AA

Tidenes realityshow

  • Illustrasjon: Anette Pettersen
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Det måtte intet mindre enn en pandemi til før vi fikk orden på hagen.

Etter 14 år med «vi tar det neste år», gikk det to dager inn i den nasjonale dugnaden før vi var klar med både plen og tujahekk. I tillegg hadde epletreet fått seg en etterlengtet stuss, og vi var i full planlegging av platting og rom på garasjeloftet.

På jobben gikk det fra full rulle og stormende jubel til stabilt sideleie over natta. Plutselig satt vi to voksne i sofaen hjemme, med to blidfiser foran hver sin skjerm på hvert sitt rom i andre etasje. Men jeg skal si at pandemien fikk farten opp på oss der vi nå satt og skulle holde heimefronten.

Og godt er det, hvis ikke kunne dette fort blitt tidenes realityshow. Plottet er enkelt:

«La oss se hva som skjer når vi plasserer to voksne og to tenåringsbarn under samme tak 24/7 – uten at de vet hvor lenge de må oppholde seg der. De får ikke lov til å forlate huset mer enn nødvendig. De eneste nyhetene de mottar fra utsiden er om en snikende pandemi som lammer verdenssamfunnet. La oss i tillegg sørge for at tenåringsbarna må ha hjemmeskole. Og hva skjer dersom vi lar mor få kjenne litt på klimateriet underveis? I tillegg putter vi inn en sinnsforvirret katt som kan plage familien sent og tidlig, og sørger for at internettet faller ut med jevne mellomrom …»

Da snakker vi oppskriften på god TV, dere!

Så i et forsøk å på å unngå å bli «koronaskilt», gjorde vi som de fleste andre par. Vi tok for oss hagen. Deretter fulgte prosjekt som rydding av loft og kjeller, faste joggeturer (hver for seg vel å merke) og litt mer rydding. Så måtte vi til med noe nytt, og vi er blitt eksperter på hvert vårt fagfelt i løpet av korona: koreanske såpeserier og brødbaking. Koreanske såpeserier ble min greie, mens min bedre halvdel tok seg av bakingen.

Jeg har lært ekstremt mye om livet i Korea under korona. Jeg har sett timevis med koreanske superstjerner gråte, spise, holde hender og synge karaoke i det som fremstår som et uendelig skattkammer på Netflix. Rødvin og YouTube transformerte mannen i huset til å bli en skikkelig bakermester. Det ble dyrket surdeig, og elte- og heveteknikker ble studert både sent og tidlig.

Ingen i husstanden klaget på det. Snarere tvert imot: Jeg sto selv for innkjøp av Mercedesen av alle bakemaskiner. En soleklar vinn-vinn situasjon hvor jeg utad fremstår som den perfekte hustru, men jeg handlet i ren egoisme. Er det en ting som skal opprettholdes når denne pandemien en gang avblåses, så er det leveranse av nybakte surdeigsbrød!

Hvor stor bruk det blir for min spisskompetanse på koreanske såpeserier vites imidlertid ikke.

Skrevet av Heidi Sørvig, daglig leder i Kvadraturforeningen og Gårdeierforeningen

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Det måtte intet mindre enn en pandemi til før vi fikk orden på hagen.

Etter 14 år med «vi tar det neste år», gikk det to dager inn i den nasjonale dugnaden før vi var klar med både plen og tujahekk. I tillegg hadde epletreet fått seg en etterlengtet stuss, og vi var i full planlegging av platting og rom på garasjeloftet.

På jobben gikk det fra full rulle og stormende jubel til stabilt sideleie over natta. Plutselig satt vi to voksne i sofaen hjemme, med to blidfiser foran hver sin skjerm på hvert sitt rom i andre etasje. Men jeg skal si at pandemien fikk farten opp på oss der vi nå satt og skulle holde heimefronten.

Og godt er det, hvis ikke kunne dette fort blitt tidenes realityshow. Plottet er enkelt:

«La oss se hva som skjer når vi plasserer to voksne og to tenåringsbarn under samme tak 24/7 – uten at de vet hvor lenge de må oppholde seg der. De får ikke lov til å forlate huset mer enn nødvendig. De eneste nyhetene de mottar fra utsiden er om en snikende pandemi som lammer verdenssamfunnet. La oss i tillegg sørge for at tenåringsbarna må ha hjemmeskole. Og hva skjer dersom vi lar mor få kjenne litt på klimateriet underveis? I tillegg putter vi inn en sinnsforvirret katt som kan plage familien sent og tidlig, og sørger for at internettet faller ut med jevne mellomrom …»

Da snakker vi oppskriften på god TV, dere!

Så i et forsøk å på å unngå å bli «koronaskilt», gjorde vi som de fleste andre par. Vi tok for oss hagen. Deretter fulgte prosjekt som rydding av loft og kjeller, faste joggeturer (hver for seg vel å merke) og litt mer rydding. Så måtte vi til med noe nytt, og vi er blitt eksperter på hvert vårt fagfelt i løpet av korona: koreanske såpeserier og brødbaking. Koreanske såpeserier ble min greie, mens min bedre halvdel tok seg av bakingen.

Jeg har lært ekstremt mye om livet i Korea under korona. Jeg har sett timevis med koreanske superstjerner gråte, spise, holde hender og synge karaoke i det som fremstår som et uendelig skattkammer på Netflix. Rødvin og YouTube transformerte mannen i huset til å bli en skikkelig bakermester. Det ble dyrket surdeig, og elte- og heveteknikker ble studert både sent og tidlig.

Ingen i husstanden klaget på det. Snarere tvert imot: Jeg sto selv for innkjøp av Mercedesen av alle bakemaskiner. En soleklar vinn-vinn situasjon hvor jeg utad fremstår som den perfekte hustru, men jeg handlet i ren egoisme. Er det en ting som skal opprettholdes når denne pandemien en gang avblåses, så er det leveranse av nybakte surdeigsbrød!

Hvor stor bruk det blir for min spisskompetanse på koreanske såpeserier vites imidlertid ikke.

Skrevet av Heidi Sørvig, daglig leder i Kvadraturforeningen og Gårdeierforeningen

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor