AA

Vekst i regionen og kutt i utslippene

  • Gartnerløkka 2019. Illustrasjonsfoto.

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

De fleste av oss er enige om hvordan vi utvikler Kristiansand-regionen best: Vi ønsker oss mindre utslipp, bedre fremkommelighet, et pulserende sentrum og en vekstkraftig region som tiltrekker seg bedrifter og folk

 

I debatten om en fremtidig byvekstavtale for Kristiansand-regionen, har engasjementet stort sett dreid seg om virkemidler, ikke mål. De færreste vil ha forståelse for nye, restriktive tiltak og økt bompengeinnkreving, uten å se de langsiktige målene. Derfor er det gledelig at det nå kommer nye signaler fra politikere, både i Kristiansand kommune og i Agder fylkeskommune, der man viser vilje til å tilpasse virkemidlene til de sentrale samfunnsmålene.

I forslaget til regional plan for Kristiansand-regionen, som akkurat nå er til politisk behandling, vektlegges det såkalte nullvekstmålet som den helt sentrale ambisjonen. Regionalplanen er førende for areal- og transportpolitikken i Kristiansandsregionen og prinsippene som vedtas her vil være førende for bomsatser og hvor man kan bygge. I denne forbindelse er nullvekstmålet sentralt. Dette angir at veksten i befolkning ikke skal gi tilsvarende vekst i privat bilkjøring. De mest effektive virkemidlene er bompenger og restriksjoner på parkeringsplasser. Men i takt med at den teknologiske utviklingen gir oss biler med lavere utslipp og mer effektive transportløsninger, så blir det også stadig mer åpenbart at regionen trenger en mer fleksibel tilnærming i bruken av virkemidler.

I de mest sentrale delene av bysentrum i Kristiansand, trengs det effektive tiltak som prioriterer kollektivtrafikk, samt gang og sykkel. Det vil sikre fremkommelighet også for næringstrafikken, og det vil begrense trengsel og køer. Men utenfor Kristiansand sentrum er utfordringene, og mulighetene, annerledes. Derfor trengs det altså ulike virkemidler for ulike områder innenfor Kristiansands kommunegrenser og innenfor et eventuelt område der en kommende byvekstavtale skal gjelde.

Denne tilnærmingen har økende støtte også i fagmiljøene. Regjeringens ekspertutvalg som har utredet «teknologi og fremtidens transportinfrastruktur», peker blant annet på at nullvekstmålet i praksis er å definere ett bestemt virkemiddel som et mål i seg selv. Ekspertutvalget har derfor anbefalt en revisjon av målet, fordi dette som mål allerede nå er teknologisk utdatert. Ny og bedre teknologi gjør det mulig å unngå utslipp og kø på andre måter. Derfor anbefaler utvalget at «eventuelle begrensninger på personbiltrafikk settes inn på de stedene og tidene det faktisk er fullt på veien eller der trafikk kommer i konflikt med andre mål».

Parallelt med at vi skal kutte utslipp og bedre fremkommeligheten i bysentrum, trenger vi også en politikk som stimulerer til vekst i regionen. De nye veiene som nå bygges, vil utvide bo- og arbeidsmarkedsområdet i vår landsdel. Det innebærer også økt mobilitet i regionen. Og det er en ønsket utvikling.

Derfor er det klokt og nødvendig å justere tilnærmingen til arbeidet med en ny byvekstavtale. Vi bør legge til rette for å fortsette utviklingen av et større og mer attraktivt bo- og arbeidsmarked, parallelt med at vi kutter utslipp og legger til rette for bedre fremkommelighet og færre køer i og rundt Kristiansand sentrum.

Bedriftene i regionen vil gjerne bidra, men vi får til mer om vi sørger for at virkemidlene tilpasses de overordnede målene som det bør være bred enighet om!

Høye G. Høyesen, regiondirektør i NHO Agder

Trond M. Backer, administrerende direktør i Næringsforeningen.

Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN
Annonse
De fleste av oss er enige om hvordan vi utvikler Kristiansand-regionen best: Vi ønsker oss mindre utslipp, bedre fremkommelighet, et pulserende sentrum og en vekstkraftig region som tiltrekker seg bedrifter og folk

 

I debatten om en fremtidig byvekstavtale for Kristiansand-regionen, har engasjementet stort sett dreid seg om virkemidler, ikke mål. De færreste vil ha forståelse for nye, restriktive tiltak og økt bompengeinnkreving, uten å se de langsiktige målene. Derfor er det gledelig at det nå kommer nye signaler fra politikere, både i Kristiansand kommune og i Agder fylkeskommune, der man viser vilje til å tilpasse virkemidlene til de sentrale samfunnsmålene.

I forslaget til regional plan for Kristiansand-regionen, som akkurat nå er til politisk behandling, vektlegges det såkalte nullvekstmålet som den helt sentrale ambisjonen. Regionalplanen er førende for areal- og transportpolitikken i Kristiansandsregionen og prinsippene som vedtas her vil være førende for bomsatser og hvor man kan bygge. I denne forbindelse er nullvekstmålet sentralt. Dette angir at veksten i befolkning ikke skal gi tilsvarende vekst i privat bilkjøring. De mest effektive virkemidlene er bompenger og restriksjoner på parkeringsplasser. Men i takt med at den teknologiske utviklingen gir oss biler med lavere utslipp og mer effektive transportløsninger, så blir det også stadig mer åpenbart at regionen trenger en mer fleksibel tilnærming i bruken av virkemidler.

I de mest sentrale delene av bysentrum i Kristiansand, trengs det effektive tiltak som prioriterer kollektivtrafikk, samt gang og sykkel. Det vil sikre fremkommelighet også for næringstrafikken, og det vil begrense trengsel og køer. Men utenfor Kristiansand sentrum er utfordringene, og mulighetene, annerledes. Derfor trengs det altså ulike virkemidler for ulike områder innenfor Kristiansands kommunegrenser og innenfor et eventuelt område der en kommende byvekstavtale skal gjelde.

Denne tilnærmingen har økende støtte også i fagmiljøene. Regjeringens ekspertutvalg som har utredet «teknologi og fremtidens transportinfrastruktur», peker blant annet på at nullvekstmålet i praksis er å definere ett bestemt virkemiddel som et mål i seg selv. Ekspertutvalget har derfor anbefalt en revisjon av målet, fordi dette som mål allerede nå er teknologisk utdatert. Ny og bedre teknologi gjør det mulig å unngå utslipp og kø på andre måter. Derfor anbefaler utvalget at «eventuelle begrensninger på personbiltrafikk settes inn på de stedene og tidene det faktisk er fullt på veien eller der trafikk kommer i konflikt med andre mål».

Parallelt med at vi skal kutte utslipp og bedre fremkommeligheten i bysentrum, trenger vi også en politikk som stimulerer til vekst i regionen. De nye veiene som nå bygges, vil utvide bo- og arbeidsmarkedsområdet i vår landsdel. Det innebærer også økt mobilitet i regionen. Og det er en ønsket utvikling.

Derfor er det klokt og nødvendig å justere tilnærmingen til arbeidet med en ny byvekstavtale. Vi bør legge til rette for å fortsette utviklingen av et større og mer attraktivt bo- og arbeidsmarked, parallelt med at vi kutter utslipp og legger til rette for bedre fremkommelighet og færre køer i og rundt Kristiansand sentrum.

Bedriftene i regionen vil gjerne bidra, men vi får til mer om vi sørger for at virkemidlene tilpasses de overordnede målene som det bør være bred enighet om!

Høye G. Høyesen, regiondirektør i NHO Agder

Trond M. Backer, administrerende direktør i Næringsforeningen.

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor