AA

– Ulikhetene øker i en krise

  • Fra venstre: Svein Hjorthaug (Storform), Tom Roar Eikebrokk (UiA), Ann Iren Drivdahl (Bedrift- og Personalpsykologi), Vibeke Håverstad (Cameron Sense), Vegard Nilsen (Agder fylkeskommune).

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Hjemmekontor, reiseforbud og digitale møter har blitt en del av hverdagen. Hvordan påvirker det oss, og hvordan blir Agder etter korona?

– Verden blir ikke den samme etter korona, med mindre vi ønsker at den skal bli det. Personlig håper jeg ikke den blir som før, for det var ikke bærekraftig, sa Vegard Nilsen, folkehelsedirektør i Agder fylkeskommune, under arrangementet “Agder etter korona” som gikk av stabelen på Teateret fredag.

Sammen med flere aktører var han til stede for å snakke om hva pandemien har gjort med oss, og hvordan fremtiden ser ut.

Krisepsykologi

– Vi påvirkes ulikt av kriser. Det vi har sett er at informasjon og tydelige retningslinjer er avgjørende for folks psykiske helse i den situasjonen vi nå står i, sa psykolog Ann Iren Drivdahl ved Bedrift- og Personalpsykologi.

Hun trakk frem at det er store forskjeller på hvordan vi mennesker takler omveltninger.

– Vi er forskjellige, og mange trives med hjemmekontor og reiseforbud. Stressnivået senker seg, og de får mer tid sammen med familien. Så har vi også mange som ikke føler det slik. De sliter for eksempel med isolasjon, fortvilelse og usikkerhet, sa hun og fortsatte:

– Det vi vet er at det er verst for dem som har det verst fra før, slik er det med alle kriser. Ulikhetene øker. Noen opplever høyt konfliktnivå og vold i nære relasjoner. Det blir også større ulikheter mellom de som har jobb og de som ikke har jobb eller blir permittert, og mellom de som har et stort kontaktnettverk og de som ikke har det, sa hun.

Drivdahl pekte på medmenneskelighet som en viktig faktor for hvordan vi klarer oss gjennom kriser.

– Mennesker har en unik evne til tilpasning, og vi har lett for å falle tilbake til det som har vært. Vi må snakke positivt om de endringene vi ønsker å beholde. Er det noe jeg håper at blir resultatet av denne krisen er det at vi bryr oss om hverandre. Jeg håper på mer nærhet, og tenker at alle kan gjøre noe på sin arbeidsplass for å vise omtanke.

Hjemmekontor

Koronapandemien har ført til at svært mange bedrifter har innført hjemmekontor for sine ansatte. Tom Roar Eikebrokk, professor ved UiA, har forsket på bruk av nettopp hjemmekontor. Han peker på ulike ting som må være på plass for at dette skal være en god løsning.

– Det er avgjørende at en ansatt har mulighet til å sitte i fred og ro hjemme, for at vedkommende skal være effektiv og trives på hjemmekontor. Bedriftens digitale løsninger må også være gode, og den ansatte må ha mulighet og nødvendig kunnskap for å kunne ta disse i bruk. Vi ser også at eldre arbeidstakere trives bedre på hjemmekontor enn de yngre, sa han.

Eikebrokk anbefaler bedrifter å finne ut av hvordan status er for dem.

– Her ligger det ofte muligheter for forbedring. Det er også viktig å legge til at ledere som er flinke til å følge opp får fornøyde og effektive ansatte, sa han.

 Informasjon er avgjørende

Cameron Sense på Andøya er en av bedriftene som har innført hjemmekontor. Vibeke Håverstad, QHSE & Communication Manager, fortalte om deres erfaringer.

– Vi fant ut at informasjon til de ansatte måtte være førsteprioritet. Den første perioden etter nedstengningen i mars sendte vi ut daglige eposter til alle ansatte, også på lørdager og søndager. Vi har fortsatt med ukentlige informasjons-eposter, eller ved behov. Vi har også allmøter en gang i uka. Her går vi gjennom hva som skjer, fremtidsutsikter og andre ting som måtte komme opp, sa hun.

For Håverstad har det vært viktig å følge opp sine ansatte.

– Jeg prøver å være tett på, og prøver å få til den verdifulle kaffepraten over telefon. Vi oppfordrer også de ansatte til fysisk aktivitet og sosial interaksjon. Vi har prøvd oss frem, og er opptatt av å bygge slitestyrke. For eksempel fikk vi innspill om at folk sitter i masse digitale møter, og ikke rekker andre ting som lunsj og aktivitet. Nå har vi bestemt at timen mellom 11 og 12 skal være møtefri, og at ingen legger opp til møter i det tidsrommet med mindre det er helt nødvendig.

 

For mer informasjon om koronasituasjonen: 

Statistikk: folkehelse

Statistikk: økonomi og næringsliv

Annen forskning

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN
Hjemmekontor, reiseforbud og digitale møter har blitt en del av hverdagen. Hvordan påvirker det oss, og hvordan blir Agder etter korona?

– Verden blir ikke den samme etter korona, med mindre vi ønsker at den skal bli det. Personlig håper jeg ikke den blir som før, for det var ikke bærekraftig, sa Vegard Nilsen, folkehelsedirektør i Agder fylkeskommune, under arrangementet “Agder etter korona” som gikk av stabelen på Teateret fredag.

Sammen med flere aktører var han til stede for å snakke om hva pandemien har gjort med oss, og hvordan fremtiden ser ut.

Krisepsykologi

– Vi påvirkes ulikt av kriser. Det vi har sett er at informasjon og tydelige retningslinjer er avgjørende for folks psykiske helse i den situasjonen vi nå står i, sa psykolog Ann Iren Drivdahl ved Bedrift- og Personalpsykologi.

Hun trakk frem at det er store forskjeller på hvordan vi mennesker takler omveltninger.

– Vi er forskjellige, og mange trives med hjemmekontor og reiseforbud. Stressnivået senker seg, og de får mer tid sammen med familien. Så har vi også mange som ikke føler det slik. De sliter for eksempel med isolasjon, fortvilelse og usikkerhet, sa hun og fortsatte:

– Det vi vet er at det er verst for dem som har det verst fra før, slik er det med alle kriser. Ulikhetene øker. Noen opplever høyt konfliktnivå og vold i nære relasjoner. Det blir også større ulikheter mellom de som har jobb og de som ikke har jobb eller blir permittert, og mellom de som har et stort kontaktnettverk og de som ikke har det, sa hun.

Drivdahl pekte på medmenneskelighet som en viktig faktor for hvordan vi klarer oss gjennom kriser.

– Mennesker har en unik evne til tilpasning, og vi har lett for å falle tilbake til det som har vært. Vi må snakke positivt om de endringene vi ønsker å beholde. Er det noe jeg håper at blir resultatet av denne krisen er det at vi bryr oss om hverandre. Jeg håper på mer nærhet, og tenker at alle kan gjøre noe på sin arbeidsplass for å vise omtanke.

Hjemmekontor

Koronapandemien har ført til at svært mange bedrifter har innført hjemmekontor for sine ansatte. Tom Roar Eikebrokk, professor ved UiA, har forsket på bruk av nettopp hjemmekontor. Han peker på ulike ting som må være på plass for at dette skal være en god løsning.

– Det er avgjørende at en ansatt har mulighet til å sitte i fred og ro hjemme, for at vedkommende skal være effektiv og trives på hjemmekontor. Bedriftens digitale løsninger må også være gode, og den ansatte må ha mulighet og nødvendig kunnskap for å kunne ta disse i bruk. Vi ser også at eldre arbeidstakere trives bedre på hjemmekontor enn de yngre, sa han.

Eikebrokk anbefaler bedrifter å finne ut av hvordan status er for dem.

– Her ligger det ofte muligheter for forbedring. Det er også viktig å legge til at ledere som er flinke til å følge opp får fornøyde og effektive ansatte, sa han.

 Informasjon er avgjørende

Cameron Sense på Andøya er en av bedriftene som har innført hjemmekontor. Vibeke Håverstad, QHSE & Communication Manager, fortalte om deres erfaringer.

– Vi fant ut at informasjon til de ansatte måtte være førsteprioritet. Den første perioden etter nedstengningen i mars sendte vi ut daglige eposter til alle ansatte, også på lørdager og søndager. Vi har fortsatt med ukentlige informasjons-eposter, eller ved behov. Vi har også allmøter en gang i uka. Her går vi gjennom hva som skjer, fremtidsutsikter og andre ting som måtte komme opp, sa hun.

For Håverstad har det vært viktig å følge opp sine ansatte.

– Jeg prøver å være tett på, og prøver å få til den verdifulle kaffepraten over telefon. Vi oppfordrer også de ansatte til fysisk aktivitet og sosial interaksjon. Vi har prøvd oss frem, og er opptatt av å bygge slitestyrke. For eksempel fikk vi innspill om at folk sitter i masse digitale møter, og ikke rekker andre ting som lunsj og aktivitet. Nå har vi bestemt at timen mellom 11 og 12 skal være møtefri, og at ingen legger opp til møter i det tidsrommet med mindre det er helt nødvendig.

 

For mer informasjon om koronasituasjonen: 

Statistikk: folkehelse

Statistikk: økonomi og næringsliv

Annen forskning

Tagger:, , , , ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor