AA
  • Forside
  • Aktuelt
  • – Vi vil basere det vi gjør på bærekraftig utvikling

– Vi vil basere det vi gjør på bærekraftig utvikling

  • Produktutvikler Rolf Jacobsen (t.h) i Foamrox har brukt mange år på å utvikle et miljøvennlig produkt som kan konkurrere med betong i tunneler. Glenn A. Jakobsen styrer selskapets salg og markedsføring.
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Åtte av ti bedrifter sier de er opptatt av bærekraft, men langt under halvparten har tatt grep for å endre driften. I Arendal har et sørlandsselskap lansert et grønt produkt i norske veitunneler som kan redusere klimagassutslippene med opp mot 70 prosent.

– Da jeg begynte å utvikle dette produktet for nesten 20 år siden, forstod jeg at det ville ha miljømessige fordeler, men det er først i de senere år jeg virkelig har skjønt hvilken enorm effekt dette vil ha, sier Rolf Jakobsen, produktutvikler og styreleder i Foamrox.

Betong er i dag verdens vanligste byggemateriale. Det er fleksibelt, sterkt og praktisk og på verdensbasis blir det brukt enorme mengder. Produksjonen av sement var i 2016 på 4,2 milliarder tonn. Men produktet har en bieffekt. Selve produksjonen av sement slipper ut store mengder karbondioksid (CO2), og regnes som en miljøversting. Sementproduksjonen er anslått å stå for fem prosent av verdens globale utslipp.

Rolf Jakobsen (t.h), styreleder og produktutvikler i selskapet, følger nøye med på arbeidet til Pål Dahlø-Nordstrand i produksjonshallen i Arendal.

Lager erstatning

I fjor lanserte Foamrox et produkt de mener kan erstatte betong i norske tunneler. Produktet har en kjerne av celleglass, som i realiteten er resirkulert glass, og er omsluttet av en sterk coating som kalles polyurea. Det veier mindre enn ti prosent av betong, er vanntett, brannsikkert, isolerende og har store miljømessige fortrinn. Produktet er på full fart inn i det norske markedet, og Foamrox har fått flere oppdrag av Nye Veier og AF-Gruppen. Blant annet har firmaet installert nødtunneler og nødkiosker i tunnelen Torsbuåsen på den nye europaveien mellom Arendal og Tvedestrand.

– Beregninger utført av en uavhengig tredjepart viser en halvering av klimagassutslippene dersom man erstatter betong med vårt produkt. Vi har også planer om å etablere en fabrikk i Norge, forhåpentligvis på Sørlandet, i løpet av de neste årene. Da vil utslippene kunne reduseres med 70 prosent, sier Kjell Håkon Helgesen, daglig leder i Foamrox.

Få endrer driften

Menneskeskapte klimaendringer er i ferd med å endre det norske arbeidslivet. Bærekraftig utvikling og grønn tankegang er noe åtte av ti bedrifter er opptatt av. Det kommer frem i en undersøkelse blant 800 bedrifter i Sør-Norge, utført av SR-Bank og Kantar i 2019. Selv om mange tenker i grønne baner, er det kun 38 prosent av bedriftene som har lagt om driften. Enda færre har spyttet inn penger i investeringsbudsjettet for å redusere eget klimaavtrykk.

Vi vil basere det vi gjør på bærekraftig utvikling – Jill Akselsen, J.B. Ugland

Mange tror kanskje biler eller trafikk er de største kildene til forurensing, men det er arbeidet med husene våre som topper listen. I 2015 stod byggesektoren for 40 prosent av den globale energibruken og klimagassutslippene. Under Arendalsuka 2019 signerte eiendomsselskapet J.B. Ugland Eiendom fra Grimstad en avtale om å følge ti strakstiltak for en bærekraftig omstilling i bygg- og eiendomssektoren.

Vil være ledende

– Vi vedtok en strategi i fjor basert på vår visjon «Stolthet i å utvikle», og verdiene våre, som er nytenking, handlekraft og ydmykhet. Vi vil basere det vi gjør på bærekraftig utvikling. Både for klima og miljø, men også sosialt og økonomisk. Vi ønsker å være en ledende eiendomsforvalter og boligutvikler innen bærekraft. Strakstiltakene er noe vi selv har valgt å binde oss til, for å hjelpe oss videre på den veien vi ønsker å gå, sier Jill Akselsen, administrerende direktør i J.B. Ugland Eiendom.

J.B. Ugland er en av 42 norske boligutviklere som skal følge de grønne retningslinjene frem mot år 2050, som er utviklet av Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom. Strakstiltakene handler om å ha en bærekraftig, rød tråd i forhold til material- og tomtevalg, omgivelser, arealeffektive løsninger, teknologi, energisparing og hvordan stimulere brukerne til en bærekraftig livsstil.

– Det er innen transport det er mest å hente for klimaet. Derfor blir områdeutvikling, lokalisering av nye boligprosjekter, kollektivløsninger og tilrettelegging for sykkel og elektriske biler like viktig å ha fokus på, understreker Akselsen.

Et fantastisk miljøprosjekt, sier Jill Akselsen (t.v), administrerende direktør i J.B. Ugland Eiendom og prosjektleder Tina Mørner Retterholt, om det nye i4 Helsebygget i Grimstad.

FNs bærekraftsmål

Til våren starter J.B. Ugland på et leilighetsprosjekt bygget som passivhus i Tønnevollskogen ved campus i Grimstad, der planen etter hvert er å bygge totalt 100 boenheter.

– Er det mer kostbart å bygge bærekraftig?

– Ja, det vil det kunne være. Hvor mye er vanskelig å si, fordi vi gjør forskjellige vurderinger fra prosjekt til prosjekt, og avveier kostnadene mot de kvalitetene boligkjøperne og leietakere etterspør, sier direktøren.

Juristutdannede Akselsen startet i J.B. Ugland i september 2018, og sier hun har bærekraft som en av sine hjertesaker.

– Tidligere har jeg jobbet mye med bærekraft, og da jeg startet her var det naturlig å begynne med strategiarbeid mot FNs bærekraftsmål. Det er viktig for meg, og under intervjuene til jobben gjorde jeg det klart at dersom de ønsket meg som leder, fikk de bærekraftsinteressen med på kjøpet, smiler Akselsen, før hun fortsetter:

– Bærekraft er noe mange har snakket om lenge, men konkretiseringen gjennom Parisavtalen og FNs 17 bærekraftsmål gjorde det lettere for alle å forholde seg til det. Nå er det bærekraft alle snakker om.

Landsdelens grønneste

Grimstadselskapet har eierandeler i flere prosjekter i Oslo og på Sørlandet. Like utenfor hovedsetet i Grimstad har J.B. Ugland nylig ferdigstilt «i4 Helse-bygget», som regnes som ett av Sørlandets mest bærekraftige bygg.

– Et av de grønneste næringsbyggene i Agder, og i toppsjiktet i hele Norge. Her har vi energibrønner og solceller som produserer 80 prosent av energibehovet. Det er et fantastisk miljøprosjekt, sier Akselsen.

Bygget er på 4600 kvadratmeter og har 21 energibrønner som er 250 meter dype. På taket er det installert 1200 kvadratmeter med solcellepaneler. I lokalene har UiA etablert et senter for innovasjon og tjenesteutvikling innenfor helse og omsorg.

Vi ser på det å jobbe med bærekraft som et samfunnsansvar – Bjarne Martinsen

Bærekraftsrapport

Pricewaterhouse- Coopers (PwC) står bak rapporten «PwC Bærekraft 100», der de analyserer landets 100 største selskapers miljø- og samfunnsansvar i henhold til FNs 17 bærekraftsmål. I grove trekk viser rapporten at 40 prosent prioriterer ett eller flere bærekraftsmål, 88 prosent rapporterer tallfestede resultater for bærekraft og samfunnsansvar og 52 prosent har definert konkrete mål for bærekraft og samfunnsansvar. Funn fra norske selskaper, sammen med internasjonal forskning, konkluderer med at integrering av bærekraftmålene i forretningsstrategien forsterker driftslisensen, og gir en større og mer langsiktig verdiskaping.

– Vi ser på det å jobbe med bærekraft som et samfunnsansvar. Vår visjon er å bygge tillit i samfunnet, og da må vi tenke bærekraftig. Det er også svært nyttig innen vår rådgivning. De bedriftene som ikke tar bærekraftsmålene på alvor nå vil kunne være akterutseilte om 5–10 år, mener Bjarne Martinsen, senior manager hos PwC i Kristiansand.

På verdensbasis driver PwC et av de største nettverkene av revisorer, rådgivere og advokater. På Sørlandet har selskapet 138 ansatte i to avdelinger i Kristiansand og Arendal.

Færre flyreiser

Martinsen sier selskapet jobber kontinuerlig med en strategi som skal sikre en bærekraftig drift. Målet til PwC er å bli klimanøytral innen 2022, og da skal spesielt de ansattes reise- og transportmønster endres.

– Våre ansatte flyr en del i jobbsammenheng, og her har vi noe å hente. Vi ønsker færre flyreiser i fremtiden, og erstatter det gjerne med flere videokonferanser. I tillegg er vi opptatt av å legge til rette for alternative transportmidler til jobb, blant annet gjennom garderobeforhold, sykkelparkering og jobbsykler, sier Martinsen.

På Sørlandet skal PwC jobbe for likestilling, større andel kvinner på toppnivå, innkjøpsordninger og prøve å få flere ansatte til å sykle til jobb. Klimarådgivning er et område PwC bruker betydelig tid på. I dag bruker 2–3 ansatte mellom 10–50 prosent av sin kapasitet til klimarelaterte oppdrag.

– Hvor flinke er Sørlandet på bærekraft?

– Vi ser en voksende etterspørsel fra firmaer som ønsker å implementere bærekraft som en del av strategien, og jeg opplever at Sørlandet er langt fremme på området, sier han.

Martinsen trekker frem bærekraftsarbeidet som pågår i Kristiansand kommune og Agder fylkeskommune, og det ambisiøse målbildet i Electric Region Agder.

– Innenfor privat sektor synes jeg sykkelprosjektet Glencore har satt i gang, er veldig spennende. Det ligger naturligvis også et stort potensial i Agder Energis store leveranser av ren og klimavennlig energi i fremtiden, understreker Martinsen.

– I lokalet har vi hengt opp en samling av syv kunstverk der tematikken er bærekraft, sier Bjarne Martinsen, senior manager hos PricewaterhouseCoopers i Kristiansand.

– Hvilke utfordringer har bedriftene?

– Bredden i bærekraftsmålene er veldig stor, og man kan ikke gjøre alt samtidig. Derfor er det viktig å analysere situasjonen og finne de målene som er relevante for den enkelte virksomhet, og som man ønsker å prioritere. Deretter kommer man til gjennomføring. Dette gir ofte en klar utfordring, mener Bjarne Martinsen.

Kommunale visjoner

Den nye storkommunen Kristiansand vil bruke FNs bærekraftsmål som rammeverk, og satte i begynnelsen av november bærekraft på dagsorden. Klima- og miljørådgiver i Kristiansand kommune, Elizabeth Rojas, sier kommunen har innført et mål om å redusere utslippene med opp mot 90 prosent.

– I den gjeldende klimaavtalen skal Kristiansand redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, og med 80–90 prosent innen 2050. Målet er å skape en grønn innovasjonsby og bli et lavutslippssamfunn.

– Hvordan skal dere få det til?

– Kommunen skal jobbe mer systematisk med miljø og klima som et tverrgående tema, med en tydelig miljø- og klimaledelse. Arbeidet med klima må institusjonaliseres. Dette betyr at vi må ha ressurser, både økonomisk og menneskelig, i tillegg til kompetanse, møteplasser, kultur og systemer, sier rådgiveren.

I Kristiansand er industri, olje og gass den største kilden til utslipp, etterfulgt av energiforsyning og sjøfart.

– Kommunen kan ikke styre industrisektoren, men vi kan ha en tettere dialog og legge til rette for samarbeid. Vi må jobbe for at industrien utvikler og produserer mer energieffektivt og med lavere klimautslipp. Blant annet ønsker vi at Kristiansand havn stiller strengere klima- og miljøkrav, og at Returkraft setter i gang effektive klimatiltak som karbonlagring eller produksjon av biogass, forklarer Rojas.

Fortsetter satsing

Tilbake i Arendal gleder Foamrox seg over gode tider for bærekraftige bedrifter. I 2019 ble de nominert til flere miljøpriser. Selskapet var blant annet en av tre finalister til SPIR-prisen 2019, en pris som deles ut for grønn teknologi, og i oktober var Arendalsfirmaet også nominert til Byggenæringens Innovasjonspris.

– Det var først i fjor vi for alvor startet satsingen, men vi ønsker å ta steg for steg. I fjor hadde vi en omsetning på én million kroner, i år har vi økt til fem, og neste år skal vi opp i minst 20 millioner kroner, avslutter daglig leder Kjell Håkon Helgesen.

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Åtte av ti bedrifter sier de er opptatt av bærekraft, men langt under halvparten har tatt grep for å endre driften. I Arendal har et sørlandsselskap lansert et grønt produkt i norske veitunneler som kan redusere klimagassutslippene med opp mot 70 prosent.

– Da jeg begynte å utvikle dette produktet for nesten 20 år siden, forstod jeg at det ville ha miljømessige fordeler, men det er først i de senere år jeg virkelig har skjønt hvilken enorm effekt dette vil ha, sier Rolf Jakobsen, produktutvikler og styreleder i Foamrox.

Betong er i dag verdens vanligste byggemateriale. Det er fleksibelt, sterkt og praktisk og på verdensbasis blir det brukt enorme mengder. Produksjonen av sement var i 2016 på 4,2 milliarder tonn. Men produktet har en bieffekt. Selve produksjonen av sement slipper ut store mengder karbondioksid (CO2), og regnes som en miljøversting. Sementproduksjonen er anslått å stå for fem prosent av verdens globale utslipp.

Rolf Jakobsen (t.h), styreleder og produktutvikler i selskapet, følger nøye med på arbeidet til Pål Dahlø-Nordstrand i produksjonshallen i Arendal.

Lager erstatning

I fjor lanserte Foamrox et produkt de mener kan erstatte betong i norske tunneler. Produktet har en kjerne av celleglass, som i realiteten er resirkulert glass, og er omsluttet av en sterk coating som kalles polyurea. Det veier mindre enn ti prosent av betong, er vanntett, brannsikkert, isolerende og har store miljømessige fortrinn. Produktet er på full fart inn i det norske markedet, og Foamrox har fått flere oppdrag av Nye Veier og AF-Gruppen. Blant annet har firmaet installert nødtunneler og nødkiosker i tunnelen Torsbuåsen på den nye europaveien mellom Arendal og Tvedestrand.

– Beregninger utført av en uavhengig tredjepart viser en halvering av klimagassutslippene dersom man erstatter betong med vårt produkt. Vi har også planer om å etablere en fabrikk i Norge, forhåpentligvis på Sørlandet, i løpet av de neste årene. Da vil utslippene kunne reduseres med 70 prosent, sier Kjell Håkon Helgesen, daglig leder i Foamrox.

Få endrer driften

Menneskeskapte klimaendringer er i ferd med å endre det norske arbeidslivet. Bærekraftig utvikling og grønn tankegang er noe åtte av ti bedrifter er opptatt av. Det kommer frem i en undersøkelse blant 800 bedrifter i Sør-Norge, utført av SR-Bank og Kantar i 2019. Selv om mange tenker i grønne baner, er det kun 38 prosent av bedriftene som har lagt om driften. Enda færre har spyttet inn penger i investeringsbudsjettet for å redusere eget klimaavtrykk.

Vi vil basere det vi gjør på bærekraftig utvikling – Jill Akselsen, J.B. Ugland

Mange tror kanskje biler eller trafikk er de største kildene til forurensing, men det er arbeidet med husene våre som topper listen. I 2015 stod byggesektoren for 40 prosent av den globale energibruken og klimagassutslippene. Under Arendalsuka 2019 signerte eiendomsselskapet J.B. Ugland Eiendom fra Grimstad en avtale om å følge ti strakstiltak for en bærekraftig omstilling i bygg- og eiendomssektoren.

Vil være ledende

– Vi vedtok en strategi i fjor basert på vår visjon «Stolthet i å utvikle», og verdiene våre, som er nytenking, handlekraft og ydmykhet. Vi vil basere det vi gjør på bærekraftig utvikling. Både for klima og miljø, men også sosialt og økonomisk. Vi ønsker å være en ledende eiendomsforvalter og boligutvikler innen bærekraft. Strakstiltakene er noe vi selv har valgt å binde oss til, for å hjelpe oss videre på den veien vi ønsker å gå, sier Jill Akselsen, administrerende direktør i J.B. Ugland Eiendom.

J.B. Ugland er en av 42 norske boligutviklere som skal følge de grønne retningslinjene frem mot år 2050, som er utviklet av Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom. Strakstiltakene handler om å ha en bærekraftig, rød tråd i forhold til material- og tomtevalg, omgivelser, arealeffektive løsninger, teknologi, energisparing og hvordan stimulere brukerne til en bærekraftig livsstil.

– Det er innen transport det er mest å hente for klimaet. Derfor blir områdeutvikling, lokalisering av nye boligprosjekter, kollektivløsninger og tilrettelegging for sykkel og elektriske biler like viktig å ha fokus på, understreker Akselsen.

Et fantastisk miljøprosjekt, sier Jill Akselsen (t.v), administrerende direktør i J.B. Ugland Eiendom og prosjektleder Tina Mørner Retterholt, om det nye i4 Helsebygget i Grimstad.

FNs bærekraftsmål

Til våren starter J.B. Ugland på et leilighetsprosjekt bygget som passivhus i Tønnevollskogen ved campus i Grimstad, der planen etter hvert er å bygge totalt 100 boenheter.

– Er det mer kostbart å bygge bærekraftig?

– Ja, det vil det kunne være. Hvor mye er vanskelig å si, fordi vi gjør forskjellige vurderinger fra prosjekt til prosjekt, og avveier kostnadene mot de kvalitetene boligkjøperne og leietakere etterspør, sier direktøren.

Juristutdannede Akselsen startet i J.B. Ugland i september 2018, og sier hun har bærekraft som en av sine hjertesaker.

– Tidligere har jeg jobbet mye med bærekraft, og da jeg startet her var det naturlig å begynne med strategiarbeid mot FNs bærekraftsmål. Det er viktig for meg, og under intervjuene til jobben gjorde jeg det klart at dersom de ønsket meg som leder, fikk de bærekraftsinteressen med på kjøpet, smiler Akselsen, før hun fortsetter:

– Bærekraft er noe mange har snakket om lenge, men konkretiseringen gjennom Parisavtalen og FNs 17 bærekraftsmål gjorde det lettere for alle å forholde seg til det. Nå er det bærekraft alle snakker om.

Landsdelens grønneste

Grimstadselskapet har eierandeler i flere prosjekter i Oslo og på Sørlandet. Like utenfor hovedsetet i Grimstad har J.B. Ugland nylig ferdigstilt «i4 Helse-bygget», som regnes som ett av Sørlandets mest bærekraftige bygg.

– Et av de grønneste næringsbyggene i Agder, og i toppsjiktet i hele Norge. Her har vi energibrønner og solceller som produserer 80 prosent av energibehovet. Det er et fantastisk miljøprosjekt, sier Akselsen.

Bygget er på 4600 kvadratmeter og har 21 energibrønner som er 250 meter dype. På taket er det installert 1200 kvadratmeter med solcellepaneler. I lokalene har UiA etablert et senter for innovasjon og tjenesteutvikling innenfor helse og omsorg.

Vi ser på det å jobbe med bærekraft som et samfunnsansvar – Bjarne Martinsen

Bærekraftsrapport

Pricewaterhouse- Coopers (PwC) står bak rapporten «PwC Bærekraft 100», der de analyserer landets 100 største selskapers miljø- og samfunnsansvar i henhold til FNs 17 bærekraftsmål. I grove trekk viser rapporten at 40 prosent prioriterer ett eller flere bærekraftsmål, 88 prosent rapporterer tallfestede resultater for bærekraft og samfunnsansvar og 52 prosent har definert konkrete mål for bærekraft og samfunnsansvar. Funn fra norske selskaper, sammen med internasjonal forskning, konkluderer med at integrering av bærekraftmålene i forretningsstrategien forsterker driftslisensen, og gir en større og mer langsiktig verdiskaping.

– Vi ser på det å jobbe med bærekraft som et samfunnsansvar. Vår visjon er å bygge tillit i samfunnet, og da må vi tenke bærekraftig. Det er også svært nyttig innen vår rådgivning. De bedriftene som ikke tar bærekraftsmålene på alvor nå vil kunne være akterutseilte om 5–10 år, mener Bjarne Martinsen, senior manager hos PwC i Kristiansand.

På verdensbasis driver PwC et av de største nettverkene av revisorer, rådgivere og advokater. På Sørlandet har selskapet 138 ansatte i to avdelinger i Kristiansand og Arendal.

Færre flyreiser

Martinsen sier selskapet jobber kontinuerlig med en strategi som skal sikre en bærekraftig drift. Målet til PwC er å bli klimanøytral innen 2022, og da skal spesielt de ansattes reise- og transportmønster endres.

– Våre ansatte flyr en del i jobbsammenheng, og her har vi noe å hente. Vi ønsker færre flyreiser i fremtiden, og erstatter det gjerne med flere videokonferanser. I tillegg er vi opptatt av å legge til rette for alternative transportmidler til jobb, blant annet gjennom garderobeforhold, sykkelparkering og jobbsykler, sier Martinsen.

På Sørlandet skal PwC jobbe for likestilling, større andel kvinner på toppnivå, innkjøpsordninger og prøve å få flere ansatte til å sykle til jobb. Klimarådgivning er et område PwC bruker betydelig tid på. I dag bruker 2–3 ansatte mellom 10–50 prosent av sin kapasitet til klimarelaterte oppdrag.

– Hvor flinke er Sørlandet på bærekraft?

– Vi ser en voksende etterspørsel fra firmaer som ønsker å implementere bærekraft som en del av strategien, og jeg opplever at Sørlandet er langt fremme på området, sier han.

Martinsen trekker frem bærekraftsarbeidet som pågår i Kristiansand kommune og Agder fylkeskommune, og det ambisiøse målbildet i Electric Region Agder.

– Innenfor privat sektor synes jeg sykkelprosjektet Glencore har satt i gang, er veldig spennende. Det ligger naturligvis også et stort potensial i Agder Energis store leveranser av ren og klimavennlig energi i fremtiden, understreker Martinsen.

– I lokalet har vi hengt opp en samling av syv kunstverk der tematikken er bærekraft, sier Bjarne Martinsen, senior manager hos PricewaterhouseCoopers i Kristiansand.

– Hvilke utfordringer har bedriftene?

– Bredden i bærekraftsmålene er veldig stor, og man kan ikke gjøre alt samtidig. Derfor er det viktig å analysere situasjonen og finne de målene som er relevante for den enkelte virksomhet, og som man ønsker å prioritere. Deretter kommer man til gjennomføring. Dette gir ofte en klar utfordring, mener Bjarne Martinsen.

Kommunale visjoner

Den nye storkommunen Kristiansand vil bruke FNs bærekraftsmål som rammeverk, og satte i begynnelsen av november bærekraft på dagsorden. Klima- og miljørådgiver i Kristiansand kommune, Elizabeth Rojas, sier kommunen har innført et mål om å redusere utslippene med opp mot 90 prosent.

– I den gjeldende klimaavtalen skal Kristiansand redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, og med 80–90 prosent innen 2050. Målet er å skape en grønn innovasjonsby og bli et lavutslippssamfunn.

– Hvordan skal dere få det til?

– Kommunen skal jobbe mer systematisk med miljø og klima som et tverrgående tema, med en tydelig miljø- og klimaledelse. Arbeidet med klima må institusjonaliseres. Dette betyr at vi må ha ressurser, både økonomisk og menneskelig, i tillegg til kompetanse, møteplasser, kultur og systemer, sier rådgiveren.

I Kristiansand er industri, olje og gass den største kilden til utslipp, etterfulgt av energiforsyning og sjøfart.

– Kommunen kan ikke styre industrisektoren, men vi kan ha en tettere dialog og legge til rette for samarbeid. Vi må jobbe for at industrien utvikler og produserer mer energieffektivt og med lavere klimautslipp. Blant annet ønsker vi at Kristiansand havn stiller strengere klima- og miljøkrav, og at Returkraft setter i gang effektive klimatiltak som karbonlagring eller produksjon av biogass, forklarer Rojas.

Fortsetter satsing

Tilbake i Arendal gleder Foamrox seg over gode tider for bærekraftige bedrifter. I 2019 ble de nominert til flere miljøpriser. Selskapet var blant annet en av tre finalister til SPIR-prisen 2019, en pris som deles ut for grønn teknologi, og i oktober var Arendalsfirmaet også nominert til Byggenæringens Innovasjonspris.

– Det var først i fjor vi for alvor startet satsingen, men vi ønsker å ta steg for steg. I fjor hadde vi en omsetning på én million kroner, i år har vi økt til fem, og neste år skal vi opp i minst 20 millioner kroner, avslutter daglig leder Kjell Håkon Helgesen.

Tagger:,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor