AA

Wallboarden lot seg ikke knekke

spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Mens konkurrentene bukket under en etter en, har platefabrikken Huntonit AS, mest kjent som Wallboarden i Vennesla, overlevd. – Vi opplever at eierne har tro på oss og vil satse. Det skaper engasjement på gulvet, sier Sverre Tveit, mekaniker med lang fartstid i bedriften.

Vi har klart å omstille oss og utvikle nye produkter som markedet vil ha. Det har vært redningen. Mekaniker Sverre Tveit (62) har jobbet på Vennesla-bedriften i snart 30 år. Bygutten fant seg jente i Vennesla, flyttet hit og fikk jobb på Wallboarden. Her produserte de ubehandlede trefiberplater til byggebransjen. Det gikk stort sett i samme spor år etter år. Det gikk rundt, men ikke noe mer. – Det ble spøkt med at Wallboarden var verdensmester i å havne på nullresultat, sier Tveit.

I 2000 banket en gammel utflyttet Vennesla-gutt på døra. Investoren Geir Drangsland hadde gjort det godt i næringslivet og hadde begynt å bygge opp byggevarekonsernet Byggma. Han så en plass for den gamle platefabrikken som lå midt i bygda han var så glad i. Ting begynte å skje. I dag er Huntonit AS, eller Norsk Wallboard, som bedriften er bedre kjent som, Norges eneste produsent av harde trefiberplater til byggebransjen. 10 andre produsenter har bukket under. Med en arbeidsstokk på rundt 185 medarbeidere er den kommunens største ikke-offentlige arbeidsplass. Hvert år pøser fabrikken ut over 50 000 tonn bygningsplater til vegg og tak til det norske og utenlandske markedet. Årsomsetningen ligger på nærmere en halv milliard kroner.

Så en mulighet
Fra kontoret sitt i den tradisjonsrike bedriften styrer Drangsland i dag et internasjonalt Byggma-konsern med milliardomsetning. Han er svært fornøyd med hvordan konsernets datterselskap, Wallboarden, har utviklet seg siden han kom inn på eiersiden. – Vi har foredlet platene våre og utviklet nye profiler og overflater som har truffet smakene og trendene i befolkningen. Før omstillingen var hovedtyngden av produksjonen brune, ubehandlede plater, i tillegg til et begrenset utvalg malte tak- og veggplater. Flere av produktene hadde gått litt ut på dato. De var ikke særlig sexy og de var lavt priset. Uten kursendringen hadde Wallboarden vært historie i dag, sier Drangsland. Den største utfordringen for Vennesla-bedriften er kostnadene. Mens Wallboarden produserer platene fra bunnen av, fra trestokk til ferdig plate, importerer mange konkurrenter billige plateprodukter fra utlandet for bearbeiding og salg i Norge. – Det høye norske kostnadsnivået gjør det vanskelig for oss å konkurrere med utenlandske produkter på pris. Vi må hevde oss på design og kvalitet. Platene fra Vennesla er et naturprodukt fra skogen, der trefiberet og treets eget bindemiddel gir platen fasthet. Dermed er de sunnere for inneklimaet og mer skånsomme for allergikere, enn mange importerte produkter, sier Drangsland.

Krevende omstilling
Gjensynet med industribygda og bedriftsmiljøet på Wallboarden skjedde ikke uten gnisninger. Den utflyttede siviløkonomen stilte krav til utbytte, noe men ikke var vant med der i gården. Investorene i det børsnoterte selskapet måtte ha sitt, mente Drangsland. Han kjørte hardt på for å få de ansatte med på å tenke nytt. Se nye muligheter for den brune, harde huntonitplata. Den kunne foredles til panelplater i mange mønstre og farger, takplater og bord. Omstillingen begynte tidlig på 2000-tallet. Drangsland gikk i butikker og fikk inspirasjon til nye panelprofiler. Han spurte produksjonsledelsen om de kunne frese plater med perlestaffmønster og fikk nei. Men Drangsland tok ikke nei for et svar. Venndølene prøvde og venndølene fikk det til. I løpet av ett år solgte den tradisjonsrike Vennesla-bedriften perlestaff panelplater for 90 millioner kroner. Det var startskuddet på en eventyrlig omstilling til panelplater med moderne design og tidsriktig fargevalg. Omsetningen steg og aktiviteten vokste.

Historisk investering
Nå investeres det store summer i ny produksjonslinje for tremasse på Vennesla. Den skal effektivisere produksjonen, gi bedre platekvalitet og sørge for lavere energikostnader. Prislappen er 55 millioner kroner. Enova sponser prosjektet med 20 millioner kroner. Det blir største enkeltinvesteringen i Wallboardens historie og den tredje største i konsernet Byggmas historie. – Vi regner med å redusere energiregningen med 7–8 millioner kroner årlig. Minst like viktig er det at vi får bedre og jevnere kvalitet på råvaren, noe som vil gjøre det mulig å frese enda finere profiler på platene våre, sier Drangsland. For Sverre Tveit og hans medarbeidere er investeringen godt nytt. Det betyr at eierselskapet, Byggma, har tro på framtiden. Tveit har jobbet på Wallboarden i snart 30 år og føler at optimismen er større enn noen gang. – Vi opplever at eierne har tro på oss og vil satse. Det skaper engasjement på gulvet, sier han.

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Mens konkurrentene bukket under en etter en, har platefabrikken Huntonit AS, mest kjent som Wallboarden i Vennesla, overlevd. - Vi opplever at eierne har tro på oss og vil satse. Det skaper engasjement på gulvet, sier Sverre Tveit, mekaniker med lang fartstid i bedriften.

Vi har klart å omstille oss og utvikle nye produkter som markedet vil ha. Det har vært redningen. Mekaniker Sverre Tveit (62) har jobbet på Vennesla-bedriften i snart 30 år. Bygutten fant seg jente i Vennesla, flyttet hit og fikk jobb på Wallboarden. Her produserte de ubehandlede trefiberplater til byggebransjen. Det gikk stort sett i samme spor år etter år. Det gikk rundt, men ikke noe mer. – Det ble spøkt med at Wallboarden var verdensmester i å havne på nullresultat, sier Tveit.

I 2000 banket en gammel utflyttet Vennesla-gutt på døra. Investoren Geir Drangsland hadde gjort det godt i næringslivet og hadde begynt å bygge opp byggevarekonsernet Byggma. Han så en plass for den gamle platefabrikken som lå midt i bygda han var så glad i. Ting begynte å skje. I dag er Huntonit AS, eller Norsk Wallboard, som bedriften er bedre kjent som, Norges eneste produsent av harde trefiberplater til byggebransjen. 10 andre produsenter har bukket under. Med en arbeidsstokk på rundt 185 medarbeidere er den kommunens største ikke-offentlige arbeidsplass. Hvert år pøser fabrikken ut over 50 000 tonn bygningsplater til vegg og tak til det norske og utenlandske markedet. Årsomsetningen ligger på nærmere en halv milliard kroner.

Så en mulighet
Fra kontoret sitt i den tradisjonsrike bedriften styrer Drangsland i dag et internasjonalt Byggma-konsern med milliardomsetning. Han er svært fornøyd med hvordan konsernets datterselskap, Wallboarden, har utviklet seg siden han kom inn på eiersiden. – Vi har foredlet platene våre og utviklet nye profiler og overflater som har truffet smakene og trendene i befolkningen. Før omstillingen var hovedtyngden av produksjonen brune, ubehandlede plater, i tillegg til et begrenset utvalg malte tak- og veggplater. Flere av produktene hadde gått litt ut på dato. De var ikke særlig sexy og de var lavt priset. Uten kursendringen hadde Wallboarden vært historie i dag, sier Drangsland. Den største utfordringen for Vennesla-bedriften er kostnadene. Mens Wallboarden produserer platene fra bunnen av, fra trestokk til ferdig plate, importerer mange konkurrenter billige plateprodukter fra utlandet for bearbeiding og salg i Norge. – Det høye norske kostnadsnivået gjør det vanskelig for oss å konkurrere med utenlandske produkter på pris. Vi må hevde oss på design og kvalitet. Platene fra Vennesla er et naturprodukt fra skogen, der trefiberet og treets eget bindemiddel gir platen fasthet. Dermed er de sunnere for inneklimaet og mer skånsomme for allergikere, enn mange importerte produkter, sier Drangsland.

Krevende omstilling
Gjensynet med industribygda og bedriftsmiljøet på Wallboarden skjedde ikke uten gnisninger. Den utflyttede siviløkonomen stilte krav til utbytte, noe men ikke var vant med der i gården. Investorene i det børsnoterte selskapet måtte ha sitt, mente Drangsland. Han kjørte hardt på for å få de ansatte med på å tenke nytt. Se nye muligheter for den brune, harde huntonitplata. Den kunne foredles til panelplater i mange mønstre og farger, takplater og bord. Omstillingen begynte tidlig på 2000-tallet. Drangsland gikk i butikker og fikk inspirasjon til nye panelprofiler. Han spurte produksjonsledelsen om de kunne frese plater med perlestaffmønster og fikk nei. Men Drangsland tok ikke nei for et svar. Venndølene prøvde og venndølene fikk det til. I løpet av ett år solgte den tradisjonsrike Vennesla-bedriften perlestaff panelplater for 90 millioner kroner. Det var startskuddet på en eventyrlig omstilling til panelplater med moderne design og tidsriktig fargevalg. Omsetningen steg og aktiviteten vokste.

Historisk investering
Nå investeres det store summer i ny produksjonslinje for tremasse på Vennesla. Den skal effektivisere produksjonen, gi bedre platekvalitet og sørge for lavere energikostnader. Prislappen er 55 millioner kroner. Enova sponser prosjektet med 20 millioner kroner. Det blir største enkeltinvesteringen i Wallboardens historie og den tredje største i konsernet Byggmas historie. – Vi regner med å redusere energiregningen med 7–8 millioner kroner årlig. Minst like viktig er det at vi får bedre og jevnere kvalitet på råvaren, noe som vil gjøre det mulig å frese enda finere profiler på platene våre, sier Drangsland. For Sverre Tveit og hans medarbeidere er investeringen godt nytt. Det betyr at eierselskapet, Byggma, har tro på framtiden. Tveit har jobbet på Wallboarden i snart 30 år og føler at optimismen er større enn noen gang. – Vi opplever at eierne har tro på oss og vil satse. Det skaper engasjement på gulvet, sier han.

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor