AA

Lærlingløftet

  • Turid Tønnessen vil ha en jobb hvor hun er fysisk aktiv. Stadig færre velger som henne.
  • 12 Turid Tønnessen (3)
  • 12 Turid t
  • 12 Tømrer kruse (2)
    Sigvart Tveiten (17) tar fagbrevet i betongfagsarbeider, planen er å bli byggingeniør. Han har praksis i Kruse Smith og jobber med oppussingen av Caledonien hotel.
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Aldri før har så få elever søkt seg inn på yrkesfag. Samtidig er det et enormt behov for dem i årene framover. Hva er løsningen?

– Jeg elsker jobben min og har alltid visst at jeg vil ha en jobb der jeg får bruke kroppen.

Turid Tønnessen (22) klatrer opp i huset på gravemaskinen og starter motoren. Hun løfter grabben som tar tak i en stor stålkurv, knuser den, og dumper den i en stor container. Hun er bare noen få uker unna
å få fagbrevet sitt i anleggsmaskinførerfaget etter ett år i praksis hos Avfall Sør på Støleheia. Utsiktene for videre jobb er lovende.

Kai-Tore Flottorp, fagutdanningsjef i VAF.

– Turid er et fantastisk talent og tar ting kjapt. Hun hadde aldri sittet i en maskin før hun kom her. Nå kjører hun både hjullaster, dumper og gravemaskin som hun aldri har gjort annet, sier driftsleder på Avfall Sør Støleheia, Harry Hansen.

– I tillegg har hun en positiv effekt på arbeidsmiljøet. Jeg har alltid ønsket å få inn kvinner her. Balanse er bra på arbeidsplassen, det merker vi allerede. Det utvikler seg en sunn «gentlemans-kultur» hvor vi alle
blir flinkere til å hjelpe hverandre, supplerer han.

Men stadig færre gjør som Turid Tønnessen. I år er det rekordlave søkertall til yrkesfag i Vest-Agder.

– Vi har en stor utfordring foran oss. Det er for få elever som velger yrkesfag, og det er arbeidskraft Norge trenger i fremtiden, sier fagutdanningsjef i Vest-Agder fylkeskommune, Kai-Tore Flottorp.

De dårlige tallene har ikke tatt fra ham nattesøvnen ennå. Men han funderer mye på årsaken. Fallet i antall søkere i Vest- Agder har vært dramatisk de siste fem årene: Fra 58 prosent på Vg1 i 2012 til 42,8 prosent i år. Vi lå godt over det nasjonale snittet, lå ligger vi under. Det er et fall på nesten 16 prosent på fem år.

– Vi må få til en snuoperasjon. Som samfunn er vi helt avhengig av yrkesfagene: tømrere, mekanikere, omsorgsarbeidere, renholdsarbeidere, malere, murere. Vi trenger dem. Og da er vi nødt til å iverksette
tiltak og det haster, sier Trond Reinhardsen, rådgiver i seksjonen for fagopplæring i fylkeskommunen.

– Det første vi kan gjøre er å se på hvordan vi snakker om fagene. Både som foreldre, rådgivere, lærere og samfunn. Hva slags status har fagene?

Flere lærekontrakter

Ifølge SSBs prognoser vil Norge mangle 90.000 yrkesfagarbeidere i 2030. NHOs kompetansebarometer for 2017 bekrefter det samme, og viser at bedrifter vil ha stort behov for fagfolk med utdanning særlig innen
teknikk og industriell produksjon, bygg og anlegg og elektrofag de neste fem årene.

 

Turid Tønnessen (22) fikk tips om lærlingplassen hos Avfall Sør på Støleheia av ei venninne. Nå håper hun på fast jobb i bedriften. Her med kollega Vegard Solstad (t.v.) og driftsleder Harry Hansen.

– Elektrofag har imidlertid alltid hatt gode søkertall, så også i år. Men de er unntaket, sier Flottorp.

Lærlingeplasser er noe av utfordringen, men ikke forklarende årsak til de lave søkertallene, mener fagutdanningsjefen.

– Mediene fokusere mye på det, men i år har Vest-Agder all timehigh på lærekontrakter. 77 prosent av elevene som har søkt, har fått plass. Derfor blir jeg litt lei av å se det ensidige fokus på mangelen på
lærlingeplasser. Det kan skremme elever fra å gå den veien, mener fagutdanningsjefen.

– Og vi har yrkesfaggaranti. Det betyr at de som søker seg inn, men ikke får lærlingeplass, får mulighet til å ta dette gjennom skolen slik at de får fagbrev. Du skal være like sikker på å fullføre utdanning, som hvis du tar studiespesialiserende, sier Reinhardsen.

Foreslår lærlingefond

Petter Blomkvist, regionsjef for Entreprenørforeningen Bygg og anlegg (EBA) i Agder, mener et lærlingfond kan være en bedre løsning, og tror det vil stimulere enda flere bedrifter til å ta inn lærlinger.

Petter Blomkvist i EBA.

– Skolen vil aldri kunne tilby en like god praksisopplæring som bedrifter kan gjennom lærlingeplasser. Vi må heller belønne bedrifter som tar inn lærlinger og lønne dem for å gjennomføre jobben. Koster det noen hundretusen kroner, så sparer vi samfunnet for 1 million kroner for hver «ungdomsnaver» vi får ut i arbeid, sier Blomkvist.

En lærlingeplass, over to år, koster bedriften rundt 170 000 kroner. Blomkvist sier bransjeforeningene diskuterer muligheten for å opprette et lærlingfond som bedriftene får av når de tar inn lærlinger.

– Økt lærlingtilskudd, som regjeringen har gitt, er bra, men jeg er ikke nødvendigvis sikker på at vi får mange flere lærlingeplasser av den grunn. Lærlingfond kan bidra til dette i større grad. Og så er jeg opptatt av at vi får til en bedre match mellom lærlinger og plasser, og da må skolen og fylkespolitikerne lytte mer til hva som er behovet i næringslivet og hva vi er i stand til å plassere.

Sammensatt utfordring

Men hvordan man skal få flere elever til å i det hele tatt søke seg inn på yrkesfagene, er Blomkvist mer usikker på.

– Jeg synes det er vanskelig å gi et godt svar på det. For vi har aldri snakket så mye om yrkesfag og betydningen av dem, som vi gjør nå, sier han, før han tenker høyt videre:

– Dette henger sammen med konjunkturer, og det vil alltid svinge litt. I fire år har vi hatt konjunkturnedgang. Nå tar markedet for bygg og anleggsbransjen seg opp igjen, og det merkes på behovene til bransjen.
Samtidig er det et skrikende behov for blant annet flere murere, blikkenslagere og mindre fag.

Han støtter Flottorp i at mye handler om hvordan vi snakker om yrkesfag, og hva slags status de har.

– Vi må tørre å si høyt at mange foreldre ikke vil tillate sine barn å ta en dårligere utdannelse enn de selv har. Hvordan vi snakker om yrkesfagene, spiller helt klart en rolle i fallet i søkertall, mener Blomkvist.

Lav status

En Norstat-undersøkelse gjort i fjor for landsforeningen Nelfo viser at syv av ti nordmenn mener yrkesfagene har lav status. Samtidig viser tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) at langt flere dropper ut av yrkesfag enn allmennfag. 86 prosent av elevene på allmennfag fullfører i løpet av fem år. For yrkesfagelevene er andelen 58 prosent. Det er også på yrkesfag at andelen som slutter underveis er størst, hver fjerde elev dropper ut, og frafallet kommer hovedsakelig i overgangen fra skole til læreplass.

– Er det gitt at alle som begynner på yrkesfagutdanning skal ende opp med et fagbrev? I lege-, lærer- og sykepleieryrket snakker man om egnethet. Det er ikke nødvendigvis alle som bør bli fagarbeider. Det må
være lov å snakke om det. Nå har vi heldigvis utdanningsrett fram til du er 25, som gir deg muligheten for at du kan bytte studieretning underveis. Det er ikke lett for en 16-åring å si med sikkerhet hva han eller hun
vil bli, mener Blomkvist.

Jon Syrtveit og Pål Le Page (t.v.) i Kruse Smith.

Samtidig er han helt tydelig på at overgangen til lærlingtiden er kritisk. Noen selskaper har også valgt å sette tydelig krav til sine underleverandører om antall lærlinger. Som Nye Veier.

– Vi stiller krav om syv prosent lærlinger av den totale arbeidsstokken i våre prosjekter. I tillegg stiller vi kontraktskrav om 50 prosent fagarbeidere, det vil si ansatte med fagbrev. Det handler om å ta samfunnsansvar. Vi skal bidra til å utvikle anleggsbransjen, bidra til rekruttering til yrket og bidra til kompetanseheving, sier Christian Altmann, kommunikasjonssjef i Nye Veier.

Han understreker at lærlingene og fagarbeiderne hever kvaliteten på prosjektene.

– Det bidrar blant annet til økt bruk av teknologi, som igjen øker kvaliteten, effektiviteten og innovasjonsgraden i prosjektene. Vi mener at alle bør ta et ansvar for rekruttering, og for at de unge som søker
fagutdanning, får lærlingeplass. Livsnerven for bedriftene. Jon Syrtveit, regiondirektør syd i Kruse Smith, applauderer dette.

– Det er positivt at flere og flere byggherrer stiller krav, og det kan snu en litt negativ trend i en positiv retning. Vi opplever flinke søkere til våre fag, og de går en god jobbfremtid i møte. Det må vi også få
kommunisert ut ordentlig, slik at de unge synes det er attraktivt å søke seg til yrkesfagene, sier Syrtveit.

Praksis og teori

Han nikker til Sigvart Tveiten (17), som er betongfag-lærling i bedriften.

– Lærlinger er livsnerven vår, vi er helt avhengige av dem, supplerer Syrtveit.

Kruse Smith har for tiden 15 lærlinger i Kristiansand, noe som utgjør rundt 10 prosent av lærlingene i bransjen i byen. Sigvart Tveiten og 60 ansatte i Kruse Smith har ansvaret for å renovere Caledonien Hotel, som
etter planen skal gjenåpnes neste sommer. Tveiten er en av to lærlinger som er i sving i prosjektet.

– Planen min er å bli byggfagingeniør og da har jeg lyst til å ta fagbrevet først så jeg lærer det praktiske og dermed forstår faget enda bedre, sier Tveiten, som har to år igjen før han får fagbrevet.

– Det er de som blir de beste byggingeniørene, de som tar fagbrevet først, skyter Syrtveit inn.

Sigvart Tveiten (17) tar fagbrevet i betongfagsarbeider, og har fått praksis hos Kruse Smith og oppussingsprosjektet av Caledonien hotel.

Tveiten trives med å være i praktisk arbeid. Men han trives også med teori, og tar allmenn studiekompetanse ved siden av yrkesfaget.

– På den måten får jeg full studiekompetanse, og det har vært målet mitt. Men jeg trives veldig godt med å ha arbeidspraksis og en jobb hvor jeg får bruke kroppen.

Gode jobbutsikter

For anleggsmaskinfører- lærling Turid Tønnessen var gode jobbutsikter en avgjørende faktor for at hun satset på yrket.

– Jeg tok teknikk og industriell produksjon på Vg1, deretter tok jeg industriteknologi andre året før jeg tok fagbrevet som industrimekaniker. Like etter fikk jeg tips om denne jobben, og to uker etter at jeg hadde
tatt fagbrevet var jeg i jobb her, sier Tønnessen.

Turid Tønnessen hadde aldri kjørt maskin før da hun startet i jobben for ett år siden. Nå mestrer hun å kjøre både hjullaster, dumper og gravemaskin med største selvfølge. – Et naturtalent, sier leder Harry Hansen.

Hun retter litt på hørselsvernet på hodet, mens hun viser rundt på arbeidsplassen sin.

– Det var litt småskummelt første gangen. Jeg hadde aldri kjørt en maskin før, men så synes jeg det var veldig gøy. Jeg liker å utfordre meg selv, og det får jeg virkelig gjort her. Arbeidsmiljøet her er godt og oppgavene varierte. Jeg fikk stor tillit fra første dag. Hun sier familien alltid har støttet yrkesvalget.

– Jeg har noen venner som synes det var litt rart først, men de ser jo at jeg trives godt. Og familien har alltid støttet meg. Jeg har ni søsken – sju brødre – og jeg merker forskjell på de som er eldre og yngre
enn meg. De yngste brødrene mine skjønner ikke helt at jeg vil ha en så fysisk krevende jobb som dette, for det er ganske tungt å styre en maskin, men jeg synes til gjengjeld at de kanskje kan være litt late.

Driftsleder Harry Hansen er godt fornøyd med å ha hanket inn Tønnessen, men skulle gjerne hatt flere lærlinger som banket på døra. Han tror noe av grunnen til at færre unge velger yrkesfag, er fordi de er skeptiske til Jon Syrtveit fysisk krevende arbeid.

– Det er noe med samfunnet vårt og norsk ungdom. Vi har det veldig godt og bekvemt, og alle skal ha universitetsutdannelse. Det er et sterkt fokus på mastergrad og at alle skal ta høyere utdannelse.

Kai-Tore Flottorp og Tore Reinhardsen i Vest-Agder fylkeskommune backer dette.

– Det har jo blitt kalt «mastersyken». Og det er vel og bra med master, men alle kan ikke ha det. Da utdanner vi ikke den arbeidskraften samfunnet trenger, sier Reinhardsen.

«Gulrot og pisk»

Flottorp har klare tanker om hvor han vil starte for å få flere over på yrkesfag.

– Vi må vise hvor interessante utdanningene kan være, og hvor gode jobbmuligheter man har etterpå.

Han forteller at det nå er 74 prosent som er i arbeid etter å ha tatt fagbrevet i fylket, men det har ligget på over 80 prosent i snitt tidligere.

– En del tar faktisk påbygning etterpå, det har de rett på. Og vi vil aldri komme opp i 100 prosent. Vi snakker om 600 mennesker som skal ansettes i fylket hver høst, det er mye. Men veldig mange er flinke.

Kommunesektoren har tatt seg sammen, de tar inn flere lærlinger fra flere ulike fag. Særlig Vennesla fortjener skryt, de er en seriøs fagopplæringskommune. De ungdommene som søker læreplass i bygda, skal komme seg ut i lære i en bedrift.

Han mener det viktigste politikerne kan gjøre er å innføre en «gulrot og pisk-ordning».

– Hvorfor ikke ta vekk arbeidsgiveravgiften på lærlinger? Hvorfor skal bedriftene betale det? Gå ut og si at de blir lønnet av staten for lære. Gi fordeler til de bedriftene som tar en del av samfunnsoppdraget,
og ulemper til dem som ikke gjør det. I Danmark, for eksempel, må bedrifter som ikke tar inn lærlinger betale en viss type skatt. Det samme kunne man gjort her.

Kollegaen hans Trond Reinhardsen, supplerer:

– Noen bedrifter drar lasset, mens andre lar være for så å huke tak i elevene når de er ferdige og har fått fagbrevet. Det er urettferdig.

 

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse
Aldri før har så få elever søkt seg inn på yrkesfag. Samtidig er det et enormt behov for dem i årene framover. Hva er løsningen?

– Jeg elsker jobben min og har alltid visst at jeg vil ha en jobb der jeg får bruke kroppen.

Turid Tønnessen (22) klatrer opp i huset på gravemaskinen og starter motoren. Hun løfter grabben som tar tak i en stor stålkurv, knuser den, og dumper den i en stor container. Hun er bare noen få uker unna
å få fagbrevet sitt i anleggsmaskinførerfaget etter ett år i praksis hos Avfall Sør på Støleheia. Utsiktene for videre jobb er lovende.

Kai-Tore Flottorp, fagutdanningsjef i VAF.

– Turid er et fantastisk talent og tar ting kjapt. Hun hadde aldri sittet i en maskin før hun kom her. Nå kjører hun både hjullaster, dumper og gravemaskin som hun aldri har gjort annet, sier driftsleder på Avfall Sør Støleheia, Harry Hansen.

– I tillegg har hun en positiv effekt på arbeidsmiljøet. Jeg har alltid ønsket å få inn kvinner her. Balanse er bra på arbeidsplassen, det merker vi allerede. Det utvikler seg en sunn «gentlemans-kultur» hvor vi alle
blir flinkere til å hjelpe hverandre, supplerer han.

Men stadig færre gjør som Turid Tønnessen. I år er det rekordlave søkertall til yrkesfag i Vest-Agder.

– Vi har en stor utfordring foran oss. Det er for få elever som velger yrkesfag, og det er arbeidskraft Norge trenger i fremtiden, sier fagutdanningsjef i Vest-Agder fylkeskommune, Kai-Tore Flottorp.

De dårlige tallene har ikke tatt fra ham nattesøvnen ennå. Men han funderer mye på årsaken. Fallet i antall søkere i Vest- Agder har vært dramatisk de siste fem årene: Fra 58 prosent på Vg1 i 2012 til 42,8 prosent i år. Vi lå godt over det nasjonale snittet, lå ligger vi under. Det er et fall på nesten 16 prosent på fem år.

– Vi må få til en snuoperasjon. Som samfunn er vi helt avhengig av yrkesfagene: tømrere, mekanikere, omsorgsarbeidere, renholdsarbeidere, malere, murere. Vi trenger dem. Og da er vi nødt til å iverksette
tiltak og det haster, sier Trond Reinhardsen, rådgiver i seksjonen for fagopplæring i fylkeskommunen.

– Det første vi kan gjøre er å se på hvordan vi snakker om fagene. Både som foreldre, rådgivere, lærere og samfunn. Hva slags status har fagene?

Flere lærekontrakter

Ifølge SSBs prognoser vil Norge mangle 90.000 yrkesfagarbeidere i 2030. NHOs kompetansebarometer for 2017 bekrefter det samme, og viser at bedrifter vil ha stort behov for fagfolk med utdanning særlig innen
teknikk og industriell produksjon, bygg og anlegg og elektrofag de neste fem årene.

 

Turid Tønnessen (22) fikk tips om lærlingplassen hos Avfall Sør på Støleheia av ei venninne. Nå håper hun på fast jobb i bedriften. Her med kollega Vegard Solstad (t.v.) og driftsleder Harry Hansen.

– Elektrofag har imidlertid alltid hatt gode søkertall, så også i år. Men de er unntaket, sier Flottorp.

Lærlingeplasser er noe av utfordringen, men ikke forklarende årsak til de lave søkertallene, mener fagutdanningsjefen.

– Mediene fokusere mye på det, men i år har Vest-Agder all timehigh på lærekontrakter. 77 prosent av elevene som har søkt, har fått plass. Derfor blir jeg litt lei av å se det ensidige fokus på mangelen på
lærlingeplasser. Det kan skremme elever fra å gå den veien, mener fagutdanningsjefen.

– Og vi har yrkesfaggaranti. Det betyr at de som søker seg inn, men ikke får lærlingeplass, får mulighet til å ta dette gjennom skolen slik at de får fagbrev. Du skal være like sikker på å fullføre utdanning, som hvis du tar studiespesialiserende, sier Reinhardsen.

Foreslår lærlingefond

Petter Blomkvist, regionsjef for Entreprenørforeningen Bygg og anlegg (EBA) i Agder, mener et lærlingfond kan være en bedre løsning, og tror det vil stimulere enda flere bedrifter til å ta inn lærlinger.

Petter Blomkvist i EBA.

– Skolen vil aldri kunne tilby en like god praksisopplæring som bedrifter kan gjennom lærlingeplasser. Vi må heller belønne bedrifter som tar inn lærlinger og lønne dem for å gjennomføre jobben. Koster det noen hundretusen kroner, så sparer vi samfunnet for 1 million kroner for hver «ungdomsnaver» vi får ut i arbeid, sier Blomkvist.

En lærlingeplass, over to år, koster bedriften rundt 170 000 kroner. Blomkvist sier bransjeforeningene diskuterer muligheten for å opprette et lærlingfond som bedriftene får av når de tar inn lærlinger.

– Økt lærlingtilskudd, som regjeringen har gitt, er bra, men jeg er ikke nødvendigvis sikker på at vi får mange flere lærlingeplasser av den grunn. Lærlingfond kan bidra til dette i større grad. Og så er jeg opptatt av at vi får til en bedre match mellom lærlinger og plasser, og da må skolen og fylkespolitikerne lytte mer til hva som er behovet i næringslivet og hva vi er i stand til å plassere.

Sammensatt utfordring

Men hvordan man skal få flere elever til å i det hele tatt søke seg inn på yrkesfagene, er Blomkvist mer usikker på.

– Jeg synes det er vanskelig å gi et godt svar på det. For vi har aldri snakket så mye om yrkesfag og betydningen av dem, som vi gjør nå, sier han, før han tenker høyt videre:

– Dette henger sammen med konjunkturer, og det vil alltid svinge litt. I fire år har vi hatt konjunkturnedgang. Nå tar markedet for bygg og anleggsbransjen seg opp igjen, og det merkes på behovene til bransjen.
Samtidig er det et skrikende behov for blant annet flere murere, blikkenslagere og mindre fag.

Han støtter Flottorp i at mye handler om hvordan vi snakker om yrkesfag, og hva slags status de har.

– Vi må tørre å si høyt at mange foreldre ikke vil tillate sine barn å ta en dårligere utdannelse enn de selv har. Hvordan vi snakker om yrkesfagene, spiller helt klart en rolle i fallet i søkertall, mener Blomkvist.

Lav status

En Norstat-undersøkelse gjort i fjor for landsforeningen Nelfo viser at syv av ti nordmenn mener yrkesfagene har lav status. Samtidig viser tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) at langt flere dropper ut av yrkesfag enn allmennfag. 86 prosent av elevene på allmennfag fullfører i løpet av fem år. For yrkesfagelevene er andelen 58 prosent. Det er også på yrkesfag at andelen som slutter underveis er størst, hver fjerde elev dropper ut, og frafallet kommer hovedsakelig i overgangen fra skole til læreplass.

– Er det gitt at alle som begynner på yrkesfagutdanning skal ende opp med et fagbrev? I lege-, lærer- og sykepleieryrket snakker man om egnethet. Det er ikke nødvendigvis alle som bør bli fagarbeider. Det må
være lov å snakke om det. Nå har vi heldigvis utdanningsrett fram til du er 25, som gir deg muligheten for at du kan bytte studieretning underveis. Det er ikke lett for en 16-åring å si med sikkerhet hva han eller hun
vil bli, mener Blomkvist.

Jon Syrtveit og Pål Le Page (t.v.) i Kruse Smith.

Samtidig er han helt tydelig på at overgangen til lærlingtiden er kritisk. Noen selskaper har også valgt å sette tydelig krav til sine underleverandører om antall lærlinger. Som Nye Veier.

– Vi stiller krav om syv prosent lærlinger av den totale arbeidsstokken i våre prosjekter. I tillegg stiller vi kontraktskrav om 50 prosent fagarbeidere, det vil si ansatte med fagbrev. Det handler om å ta samfunnsansvar. Vi skal bidra til å utvikle anleggsbransjen, bidra til rekruttering til yrket og bidra til kompetanseheving, sier Christian Altmann, kommunikasjonssjef i Nye Veier.

Han understreker at lærlingene og fagarbeiderne hever kvaliteten på prosjektene.

– Det bidrar blant annet til økt bruk av teknologi, som igjen øker kvaliteten, effektiviteten og innovasjonsgraden i prosjektene. Vi mener at alle bør ta et ansvar for rekruttering, og for at de unge som søker
fagutdanning, får lærlingeplass. Livsnerven for bedriftene. Jon Syrtveit, regiondirektør syd i Kruse Smith, applauderer dette.

– Det er positivt at flere og flere byggherrer stiller krav, og det kan snu en litt negativ trend i en positiv retning. Vi opplever flinke søkere til våre fag, og de går en god jobbfremtid i møte. Det må vi også få
kommunisert ut ordentlig, slik at de unge synes det er attraktivt å søke seg til yrkesfagene, sier Syrtveit.

Praksis og teori

Han nikker til Sigvart Tveiten (17), som er betongfag-lærling i bedriften.

– Lærlinger er livsnerven vår, vi er helt avhengige av dem, supplerer Syrtveit.

Kruse Smith har for tiden 15 lærlinger i Kristiansand, noe som utgjør rundt 10 prosent av lærlingene i bransjen i byen. Sigvart Tveiten og 60 ansatte i Kruse Smith har ansvaret for å renovere Caledonien Hotel, som
etter planen skal gjenåpnes neste sommer. Tveiten er en av to lærlinger som er i sving i prosjektet.

– Planen min er å bli byggfagingeniør og da har jeg lyst til å ta fagbrevet først så jeg lærer det praktiske og dermed forstår faget enda bedre, sier Tveiten, som har to år igjen før han får fagbrevet.

– Det er de som blir de beste byggingeniørene, de som tar fagbrevet først, skyter Syrtveit inn.

Sigvart Tveiten (17) tar fagbrevet i betongfagsarbeider, og har fått praksis hos Kruse Smith og oppussingsprosjektet av Caledonien hotel.

Tveiten trives med å være i praktisk arbeid. Men han trives også med teori, og tar allmenn studiekompetanse ved siden av yrkesfaget.

– På den måten får jeg full studiekompetanse, og det har vært målet mitt. Men jeg trives veldig godt med å ha arbeidspraksis og en jobb hvor jeg får bruke kroppen.

Gode jobbutsikter

For anleggsmaskinfører- lærling Turid Tønnessen var gode jobbutsikter en avgjørende faktor for at hun satset på yrket.

– Jeg tok teknikk og industriell produksjon på Vg1, deretter tok jeg industriteknologi andre året før jeg tok fagbrevet som industrimekaniker. Like etter fikk jeg tips om denne jobben, og to uker etter at jeg hadde
tatt fagbrevet var jeg i jobb her, sier Tønnessen.

Turid Tønnessen hadde aldri kjørt maskin før da hun startet i jobben for ett år siden. Nå mestrer hun å kjøre både hjullaster, dumper og gravemaskin med største selvfølge. – Et naturtalent, sier leder Harry Hansen.

Hun retter litt på hørselsvernet på hodet, mens hun viser rundt på arbeidsplassen sin.

– Det var litt småskummelt første gangen. Jeg hadde aldri kjørt en maskin før, men så synes jeg det var veldig gøy. Jeg liker å utfordre meg selv, og det får jeg virkelig gjort her. Arbeidsmiljøet her er godt og oppgavene varierte. Jeg fikk stor tillit fra første dag. Hun sier familien alltid har støttet yrkesvalget.

– Jeg har noen venner som synes det var litt rart først, men de ser jo at jeg trives godt. Og familien har alltid støttet meg. Jeg har ni søsken – sju brødre – og jeg merker forskjell på de som er eldre og yngre
enn meg. De yngste brødrene mine skjønner ikke helt at jeg vil ha en så fysisk krevende jobb som dette, for det er ganske tungt å styre en maskin, men jeg synes til gjengjeld at de kanskje kan være litt late.

Driftsleder Harry Hansen er godt fornøyd med å ha hanket inn Tønnessen, men skulle gjerne hatt flere lærlinger som banket på døra. Han tror noe av grunnen til at færre unge velger yrkesfag, er fordi de er skeptiske til Jon Syrtveit fysisk krevende arbeid.

– Det er noe med samfunnet vårt og norsk ungdom. Vi har det veldig godt og bekvemt, og alle skal ha universitetsutdannelse. Det er et sterkt fokus på mastergrad og at alle skal ta høyere utdannelse.

Kai-Tore Flottorp og Tore Reinhardsen i Vest-Agder fylkeskommune backer dette.

– Det har jo blitt kalt «mastersyken». Og det er vel og bra med master, men alle kan ikke ha det. Da utdanner vi ikke den arbeidskraften samfunnet trenger, sier Reinhardsen.

«Gulrot og pisk»

Flottorp har klare tanker om hvor han vil starte for å få flere over på yrkesfag.

– Vi må vise hvor interessante utdanningene kan være, og hvor gode jobbmuligheter man har etterpå.

Han forteller at det nå er 74 prosent som er i arbeid etter å ha tatt fagbrevet i fylket, men det har ligget på over 80 prosent i snitt tidligere.

– En del tar faktisk påbygning etterpå, det har de rett på. Og vi vil aldri komme opp i 100 prosent. Vi snakker om 600 mennesker som skal ansettes i fylket hver høst, det er mye. Men veldig mange er flinke.

Kommunesektoren har tatt seg sammen, de tar inn flere lærlinger fra flere ulike fag. Særlig Vennesla fortjener skryt, de er en seriøs fagopplæringskommune. De ungdommene som søker læreplass i bygda, skal komme seg ut i lære i en bedrift.

Han mener det viktigste politikerne kan gjøre er å innføre en «gulrot og pisk-ordning».

– Hvorfor ikke ta vekk arbeidsgiveravgiften på lærlinger? Hvorfor skal bedriftene betale det? Gå ut og si at de blir lønnet av staten for lære. Gi fordeler til de bedriftene som tar en del av samfunnsoppdraget,
og ulemper til dem som ikke gjør det. I Danmark, for eksempel, må bedrifter som ikke tar inn lærlinger betale en viss type skatt. Det samme kunne man gjort her.

Kollegaen hans Trond Reinhardsen, supplerer:

– Noen bedrifter drar lasset, mens andre lar være for så å huke tak i elevene når de er ferdige og har fått fagbrevet. Det er urettferdig.

 

Tagger:

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor