AA
  • Forside
  • Aktuelt
  • Snipp, snapp, snute – Hva gjør vi når oljeeventyret er ute?

Snipp, snapp, snute – Hva gjør vi når oljeeventyret er ute?

  • Olje- offshoreindustrien har lenge vært en av de viktigste næringene på Sørlandet. Snart må vi grave andre steder etter gull.
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Den oljesmurte økonomien har løftet Norge til verdenstoppen i rikdom og velferd, og ikke minst i vår landsdel er olje- og gassindustrien en bærebjelke i næringslivet. Men hvor lenge kan vi leve av fossilt brensel – og hvordan skal vi klare oss uten?

– Dette er produktet vårt, ECG247. Det er en helt ny type hjerterytmesensor, og det var et poeng for oss at den skulle være så liten som mulig. Den skal kunne brukes av folk som er i mye aktivitet.

Tord Ytterdahl, administrerende direktør i oppstartselskapet Appsens, holder frem en avlang plastdings på størrelse med en smartklokke. Han treffer oss på et møterom i næringsbygget Møllegården i Lillesand. De fem ansatte i bedriften har foreløpig ikke felles kontorlokaler, men store ambisjoner for fremtiden.

– Nå satser vi først i Norge. Så er planen å ta det steg for steg utover til Norden, EU og ikke minst USA. Vi rigger for å vokse, forteller Ytterdahl.

Med selskapets egenutviklede hjerterytmesensor vil Appsens erobre markeder i inn- og utland.

Batterieventyret

En annen som drømmer om å kapre et internasjonalt marked, er konsernsjef Steffen Syvertsen i Agder Energi. Konsernet er en av de største eierne i selskapet Morrow Batteries, som tidligere i år presenterte planer om bygging av en gigantisk batterifabrikk i Agder. Det er anslått at fabrikken i seg selv kan skape så mange som 2500 nye arbeidsplasser. Da er det ikke medregnet ringvirkninger hos underleverandører og i andre støttenæringer.

– Det er et stort behov for å etablere egen produksjon av batterier i Europa, for dette er en industri som er totalt dominert av Asia i dag. Verdien av det europeiske batterimarkedet alene ventes å vokse opp mot tusen milliarder kroner i årlig omsetning i 2040. Og det er bare i Europa! Enorme tall, sier Syvertsen engasjert.

Neste trekk

– Både Appsens og Morrow er gode eksempler innenfor de vekstområdene vi mener det bør satses på fremover, sier Høye Gerhard Høyesen, administrerende direktør i NHO Agder.

Næringslivets Hovedorganisasjon har nylig lansert veikartet «Neste trekk», en omfattende rapport som peker på hva som må til for å bygge opp et bærekraftig næringsliv for fremtiden. Et næringsliv som er mindre avhengig av olje og gass.

Høye Høyesen, regiondirektør NHO Agder

– Veikartet er laget for å stake ut kursen frem mot 2030. Vi har en oljenæring som har boostet norsk økonomi veldig de siste 50 årene. Nå er denne næringen nedadgående, og vi står overfor et stort grønt skifte, sier NHO-sjefen.

Gjennom arbeidet med rapporten har NHO gjennomført en rekke analyser og mulighetsstudier i samarbeid med forskningsmiljøer og medlemsbedrifter. Dette for å kartlegge områder hvor næringslivet har størst potensial for å lykkes i fremtiden.

 

 

Arbeidet har identifisert fire bransjeovergripende områder: Utviklingen av en grønnere økonomi, en mer digital økonomi, en mer tjenestebasert økonomi og en mer internasjonal økonomi.

– Her i Agder mener jeg at vi har spesielt gode forutsetninger for å ta en posisjon innenfor den grønne og i den internasjonale økonomien. Vi har allerede store aktører i fornybar energi, som vannkraft, solceller og havvind. Gjennom vår oljerelaterte industri har vi også tilegnet oss mye kunnskap om eksport og internasjonal handel, som det vil være en katastrofe om vi mister. Det må vi klare å holde på her i regionen og utnytte i nye næringer, sier Høyesen.

Han påpeker at det vil kreve hardt arbeid, både hos bedriftene som må omstille seg, i det offentlige apparatet og gjennom etablering av nye aktører i fremtidsrettede bransjer.

Nye arbeidsplasser

NHO anslår at vi på landsbasis må skape 250 000 nye arbeidsplasser i løpet av de kommende ti årene, bare for å opprettholde dagens levestandard. Det vil si at i Agder må det skapes mellom 1500 og 2000 nye arbeidsplasser hvert år i denne perioden.

– Vi er fortsatt veldig oljeavhengig, og bedriftene i den oljerelaterte industrien er fremdeles blant de store lokomotivene i vår region. Vi har hatt en vanvittig verdiskapning i denne bransjen, og min bekymring er om vi klarer å raskt nok bygge opp næringer som til sammen kaster av seg like mye som den næringen har gjort, sier Høyesen.

Etter det store fallet i oljeprisen i 2014 er antallet som jobber i tilknytning til petroleumsnæringen i Agder halvert. Det samme er omsetningen fra olje- og gassrelatert virksomhet. Nedgangen fortsetter.

– Det har vært seks brutale år, og det er ingen grunn til å tro at det vil komme noen vekst i denne næringen fremover. Det går videre nedover, sier administrerende direktør Tom Fidjeland i næringsklyngen GCE NODE.

Fidjeland hadde nesten tre tiår bak seg i oljeservicebransjen da han i august inntok sjefsstolen i boreteknologiklyngen, og omstilling til nye markeder står høyt på dagsorden både i klyngens administrasjon og i de hundre medlemsbedriftene.

– Olje og gass er fortsatt en god og lønnsom næring, og vil trolig være bærebjelken i norsk økonomi i 30 år til. Men bjelken blir tynnere og tynnere for hvert år. Bedriftene ser at de må ha noe annet i tillegg, for å sørge for videre vekst, sier Fidjeland.

Vi har gode forutsetninger for å ta en posisjon innenfor den grønne økonomien. Høye Høyesen, NHO Agder

Satser på havvind

En av medlemsbedriftene i klyngen som for seks år siden levde godt på levere løfte- og håndteringsutstyr til oljebransjen er Red Rock Marine.

– Da vi begynte med produksjon av kraner var olje og gass-bedriftene de desidert viktigste kundene våre. Men så falt hele det markedet bort i 2014 og 2015. Heldigvis hadde vi allerede før dette skjedde en strategi om å gå mer inn i offshore vind. Etter hvert tok det mer og mer over for det vi hadde i olje og gass, forteller gründer og administrerende direktør Christoffer Jørgenvåg.

Red Rock Marine og Christoffer Jørgenvåg i Sørlandsparken leverer i dag selvkjørende løftesystemer til havvind-industrien.

Han har i dag rundt 20 medarbeidere i Skottland og Romania, og i overkant av 30 ansatte ved selskapets lokaler i Sørlandsparken. Her leder han oss fra kontordelen og inn i lagerbygget, som for tiden bærer preg av mange tomme hyller og ledig gulvplass.

 

– Som resten av samfunnet er vi også preget av koronaviruset. Nå prøver vi å ha lite på lager og å få sendt mest mulig ut til prosjektene. Vi vet aldri hvilke restriksjoner som kommer, sier Jørgenvåg.

Innerst på lageret finner han likevel frem til et høyteknologisk styrehus for heisekraner. Red Rock har spesialisert seg på å lage selvkjørende løsninger, og fra dette styrehuset skal en operatør kunne overvåke og manøvrere flere løftesystemer samtidig.

– Dette styrehuset er laget for kran på et offshore vindanlegg, forteller han.

I dag er havvind det største enkeltstående markedet for bedriften. I tillegg til fiskeoppdrett, skipsverft, rederier og havner. De tidligere så viktige leveransene til olje- og gassnæringen står i dag for kun ti prosent av omsetningen.

– Markedene er i stadig endring, og vi er nødt til å følge med på utviklingen. Skal vi skape arbeidsplasser på Sørlandet må vi tenke nye næringer. Jeg ser at mange av de tradisjonelle oljebedriftene er godt i gang med omstilling, mens det tar litt lengre tid hos andre, sier Jørgenvåg diplomatisk.

Skal vi skape arbeidsplasser på Sørlandet må vi tenke nye næringer. Christoffer Jørgenvåg, Red Rock

Ny teknologi

Kontrasten er stor fra Red Rocks styrehus til Appsens’ hjerterytmesensor, men hos begge selskapene står innovasjon og avansert teknologi i sentrum.

– Metoden som brukes til måling av hjerterytme i helsevesenet i dag er veldig gammeldags, med store apparater og mange ledninger. Resultatene må også sendes inn og analyseres i ettertid. Her så vi en mulighet til å gjøre forbedringer ved å ta i bruk ny teknologi, forteller Tord Ytterdahl i Appsens.

På møterommet demonstrerer han hvordan elektrodene festes på brystet. Så klikker han seg inn i den egenutviklede appen på telefonen. Først bruker løsningen et par minutter på å bli kjent med brukeren og å lære seg hva som er normale hjerteslag for akkurat denne personen. Deretter starter målingen. På mobilskjermen strekes det opp velkjente livstegn.

– Nå ser du en sinusrytme her. Det er en normal hjerterytme.

– Hva er forskjellen på denne og pulsmålerne som løpeentusiastene spenner på seg?

– Mens en pulsmåler med klokke som regel tar en måling av pulsen ved hjelp av lysbølger, er ECG247 en langtidsvirkende, medisinsk sertifisert EKG-sensor. Leger kan stille diagnose ut fra disse målingene, forteller den administrerende direktøren.

Samarbeid

Appsens ble etablert i 2017 og kaller seg et medisinsk teknologiselskap. Etter omfattende utviklingsarbeid og testing ble deres hjerterytmesensor i begynnelsen av november CE-godkjent. Dermed er den klar for markedet, og selskapet har startet innsalget til fastleger over hele landet. Utviklingen av produktet har til nå kostet rundt 18 millioner kroner, og er finansiert gjennom ulike støtteordninger og private aksjonærer.

Ytterdahl mener at tett samarbeid med UiA, Sørlandet sykehus og en rekke kompetansebedrifter i Agder har vært helt avgjørende i prosessen.

– Digitale helseløsninger har vært en satsning på Sørlandet. Både sykehuset og universitetet er aktive i å delta i prosjekter og forskning. Jeg tenker at det å satse mer på innovative løsninger innen helse er et naturlig vekstområde for vår region fremover, sier Ytterdahl.

– Kan denne dingsen sørge for nye arbeidsplasser og verdiskapning i Agder?

– Det tror jeg absolutt. Vi er registrert som en lillesandsbedrift, og vi ønsker å vokse her, sier han.

Fabrikktomter

Hvor på Sørlandet arbeidsplassene hos Morrow Batteries’ fabrikk blir å finne, er i skrivende stund ikke avgjort. 19 lokasjoner kastet seg inn i kampen om den lukrative avtalen, og i dag står det fire finalister igjen. Det er Eyde Energipark (Arendal), Lista (Farsund), Støleheia Sør (Kristiansand) og Otra (Vennesla). Fabrikkens plassering vedtas rundt årsskiftet, og planen er at den første av fire moduler skal begynne å produsere batterier i 2024.

Snart blir det klart hvor Morrow Batteries vil plassere sin fabrikk. Illustrasjon: Agder Energi

– Jeg ble positivt overrasket over det store konstruktive engasjementet som kom fra alle kommunene. Dette synliggjorde også at vi har mange store næringsarealer i regionen, som bør brukes til å tiltrekke seg mer industri, sier Steffen Syvertsen i Agder Energi.

Han presiserer at Agder Energi først og fremst er en tilrettelegger og investor i tidlig fase av batterieventyret.

– Hvis man ikke gjør noe, gjør man heller ikke noen feil. Men hvis en ikke prøver, får en heller ikke noe til. Vi har bestemt oss for at vi skal prøve, sier Syvertsen.

Optimister

– Kan vi leve av batteriproduksjon på Sørlandet, når oljenæringen svinner?

– Jeg håper det kan være mer enn det. Jeg mener at Agder har særlige fortrinn for å ta en lederrolle i det grønne skiftet i Norge. Vi har mye kompetanse, store kraftressurser og har også et betydelig overskudd av energi. Det er veldig få regioner i hele Europa som har mer fornybar energi enn de klarer å bruke selv. Det er helt unikt, vi bare glemmer å snakke om det, sier konsernsjefen.

NHO-direktøren er enig. Han har tro på at det vil være et pulserende næringsliv i Agder også de neste tiårene.

– Vi har så mange muligheter, så nå handler det mye om å få stokket beina, landet prosjekter og å få nye næringer opp å stå. Jeg er optimist på vegne av Agder. Men som sagt har vi en hel del hardt arbeid foran oss, avslutter Høye Gerhard Høyesen.

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse
Den oljesmurte økonomien har løftet Norge til verdenstoppen i rikdom og velferd, og ikke minst i vår landsdel er olje- og gassindustrien en bærebjelke i næringslivet. Men hvor lenge kan vi leve av fossilt brensel – og hvordan skal vi klare oss uten?

– Dette er produktet vårt, ECG247. Det er en helt ny type hjerterytmesensor, og det var et poeng for oss at den skulle være så liten som mulig. Den skal kunne brukes av folk som er i mye aktivitet.

Tord Ytterdahl, administrerende direktør i oppstartselskapet Appsens, holder frem en avlang plastdings på størrelse med en smartklokke. Han treffer oss på et møterom i næringsbygget Møllegården i Lillesand. De fem ansatte i bedriften har foreløpig ikke felles kontorlokaler, men store ambisjoner for fremtiden.

– Nå satser vi først i Norge. Så er planen å ta det steg for steg utover til Norden, EU og ikke minst USA. Vi rigger for å vokse, forteller Ytterdahl.

Med selskapets egenutviklede hjerterytmesensor vil Appsens erobre markeder i inn- og utland.

Batterieventyret

En annen som drømmer om å kapre et internasjonalt marked, er konsernsjef Steffen Syvertsen i Agder Energi. Konsernet er en av de største eierne i selskapet Morrow Batteries, som tidligere i år presenterte planer om bygging av en gigantisk batterifabrikk i Agder. Det er anslått at fabrikken i seg selv kan skape så mange som 2500 nye arbeidsplasser. Da er det ikke medregnet ringvirkninger hos underleverandører og i andre støttenæringer.

– Det er et stort behov for å etablere egen produksjon av batterier i Europa, for dette er en industri som er totalt dominert av Asia i dag. Verdien av det europeiske batterimarkedet alene ventes å vokse opp mot tusen milliarder kroner i årlig omsetning i 2040. Og det er bare i Europa! Enorme tall, sier Syvertsen engasjert.

Neste trekk

– Både Appsens og Morrow er gode eksempler innenfor de vekstområdene vi mener det bør satses på fremover, sier Høye Gerhard Høyesen, administrerende direktør i NHO Agder.

Næringslivets Hovedorganisasjon har nylig lansert veikartet «Neste trekk», en omfattende rapport som peker på hva som må til for å bygge opp et bærekraftig næringsliv for fremtiden. Et næringsliv som er mindre avhengig av olje og gass.

Høye Høyesen, regiondirektør NHO Agder

– Veikartet er laget for å stake ut kursen frem mot 2030. Vi har en oljenæring som har boostet norsk økonomi veldig de siste 50 årene. Nå er denne næringen nedadgående, og vi står overfor et stort grønt skifte, sier NHO-sjefen.

Gjennom arbeidet med rapporten har NHO gjennomført en rekke analyser og mulighetsstudier i samarbeid med forskningsmiljøer og medlemsbedrifter. Dette for å kartlegge områder hvor næringslivet har størst potensial for å lykkes i fremtiden.

 

 

Arbeidet har identifisert fire bransjeovergripende områder: Utviklingen av en grønnere økonomi, en mer digital økonomi, en mer tjenestebasert økonomi og en mer internasjonal økonomi.

– Her i Agder mener jeg at vi har spesielt gode forutsetninger for å ta en posisjon innenfor den grønne og i den internasjonale økonomien. Vi har allerede store aktører i fornybar energi, som vannkraft, solceller og havvind. Gjennom vår oljerelaterte industri har vi også tilegnet oss mye kunnskap om eksport og internasjonal handel, som det vil være en katastrofe om vi mister. Det må vi klare å holde på her i regionen og utnytte i nye næringer, sier Høyesen.

Han påpeker at det vil kreve hardt arbeid, både hos bedriftene som må omstille seg, i det offentlige apparatet og gjennom etablering av nye aktører i fremtidsrettede bransjer.

Nye arbeidsplasser

NHO anslår at vi på landsbasis må skape 250 000 nye arbeidsplasser i løpet av de kommende ti årene, bare for å opprettholde dagens levestandard. Det vil si at i Agder må det skapes mellom 1500 og 2000 nye arbeidsplasser hvert år i denne perioden.

– Vi er fortsatt veldig oljeavhengig, og bedriftene i den oljerelaterte industrien er fremdeles blant de store lokomotivene i vår region. Vi har hatt en vanvittig verdiskapning i denne bransjen, og min bekymring er om vi klarer å raskt nok bygge opp næringer som til sammen kaster av seg like mye som den næringen har gjort, sier Høyesen.

Etter det store fallet i oljeprisen i 2014 er antallet som jobber i tilknytning til petroleumsnæringen i Agder halvert. Det samme er omsetningen fra olje- og gassrelatert virksomhet. Nedgangen fortsetter.

– Det har vært seks brutale år, og det er ingen grunn til å tro at det vil komme noen vekst i denne næringen fremover. Det går videre nedover, sier administrerende direktør Tom Fidjeland i næringsklyngen GCE NODE.

Fidjeland hadde nesten tre tiår bak seg i oljeservicebransjen da han i august inntok sjefsstolen i boreteknologiklyngen, og omstilling til nye markeder står høyt på dagsorden både i klyngens administrasjon og i de hundre medlemsbedriftene.

– Olje og gass er fortsatt en god og lønnsom næring, og vil trolig være bærebjelken i norsk økonomi i 30 år til. Men bjelken blir tynnere og tynnere for hvert år. Bedriftene ser at de må ha noe annet i tillegg, for å sørge for videre vekst, sier Fidjeland.

Vi har gode forutsetninger for å ta en posisjon innenfor den grønne økonomien. Høye Høyesen, NHO Agder

Satser på havvind

En av medlemsbedriftene i klyngen som for seks år siden levde godt på levere løfte- og håndteringsutstyr til oljebransjen er Red Rock Marine.

– Da vi begynte med produksjon av kraner var olje og gass-bedriftene de desidert viktigste kundene våre. Men så falt hele det markedet bort i 2014 og 2015. Heldigvis hadde vi allerede før dette skjedde en strategi om å gå mer inn i offshore vind. Etter hvert tok det mer og mer over for det vi hadde i olje og gass, forteller gründer og administrerende direktør Christoffer Jørgenvåg.

Red Rock Marine og Christoffer Jørgenvåg i Sørlandsparken leverer i dag selvkjørende løftesystemer til havvind-industrien.

Han har i dag rundt 20 medarbeidere i Skottland og Romania, og i overkant av 30 ansatte ved selskapets lokaler i Sørlandsparken. Her leder han oss fra kontordelen og inn i lagerbygget, som for tiden bærer preg av mange tomme hyller og ledig gulvplass.

 

– Som resten av samfunnet er vi også preget av koronaviruset. Nå prøver vi å ha lite på lager og å få sendt mest mulig ut til prosjektene. Vi vet aldri hvilke restriksjoner som kommer, sier Jørgenvåg.

Innerst på lageret finner han likevel frem til et høyteknologisk styrehus for heisekraner. Red Rock har spesialisert seg på å lage selvkjørende løsninger, og fra dette styrehuset skal en operatør kunne overvåke og manøvrere flere løftesystemer samtidig.

– Dette styrehuset er laget for kran på et offshore vindanlegg, forteller han.

I dag er havvind det største enkeltstående markedet for bedriften. I tillegg til fiskeoppdrett, skipsverft, rederier og havner. De tidligere så viktige leveransene til olje- og gassnæringen står i dag for kun ti prosent av omsetningen.

– Markedene er i stadig endring, og vi er nødt til å følge med på utviklingen. Skal vi skape arbeidsplasser på Sørlandet må vi tenke nye næringer. Jeg ser at mange av de tradisjonelle oljebedriftene er godt i gang med omstilling, mens det tar litt lengre tid hos andre, sier Jørgenvåg diplomatisk.

Skal vi skape arbeidsplasser på Sørlandet må vi tenke nye næringer. Christoffer Jørgenvåg, Red Rock

Ny teknologi

Kontrasten er stor fra Red Rocks styrehus til Appsens’ hjerterytmesensor, men hos begge selskapene står innovasjon og avansert teknologi i sentrum.

– Metoden som brukes til måling av hjerterytme i helsevesenet i dag er veldig gammeldags, med store apparater og mange ledninger. Resultatene må også sendes inn og analyseres i ettertid. Her så vi en mulighet til å gjøre forbedringer ved å ta i bruk ny teknologi, forteller Tord Ytterdahl i Appsens.

På møterommet demonstrerer han hvordan elektrodene festes på brystet. Så klikker han seg inn i den egenutviklede appen på telefonen. Først bruker løsningen et par minutter på å bli kjent med brukeren og å lære seg hva som er normale hjerteslag for akkurat denne personen. Deretter starter målingen. På mobilskjermen strekes det opp velkjente livstegn.

– Nå ser du en sinusrytme her. Det er en normal hjerterytme.

– Hva er forskjellen på denne og pulsmålerne som løpeentusiastene spenner på seg?

– Mens en pulsmåler med klokke som regel tar en måling av pulsen ved hjelp av lysbølger, er ECG247 en langtidsvirkende, medisinsk sertifisert EKG-sensor. Leger kan stille diagnose ut fra disse målingene, forteller den administrerende direktøren.

Samarbeid

Appsens ble etablert i 2017 og kaller seg et medisinsk teknologiselskap. Etter omfattende utviklingsarbeid og testing ble deres hjerterytmesensor i begynnelsen av november CE-godkjent. Dermed er den klar for markedet, og selskapet har startet innsalget til fastleger over hele landet. Utviklingen av produktet har til nå kostet rundt 18 millioner kroner, og er finansiert gjennom ulike støtteordninger og private aksjonærer.

Ytterdahl mener at tett samarbeid med UiA, Sørlandet sykehus og en rekke kompetansebedrifter i Agder har vært helt avgjørende i prosessen.

– Digitale helseløsninger har vært en satsning på Sørlandet. Både sykehuset og universitetet er aktive i å delta i prosjekter og forskning. Jeg tenker at det å satse mer på innovative løsninger innen helse er et naturlig vekstområde for vår region fremover, sier Ytterdahl.

– Kan denne dingsen sørge for nye arbeidsplasser og verdiskapning i Agder?

– Det tror jeg absolutt. Vi er registrert som en lillesandsbedrift, og vi ønsker å vokse her, sier han.

Fabrikktomter

Hvor på Sørlandet arbeidsplassene hos Morrow Batteries’ fabrikk blir å finne, er i skrivende stund ikke avgjort. 19 lokasjoner kastet seg inn i kampen om den lukrative avtalen, og i dag står det fire finalister igjen. Det er Eyde Energipark (Arendal), Lista (Farsund), Støleheia Sør (Kristiansand) og Otra (Vennesla). Fabrikkens plassering vedtas rundt årsskiftet, og planen er at den første av fire moduler skal begynne å produsere batterier i 2024.

Snart blir det klart hvor Morrow Batteries vil plassere sin fabrikk. Illustrasjon: Agder Energi

– Jeg ble positivt overrasket over det store konstruktive engasjementet som kom fra alle kommunene. Dette synliggjorde også at vi har mange store næringsarealer i regionen, som bør brukes til å tiltrekke seg mer industri, sier Steffen Syvertsen i Agder Energi.

Han presiserer at Agder Energi først og fremst er en tilrettelegger og investor i tidlig fase av batterieventyret.

– Hvis man ikke gjør noe, gjør man heller ikke noen feil. Men hvis en ikke prøver, får en heller ikke noe til. Vi har bestemt oss for at vi skal prøve, sier Syvertsen.

Optimister

– Kan vi leve av batteriproduksjon på Sørlandet, når oljenæringen svinner?

– Jeg håper det kan være mer enn det. Jeg mener at Agder har særlige fortrinn for å ta en lederrolle i det grønne skiftet i Norge. Vi har mye kompetanse, store kraftressurser og har også et betydelig overskudd av energi. Det er veldig få regioner i hele Europa som har mer fornybar energi enn de klarer å bruke selv. Det er helt unikt, vi bare glemmer å snakke om det, sier konsernsjefen.

NHO-direktøren er enig. Han har tro på at det vil være et pulserende næringsliv i Agder også de neste tiårene.

– Vi har så mange muligheter, så nå handler det mye om å få stokket beina, landet prosjekter og å få nye næringer opp å stå. Jeg er optimist på vegne av Agder. Men som sagt har vi en hel del hardt arbeid foran oss, avslutter Høye Gerhard Høyesen.

Tagger:, , , , , ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor