AA

Kvinner som hopper høyde uten list

spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Noen ganger blir jeg spurt hvordan det er å være kvinne i politikken. Jeg forstår ikke spørsmålet.

21 år gammel var jeg politisk nyfrelst og uten medieerfaring. Mitt første store avisintervju var også min første – og hittil eneste – virkelige opplevelse av at kjønnet mitt ble brukt til noe en mann neppe vil oppleve. Sommerbrun og ikledd en rosa singlet møtte jeg (den kvinnelige) journalisten. Uerfaren og ukritisk som jeg var, stilte jeg opp på bilder der jeg fortærte en rennende Pinup-is på en måte som lett kunne forveksles med unevnelige soveromsaktiviteter. Bildet havnet på forsiden med overskriften ”Pinup fra Venstre”. Den dag i dag lurer jeg på hva avisen tenkte.

Spørsmålene bærer med seg en underliggende forutsetning om at det å være kvinne i politikken er noe annet enn å være mann – at det å være kvinne er vanskeligere.

Jeg har flere ganger blitt spurt om å snakke om det å være kvinne i politikken, og jeg har flere ganger blitt bedt om å holde kurs for kvinner i politikken. Spørsmålene bærer med seg en underliggende forutsetning om at det å være kvinne i politikken er noe annet enn å være mann – at det å være kvinne er vanskeligere. Jeg vet at jeg av kvoteringshensyn har fått posisjoner fordi jeg er kvinne (og kvalifisert), men etter Pinup-oppslaget har jeg aldri opplevd å bli degradert på grunn av kjønnet mitt. Og selv om det finnes politikere som har opplevd det å være kvinne som et hinder, så tror jeg de fleste hører hjemme i min kategori.

Kronikkforfatter, Eva Kvelland

Jeg har gjennom årene avvist de fleste forsøkene på å invitere meg inn i rene kvinnegrupper. Men jeg er medlem av nettverket Women in Business, og jeg mener at mye av det næringsforeningen sammen med andre aktører nå gjør for å øke andelen kvinner i styreverv og lederposisjoner er bra. Men på et punkt mener jeg vi bommer. Hver høst arrangeres konferansen Lederløftet. Der kåres årets kvinnelige leder og årets unge leder. De som har vunnet prisen for årets kvinnelige leder fortjener den. De er erfarne ledere med resultater – men de er også ledere som kan vinne den samme prisen i konkurranse med de mannlige lederne på Sørlandet.

Så hva slags signaler sender vi da når vi kårer årets kvinnelige leder? Vi sier at kvinner ikke kan konkurrere i samme klasse som menn. At kvinnelige ledere må spille med handicap. At kravene til kvinnelige ledere er lavere. Tiltak som denne kåringen representerer, bidrar til å bygge opp under en forestilling om at kvinner må hoppe høyde uten list. Det løser verken likestillingsutfordringer eller plasserer flere kvinner i maktposisjoner. Jeg håper kåringen legges ned og erstattes av en kjønnsløs variant.

 

 

 

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Noen ganger blir jeg spurt hvordan det er å være kvinne i politikken. Jeg forstår ikke spørsmålet.

21 år gammel var jeg politisk nyfrelst og uten medieerfaring. Mitt første store avisintervju var også min første – og hittil eneste – virkelige opplevelse av at kjønnet mitt ble brukt til noe en mann neppe vil oppleve. Sommerbrun og ikledd en rosa singlet møtte jeg (den kvinnelige) journalisten. Uerfaren og ukritisk som jeg var, stilte jeg opp på bilder der jeg fortærte en rennende Pinup-is på en måte som lett kunne forveksles med unevnelige soveromsaktiviteter. Bildet havnet på forsiden med overskriften ”Pinup fra Venstre”. Den dag i dag lurer jeg på hva avisen tenkte.

Spørsmålene bærer med seg en underliggende forutsetning om at det å være kvinne i politikken er noe annet enn å være mann – at det å være kvinne er vanskeligere.

Jeg har flere ganger blitt spurt om å snakke om det å være kvinne i politikken, og jeg har flere ganger blitt bedt om å holde kurs for kvinner i politikken. Spørsmålene bærer med seg en underliggende forutsetning om at det å være kvinne i politikken er noe annet enn å være mann – at det å være kvinne er vanskeligere. Jeg vet at jeg av kvoteringshensyn har fått posisjoner fordi jeg er kvinne (og kvalifisert), men etter Pinup-oppslaget har jeg aldri opplevd å bli degradert på grunn av kjønnet mitt. Og selv om det finnes politikere som har opplevd det å være kvinne som et hinder, så tror jeg de fleste hører hjemme i min kategori.

Kronikkforfatter, Eva Kvelland

Jeg har gjennom årene avvist de fleste forsøkene på å invitere meg inn i rene kvinnegrupper. Men jeg er medlem av nettverket Women in Business, og jeg mener at mye av det næringsforeningen sammen med andre aktører nå gjør for å øke andelen kvinner i styreverv og lederposisjoner er bra. Men på et punkt mener jeg vi bommer. Hver høst arrangeres konferansen Lederløftet. Der kåres årets kvinnelige leder og årets unge leder. De som har vunnet prisen for årets kvinnelige leder fortjener den. De er erfarne ledere med resultater – men de er også ledere som kan vinne den samme prisen i konkurranse med de mannlige lederne på Sørlandet.

Så hva slags signaler sender vi da når vi kårer årets kvinnelige leder? Vi sier at kvinner ikke kan konkurrere i samme klasse som menn. At kvinnelige ledere må spille med handicap. At kravene til kvinnelige ledere er lavere. Tiltak som denne kåringen representerer, bidrar til å bygge opp under en forestilling om at kvinner må hoppe høyde uten list. Det løser verken likestillingsutfordringer eller plasserer flere kvinner i maktposisjoner. Jeg håper kåringen legges ned og erstattes av en kjønnsløs variant.

 

 

 

Våre hovedsamarbeidspartnere