • Kommunal ventilordning: Den kommunale kompensasjonsordningen burde vært innrettet etter hvor hardt en bedrift er rammet, uavhengig av hvor den ligger i landet. Om det likevel blir en kommunal ventilordning, bør bedrifter som fikk ekstraordinære utgifter til svinn av råvarer og permitteringer ved plutselig nedstengning, samt bedrifter som faller utenfor kompensasjonsordningen og destinasjonsselskap, prioriteres.
  • Endringer i kompensasjonsordningen: NHO Reiseliv forventer at opposisjonens anmodningsvedtak av 18. januar 2021 om endringer i kompensasjonsordningen må gjennomføres. Kostnader knyttet til varer som forringes når de ikke kan selges som følge av myndighetspålagte restriksjoner, må dekkes som egen kostnadskomponent, og det trengs en bedre løsning for vekst- og gründerselskaper.
  • Skatter og avgifter: Nedbetalingstiden for utsatte skatter og avgifter må dobles til ett år, slik at bedriftene kan fordele regningen på 12 istedenfor 6 måneder. Forsinkelsesrenten må settes ned til 6 prosent fra 1. januar 2021. Lavmomsen bør forlenges og serveringsmomsen senkes.
  • Lønnsstøtte: I utformingen av en lønnsstøtteordning er det viktigste å få permitterte tilbake i arbeid. Ordningen bør utformes slik at den bidrar til omstilling i næringslivet snarere enn at den låser arbeidskraften inne til eksisterende næringsstrukturer. Lønnsstøtte må kunne gis uavhengig av om bedriften som har permittert tar tilbake alle permitterte.

 

Høye Høyesen, NHO Agder

Trond M. Backer, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

Synnøve Elisabeth Aabrekk, USUS

Morten Haakstad, Arendal Næringsforening

Heidi Sørvig, Kvadraturforeningen

Sverre Knutsen, Arendal By

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN
Annonse
Annonse
Annonse
Ingen bransjer er hardere rammet av pandemien enn reiselivet. Vi ser slutten på krisen, men dessverre er det ikke sikkert at alle hoteller, restauranter og utesteder vil klare å overleve de neste månedene.

Dersom vi får færre kafeer, puber, spisesteder, samtidig som viktige overnattingssteder forsvinner, så vil det åpenbart gjøre Sørlandet fattigere og svekke regionens attraktivitet – både for besøkende, for oss som allerede bor her og for dem som kunne tenke seg å flytte hit.

Det er heldigvis mange som ønsker seg til Sørlandet. Allerede nå er det enkeltbedrifter som rapporterer om rekordtall når det gjelder bookinger for sommersesongen. Sist sommer var vår landsdel blant nordmenns aller mest foretrukne reiselivsdestinasjon. Hvis visjonen om “batterikysten” blir realisert og tusenvis av nye arbeidsplasser blir etablert, vil tilflyttingen øke.

De som kommer til Sørlandet, enten det er for å oppleve eller for å bo og jobbe, etterspør ikke bare arbeidsplasser eller sol, sommer, ferie og fri. De kommer fordi de ønsker seg mat- og smaksopplevelser, levende liv, sosiale samlingspunkter, kultur- og fritidsopplevelser – kort sagt: kvalitetstid sammen med andre. Det er et mangfold av alt dette reiselivsnæringen tilbyr både fastboende og besøkende.

Etter snart ett års unntakstilstand, så er det altfor mange reiselivsbedrifter som akkurat nå balanserer helt på kanten av stupet. Faren er dessverre ytterst reell for at opplevelsestilbudet i landsdelen kan være vesentlig svekket når vi kommer frem til sommeren, dersom bedriftene ikke får bedre hjelp til å håndtere krisen.

Reiselivsbedriftene utgjør svært viktige arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Her finner vi et sjeldent mangfold blant medarbeiderne, unge og gamle, erfarne og ufaglærte, nyankomne og etablerte. Alle bidrar til gjesteopplevelser som skaper varige minner som kan ha gjort en grå hverdag litt mer fargerik eller en ferietur til ett av årets aller største høydepunkter. Det kan ta tiår å bygge erfaring, kompetanse og kunnskap som skaper disse opplevelsene. Og det kan ta tiår å gjenoppbygge dem om disse bedriftene skulle bli borte.

Bransjeundersøkelser viser at om lag 35 prosent av reiselivsbedriftene planlegger å si opp ansatte. Sannsynligvis ville tallene vært høyere, hvis det ikke hadde vært for at vaksineringen nå har kommet i gang. Det har gitt mange håp om at det vil bli bedre tider snart – og da tviholder bedriftene på sine medarbeidere, selv om de står nesten uten inntekter. Fire av 10 reiselivsbedrifter rapporterer at de frykter konkurs. Like mange har permittert mer enn 75 prosent av alle ansatte. Bedriftene driver på sparebluss i håp om at normale tider snart er tilbake. Men det er grenser for hvor lenge man kan holde ut, selv på sparebluss.

Myndighetene har stilt opp med tiltak som hjelper mange. Men ikke alle. Og de tiltakene som kunne oppleves kraftfulle og effektive for noen måneder siden, er dessverre ikke nok nå som vi har vært gjennom ytterligere måneder med redusert drift og nye innstramminger i smitteverntiltakene. Derfor trenger reiselivsbedriftene litt ekstra hjelp, akkurat nå, slik at de kan komme seg gjennom de nærmeste månedene, slik at de kan være åpne og klare til å ønske tusenvis av besøkende velkommen når smittetallene stuper, dagene blir lengre og nettene lysere.

NHO Reiseliv har pekt på de viktigste tiltakene bedriftene trenger nå:

  • Permittering og lønnsplikt: NHO Reiseliv mener at permitteringsperioden bør utvides ut september 2021. Arbeidsgivers lønnspliktperiode må reduseres fra ti til to dager. Hvis ikke, bør permitteringskostnadene dekkes som egen kostnadskomponent i kompensasjonsordningen. Man bør dessuten fjerne de fem lønnspliktdagene i lønnspliktperiode to.
  • Kommunal ventilordning: Den kommunale kompensasjonsordningen burde vært innrettet etter hvor hardt en bedrift er rammet, uavhengig av hvor den ligger i landet. Om det likevel blir en kommunal ventilordning, bør bedrifter som fikk ekstraordinære utgifter til svinn av råvarer og permitteringer ved plutselig nedstengning, samt bedrifter som faller utenfor kompensasjonsordningen og destinasjonsselskap, prioriteres.
  • Endringer i kompensasjonsordningen: NHO Reiseliv forventer at opposisjonens anmodningsvedtak av 18. januar 2021 om endringer i kompensasjonsordningen må gjennomføres. Kostnader knyttet til varer som forringes når de ikke kan selges som følge av myndighetspålagte restriksjoner, må dekkes som egen kostnadskomponent, og det trengs en bedre løsning for vekst- og gründerselskaper.
  • Skatter og avgifter: Nedbetalingstiden for utsatte skatter og avgifter må dobles til ett år, slik at bedriftene kan fordele regningen på 12 istedenfor 6 måneder. Forsinkelsesrenten må settes ned til 6 prosent fra 1. januar 2021. Lavmomsen bør forlenges og serveringsmomsen senkes.
  • Lønnsstøtte: I utformingen av en lønnsstøtteordning er det viktigste å få permitterte tilbake i arbeid. Ordningen bør utformes slik at den bidrar til omstilling i næringslivet snarere enn at den låser arbeidskraften inne til eksisterende næringsstrukturer. Lønnsstøtte må kunne gis uavhengig av om bedriften som har permittert tar tilbake alle permitterte.

 

Høye Høyesen, NHO Agder

Trond M. Backer, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

Synnøve Elisabeth Aabrekk, USUS

Morten Haakstad, Arendal Næringsforening

Heidi Sørvig, Kvadraturforeningen

Sverre Knutsen, Arendal By

Tagger:, , , , ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor