AA

Søkte over 30 stillinger før hun fikk ny jobb

  • Barabara Seelbach trives i sin nye rolle hos NAV Songdalen, en sjanse som dukket opp etter at hun hadde søkt mange stillinger. (Foto: Erling Slyngstad-Hægeland)
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Da Barbara Seelbach (52) fikk oppsigelsen i NOV i fjor høst, ga hun jernet de siste månedene av kontrakten. Så kom usikkerheten. Når ville hun få jobb igjen?

–  Jeg var veldig optimist i starten: Med åtte års høyskoleutdanning, og med lang og variert erfaring, måtte jeg da kunne brukes. Jeg sendte ut over 30 søknader, men etter avslag på avslag begynte jeg å se mørkt på det. Hvordan blir livet mitt uten jobb, spør Barbara Seelbach.

I vinter gikk hun ledig i nesten to måneder. Og situasjonen så temmelig mørk ut.

– Jeg visste jo at markedet var tøft, men jeg tenkte det måtte ordne seg. Klart noen kunne bruke meg! Ukene gikk, uten positiv respons på søknadene.  Det var 347 søkere til en stilling jeg søkte på. Da ble jeg litt stresset. Hvordan skille seg ut i bunken blant så mange? Jeg følte det nesten håpløst, og forberedte meg på at jeg kanskje måtte flytte.

Men så, i februar i år dukket det opp en mulighet hos NAV i Songdalen. Seelbach fikk et vikariat ut året, med mulighet for forlengelse. Der jobber hun med økonomisk saksbehandling og rådgivning.

– Det har vært en bratt læringskurve, og en helt annen verden enn den jeg kom fra. Jobben favner vidt, og er svært kunnskapskrevende på tvers av mange fagområder.

«DET VAR VONDT Å MISTE FOTFESTET PÅ DEN MÅTEN. PLUTSELIG BLE FREMTIDEN VELDIG USIKKER»

Hun er svært glad, og lettet, over å ha fått jobben. Tross en betydelig lønnsreduksjon, sier Seelbach det handler om å akseptere at man må begynne en plass.

– Klart det er tøft. Det gjør noe med deg å starte «på bunnen» igjen. Her var jeg grønn på alt. Men jeg ser mange interessante karrieremuligheter i NAV, og har absolutt lyst til å bli her.

Da Seelbach startet i NOV i januar 2008, forlot hun en trygg og fast jobb som adjunkt på 14. året ved Kvadraturen Skolesenter, Vest- Agder fylkeskommune.

– Jeg ble vel det man kaller headhuntet til NOV Aftermarket. Og jeg var i en alder som tilsa at skulle jeg våge, så måtte jeg våge nå. Det skulle etableres et skolesenter for opplæring av eksterne kunder og internt servicepersonell hos NOV, og den utfordringen trigget meg, sier Seelbach, som fikk det pedagogiske ansvaret.

Arbeidsoppgavene var spennende, og selskapet gikk så det suste. Seelbach sier tiden var preget av mye arbeid og stor optimisme.

– Det var veldig gøy. Vi løftet sammen, det var en kjempe-lagånd, og vi gjorde en jobb som syntes. Kolleger ble nære venner, og jobb og privatliv gikk hånd i hånd noen år, forteller hun.

Men så, i 2014, kom de første negative signalene fra markedet. Seelbach registrerte at arbeidsmarkedet var blitt tregt, men kom selv ikke i gang med jobbsøking før beskjeden om at hennes funksjon skulle legges ned.

– Hvordan opplevde du situasjonen?

– Det var vondt å miste fotfestet på den måten. Plutselig ble fremtiden veldig usikker. Jeg har alltid likt nye utfordringer, men å bli tvunget ut i det, var en ny og vanskelig situasjon. Hun mener toppledelsen i NOV har hatt en oppriktig intensjon om å opptre ryddig og ordentlig, med tanke på lovverk og fastsatte utvelgelsekriterier.

– Men nå er det jo slik at myndighet delegeres nedover i hierarkiet. Jeg kjenner til mange ledere som har strukket seg lengre enn langt for å hjelpe den enkelte oppsagte i gang med nye arbeidsoppgaver, både internt og eksternt. Men dessverre, i en så stor bedrift finnes også konkrete eksempler på det stikk motsatte. Det vil si usaklig anvendelse av mer subjektive utvelgelsekriterier, sier Seelbach.

Hun tenker mye på de som har blitt igjen.

– Det er heller ingen enkel situasjon

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse
Da Barbara Seelbach (52) fikk oppsigelsen i NOV i fjor høst, ga hun jernet de siste månedene av kontrakten. Så kom usikkerheten. Når ville hun få jobb igjen?

–  Jeg var veldig optimist i starten: Med åtte års høyskoleutdanning, og med lang og variert erfaring, måtte jeg da kunne brukes. Jeg sendte ut over 30 søknader, men etter avslag på avslag begynte jeg å se mørkt på det. Hvordan blir livet mitt uten jobb, spør Barbara Seelbach.

I vinter gikk hun ledig i nesten to måneder. Og situasjonen så temmelig mørk ut.

– Jeg visste jo at markedet var tøft, men jeg tenkte det måtte ordne seg. Klart noen kunne bruke meg! Ukene gikk, uten positiv respons på søknadene.  Det var 347 søkere til en stilling jeg søkte på. Da ble jeg litt stresset. Hvordan skille seg ut i bunken blant så mange? Jeg følte det nesten håpløst, og forberedte meg på at jeg kanskje måtte flytte.

Men så, i februar i år dukket det opp en mulighet hos NAV i Songdalen. Seelbach fikk et vikariat ut året, med mulighet for forlengelse. Der jobber hun med økonomisk saksbehandling og rådgivning.

– Det har vært en bratt læringskurve, og en helt annen verden enn den jeg kom fra. Jobben favner vidt, og er svært kunnskapskrevende på tvers av mange fagområder.

«DET VAR VONDT Å MISTE FOTFESTET PÅ DEN MÅTEN. PLUTSELIG BLE FREMTIDEN VELDIG USIKKER»

Hun er svært glad, og lettet, over å ha fått jobben. Tross en betydelig lønnsreduksjon, sier Seelbach det handler om å akseptere at man må begynne en plass.

– Klart det er tøft. Det gjør noe med deg å starte «på bunnen» igjen. Her var jeg grønn på alt. Men jeg ser mange interessante karrieremuligheter i NAV, og har absolutt lyst til å bli her.

Da Seelbach startet i NOV i januar 2008, forlot hun en trygg og fast jobb som adjunkt på 14. året ved Kvadraturen Skolesenter, Vest- Agder fylkeskommune.

– Jeg ble vel det man kaller headhuntet til NOV Aftermarket. Og jeg var i en alder som tilsa at skulle jeg våge, så måtte jeg våge nå. Det skulle etableres et skolesenter for opplæring av eksterne kunder og internt servicepersonell hos NOV, og den utfordringen trigget meg, sier Seelbach, som fikk det pedagogiske ansvaret.

Arbeidsoppgavene var spennende, og selskapet gikk så det suste. Seelbach sier tiden var preget av mye arbeid og stor optimisme.

– Det var veldig gøy. Vi løftet sammen, det var en kjempe-lagånd, og vi gjorde en jobb som syntes. Kolleger ble nære venner, og jobb og privatliv gikk hånd i hånd noen år, forteller hun.

Men så, i 2014, kom de første negative signalene fra markedet. Seelbach registrerte at arbeidsmarkedet var blitt tregt, men kom selv ikke i gang med jobbsøking før beskjeden om at hennes funksjon skulle legges ned.

– Hvordan opplevde du situasjonen?

– Det var vondt å miste fotfestet på den måten. Plutselig ble fremtiden veldig usikker. Jeg har alltid likt nye utfordringer, men å bli tvunget ut i det, var en ny og vanskelig situasjon. Hun mener toppledelsen i NOV har hatt en oppriktig intensjon om å opptre ryddig og ordentlig, med tanke på lovverk og fastsatte utvelgelsekriterier.

– Men nå er det jo slik at myndighet delegeres nedover i hierarkiet. Jeg kjenner til mange ledere som har strukket seg lengre enn langt for å hjelpe den enkelte oppsagte i gang med nye arbeidsoppgaver, både internt og eksternt. Men dessverre, i en så stor bedrift finnes også konkrete eksempler på det stikk motsatte. Det vil si usaklig anvendelse av mer subjektive utvelgelsekriterier, sier Seelbach.

Hun tenker mye på de som har blitt igjen.

– Det er heller ingen enkel situasjon

Tagger:, , ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor