AA

Skal høste av havets goder

  • F.v. Forsker Cecilie Maurtizen fra NIVA, Jourunn Skjermo fra SINTEF, Anton Voskoboynikov fra Norway Seaweed og Helge Berge fra Sjøfrakt Sør.
  • 12_tare4[1]
  • 12_cover_4[1]
    I en rapport fra Verdens naturvernunion blir det slått fast at langs store deler av kysten av Sør-Norge er de artsrike sukkertareskogene borte. Her handler forskernes forklaring om varmere vann grunnet klimaendringer.

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Vi snakker mye om det grønne skiftet. Men hva med det blå? 

– Det har vært en eksplosiv vekst det siste året. Denne industrien kommer for fullt.

SINTEF-forsker Jorunn Skjermo smiler over solbrilleglassene. Det handler om blå økonomi, eller blå vekst: Forretningsmuligheter og potensiale i havnæringen. Og i dette tilfellet: Dyrking av sukkertare.

– Det er opp til Norge, og Sørlandet, og finne sin posisjon, oppfordrer Skjermo.

Denne julidagen har hun kjørt ens ærend fra hytteferie i Kragerø til Langenes i Søgne for å måle tare. På brygga venter Anton Voskoboynikov i Norway Seaweed og forsker Cecilie Mauritzen i Norsk Institutt for vannforskning (NIVA). Vi har bønder til lands. Nå kommer også bøndene til vanns.

I det større bildet, handler dette om å prøve og finne nye kilder til mat

– Målet er å drive tareproduksjon. Vi har gode ressurser og forhold for dette i Norge, og markedene ute i Europa er store og i sterk vekst, forklarer Voskoboynikov.

Himmelen er blå og vinden frisk idet han og forskerne setter kurs i en 20 fots motorbåt mot Sjøfrakt Sørs blåskjellanlegg mellom Store Kattholmen og Helgøya i Søgne. Her har de har fått konsesjon til å drive testdyrking av sukkertare. Helge Berge i Sjøfrakt Sør var rask med å svare «ja» da Voskoboynikov lurte på om de ville bli med på pilottesting av taredyrking.

Jorunn Skjermo fra SINTEF forteller at de jobber med å bygge opp en kunnskapsplattform over dyrking av tare i Norge. Derfor følger de Anton og Norway Seaweeds prosjekt tett.

– Ettersom vi har konsesjon fra før, vi har drevet blåskjellfarm her i 14 år, handlet det kun om å søke endring på eksisterende konsesjonen, forklarer Berge.

Han og Voskoboynikov tar turen ut til «feltet» annenhver uke for å sjekke sukkertaren.

– Målet vårt er å videreutvikle teknologi for offshore taredyrking. Og i det større bildet, handler dette om å prøve og finne nye kilder til mat. Tare og alger kan være en del av løsningen på verdens matproblem. Det kan brukes i mat, i gjødsel, i fôr, i kosmetikk, til å utvinne bioenergi og det kan brukes i kosttilskudd, påpeker Voskoboynikov.

Fikk gründerstøtte

Det er halvannet år siden han måtte gå fra jobben i oljebransjen på Sørlandet. Da ble han trigget til å gå tilbake til kunnskap fra doktorgraden, hvor han skrev om forretningsutvikling innen oppdrettsnæringen, og se nærmere på kommersialisering av tareproduksjon.

I fjor vant selskapet han er en del av, Norway Seaweed, 50.000 kroner i en pitche-konkurranse i regi av Næringsforeningen og Kristiansandsregionen og Innovasjon Norge, som de også har fått pengestøtte fra. Nå er de plukket ut til å være med på SINTEFS forskningsprosjekt Macrosea, som har som formål å bygge opp en kunnskapsplattform innen tareproduksjon i Norge. I hjemlandet hans Russland, hvor han senest i
vår var invitert av myndighetene til å snakke på en konferanse om tareproduksjon, er bruk av tare svært utbredt. Selv er han mest interessert i å utvinne visse stoffer fra taren.

– Vi har potensielle kunder som er interesserte i å kjøpe tørket tare. Men skal du bruke tare i mat, er det stor konkurranse og man må klare å produsere rimelig. Samtidig vet vi at det er noen verdifulle stoffer
i taren. Det er noen komponenter i mikroalger som koster 20 000 dollar per kilo. Og det er kun noen få typer tare man har forsket på. Klarer man å lage noen gode løsninger på prosessering, å utvinne alt, så
er potensialet veldig stort. Men det er et godt stykke igjen dit, påpeker Voskoboynikov.

Foreløpig er de på et testpilotstadium. SINTEF-forsker Jorunn Skjermo er med på turen ut i Søgne-skjærgården for å dokumentere veksten på taren. Både lengde og bredde skal måles for å dokumentere hvordan taren vokser, hvordan ulike sesongvariasjoner spiller inn og når på året den bør høstes.

– Se her ja, her er det tydelig at det stagnert litt med vekst. Og det er tydelig at de har fått mye sol, sier Skjermo.

Norsk institutt for vannforskning, NIVA, og forsker Cecilie Maurtizen (nede t.v.) følger studiet til SINTEF og Norway Seaweed tett. Mauritzen prøver seg også frem med tare i matlagingen hjemme. – Jeg vil prøve meg på seaweed-burger, det tror jeg er godt.

 

Hun og Voskoboynikov tar taren nærmere i øyensyn. De lengste bladene er opp mot én meter lange.

– Er den ikke vakker? Den ser jo bare så flott ut, sier NIVA-forsker Cecilie Mauritzen, og plukker opp en pose fra sekken.

– Jeg tenkte å ta med meg litt hjem for å lage seaweed-burger. Tare-burger! Hørtes ikke det spennende ut?

Hun plukker av en bit og putter i munnen.

– Det er godt. Som japanerne sier: Det er umami. En spennende og intens smak.

Ny rapport

I juni i år kom det en ny rapport som tok for seg mulighetene for vekst og utvikling i havnæringen på Sørlandet. Rapporten er utarbeidet av Havforskningsinstituttet i Arendal i samarbeid med NIVA. Bestillingen kommer fra 11 kommuner på Agder som har gått sammen i partnerskapet «Blå vekst på Agder».

– Målet er å dyrke fram nysatsinger og nye muligheter i havnæringen. Vi ønsker å tilrettelegge for blå vekst i regionen, og da er det viktig med et bredt, regionalt samarbeid på tvers av kommuner og i samspill med forsknings – og utviklingsmiljøer i landsdelen, sier Kåre Andersen, næringssjef i Arendal kommune.

Det var han som initierte samarbeidet i 2016, og i løpet av det siste året har de hatt studieturer til Sverige samt flere workshops i de ulike sørlandskommunene. I partnerskapsavtalen, som løper ut 2017, forplikter de 11 kystkommunene i Agder seg til blant annet følgende:

  • Bidra til at etablerte næringsaktører får nye vekstmuligheter, gjennom utvikling av nye produkter, og nye markeder for eksisterende produkter
  • Stimulere til gründerskap innen de maritime og marine næringer
  • Utvikle konkrete tilbud innen besøksnæringen (etablering av nye tilbud, koordinering av eksisterende tilbud) på tvers av kommunegrenser
  • Tiltrekke Agder FoU- midler og kapital til omstilling, nye produkter og forskning
  • I fellesskap søke ekstern finansiering til konkrete prosjekter, i partnerskap med andre aktører

Skal vi utvikle oss på dette området, trenger vi oppfinnsomme gründere som ikke er redde for å prøve seg

Samarbeidet kom i stand som følge av Solberg-regjeringens nye havstrategi. Da statsminister Erna Solberg (H) lanserte strategien i februar i år sa hun at målet er at Norge skal bli verdens fremste havnasjon, og lovet statlig støtte til nysatsinger innen marine og maritime næringer.

–  Målsettingen er at Norge skal bli den foretrukne partner for forsking på havet, og til alle som søker kunnskap om havet, og om forvaltningen av havets ressurser, uttalte Solberg til Kyst.no.

Sørlandets fortrinn

I dag bidrar havnæringen til cirka 100.000 norske arbeidsplasser, og det er forventet en enorm vekst de neste årene fram mot 2030. Ifølge OECD-rapporter er det ventet at inntektene til verdensøkonomien fra havnæringen vil dobles i årene fram mot 2030. Så hva er Agder gode på?

– Det som er unikt for oss, og som vi virkelig bør utnytte, er dette med å utvikle og bruke skjærgården og de naturgitte forhold som sørlandskysten har på å skape opplevelser som kan være interessante for turister og andre besøkende.

Det sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Frithjof Moy, som er en av forskerne bak rapporten.

– Ta for eksempel Sverige. Jeg kom nylig tilbake fra Bohuslän, vestkysten sør for Strømstad. Der tilbyr de krepsesafari, og det var så populært at jeg måtte stå på venteliste for å bli med. I Danmark kan du dra på østers – og champagneturer. Det er unike opplevelser, som knytter opplevelser og mat sammen, og som vi like gjerne kunne tilbudt her på Sørlandet, påpeker Moy.

– Vi har også godt grunnlag for å trekke gjester som vil drive spesialfiske. Vi har både grunne områder og en dyp renne i Skagerrak hvor man kan få arter som ikke er så lette å få andre steder, sier Moy videre.

I rapporten peker forskerne på flere fortrinn som landsdelen har, som mildt klima, tetthet mellom store etablerte attraksjoner, nasjonalparker og etablerte forsknings – og kompetansemiljøer innen marine og

Stig (t.v.) og Gaute Ubostad vil bygge verdens beste undervannsrestaurant på Spangereid. Det er selveste Snøhetta som har tegnet restauranten, som har fått navnet «Under». (Foto: Rosfjord Strandhotel)

maritime næringer.

– Men skal vi utvikle oss på dette området, trenger vi oppfinnsomme gründere som ikke er redde for å prøve seg, og vi trenger politikere og gode rammevilkår som legger til rette for det, poengterer Moy.

Undervannsvisjoner

Og gründerne de finnes. I Spangereid i Lindesnes er det like før brødrene Stig og Gaute Ubostad går i gang med byggingen av landets første undervannsrestaurant.

– Det blir spektakulært. På alle vis, sier Gaute Ubostad.

Restauranten er tegnet av selveste Snøhetta, og prislappen ligger på rundt 40 millioner kroner. Trolig mer.

– Som restaurant å betrakte blir det kostbart, men det blir så mye mer enn en restaurant.

Byggingen starter i 2018. Planen er at restauranten skal stå klar innen 2020.

Og gründerne de finnes. I Spangereid i Lindesnes er det like før brødrene Stig og Gaute Ubostad går i gang med byggingen av landets første undervannsrestaurant.

– Det blir spektakulært. På alle vis, sier Gaute Ubostad.

Restauranten er tegnet av selveste Snøhetta, og prislappen ligger på rundt 40 millioner kroner. Trolig mer.  Som restaurant å betrakte blir det kostbart, men det blir så mye mer enn en restaurant. Byggingen starter i 2018. Planen er at restauranten skal stå klar innen 2020.

–  Sitter på gull

Leder for reise- og opplevelsesklyngen USUS på Sørlandet, Heidi Sørvig, mener vi sitter på et hav av muligheter.

– Jeg brenner for skjærgården. Det å kommersialisere skjærgården som et turistprodukt gjennom hele året, der sitter vi på et gull som vi ikke har tatt ut, sier Sørvig.

Hun mener utnevnelsen av Raet Nasjonalpark, skjærgården om strekker seg fra Tvedestrand til Grimstad, som ny, marin nasjonalpark i Norge kom som en gavepakke til regionen.

Daglig leder i USUS Sørlandet, Heidi Sørvig.

– Nasjonalparken er første, store viktige steg på veien og representerer en gylden anledning til å løfte skjærgården og utvikle potensialet som ligger der. Når vi i tillegg har gründere, som Ubostad-brødrene, som tør
å sette seg internasjonale mål, så er det bare et spørsmål om tid før vi er der, påpeker Sørvig.

Men hun er rask med å legge til at satsingen må drives frem på en bærekraftig måte.

– Merdø, utenfor Arendal, skal ikke bli den nye Preikestolen. Det kunne absolutt blitt det, for det er like vakkert, men dit vil vi ikke.

Søvig i USUS trekker også fram at klyngen har utarbeidet et eget matmanifest som skal sette sørlandske matopplevelser på kartet.

– Det er kickoff for prosjekt «Sørlandet som ledende matdestinasjon» i september. 50 aktører er med, lederen for svensk turisme innen mat kommer til oss. Vi vet at mat betyr mer og mer for turister, flere drar
på såkalte foodscapes. Nå skal også Sørlandet på kartet.

Kan hende vil de servere tare på menyen. Ifølge forsker Frithjof Moy i Havforskningsinstituttet, er det gode forhold for å utvikle tareproduksjon langs Sørlandskysten. Men det fordrer gjennombrudd på kommersialiseringsfronten.

– Det er helt klart at sukkertare vokser godt her, særlig når det har vært en litt kjøligere sommer som nå. Vi har andre typer tare også, som rødalge, som kan egne seg som mat. Mulighetene er mange, men utfordringen er å ta det fra noe du plukker til noe du kan selge. Det gjelder å finne nisjer og produkter som du kan utvikles. Man må få ut stoffene på en lønnsom måte.

Bærekraftig industri

Anton Voskoboynikov er helt klar over disse utfordringene.

– Vi har kontakt med forskere, og teknologien er kjent når det gjelder hvordan man kan ekstrahere enkelte stoffer fra taren. Vi har også kontakt med bedrifter som bruker ekstrakter i sine produkter, og de er interesserte i å kjøpe. Men det gjenstår å se hvilke typer tare som har best næringsinnhold. Og vi må se på samarbeidspartnere, som kan hjelpe med utsyr og infrastruktur. Skal vi lykkes, er vi avhengige av å samarbeide med andre aktører i regionen.

Taredyrking er noe av det mest bærekraftige du kan få til. Men kostnaden ved å drive med det er fortsatt høy

Vinden blåser opp utenfor Søgne-skjærgården. Mørke skyer truer fra land. Voskoboynikov og Sintef-forsker Jorunn Skjermo er på den åttende linen med tare etter snart tre timer på sjøen.  Det er digre klaser som kommer opp. Cecilie Mauritzen fra NIVA har fått posen full av tare som skal brukes til tare-burger. Voskoboynikov, på sin side, skal ta med seg alt hjem for å ta bilder av taren og skrive mål.

– Du må være litt idealist. Man gjør ikke dette kun for pengenes skyld. Taredyrking er noe av det mest bærekraftige du kan få til. Men kostnaden ved å drive med det er fortsatt høy. Samtidig må man starte et sted for at det skal bli rimeligere. Neste mål er å bygge et tarenettverk på Sørlandet. Hver gang vi snakker med andre aktører, lærer vi noe nytt.

FAKTA: BLÅ VEKST PÅ AGDER
Elleve kystkommuner på Agder har
gått sammen i en partnerskapsavtale
om følgende mål:
• Bidra til at etablerte næringsaktører
får nye vekstmuligheter, gjennom
utvikling av nye produkter,
og nye markeder for eksisterende
produkter
• Stimulere til gründerskap innen de
maritime og marine næringer
• Utvikle konkrete tilbud innen
besøksnæringen på tvers av
kommunegrenser
• Tiltrekke Agder FoU-midler og
kapital til omstilling, nye produkter
og forskning

 

 

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN
Annonse
Annonse
Annonse
Vi snakker mye om det grønne skiftet. Men hva med det blå? 

– Det har vært en eksplosiv vekst det siste året. Denne industrien kommer for fullt.

SINTEF-forsker Jorunn Skjermo smiler over solbrilleglassene. Det handler om blå økonomi, eller blå vekst: Forretningsmuligheter og potensiale i havnæringen. Og i dette tilfellet: Dyrking av sukkertare.

– Det er opp til Norge, og Sørlandet, og finne sin posisjon, oppfordrer Skjermo.

Denne julidagen har hun kjørt ens ærend fra hytteferie i Kragerø til Langenes i Søgne for å måle tare. På brygga venter Anton Voskoboynikov i Norway Seaweed og forsker Cecilie Mauritzen i Norsk Institutt for vannforskning (NIVA). Vi har bønder til lands. Nå kommer også bøndene til vanns.

I det større bildet, handler dette om å prøve og finne nye kilder til mat

– Målet er å drive tareproduksjon. Vi har gode ressurser og forhold for dette i Norge, og markedene ute i Europa er store og i sterk vekst, forklarer Voskoboynikov.

Himmelen er blå og vinden frisk idet han og forskerne setter kurs i en 20 fots motorbåt mot Sjøfrakt Sørs blåskjellanlegg mellom Store Kattholmen og Helgøya i Søgne. Her har de har fått konsesjon til å drive testdyrking av sukkertare. Helge Berge i Sjøfrakt Sør var rask med å svare «ja» da Voskoboynikov lurte på om de ville bli med på pilottesting av taredyrking.

Jorunn Skjermo fra SINTEF forteller at de jobber med å bygge opp en kunnskapsplattform over dyrking av tare i Norge. Derfor følger de Anton og Norway Seaweeds prosjekt tett.

– Ettersom vi har konsesjon fra før, vi har drevet blåskjellfarm her i 14 år, handlet det kun om å søke endring på eksisterende konsesjonen, forklarer Berge.

Han og Voskoboynikov tar turen ut til «feltet» annenhver uke for å sjekke sukkertaren.

– Målet vårt er å videreutvikle teknologi for offshore taredyrking. Og i det større bildet, handler dette om å prøve og finne nye kilder til mat. Tare og alger kan være en del av løsningen på verdens matproblem. Det kan brukes i mat, i gjødsel, i fôr, i kosmetikk, til å utvinne bioenergi og det kan brukes i kosttilskudd, påpeker Voskoboynikov.

Fikk gründerstøtte

Det er halvannet år siden han måtte gå fra jobben i oljebransjen på Sørlandet. Da ble han trigget til å gå tilbake til kunnskap fra doktorgraden, hvor han skrev om forretningsutvikling innen oppdrettsnæringen, og se nærmere på kommersialisering av tareproduksjon.

I fjor vant selskapet han er en del av, Norway Seaweed, 50.000 kroner i en pitche-konkurranse i regi av Næringsforeningen og Kristiansandsregionen og Innovasjon Norge, som de også har fått pengestøtte fra. Nå er de plukket ut til å være med på SINTEFS forskningsprosjekt Macrosea, som har som formål å bygge opp en kunnskapsplattform innen tareproduksjon i Norge. I hjemlandet hans Russland, hvor han senest i
vår var invitert av myndighetene til å snakke på en konferanse om tareproduksjon, er bruk av tare svært utbredt. Selv er han mest interessert i å utvinne visse stoffer fra taren.

– Vi har potensielle kunder som er interesserte i å kjøpe tørket tare. Men skal du bruke tare i mat, er det stor konkurranse og man må klare å produsere rimelig. Samtidig vet vi at det er noen verdifulle stoffer
i taren. Det er noen komponenter i mikroalger som koster 20 000 dollar per kilo. Og det er kun noen få typer tare man har forsket på. Klarer man å lage noen gode løsninger på prosessering, å utvinne alt, så
er potensialet veldig stort. Men det er et godt stykke igjen dit, påpeker Voskoboynikov.

Foreløpig er de på et testpilotstadium. SINTEF-forsker Jorunn Skjermo er med på turen ut i Søgne-skjærgården for å dokumentere veksten på taren. Både lengde og bredde skal måles for å dokumentere hvordan taren vokser, hvordan ulike sesongvariasjoner spiller inn og når på året den bør høstes.

– Se her ja, her er det tydelig at det stagnert litt med vekst. Og det er tydelig at de har fått mye sol, sier Skjermo.

Norsk institutt for vannforskning, NIVA, og forsker Cecilie Maurtizen (nede t.v.) følger studiet til SINTEF og Norway Seaweed tett. Mauritzen prøver seg også frem med tare i matlagingen hjemme. – Jeg vil prøve meg på seaweed-burger, det tror jeg er godt.

 

Hun og Voskoboynikov tar taren nærmere i øyensyn. De lengste bladene er opp mot én meter lange.

– Er den ikke vakker? Den ser jo bare så flott ut, sier NIVA-forsker Cecilie Mauritzen, og plukker opp en pose fra sekken.

– Jeg tenkte å ta med meg litt hjem for å lage seaweed-burger. Tare-burger! Hørtes ikke det spennende ut?

Hun plukker av en bit og putter i munnen.

– Det er godt. Som japanerne sier: Det er umami. En spennende og intens smak.

Ny rapport

I juni i år kom det en ny rapport som tok for seg mulighetene for vekst og utvikling i havnæringen på Sørlandet. Rapporten er utarbeidet av Havforskningsinstituttet i Arendal i samarbeid med NIVA. Bestillingen kommer fra 11 kommuner på Agder som har gått sammen i partnerskapet «Blå vekst på Agder».

– Målet er å dyrke fram nysatsinger og nye muligheter i havnæringen. Vi ønsker å tilrettelegge for blå vekst i regionen, og da er det viktig med et bredt, regionalt samarbeid på tvers av kommuner og i samspill med forsknings – og utviklingsmiljøer i landsdelen, sier Kåre Andersen, næringssjef i Arendal kommune.

Det var han som initierte samarbeidet i 2016, og i løpet av det siste året har de hatt studieturer til Sverige samt flere workshops i de ulike sørlandskommunene. I partnerskapsavtalen, som løper ut 2017, forplikter de 11 kystkommunene i Agder seg til blant annet følgende:

  • Bidra til at etablerte næringsaktører får nye vekstmuligheter, gjennom utvikling av nye produkter, og nye markeder for eksisterende produkter
  • Stimulere til gründerskap innen de maritime og marine næringer
  • Utvikle konkrete tilbud innen besøksnæringen (etablering av nye tilbud, koordinering av eksisterende tilbud) på tvers av kommunegrenser
  • Tiltrekke Agder FoU- midler og kapital til omstilling, nye produkter og forskning
  • I fellesskap søke ekstern finansiering til konkrete prosjekter, i partnerskap med andre aktører

Skal vi utvikle oss på dette området, trenger vi oppfinnsomme gründere som ikke er redde for å prøve seg

Samarbeidet kom i stand som følge av Solberg-regjeringens nye havstrategi. Da statsminister Erna Solberg (H) lanserte strategien i februar i år sa hun at målet er at Norge skal bli verdens fremste havnasjon, og lovet statlig støtte til nysatsinger innen marine og maritime næringer.

–  Målsettingen er at Norge skal bli den foretrukne partner for forsking på havet, og til alle som søker kunnskap om havet, og om forvaltningen av havets ressurser, uttalte Solberg til Kyst.no.

Sørlandets fortrinn

I dag bidrar havnæringen til cirka 100.000 norske arbeidsplasser, og det er forventet en enorm vekst de neste årene fram mot 2030. Ifølge OECD-rapporter er det ventet at inntektene til verdensøkonomien fra havnæringen vil dobles i årene fram mot 2030. Så hva er Agder gode på?

– Det som er unikt for oss, og som vi virkelig bør utnytte, er dette med å utvikle og bruke skjærgården og de naturgitte forhold som sørlandskysten har på å skape opplevelser som kan være interessante for turister og andre besøkende.

Det sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Frithjof Moy, som er en av forskerne bak rapporten.

– Ta for eksempel Sverige. Jeg kom nylig tilbake fra Bohuslän, vestkysten sør for Strømstad. Der tilbyr de krepsesafari, og det var så populært at jeg måtte stå på venteliste for å bli med. I Danmark kan du dra på østers – og champagneturer. Det er unike opplevelser, som knytter opplevelser og mat sammen, og som vi like gjerne kunne tilbudt her på Sørlandet, påpeker Moy.

– Vi har også godt grunnlag for å trekke gjester som vil drive spesialfiske. Vi har både grunne områder og en dyp renne i Skagerrak hvor man kan få arter som ikke er så lette å få andre steder, sier Moy videre.

I rapporten peker forskerne på flere fortrinn som landsdelen har, som mildt klima, tetthet mellom store etablerte attraksjoner, nasjonalparker og etablerte forsknings – og kompetansemiljøer innen marine og

Stig (t.v.) og Gaute Ubostad vil bygge verdens beste undervannsrestaurant på Spangereid. Det er selveste Snøhetta som har tegnet restauranten, som har fått navnet «Under». (Foto: Rosfjord Strandhotel)

maritime næringer.

– Men skal vi utvikle oss på dette området, trenger vi oppfinnsomme gründere som ikke er redde for å prøve seg, og vi trenger politikere og gode rammevilkår som legger til rette for det, poengterer Moy.

Undervannsvisjoner

Og gründerne de finnes. I Spangereid i Lindesnes er det like før brødrene Stig og Gaute Ubostad går i gang med byggingen av landets første undervannsrestaurant.

– Det blir spektakulært. På alle vis, sier Gaute Ubostad.

Restauranten er tegnet av selveste Snøhetta, og prislappen ligger på rundt 40 millioner kroner. Trolig mer.

– Som restaurant å betrakte blir det kostbart, men det blir så mye mer enn en restaurant.

Byggingen starter i 2018. Planen er at restauranten skal stå klar innen 2020.

Og gründerne de finnes. I Spangereid i Lindesnes er det like før brødrene Stig og Gaute Ubostad går i gang med byggingen av landets første undervannsrestaurant.

– Det blir spektakulært. På alle vis, sier Gaute Ubostad.

Restauranten er tegnet av selveste Snøhetta, og prislappen ligger på rundt 40 millioner kroner. Trolig mer.  Som restaurant å betrakte blir det kostbart, men det blir så mye mer enn en restaurant. Byggingen starter i 2018. Planen er at restauranten skal stå klar innen 2020.

–  Sitter på gull

Leder for reise- og opplevelsesklyngen USUS på Sørlandet, Heidi Sørvig, mener vi sitter på et hav av muligheter.

– Jeg brenner for skjærgården. Det å kommersialisere skjærgården som et turistprodukt gjennom hele året, der sitter vi på et gull som vi ikke har tatt ut, sier Sørvig.

Hun mener utnevnelsen av Raet Nasjonalpark, skjærgården om strekker seg fra Tvedestrand til Grimstad, som ny, marin nasjonalpark i Norge kom som en gavepakke til regionen.

Daglig leder i USUS Sørlandet, Heidi Sørvig.

– Nasjonalparken er første, store viktige steg på veien og representerer en gylden anledning til å løfte skjærgården og utvikle potensialet som ligger der. Når vi i tillegg har gründere, som Ubostad-brødrene, som tør
å sette seg internasjonale mål, så er det bare et spørsmål om tid før vi er der, påpeker Sørvig.

Men hun er rask med å legge til at satsingen må drives frem på en bærekraftig måte.

– Merdø, utenfor Arendal, skal ikke bli den nye Preikestolen. Det kunne absolutt blitt det, for det er like vakkert, men dit vil vi ikke.

Søvig i USUS trekker også fram at klyngen har utarbeidet et eget matmanifest som skal sette sørlandske matopplevelser på kartet.

– Det er kickoff for prosjekt «Sørlandet som ledende matdestinasjon» i september. 50 aktører er med, lederen for svensk turisme innen mat kommer til oss. Vi vet at mat betyr mer og mer for turister, flere drar
på såkalte foodscapes. Nå skal også Sørlandet på kartet.

Kan hende vil de servere tare på menyen. Ifølge forsker Frithjof Moy i Havforskningsinstituttet, er det gode forhold for å utvikle tareproduksjon langs Sørlandskysten. Men det fordrer gjennombrudd på kommersialiseringsfronten.

– Det er helt klart at sukkertare vokser godt her, særlig når det har vært en litt kjøligere sommer som nå. Vi har andre typer tare også, som rødalge, som kan egne seg som mat. Mulighetene er mange, men utfordringen er å ta det fra noe du plukker til noe du kan selge. Det gjelder å finne nisjer og produkter som du kan utvikles. Man må få ut stoffene på en lønnsom måte.

Bærekraftig industri

Anton Voskoboynikov er helt klar over disse utfordringene.

– Vi har kontakt med forskere, og teknologien er kjent når det gjelder hvordan man kan ekstrahere enkelte stoffer fra taren. Vi har også kontakt med bedrifter som bruker ekstrakter i sine produkter, og de er interesserte i å kjøpe. Men det gjenstår å se hvilke typer tare som har best næringsinnhold. Og vi må se på samarbeidspartnere, som kan hjelpe med utsyr og infrastruktur. Skal vi lykkes, er vi avhengige av å samarbeide med andre aktører i regionen.

Taredyrking er noe av det mest bærekraftige du kan få til. Men kostnaden ved å drive med det er fortsatt høy

Vinden blåser opp utenfor Søgne-skjærgården. Mørke skyer truer fra land. Voskoboynikov og Sintef-forsker Jorunn Skjermo er på den åttende linen med tare etter snart tre timer på sjøen.  Det er digre klaser som kommer opp. Cecilie Mauritzen fra NIVA har fått posen full av tare som skal brukes til tare-burger. Voskoboynikov, på sin side, skal ta med seg alt hjem for å ta bilder av taren og skrive mål.

– Du må være litt idealist. Man gjør ikke dette kun for pengenes skyld. Taredyrking er noe av det mest bærekraftige du kan få til. Men kostnaden ved å drive med det er fortsatt høy. Samtidig må man starte et sted for at det skal bli rimeligere. Neste mål er å bygge et tarenettverk på Sørlandet. Hver gang vi snakker med andre aktører, lærer vi noe nytt.

FAKTA: BLÅ VEKST PÅ AGDER
Elleve kystkommuner på Agder har
gått sammen i en partnerskapsavtale
om følgende mål:
• Bidra til at etablerte næringsaktører
får nye vekstmuligheter, gjennom
utvikling av nye produkter,
og nye markeder for eksisterende
produkter
• Stimulere til gründerskap innen de
maritime og marine næringer
• Utvikle konkrete tilbud innen
besøksnæringen på tvers av
kommunegrenser
• Tiltrekke Agder FoU-midler og
kapital til omstilling, nye produkter
og forskning

 

 

Tagger:, , , , , , ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor