AA

– Tabbene jeg har gjort er ekstremt god læring

  • - Vi skal åpne for ulike syn og ha en kultur for å lytte til hverandre, sier politimester Kjerstin Askholt om hva som blir viktig i jobben.
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Kjerstin Askholt er fersk politimester i Agder og ønsker at ledere skal være åpne – også om det de ikke har lykkes med.

Du kommer fra jobben som sysselmann på Svalbard, hvor du opplevde flere dramatiske ting. Hva var det viktigste du lærte der?

– Når man kommer nært på dramatiske ulykker og hendelser, så former det deg som menneske. Jeg har blant annet lært mye om medfølelse med de som blir direkte berørt. Det er viktig å ta med seg som leder og menneske. Jeg håper at det har gitt meg en bedre forståelse for de i redningstjenesten og politiet som er ute i feltet og gjør den tøffeste jobben. Det mener jeg at jeg har lært mye om, og jeg håper det preger lederskapet mitt.

På hvilken måte?

– Jeg bruker aktivt det jeg har opplevd før. Jeg jobbet også i høyblokka under 22. juli, og da ble hele justissektoren evaluert i etterkant. Det var god lærdom å ha med opp til Svalbard, med tanke på samarbeid både innad i politiet og med kommuner, helsevesen, frivillige organisasjoner og andre. Alt blir med, både det som har vært en positiv eller negativ erfaring. Det sitter i ryggmargen på en helt annen måte når man har opplevd det selv.

Hvordan vil du beskrive din lederfilosofi?

– Jeg har ikke en veldig klar filosofi, men jeg har noen tydelige prinsipper. Mitt viktigste mantra er at man internt «skal ville hverandre godt, gjøre hverandre gode, og jobbe og tenke som et lag». Opp gjennom årene har jeg også blitt mer klar over viktigheten av å kunne tilrettelegge for godt samarbeid og samvirke, rom for uenighet og gode diskusjoner og bruke hverandres styrker til å få gode beslutninger. Vi skal åpne for ulike syn og ha en kultur for å lytte til hverandre. Selv ønsker jeg å framstå som engasjert, synlig og tydelig når det er behov.

Du var underdirektør ved Bredtveit fengsel allerede som 28-åring. Hvordan var den erfaringen?

– Det var heldigvis et årsengasjement, for det var for tidlig for meg å bli leder, selv om jeg stortrivdes på Bredtveit. En lederjobb består av mange avgjørelser, og noen av dem er upopulære. Man må ha en viss distanse og erfaring som gjør at man klarer å stå i det. Det klarte jeg ikke godt nok i den jobben. Jeg gikk «all in» og ville mye, og hadde i løpet av det første halve året lovet så mye at jeg ville fått store problemer med den stilen videre. Når jeg har gått inn i andre lederjobber senere har jeg gått mer forsiktig ut og ikke lovet for mye innledningsvis.

Hva er det viktigste du har tatt med deg fra tidligere ledere?

– Jeg har lært mye av de lederne jeg har møtt på min vei, og som har våget å være åpen om alle sidene ved det å være leder, inkludert tabbene de har gjort og det de ikke har lykkes med. Det er så lett å bare vise frem det man har gjort bra, men for min egen del vet jeg at tabbene jeg har gjort og det jeg ikke har vært fornøyd med – det sitter godt igjen i ryggmargen, og det er ekstremt god læring.

Hvilke eksempler har du på det?

– For meg som var i Justisdepartementet etter 22. juli var det en tung reise etterpå. Men den var også ekstremt lærerik. Jeg opplevde også skredulykken i Longyearbyen, hvor det var etterforskning av spesialenheten i etterkant og evaluering fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Da er det viktig å ikke gå i forsvarsposisjon, men stille seg åpen for hva man kunne gjort annerledes og være villig til å lære. Det er enkelt å si, men det er noen ganger vanskelig å klare å ta til seg kritikk. Man må prøve å tenke at man blir bedre som leder av konstruktiv kritikk, og at ut av kriser kommer ofte også noe positivt på sikt.

Hvordan opplever du folks tillit til politiet i Agder?

– Politiet scorer høyt på tillitsundersøkelser i befolkningen. Det er utrolig mye bra arbeid som gjøres i politiet. Så hender det at vi kunne gjort jobben bedre, og da må vi klare å lære av det. Media er naturligvis mest interessert i oss når det er noe dramatisk eller noe som går galt – og det skjønner jeg jo, men noen ganger kan jeg bli redd for at det gjør noe med tilliten når ikke det positive arbeidet omtales. Jeg tror ikke man velger en jobb i politiet uten å ha et genuint samfunnsengasjement, og det merker jeg godt i hverdagen.

Kjerstin Askholt (59)

Stilling: Politimester i Agder politidistrikt

Fra: Nærsnes. Har leilighet i Kristiansand og småbruk i Hægebostad

Bakgrunn: Sysselmann på Svalbard i seks år. Har vært ekspedisjonssjef i Polaravdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, hvor hun hadde ulike stillinger mellom 1996 og 2015. Cand. Jur. fra Universitetet i Oslo.

Tre prinsipper for ledelse:

1 – Engasjement

2 – Ha god omsorg for medarbeiderne

3 – Være positiv og ha godt humør

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Kjerstin Askholt er fersk politimester i Agder og ønsker at ledere skal være åpne – også om det de ikke har lykkes med.

Du kommer fra jobben som sysselmann på Svalbard, hvor du opplevde flere dramatiske ting. Hva var det viktigste du lærte der?

– Når man kommer nært på dramatiske ulykker og hendelser, så former det deg som menneske. Jeg har blant annet lært mye om medfølelse med de som blir direkte berørt. Det er viktig å ta med seg som leder og menneske. Jeg håper at det har gitt meg en bedre forståelse for de i redningstjenesten og politiet som er ute i feltet og gjør den tøffeste jobben. Det mener jeg at jeg har lært mye om, og jeg håper det preger lederskapet mitt.

På hvilken måte?

– Jeg bruker aktivt det jeg har opplevd før. Jeg jobbet også i høyblokka under 22. juli, og da ble hele justissektoren evaluert i etterkant. Det var god lærdom å ha med opp til Svalbard, med tanke på samarbeid både innad i politiet og med kommuner, helsevesen, frivillige organisasjoner og andre. Alt blir med, både det som har vært en positiv eller negativ erfaring. Det sitter i ryggmargen på en helt annen måte når man har opplevd det selv.

Hvordan vil du beskrive din lederfilosofi?

– Jeg har ikke en veldig klar filosofi, men jeg har noen tydelige prinsipper. Mitt viktigste mantra er at man internt «skal ville hverandre godt, gjøre hverandre gode, og jobbe og tenke som et lag». Opp gjennom årene har jeg også blitt mer klar over viktigheten av å kunne tilrettelegge for godt samarbeid og samvirke, rom for uenighet og gode diskusjoner og bruke hverandres styrker til å få gode beslutninger. Vi skal åpne for ulike syn og ha en kultur for å lytte til hverandre. Selv ønsker jeg å framstå som engasjert, synlig og tydelig når det er behov.

Du var underdirektør ved Bredtveit fengsel allerede som 28-åring. Hvordan var den erfaringen?

– Det var heldigvis et årsengasjement, for det var for tidlig for meg å bli leder, selv om jeg stortrivdes på Bredtveit. En lederjobb består av mange avgjørelser, og noen av dem er upopulære. Man må ha en viss distanse og erfaring som gjør at man klarer å stå i det. Det klarte jeg ikke godt nok i den jobben. Jeg gikk «all in» og ville mye, og hadde i løpet av det første halve året lovet så mye at jeg ville fått store problemer med den stilen videre. Når jeg har gått inn i andre lederjobber senere har jeg gått mer forsiktig ut og ikke lovet for mye innledningsvis.

Hva er det viktigste du har tatt med deg fra tidligere ledere?

– Jeg har lært mye av de lederne jeg har møtt på min vei, og som har våget å være åpen om alle sidene ved det å være leder, inkludert tabbene de har gjort og det de ikke har lykkes med. Det er så lett å bare vise frem det man har gjort bra, men for min egen del vet jeg at tabbene jeg har gjort og det jeg ikke har vært fornøyd med – det sitter godt igjen i ryggmargen, og det er ekstremt god læring.

Hvilke eksempler har du på det?

– For meg som var i Justisdepartementet etter 22. juli var det en tung reise etterpå. Men den var også ekstremt lærerik. Jeg opplevde også skredulykken i Longyearbyen, hvor det var etterforskning av spesialenheten i etterkant og evaluering fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Da er det viktig å ikke gå i forsvarsposisjon, men stille seg åpen for hva man kunne gjort annerledes og være villig til å lære. Det er enkelt å si, men det er noen ganger vanskelig å klare å ta til seg kritikk. Man må prøve å tenke at man blir bedre som leder av konstruktiv kritikk, og at ut av kriser kommer ofte også noe positivt på sikt.

Hvordan opplever du folks tillit til politiet i Agder?

– Politiet scorer høyt på tillitsundersøkelser i befolkningen. Det er utrolig mye bra arbeid som gjøres i politiet. Så hender det at vi kunne gjort jobben bedre, og da må vi klare å lære av det. Media er naturligvis mest interessert i oss når det er noe dramatisk eller noe som går galt – og det skjønner jeg jo, men noen ganger kan jeg bli redd for at det gjør noe med tilliten når ikke det positive arbeidet omtales. Jeg tror ikke man velger en jobb i politiet uten å ha et genuint samfunnsengasjement, og det merker jeg godt i hverdagen.

Kjerstin Askholt (59)

Stilling: Politimester i Agder politidistrikt

Fra: Nærsnes. Har leilighet i Kristiansand og småbruk i Hægebostad

Bakgrunn: Sysselmann på Svalbard i seks år. Har vært ekspedisjonssjef i Polaravdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, hvor hun hadde ulike stillinger mellom 1996 og 2015. Cand. Jur. fra Universitetet i Oslo.

Tre prinsipper for ledelse:

1 – Engasjement

2 – Ha god omsorg for medarbeiderne

3 – Være positiv og ha godt humør

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor