AA

Vil kartlegge Agder etter koronakrisen

  • Fra venstre: Trond M. Backer (Næringsforeningen), Ellen Katrine Nyhus (UiA), Torbjørn Hekneby, Hanne Holvik og Svein Hjorthaug (alle Storform).

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Sammen med Storform og Universitetet i Agder skal Næringsforeningen i gang med et forskningsprosjekt for å undersøke hvordan levekårene blir på Agder etter koronakrisen.

– Tanken bak prosjektet er å kartlegge hvordan vi ser for oss samfunnet på Agder etter koronakrisen. Hvilke vaner kommer vi til å opprettholde, og hva blir nytt? På denne måten kan vi gi både politikere og næringsliv, samt offentlig og frivillig sektor, et bedre beslutningsgrunnlag for å møte fremtiden etter krisen.

Det forteller Trond M. Backer, administrerende direktør i Næringsforeningen.

– Nå er vi i gang med finansieringen, og vi jobber med å få på plass sentrale aktører. Dette skal være et samarbeid mellom offentlig og privat sektor, også når det gjelder finansiering, sier Svein Hjorthaug, daglig leder i Storform.

Bidra til faktagrunnlag

Prosjektet, som er et samarbeid mellom Næringsforeningen, Universitetet i Agder og Storform, har fått tittelen “Levekår i Agder etter koronakrisen”. Næringsforeningen er prosjekteier.

– Med prosjektet vil vi kunne gi kunnskap tilbake til aktører på Agder. Vi ønsker å skape reell verdi, slik at det skal bli enklere for aktører å planlegge driften fremover, sier Svein Hjorthaug.

Det er UiA som i hovedsak står for datainnsamlingen, som foregår ved bruk av spørreundersøkelse. Det er også etablert en egen kompetansegruppe som vil bestå av personer fra ulike fagområder og sektorer i samfunns- og næringslivet, slik at problemstillingene kan belyses fra ulike perspektiver.

– I kompetansegruppa er NHO Agder, LO Agder, Agder fylkeskommune, Sparebanken Sør, AKT og Nav Agder representert. I tillegg representerer Næringsforeningen i Kristiansandsregionen alle landsdelens næringsforeninger i gruppa, forteller Torbjørn Hekneby i Storform.

Kompetansegruppa ledes av Ellen Katrine Nyhus, professor ved UiA.

– Det er viktig at vi får et Agder-perspektiv på dette, det skal ikke være et Kristiansandsprosjekt, sier hun.

Utvikling av landsdelen

Av temaer som skal kartlegges er blant annet hvordan kreativitet og innovasjon vil utvikle seg i Agder. Blir det flere gründere og nye arbeidsplasser etter koronakrisen? Hva med våre digitale vaner. Vil vi i større grad gjennomføre møter, arrangere kurs, drive opplæring og undervisning på nettet etter krisen? Og hva med finansverdenen, vil vi fortsatt investere i aksjer?

– Etter hvert har vi også mål om flere delprosjekter, hvor vi kartlegger mindre områder, for eksempel boligmarkedet, forteller Nyhus.

Etter planen vil deler av det empiriske grunnlaget være klart før sommeren.

– Vi ønsker å ha noe klart ganske tidlig sånn at vi kan følge utviklingen fremover, avslutter Torbjørn Hekneby.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Sammen med Storform og Universitetet i Agder skal Næringsforeningen i gang med et forskningsprosjekt for å undersøke hvordan levekårene blir på Agder etter koronakrisen.

– Tanken bak prosjektet er å kartlegge hvordan vi ser for oss samfunnet på Agder etter koronakrisen. Hvilke vaner kommer vi til å opprettholde, og hva blir nytt? På denne måten kan vi gi både politikere og næringsliv, samt offentlig og frivillig sektor, et bedre beslutningsgrunnlag for å møte fremtiden etter krisen.

Det forteller Trond M. Backer, administrerende direktør i Næringsforeningen.

– Nå er vi i gang med finansieringen, og vi jobber med å få på plass sentrale aktører. Dette skal være et samarbeid mellom offentlig og privat sektor, også når det gjelder finansiering, sier Svein Hjorthaug, daglig leder i Storform.

Bidra til faktagrunnlag

Prosjektet, som er et samarbeid mellom Næringsforeningen, Universitetet i Agder og Storform, har fått tittelen “Levekår i Agder etter koronakrisen”. Næringsforeningen er prosjekteier.

– Med prosjektet vil vi kunne gi kunnskap tilbake til aktører på Agder. Vi ønsker å skape reell verdi, slik at det skal bli enklere for aktører å planlegge driften fremover, sier Svein Hjorthaug.

Det er UiA som i hovedsak står for datainnsamlingen, som foregår ved bruk av spørreundersøkelse. Det er også etablert en egen kompetansegruppe som vil bestå av personer fra ulike fagområder og sektorer i samfunns- og næringslivet, slik at problemstillingene kan belyses fra ulike perspektiver.

– I kompetansegruppa er NHO Agder, LO Agder, Agder fylkeskommune, Sparebanken Sør, AKT og Nav Agder representert. I tillegg representerer Næringsforeningen i Kristiansandsregionen alle landsdelens næringsforeninger i gruppa, forteller Torbjørn Hekneby i Storform.

Kompetansegruppa ledes av Ellen Katrine Nyhus, professor ved UiA.

– Det er viktig at vi får et Agder-perspektiv på dette, det skal ikke være et Kristiansandsprosjekt, sier hun.

Utvikling av landsdelen

Av temaer som skal kartlegges er blant annet hvordan kreativitet og innovasjon vil utvikle seg i Agder. Blir det flere gründere og nye arbeidsplasser etter koronakrisen? Hva med våre digitale vaner. Vil vi i større grad gjennomføre møter, arrangere kurs, drive opplæring og undervisning på nettet etter krisen? Og hva med finansverdenen, vil vi fortsatt investere i aksjer?

– Etter hvert har vi også mål om flere delprosjekter, hvor vi kartlegger mindre områder, for eksempel boligmarkedet, forteller Nyhus.

Etter planen vil deler av det empiriske grunnlaget være klart før sommeren.

– Vi ønsker å ha noe klart ganske tidlig sånn at vi kan følge utviklingen fremover, avslutter Torbjørn Hekneby.

Tagger:, , , ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor