AA

Sammen er vi sterke

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Sørlandet er en liten landsdel, og Norge er en liten del av verden. Likevel er Norge – og Sørlandet spesielt – ett av verdens beste steder å bo og leve.

Det har ikke alltid vært slik. For få generasjoner siden var Norge en fattig avkrok i verden, men etter siste verdenskrig har vi sakte og sikkert bygget landet og utviklet det til ett av verdens mest velfungerende og rike demokratier:

  • Våre barn er garantert en lang, kostnadsfri utdannelse
  • Knapt noe land har maken til vårt helse- og omsorgsvesen
  • Vi har høy yrkesdeltagelse, høye lønninger og gode pensjonsvilkår
  • Vi bosetter oss stort sett der vi ønsker og får alle nødvendige primær- og sekundærbehov dekket rett utenfor stuedøra

Hvordan har dette blitt mulig?
Vi har stått sammen. Fordi vi er så få og var så fattige har vi maktet å utvikle velferdsstaten gjennom samarbeid, fellesskap om målene og hardt arbeid. Vi har hatt drømmer – og gradvis fått dem realisert når vi har stått sammen. Vi har ofret noe for at flertallet skal få det bedre. Vi har sett at sammen er vi sterke.

Nå er vi ved en skillevei. Vi er kommet til et punkt hvor vi må ofre noe for å opprettholde velferdsnivået vårt og samtidig kunne oppnå nye goder.

Norge har en svært åpen økonomi og et internasjonalt næringsliv. Det har stilt krav til oss og motivert oss til å yte vårt beste for fortsatt å være ledende. Vi er langt fremme på energiområdet – de siste årene også innenfor olje- og gassnæringen – og vi har et kostnadseffektivt og trygt finansvesen. Vi er ledende i oppdrett, prosessindustri og kompetansekrevende industri. Vi har blant verdens beste lærere, sykepleiere, leger og omsorgspersoner. Våre forskere er i verdensklasse på mange felt.

Flere regjeringer har ønsket å tilpasse helse- og kommunestrukturen til en mer tidsriktig organisering for å kunne opprettholde og videreutvikle vår velferd. I privat sektor må en slik tilpasning skje fortløpende – ellers mister vi konkurransekraft og må kanskje avvikle virksomheten. Der markedsmekanismene ikke råder, er det politikerne som må sørge for stadig forbedring og kostnadseffektiv drift av offentlige tjenester.

For næringslivet er kommunestruktur relativt uinteressant så lenge den fremmer og  ikke hemmer utviklingen. Tilgang på næringsareal og et velfungerende offentlig tjenestetilbud er viktigere enn hvor og hvem som sørger for dette.  Gode bolig- og skoletilbud for våre ansatte, jobb også for ektefelle nr. 2  og god infrastruktur så vi bruker minst mulig tid til og fra jobb, barnehage og kunder er viktigere lokaliseringskriterier enn navn og størrelse på en kommune eller et fylke.

For næringslivet er det særdeles viktig at offentlig sektor fortsatt kan levere tjenester på et høyt nivå. Kommunene må kontinuerlig forbedre kvaliteten i sitt arbeid og bidra til å understøtte næringslivets behov og fremstå som et attraktivt sted å etablere seg, bo og arbeide i. Det er derfor gledelig at Regjeringen har varslet at den vil endre inntektsmodellen for kommunene for å fremtvinge rasjonell drift og samling i optimale enheter. Dette gjelder spesielt der avstandene er små og det allerede har etablert seg naturlige bo- og arbeidsregioner.

Den siste tids diskusjon om kommunestruktur synes mer å være  preget av ønsketenking og ”frivillig tvang” enn reelt å ville finne frem til en fremtidsrettet form og struktur på fremtidens offentlige tjenestetilbud. Det er et faktum at det er langt mer krevende å levere offentlige tjenester med dagens krav enn for 50 år siden – da vi hadde siste endring i kommunestrukturen. Samtidig er det nå langt flere muligheter til å kombinere nærhet og tilgjengelighet med høy faglig kvalitet uten å være fysisk lokalisert så mange steder som i dag.

Sørlandets næringsliv fortjener at kommunesektoren nå organiseres med tanke på fremtid og ikke fortid. I klartekst betyr dette at de naturlige bo- og arbeidsområder samles i én kommune og ikke fragmenteres opp i en liten ”storby” i midten og (for små) randkommuner omkring.

Opprettholder vi mer eller mindre dagens struktur med mange småkommuner vil landsdelen lett bli mindre synlig, kunne gå glipp av ”storby-midler” og være mindre attraktiv som arbeidsplass for velutdannede mennesker. På lokalt nivå vil kommunen bli mindre interessant å etablere seg i og flytte til enn om vi kjennetegnes av velfungerende storkommuner med det beste og mest velfungerende offentlige tjenestetilbudet til befolkningen.

Sammen er vi sterke – og det er nå muligheten byr seg til å sikre Sørlandets attraktivitet og livskraft. 

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN
Sørlandet er en liten landsdel, og Norge er en liten del av verden. Likevel er Norge – og Sørlandet spesielt – ett av verdens beste steder å bo og leve.

Det har ikke alltid vært slik. For få generasjoner siden var Norge en fattig avkrok i verden, men etter siste verdenskrig har vi sakte og sikkert bygget landet og utviklet det til ett av verdens mest velfungerende og rike demokratier:

  • Våre barn er garantert en lang, kostnadsfri utdannelse
  • Knapt noe land har maken til vårt helse- og omsorgsvesen
  • Vi har høy yrkesdeltagelse, høye lønninger og gode pensjonsvilkår
  • Vi bosetter oss stort sett der vi ønsker og får alle nødvendige primær- og sekundærbehov dekket rett utenfor stuedøra

Hvordan har dette blitt mulig?
Vi har stått sammen. Fordi vi er så få og var så fattige har vi maktet å utvikle velferdsstaten gjennom samarbeid, fellesskap om målene og hardt arbeid. Vi har hatt drømmer – og gradvis fått dem realisert når vi har stått sammen. Vi har ofret noe for at flertallet skal få det bedre. Vi har sett at sammen er vi sterke.

Nå er vi ved en skillevei. Vi er kommet til et punkt hvor vi må ofre noe for å opprettholde velferdsnivået vårt og samtidig kunne oppnå nye goder.

Norge har en svært åpen økonomi og et internasjonalt næringsliv. Det har stilt krav til oss og motivert oss til å yte vårt beste for fortsatt å være ledende. Vi er langt fremme på energiområdet – de siste årene også innenfor olje- og gassnæringen – og vi har et kostnadseffektivt og trygt finansvesen. Vi er ledende i oppdrett, prosessindustri og kompetansekrevende industri. Vi har blant verdens beste lærere, sykepleiere, leger og omsorgspersoner. Våre forskere er i verdensklasse på mange felt.

Flere regjeringer har ønsket å tilpasse helse- og kommunestrukturen til en mer tidsriktig organisering for å kunne opprettholde og videreutvikle vår velferd. I privat sektor må en slik tilpasning skje fortløpende – ellers mister vi konkurransekraft og må kanskje avvikle virksomheten. Der markedsmekanismene ikke råder, er det politikerne som må sørge for stadig forbedring og kostnadseffektiv drift av offentlige tjenester.

For næringslivet er kommunestruktur relativt uinteressant så lenge den fremmer og  ikke hemmer utviklingen. Tilgang på næringsareal og et velfungerende offentlig tjenestetilbud er viktigere enn hvor og hvem som sørger for dette.  Gode bolig- og skoletilbud for våre ansatte, jobb også for ektefelle nr. 2  og god infrastruktur så vi bruker minst mulig tid til og fra jobb, barnehage og kunder er viktigere lokaliseringskriterier enn navn og størrelse på en kommune eller et fylke.

For næringslivet er det særdeles viktig at offentlig sektor fortsatt kan levere tjenester på et høyt nivå. Kommunene må kontinuerlig forbedre kvaliteten i sitt arbeid og bidra til å understøtte næringslivets behov og fremstå som et attraktivt sted å etablere seg, bo og arbeide i. Det er derfor gledelig at Regjeringen har varslet at den vil endre inntektsmodellen for kommunene for å fremtvinge rasjonell drift og samling i optimale enheter. Dette gjelder spesielt der avstandene er små og det allerede har etablert seg naturlige bo- og arbeidsregioner.

Den siste tids diskusjon om kommunestruktur synes mer å være  preget av ønsketenking og ”frivillig tvang” enn reelt å ville finne frem til en fremtidsrettet form og struktur på fremtidens offentlige tjenestetilbud. Det er et faktum at det er langt mer krevende å levere offentlige tjenester med dagens krav enn for 50 år siden – da vi hadde siste endring i kommunestrukturen. Samtidig er det nå langt flere muligheter til å kombinere nærhet og tilgjengelighet med høy faglig kvalitet uten å være fysisk lokalisert så mange steder som i dag.

Sørlandets næringsliv fortjener at kommunesektoren nå organiseres med tanke på fremtid og ikke fortid. I klartekst betyr dette at de naturlige bo- og arbeidsområder samles i én kommune og ikke fragmenteres opp i en liten ”storby” i midten og (for små) randkommuner omkring.

Opprettholder vi mer eller mindre dagens struktur med mange småkommuner vil landsdelen lett bli mindre synlig, kunne gå glipp av ”storby-midler” og være mindre attraktiv som arbeidsplass for velutdannede mennesker. På lokalt nivå vil kommunen bli mindre interessant å etablere seg i og flytte til enn om vi kjennetegnes av velfungerende storkommuner med det beste og mest velfungerende offentlige tjenestetilbudet til befolkningen.

Sammen er vi sterke – og det er nå muligheten byr seg til å sikre Sørlandets attraktivitet og livskraft. 

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor