AA

Skal vise vei for Eyde inn i fremtiden

  • F.v. Kent Mogstad, Charly Bethod, Solveig Steinsland, Mattias Nilsson og Gunstein Skomedal er fem av ni håndplukkede unge mennesker som utgjør Eyde-klyngens nye tenketank.
  • 12 tenketank8
    Prosessleder Søren Femmer Jensen fra København forteller om internasjonale, grønne trender innen bærekraft til f.v. Gunstein Skomedal, Kent Mogstad, Charly Bethod, Solveig Steinsland, Christophe Pinck, prosjektleder i Eyde Karen Landmark, Mattias Nilsson og prosessleder Oleg Kofoed fra den danske tenketanken Growing Pathways. Bak står hans kollega fra København, Kajsa Li Paludan.
  • 12 tenketank4
    Gunstein Skomedal (31) jobber på Elkem er doktorgradsstipendiat ved UiA. Han forsker på termoelektriske materialer, det vil si materialer som kan omdanne energi direkte til strøm. Skomedal betegner seg selv som en industriromantiker og sørlandspatriot - og mener vi har en unik posisjon med så mange industriarbeidsplasser i sentrumskjernen av Kristiansand.
  • 12 tenketank21
    Christophe Pinck, leder for internasjonale relasjoner i Eyde, leder an foran Mattias Nilsson, Kent Mogstad og Charly Bethod idet de ankommer Lyngør fyr like utenfor Gjeving. De skal tilbringe det neste døgnet på fyret, og klekke ut gode ideer og spørsmål til topplederne i Eyde-klyngen.
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Hva skjer når du samler en gjeng unge, skarpe mennesker på et fyr i havgapet, i ett døgn, uten mobil og kontakt med omverdenen og deretter utfordrer dem til å tenke fritt og åpent om framtidens arbeidsplasser?

Det eneste vi vet helt sikkert er at vi lever i en verden hvor ting endrer seg raskt. Det er derfor vi satser på dette, sier Karen Landmark, prosjektleder i Eydeklyngen. Det er en torsdag i starten av mars. Sola smelter vekk restene etter snøstormen dagen i forveien. På brygga i Gjeving, utenfor Tvedestrand, legger rutebåten til kai. Havet glitrer blankt, og på bryggekanten går en ung mann med loslue og dressko med plastposer i.

– Hei, smiler han høflig, og hilser. Mattias Nilsson (30) er kledd, eller skodd, for en dag litt utenom det vanlige. Normalt har han arbeidsplass i Dusseldorf, som R&D engineer (forsknings- og utviklingsingerinør,
red.anm) på Viking Heat Engines kontor i den tyske byen. Men nå er han på Gjeving for å delta på noe litt spesielt.

– Vi vet ikke helt hva vi går til. Jeg fikk nettopp høre at de kommer til å samle inn alle mobilene, så dette blir spennende.

Nybrottsarbeid

Svenske Nilsson er en av ni personer som er håndplukket til å være med i Eydes nye tenketank. De ni personene har det til felles at de alle er under 35 år, høyt utdannede, og enten fast ansatt i en Eyde-bedrift eller tilknyttet Eyde via stipendiatstillinger på UiA. Nå skal fem av de ni unge hodene delta på en workshop ute i havgapet på Lyngør fyr, i ett døgn, for å se langt inn i fremtiden. Hvilke endringer kommer? Hva betyr endringene for dagens bedrifter og arbeidsplasser? Hvordan løser man dem?

Mattias Nilsson forteller for resten av deltagerne hva han tenker er hensikten med tenketankens workshop på Lyngør fyr. Han mener det handler om overlevelse. – Vi må tenke nytt for å gjøre bedriftene i Eyde overlevelsesdyktige over tid, sier han.

 

– Bestillingen kommer fra topplederne i Eyde. De ønsker å bli utfordret til å se nye løsninger og muligheter, forteller Landmark.

– I det ligger det en erkjennelse av at unge mennesker, som ennå ikke har kommet skikkelig inn i arbeidslivet og som er oppvokst i den digitale tid, har en helt annen evne til å se nye muligheter enn hva etablerte
toppledere med lang fartstid i næringslivet har, påpeker hun.

Det blåser friskt på vei opp til den gamle fyrvokterboligen. Inne i stuen hilser tre smilende dansker velkommen og inviterer til en hilserunde ved spisebordet tilknyttet kjøkkenet. Så blir alle mobiltelefonene samlet inn i en gryte og lagt ned i en luke i stuegulvet.

– Jeg må bare sende en siste sms først. Det kan jo være noen der hjemme forsøker å få tak i meg, sier Solveig Steinsland (27), og snapper opp mobilen ut av gryta, før den går ned i gulvet igjen.

Egne husregler

På veggene rundt i den gamle fyrvokterboligen henger «husreglene» for Eyde Think Tank det neste døgnet. De lyder blant annet som følger:

«Det er rom for å tenke de mest utenkelige tanker og fremme de sprøeste og villeste ideer. Vi skal våge å gå de stedene få, om noen, har gått før.»

«Vi gir tid og rom for å tenke langsomt og oppfordrer til å lytte i samtalene og omfavne stillhet og tenkepauser.»

«Vi velger dialog mellom to mennesker ansikt til ansikt, fremfor forstyrrelser fra teknologiske hjelpemidler.»

En av de viktigste reglene under oppholdet på Lyngør fyr: Mobiler telefoner forbudt! Alle må levere inn sin mobiltelefon som legges i en gryte og deretter settes ned i gulvet.

 

Mattias, Solveig, Gunstein Skomedal (31), Charly Berthod (27) og Kent Mogstad (25) studerer reglene nøye. Søren Femmer Jensen fra firmaet Co-creative, en av de tre danskene som er invitert opp fra
København for å være prosessleder for samlingen på fyret, forklarer reglene.

– Det finnes ingen dumme spørsmål. Dere skal føle dere trygge til å si akkurat det dere tenker og føler. Vi vil at dere utfordrer og er kritiske. Deretter blir hver enkelt bedt om å skrive ned ord som forteller hva
de selv anser som formålet med samlingen på fyret: «Å skape en bedre verden». «Danne nye partnerskap og arbeidsmetoder».  Flere skriver ordet «Overlevelse».

– Det er jo det dette handler om. Hvis ikke bedriftene endrer seg eller fornyer seg, så dør de på sikt. Selv om Eyde-klyngen har bedrifter som er verdensledende i dag, skal man aldri ta den posisjonen for gitt, sier
Solveig Steinsland, Eyde-trainee med master i Industriell Kybernetikk fra NTNU.

– Forskning fra McKinsey viser at roboter kan erstatte 45 prosent av alt arbeidet som gjøres av mennesker i dag. Det sier seg selv at arbeidsplassene våre er truet. Selvfølgelig må vi ta innover oss dette, supplerer
Gunstein Skomedal fra Elkem og doktorgradsstipendiat på UiA.

Unike og sårbare

Skomedal forsker på termoelektriske materialer, det vil si materialer som kan omdanne energi direkte til strøm, og betegner seg selv som en industriromantiker og sørlandspatriot.

– Vi har en unik posisjon i dag. Vi er utrolig heldige som har så mange industriarbeidsplasser inne i bykjernen i Kristiansand, men det gjør oss samtidig veldig sårbare, sier Skomedal.

Mattias, Solveig, Gunstein, Charly og Kent evner forbløffende fort å tilnærme seg nye problemstillinger. Alt de drøfter ute på fyret skal konkretiseres og deretter presenteres for topplederne i Eyde. Temaene de er innom tar for seg alt fra forholdet mellom mennesker og natur, til disruptiv teknologi og hva slags type egenskaper bedrifter må se etter for å evne og utvikle seg. Det er to tema som raskt peker seg ut, og som er gjennomgående for alle samtalene ute på fyret. Enten det er i inspirasjonsforedragene som de tre prosesslederne holder, eller i «walk-and-talk»-turene som de har rundt på øya.

Charly Bethod og Solveig Steinsland under en pratetur på fyret. Flere bedrifter globalt benytter seg av «Walk-andtalk » ettersom det gir et fint avbrekk i arbeidshverdagen og kan styrke relasjoner mellom kolleger.

 

– Vi mennesker evner best å ta innover oss verden, og det som skjer rundt oss, når vi er ute og går. Paradoksalt nok er dette noe vi ofte gjør minst av i løpet av en arbeidsdag, forklarer Søren Femmer Jensen.

Temaene som er gjennomgående i samtalene handler om bærekraft og digitalisering.

– Robotisering og teknologi og skjerpede miljøkrav utfordrer vår posisjon og våre arbeidsplasser i dag, men hvordan forholder vi oss til det? Hvordan må vi endre måten vi jobber på for å takle disse utfordringene?
spør Landmark.

– Vår jobb er å stille spørsmål og åpne for undring og kritisk refleksjon. Det er ikke å finne svarene på dette, legger hun til.

Tiårsjubileum

Samtidig er spørsmålene hun tar opp helt fundamentale for Eydes videre utvikling og satsing. Klyngen, som omfatter 37 prosessindustribedrifter på Sørlandet, har tiårsjubileum denne våren. Flere av bedriftene i Eyde eies av noen av verdens største konsern og produserer spesialiserte produkter til det globale markedet. Noe av kjernen i klyngesamarbeidet er å utvikle bærekraftige løsninger for fremtiden, med fokus på energieffektiv produksjon, miljørettet teknologi og lokale resirkulerings- og rensetiltak.

– Vi har alltid hatt fokus på bærekraft i klyngen. Vi står for en betydelig andel av klimagassutslippene i landsdelen i dag. Men det å erkjenne dette gjør at vi også kan påvirke det, og vi tror oppriktig på at det betyr
noe for hvordan vi driver forretning over tid, sier Lars Petter Maltby, forskningsansvarlig i Eyde og tidligere administrerende direktør i Saint-Gobain.

– I tillegg er vi opptatt av kontinuerlig forbedring. Det handler om å være flinke til å se hvilke trender som kommer, og hvordan disse vil påvirke oss og hvordan vi forbereder oss på det. Det siste man vil er å
kjøre inn på endestasjonen på første klasse, uten å ha forsøkt å gjøre nødvendige tiltak på veien.

– Er det dette tenketanken skal bidra til å forhindre?

– Først og fremst er opprettelsen av prosjektet en innrømmelse av at vi toppledere, vi er ganske homogene. Det er stort sett menn i en viss alder, som har sine erfaringer og sine vante måter å styre bedrifter på. Den erkjennelsen om at man må være flinkere til å lytte til unge krefter, for å få inn andre perspektiver, det har vært en viktig drivkraft bak etableringen av denne tenketanken.

Det handler om å være flinke til å se hvilke trender som kommer, og hvordan disse vil påvirke oss og hvordan vi forbereder oss på det.

For Gunstein Skomedal er noe av hovedmotivasjonen for å være med i tenketanken å jobbe for at Eydeklyngen, og Elkem, blir mest mulig konkurransedyktig også i fremtiden.

– Hvis vi skal fortsette å lede an innen bærekraftig, energiintensiv produksjon av materialer så er det to sentrale prinsipper vi hele tiden må følge. Det ene er å se på alt som kommer ut av fabrikken som et verdifullt produkt og jobbe for at produktet finner sin posisjon i den sirkulære økonomien. Det andre er å ta i bruk eller utvikle det nyeste og mest avanserte form for teknologi med sikte på den autonome
prosess. Med andre ord: Sette standard for utviklingen, sier Skomedal.

Abstrakt og konkret

Gjennom øvelser og oppgaver på fyret blir deltagerne utfordret på å se det større bildet, og da i uttrykkets videste forstand – her er samtaler om alt fra universets opprinnelse, til Aristoteles og Immanuel Kant.

– Dette føles veldig abstrakt også. Akkurat nå er det vanskelig å se for seg hvordan vi kan presentere noe konkret til lederne, sier Charly Berthod (27).

Han er Phd-kandidat innen fornybar energi ved UiA og forsvarte i januar i år forskningen sin innen forståelsen av hvordan temperatur påvirker energiproduksjonen i solcelle. Kajsa Li Paludan, prosessleder
og grunnlegger av tenketanken Growing Pathways i København, forsikrer at de i løpet av døgnet på fyret vil klare å samle trådene og konkretisere noen gode spørsmål til lederne.

Noe av det viktigste med samlingen er å få spørsmål opp i lufta. Hva er det viktigste vi gjør i arbeidshverdagen vår? Hva skiller mennesker fra roboter? Hva er våre fortrinn? Hvordan finner bedriftene sin plass i den sirkulære økonomien?

 

– Det vi ønsker å utfordre dere på nå, er å se for dere hva dere ville gjort hvis dere satt med makten. Hvis dere var topplederne i bedriftene. Hva ville dere gjort, sier hun.

– Sparket alle som ikke er motiverte og innstilte på endring, ler Solveig Steinsland.

– Ja? utfordrer prosessleder Oleg Kofoed, kollega av Paludan og partner i Growing Pathways.

– Ja, eller det høres kanskje brutalt ut. Men det jeg mener er at det er viktig at de folkene du har med deg er innstilte på endring og forandring. Og at de har tro på utviklingen og ønsker å være en del av den. Vi trenger mangfold, i alder, kjønn, personlighet, kompetanse og bakgrunn, svarer hun.

– I tillegg ville jeg ansatt mange flere unge mennesker. For de bringer inn en helt annen energi.

Utfordrer og inspirerer

Det går etter hvert mot kveld på fyret. Neste gang vi møter Eyde Think Tank er på Eydes topplederforum i slutten av mars. Dagen er kommet hvor Mattias, Kent, Charly, Solveig og Gunstein skal utfordre topplederne på Eydes årsmøte. Kent Mogstad tar ordet først.

– Vi kommer ikke med svar til dere. Det ville i grunnen vært litt rart også, hvis vi fem skulle komme her med løsninger for fremtiden, så det gjør vi ikke. I stedet kommer vi med spørsmål, begynner han.

Gunstein Skomedal følger opp.

– Hvorfor gjør vi ting som de er i dag? Hvis svaret er «fordi slik har vi alltid gjort det», da vet du at det er feil. I dag jobber vi etter en lineær verdikjede. Kun 40 prosent av materialene vi bruker i dag er fornybare.
Resten er bortkastet. Det er sprøtt at ikke vi er bedre.

– Min tippoldefar plantet trær fordi han visste det ville gagne generasjonene som kommer etter. Hvor klar er vi som bedrifter over vår rolle i det globale økosystemet?

Eydes tenketank presenterer sine funn for topplederne i Eyde under årsmøtet på Scandic Bystranda i mars. De lar seg imponere. Foto: Ingrid Michalsen

 

– I dag er tilgang på fornybar energi vårt konkurransefortrinn, sammen med tilgang på kompetent arbeidskraft. Hva om, 20 år fra nå, solcelleteknologi er tilgjengelig over alt til relativt lave priser. Hvor er vår
plass d

Charly Bethod tar så ordet og lanserer konkrete forslag til tiltak.

– Vi ønsker oss «Future Friday»: en dag i uken hvor ansatte kan bruke til enten research, forskning, testing av ideer, eller annet kreativt arbeide. Vi bytter posisjoner og roller. Dette vil gi resultater med tanke på innovasjon, fleksibilitet, positivitet, produktivitet og konkurransekraft, hevder Bethod.

Mattias Nilsson følger opp.

– Vi ønsker oss en Eyde start-up incubator. Et slags forskningssenter, tett knyttet opp til universiteter og Future Fridays.

Ideene som Eyde Think Tank lanserer, skaper entusiasme.

– Dette var bare en så positiv opplevelse. Jeg er ekstremt takknemlig for at de stiller spørsmål, og ikke kommer med svar. Fordi det er ingen åpenbare svar. Det er fundamentale spørsmål som vi må huske på i hverdagen vår, og som må danne grunnlaget for de beslutningene vi tar videre. Hva er det vi måler? Hvordan måler vi? Disse spørsmålene bør vi stille oss, oppsummerer Gunnar Kulia, forskingsansvarlig i Eyde.

Som gjerne tar på seg oppgaven å lede en eventuell start-up incubator. Heine Østby, administrerende direktør i 3B Fibreglass og styremedlem i Eyde, lot seg også begeistre.

– Dette var inspirerende, kreativt og nyskapende. Det vi ønsket fra denne tenketanken var at de skulle få oss til å tenke. Det har de lykkes med. Så har de gitt innsikt i konkrete ting vi kan jobbe med. Jeg har fått mange gode ideer. Future Fridays, for eksempel, det skal jeg hjem å diskutere med mine ansatte, sier Østby.

– Det andre som slo meg og som jeg lot meg inspirere av, er prosessen de har brukt. Den vil jeg gjerne kopiere. De minner oss om at det må være rom for en humoristisk og annerledes tilnærming til problemstillinger og løsninger.

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse
Hva skjer når du samler en gjeng unge, skarpe mennesker på et fyr i havgapet, i ett døgn, uten mobil og kontakt med omverdenen og deretter utfordrer dem til å tenke fritt og åpent om framtidens arbeidsplasser?

Det eneste vi vet helt sikkert er at vi lever i en verden hvor ting endrer seg raskt. Det er derfor vi satser på dette, sier Karen Landmark, prosjektleder i Eydeklyngen. Det er en torsdag i starten av mars. Sola smelter vekk restene etter snøstormen dagen i forveien. På brygga i Gjeving, utenfor Tvedestrand, legger rutebåten til kai. Havet glitrer blankt, og på bryggekanten går en ung mann med loslue og dressko med plastposer i.

– Hei, smiler han høflig, og hilser. Mattias Nilsson (30) er kledd, eller skodd, for en dag litt utenom det vanlige. Normalt har han arbeidsplass i Dusseldorf, som R&D engineer (forsknings- og utviklingsingerinør,
red.anm) på Viking Heat Engines kontor i den tyske byen. Men nå er han på Gjeving for å delta på noe litt spesielt.

– Vi vet ikke helt hva vi går til. Jeg fikk nettopp høre at de kommer til å samle inn alle mobilene, så dette blir spennende.

Nybrottsarbeid

Svenske Nilsson er en av ni personer som er håndplukket til å være med i Eydes nye tenketank. De ni personene har det til felles at de alle er under 35 år, høyt utdannede, og enten fast ansatt i en Eyde-bedrift eller tilknyttet Eyde via stipendiatstillinger på UiA. Nå skal fem av de ni unge hodene delta på en workshop ute i havgapet på Lyngør fyr, i ett døgn, for å se langt inn i fremtiden. Hvilke endringer kommer? Hva betyr endringene for dagens bedrifter og arbeidsplasser? Hvordan løser man dem?

Mattias Nilsson forteller for resten av deltagerne hva han tenker er hensikten med tenketankens workshop på Lyngør fyr. Han mener det handler om overlevelse. – Vi må tenke nytt for å gjøre bedriftene i Eyde overlevelsesdyktige over tid, sier han.

 

– Bestillingen kommer fra topplederne i Eyde. De ønsker å bli utfordret til å se nye løsninger og muligheter, forteller Landmark.

– I det ligger det en erkjennelse av at unge mennesker, som ennå ikke har kommet skikkelig inn i arbeidslivet og som er oppvokst i den digitale tid, har en helt annen evne til å se nye muligheter enn hva etablerte
toppledere med lang fartstid i næringslivet har, påpeker hun.

Det blåser friskt på vei opp til den gamle fyrvokterboligen. Inne i stuen hilser tre smilende dansker velkommen og inviterer til en hilserunde ved spisebordet tilknyttet kjøkkenet. Så blir alle mobiltelefonene samlet inn i en gryte og lagt ned i en luke i stuegulvet.

– Jeg må bare sende en siste sms først. Det kan jo være noen der hjemme forsøker å få tak i meg, sier Solveig Steinsland (27), og snapper opp mobilen ut av gryta, før den går ned i gulvet igjen.

Egne husregler

På veggene rundt i den gamle fyrvokterboligen henger «husreglene» for Eyde Think Tank det neste døgnet. De lyder blant annet som følger:

«Det er rom for å tenke de mest utenkelige tanker og fremme de sprøeste og villeste ideer. Vi skal våge å gå de stedene få, om noen, har gått før.»

«Vi gir tid og rom for å tenke langsomt og oppfordrer til å lytte i samtalene og omfavne stillhet og tenkepauser.»

«Vi velger dialog mellom to mennesker ansikt til ansikt, fremfor forstyrrelser fra teknologiske hjelpemidler.»

En av de viktigste reglene under oppholdet på Lyngør fyr: Mobiler telefoner forbudt! Alle må levere inn sin mobiltelefon som legges i en gryte og deretter settes ned i gulvet.

 

Mattias, Solveig, Gunstein Skomedal (31), Charly Berthod (27) og Kent Mogstad (25) studerer reglene nøye. Søren Femmer Jensen fra firmaet Co-creative, en av de tre danskene som er invitert opp fra
København for å være prosessleder for samlingen på fyret, forklarer reglene.

– Det finnes ingen dumme spørsmål. Dere skal føle dere trygge til å si akkurat det dere tenker og føler. Vi vil at dere utfordrer og er kritiske. Deretter blir hver enkelt bedt om å skrive ned ord som forteller hva
de selv anser som formålet med samlingen på fyret: «Å skape en bedre verden». «Danne nye partnerskap og arbeidsmetoder».  Flere skriver ordet «Overlevelse».

– Det er jo det dette handler om. Hvis ikke bedriftene endrer seg eller fornyer seg, så dør de på sikt. Selv om Eyde-klyngen har bedrifter som er verdensledende i dag, skal man aldri ta den posisjonen for gitt, sier
Solveig Steinsland, Eyde-trainee med master i Industriell Kybernetikk fra NTNU.

– Forskning fra McKinsey viser at roboter kan erstatte 45 prosent av alt arbeidet som gjøres av mennesker i dag. Det sier seg selv at arbeidsplassene våre er truet. Selvfølgelig må vi ta innover oss dette, supplerer
Gunstein Skomedal fra Elkem og doktorgradsstipendiat på UiA.

Unike og sårbare

Skomedal forsker på termoelektriske materialer, det vil si materialer som kan omdanne energi direkte til strøm, og betegner seg selv som en industriromantiker og sørlandspatriot.

– Vi har en unik posisjon i dag. Vi er utrolig heldige som har så mange industriarbeidsplasser inne i bykjernen i Kristiansand, men det gjør oss samtidig veldig sårbare, sier Skomedal.

Mattias, Solveig, Gunstein, Charly og Kent evner forbløffende fort å tilnærme seg nye problemstillinger. Alt de drøfter ute på fyret skal konkretiseres og deretter presenteres for topplederne i Eyde. Temaene de er innom tar for seg alt fra forholdet mellom mennesker og natur, til disruptiv teknologi og hva slags type egenskaper bedrifter må se etter for å evne og utvikle seg. Det er to tema som raskt peker seg ut, og som er gjennomgående for alle samtalene ute på fyret. Enten det er i inspirasjonsforedragene som de tre prosesslederne holder, eller i «walk-and-talk»-turene som de har rundt på øya.

Charly Bethod og Solveig Steinsland under en pratetur på fyret. Flere bedrifter globalt benytter seg av «Walk-andtalk » ettersom det gir et fint avbrekk i arbeidshverdagen og kan styrke relasjoner mellom kolleger.

 

– Vi mennesker evner best å ta innover oss verden, og det som skjer rundt oss, når vi er ute og går. Paradoksalt nok er dette noe vi ofte gjør minst av i løpet av en arbeidsdag, forklarer Søren Femmer Jensen.

Temaene som er gjennomgående i samtalene handler om bærekraft og digitalisering.

– Robotisering og teknologi og skjerpede miljøkrav utfordrer vår posisjon og våre arbeidsplasser i dag, men hvordan forholder vi oss til det? Hvordan må vi endre måten vi jobber på for å takle disse utfordringene?
spør Landmark.

– Vår jobb er å stille spørsmål og åpne for undring og kritisk refleksjon. Det er ikke å finne svarene på dette, legger hun til.

Tiårsjubileum

Samtidig er spørsmålene hun tar opp helt fundamentale for Eydes videre utvikling og satsing. Klyngen, som omfatter 37 prosessindustribedrifter på Sørlandet, har tiårsjubileum denne våren. Flere av bedriftene i Eyde eies av noen av verdens største konsern og produserer spesialiserte produkter til det globale markedet. Noe av kjernen i klyngesamarbeidet er å utvikle bærekraftige løsninger for fremtiden, med fokus på energieffektiv produksjon, miljørettet teknologi og lokale resirkulerings- og rensetiltak.

– Vi har alltid hatt fokus på bærekraft i klyngen. Vi står for en betydelig andel av klimagassutslippene i landsdelen i dag. Men det å erkjenne dette gjør at vi også kan påvirke det, og vi tror oppriktig på at det betyr
noe for hvordan vi driver forretning over tid, sier Lars Petter Maltby, forskningsansvarlig i Eyde og tidligere administrerende direktør i Saint-Gobain.

– I tillegg er vi opptatt av kontinuerlig forbedring. Det handler om å være flinke til å se hvilke trender som kommer, og hvordan disse vil påvirke oss og hvordan vi forbereder oss på det. Det siste man vil er å
kjøre inn på endestasjonen på første klasse, uten å ha forsøkt å gjøre nødvendige tiltak på veien.

– Er det dette tenketanken skal bidra til å forhindre?

– Først og fremst er opprettelsen av prosjektet en innrømmelse av at vi toppledere, vi er ganske homogene. Det er stort sett menn i en viss alder, som har sine erfaringer og sine vante måter å styre bedrifter på. Den erkjennelsen om at man må være flinkere til å lytte til unge krefter, for å få inn andre perspektiver, det har vært en viktig drivkraft bak etableringen av denne tenketanken.

Det handler om å være flinke til å se hvilke trender som kommer, og hvordan disse vil påvirke oss og hvordan vi forbereder oss på det.

For Gunstein Skomedal er noe av hovedmotivasjonen for å være med i tenketanken å jobbe for at Eydeklyngen, og Elkem, blir mest mulig konkurransedyktig også i fremtiden.

– Hvis vi skal fortsette å lede an innen bærekraftig, energiintensiv produksjon av materialer så er det to sentrale prinsipper vi hele tiden må følge. Det ene er å se på alt som kommer ut av fabrikken som et verdifullt produkt og jobbe for at produktet finner sin posisjon i den sirkulære økonomien. Det andre er å ta i bruk eller utvikle det nyeste og mest avanserte form for teknologi med sikte på den autonome
prosess. Med andre ord: Sette standard for utviklingen, sier Skomedal.

Abstrakt og konkret

Gjennom øvelser og oppgaver på fyret blir deltagerne utfordret på å se det større bildet, og da i uttrykkets videste forstand – her er samtaler om alt fra universets opprinnelse, til Aristoteles og Immanuel Kant.

– Dette føles veldig abstrakt også. Akkurat nå er det vanskelig å se for seg hvordan vi kan presentere noe konkret til lederne, sier Charly Berthod (27).

Han er Phd-kandidat innen fornybar energi ved UiA og forsvarte i januar i år forskningen sin innen forståelsen av hvordan temperatur påvirker energiproduksjonen i solcelle. Kajsa Li Paludan, prosessleder
og grunnlegger av tenketanken Growing Pathways i København, forsikrer at de i løpet av døgnet på fyret vil klare å samle trådene og konkretisere noen gode spørsmål til lederne.

Noe av det viktigste med samlingen er å få spørsmål opp i lufta. Hva er det viktigste vi gjør i arbeidshverdagen vår? Hva skiller mennesker fra roboter? Hva er våre fortrinn? Hvordan finner bedriftene sin plass i den sirkulære økonomien?

 

– Det vi ønsker å utfordre dere på nå, er å se for dere hva dere ville gjort hvis dere satt med makten. Hvis dere var topplederne i bedriftene. Hva ville dere gjort, sier hun.

– Sparket alle som ikke er motiverte og innstilte på endring, ler Solveig Steinsland.

– Ja? utfordrer prosessleder Oleg Kofoed, kollega av Paludan og partner i Growing Pathways.

– Ja, eller det høres kanskje brutalt ut. Men det jeg mener er at det er viktig at de folkene du har med deg er innstilte på endring og forandring. Og at de har tro på utviklingen og ønsker å være en del av den. Vi trenger mangfold, i alder, kjønn, personlighet, kompetanse og bakgrunn, svarer hun.

– I tillegg ville jeg ansatt mange flere unge mennesker. For de bringer inn en helt annen energi.

Utfordrer og inspirerer

Det går etter hvert mot kveld på fyret. Neste gang vi møter Eyde Think Tank er på Eydes topplederforum i slutten av mars. Dagen er kommet hvor Mattias, Kent, Charly, Solveig og Gunstein skal utfordre topplederne på Eydes årsmøte. Kent Mogstad tar ordet først.

– Vi kommer ikke med svar til dere. Det ville i grunnen vært litt rart også, hvis vi fem skulle komme her med løsninger for fremtiden, så det gjør vi ikke. I stedet kommer vi med spørsmål, begynner han.

Gunstein Skomedal følger opp.

– Hvorfor gjør vi ting som de er i dag? Hvis svaret er «fordi slik har vi alltid gjort det», da vet du at det er feil. I dag jobber vi etter en lineær verdikjede. Kun 40 prosent av materialene vi bruker i dag er fornybare.
Resten er bortkastet. Det er sprøtt at ikke vi er bedre.

– Min tippoldefar plantet trær fordi han visste det ville gagne generasjonene som kommer etter. Hvor klar er vi som bedrifter over vår rolle i det globale økosystemet?

Eydes tenketank presenterer sine funn for topplederne i Eyde under årsmøtet på Scandic Bystranda i mars. De lar seg imponere. Foto: Ingrid Michalsen

 

– I dag er tilgang på fornybar energi vårt konkurransefortrinn, sammen med tilgang på kompetent arbeidskraft. Hva om, 20 år fra nå, solcelleteknologi er tilgjengelig over alt til relativt lave priser. Hvor er vår
plass d

Charly Bethod tar så ordet og lanserer konkrete forslag til tiltak.

– Vi ønsker oss «Future Friday»: en dag i uken hvor ansatte kan bruke til enten research, forskning, testing av ideer, eller annet kreativt arbeide. Vi bytter posisjoner og roller. Dette vil gi resultater med tanke på innovasjon, fleksibilitet, positivitet, produktivitet og konkurransekraft, hevder Bethod.

Mattias Nilsson følger opp.

– Vi ønsker oss en Eyde start-up incubator. Et slags forskningssenter, tett knyttet opp til universiteter og Future Fridays.

Ideene som Eyde Think Tank lanserer, skaper entusiasme.

– Dette var bare en så positiv opplevelse. Jeg er ekstremt takknemlig for at de stiller spørsmål, og ikke kommer med svar. Fordi det er ingen åpenbare svar. Det er fundamentale spørsmål som vi må huske på i hverdagen vår, og som må danne grunnlaget for de beslutningene vi tar videre. Hva er det vi måler? Hvordan måler vi? Disse spørsmålene bør vi stille oss, oppsummerer Gunnar Kulia, forskingsansvarlig i Eyde.

Som gjerne tar på seg oppgaven å lede en eventuell start-up incubator. Heine Østby, administrerende direktør i 3B Fibreglass og styremedlem i Eyde, lot seg også begeistre.

– Dette var inspirerende, kreativt og nyskapende. Det vi ønsket fra denne tenketanken var at de skulle få oss til å tenke. Det har de lykkes med. Så har de gitt innsikt i konkrete ting vi kan jobbe med. Jeg har fått mange gode ideer. Future Fridays, for eksempel, det skal jeg hjem å diskutere med mine ansatte, sier Østby.

– Det andre som slo meg og som jeg lot meg inspirere av, er prosessen de har brukt. Den vil jeg gjerne kopiere. De minner oss om at det må være rom for en humoristisk og annerledes tilnærming til problemstillinger og løsninger.

Tagger:, , , , , , ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor