SPENN

Verdien av en jobb

26.10.2016 | Leder: Anita S. Dietrichson
Å bli sittende i et mottak i flere år, se de samme veggene, være delvis isolert og utrygg på framtiden, uten venner og mange ganger uten familien, er usunt for det enkelte individ og for samfunnet.
Jeg var 13 år da jeg fikk min første lønning. Som avisbud. Fordi jeg ble motivert hjemmefra. I tillegg til lønningspose og at jeg lærte å bli selvstendig, fikk jeg frisk luft og god mosjon.
Mange år er gått siden den gang, og en ting har jeg lært: Å ha noen sjefer som tror på deg er avgjørende for motivasjonen og innsatsen du gjør som arbeidstaker.
Når jeg i dag som leder av Næringsforeningen ser fram til å samarbeide med Kristiansand kommune om å få flyktninger raskere i jobb er det blant annet fordi verdien av å komme tidlig i jobb betyr så uendelig mye mer enn bare det å jobbe og utføre et dagsverk. Det handler om å bli sett, om å få gode tilbakemeldinger, om å lære noe nytt hver dag, om å holde seg oppdatert og ikke minst om gode kolleger som ofte blir dine gode venner. Det handler om å kjenne seg betydningsfull. I dag er 17,1 prosent av Kristiansands befolkning innvandrere.

Og for flyktningene handler det også om å få oppleve stoltheten ved å tjene egne penger. Det gir selvtillit, det. Mange av våre flyktninger har tatt mange sjanser – de har overlevd strabasiøse båtturer, timer uten mat, på flukt uten annet enn det de har stått og gått i, og uendelige vandreturer på vei mot målet. Det bygger stayerevne, kraft og mot. Og det er dette vi må bygge videre på.

Å bli sittende i et mottak i flere år, se de samme veggene, være delvis isolert og utrygg på framtiden, uten venner og mange ganger uten familien, er usunt for det enkelte individ og for samfunnet.

Det er nettopp her vi må sette inn innsatsen: Få flyktningene inn i et hyggelig miljø, få barna raskt ut i utdannelse og i vennegrupper, få positive fritidssysler, slik at de lærer språket og blir en del av storsamfunnet. Og så må vi stille krav. Det nytter ikke å bidra med midler hvis man ikke har tydelige forventninger til hva man skal ha tilbake.
I det lange løp handler disse tiltakene også om å hindre at folk faller utenfor, føler seg fremmedgjorte eller isolerte. Det er da faren for radikalisering og voldelig ekstremisme oppstår.
Arbeidsgivere og arbeidsplassene vil etter hvert bli mer og mer utfordret på kunnskap om andre kulturer og hvordan man håndterer ulikhetene. I Norge er vi ganske tradisjonelle i tenkningen knyttet til oppvekst, familie og arbeidsliv. Vi har mye å lære av identitet og verdiene i et flerkulturelt samfunn.

Næringslivet må jobbe sammen med både Plattform*, de frivillige organisasjonene og det offentlige. På denne måten vil vi utnytte mangfoldet til det beste for næringslivet.

(*Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme)
facebook

Relaterte saker