AA

Nå skal de utenlandske turistene trekkes hit

  • Russiske Sergej og Lisa Balzer beundrer den ville laksen i Kvåsfossen lakseanlegg i Lyngdal, sammen med barna Alexandra og Arthur.
  • 12 eksteriør laksefossen
    Kvåsfossen i Lyngdal ble ferdigstilt i fjor, og hadde da 15 000 besøkende. Mellom 30 og 40 prosent av dem var fra utlandet.
  • kvås4
    Den 220 meter lange laksetrappa er laget for at fisken skal komme seg forbi fossen og opp i elva.
spenn logo

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

Hittil har norske turister blitt prioritert. Nå kommer flaggskipene som skal gjøre Sørlandet attraktiv internasjonalt.

– Det er et fantastisk sted. Helt nydelig, sier Sergej Balzer.

Han står i laksetrappa ved Kvåsfossen i Lyngdal, sammen med familien sin fra Russland, og et vennepar. Spenn er til stede et par timer etter at attraksjonen har åpnet for sesongen.
Utenfor steker sola, men inne i fjellet er det svalt og behagelig. Bak glassveggene svømmer en laks, en av årets første, og familiene følger spent med.

Den 220 meter lange laksetrappa er laget for at fisken skal komme seg forbi fossen og opp i elva. Selve funksjonen er bekostet av det offentlige, men bygg og utstillinger er oppført i privat regi. Stedet ble ferdigstilt i fjor, og hadde da 15 000 besøkende. Mellom 30 og 40 prosent av dem var fra utlandet, ifølge daglig leder Osvald Egeland. Og målet er vekst.

Vil ha opplevelser

Laksetrappa gir en sjelden innsikt i elva, og et innblikk i laksens syklus. Og omgivelsene er spektakulære. På kontoret til USUS i Kristiansand sentrum, tidligere Visit Sørlandet, fortelles det at Kvåsfossen er en typisk destinasjon for en moderne turist.

Alex Naumov og Sergej Balzer med ektefellene Lisa og Jenny. Barna Dominik, Karolina, Alexandra, Arthur og Ilia.

– Naturbaserte opplevelser er veldig populære. Trendene viser at gjestene søker autentiske opplevelser, gjerne knyttet til lokal historie eller tradisjon. Sånne produkter blir etterspurt i større grad, sier Synnøve Aabrekk, som er nyansatt leder for næringsklyngen.

Hun legger til at natur- og kulturopplevelser ifølge internasjonale analyser er spådd til å utgjøre 50 prosent av all reiselivsomsetning allerede i 2020.

– Vi har en natur og en kultur på Sørlandet som vi kan utvikle produkter og konsepter av, og vise til gjestene våre. Og ikke bare på sommeren, men hele året. Uthavnene, for eksempel, er jo kanskje finest på vinteren. Vi må utvide mulighetene, sier Aabrekk.

Dyrepark-motor

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser en vekst på 1,2 prosent i kommersielle overnattinger på Sørlandet fra 2016 til 2017. Tallet på landsbasis er 0,6. Når det gjelder nasjonale turister er det en minimal nedgang på Sørlandet, mens økningen for utenlandske reisende til regionen er på 11,9 prosent. Det er høyt, sammenlignet med den nasjonale veksten som er på 2,3 prosent. Likevel: Andelen utenlandske reisende utgjør 18 prosent på Sørlandet. Nasjonalt er den 30 prosent. I Rogaland 26 prosent. Bente Bratland Holm er reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, og slår fast at Sørlandet bevisst har jobbet med å trekke norske barnefamilier til regionen.

– Og det har de klart. De har jobbet målrettet, med Dyreparken i spissen, og også fått flere anlegg etter hvert. Noen stor satsing mot utlandet har ikke blitt prioritert, før i det siste. Jeg tror Palmesus kan brøyte vei i internasjonalt farvann, og så er det masse andre spennende ting som foregår i regionen. Kunstsiloen er én ting, undervannsrestauranten Under er en annen. Dette kan være «added value», i tillegg til det som er blitt gjort mot norske barnefamilier.

– Hvordan skal de tiltrekke seg oppmerksomhet ute i verden?

Synnøve Aabrekk, leder i USUS.

– Man må jobbe sammen. Hver krik og krok på Sørlandet kan ikke markedsføre seg selv, det må gjøres i fellesskap. Budskapene må plasseres i de rette kanalene, og så må det sys sammen til et helhetlig produkt. Det er forskjell på turister som sikter seg inn på Kunstiloen, og de som skal til Dyreparken, men noen felles referanser har de. For de som skal besøke Under, vil kanskje også ta med seg familien i Knertenparken når den kommer. Det er den ene siden, på den andre siden kan opplevelser markedsføres av de besøkende. Det heter at kunden er vår beste markedsfører – så lenge opplevelsen er god, sier reiselivsdirektøren.

Mindre budsjetter

Synnøve Aabrekk bekrefter at ressursene i sør først og fremst har blitt brukt på det norske markedet.

– Sammenlignet med andre deler av landet, som for eksempel Fjord- Norge, som kanskje har fire ganger budsjettene vi har, har vi ikke hatt de samme mulighetene. Men nå har vi lyst til å gjøre mer på det utenlandske markedet. Vi vil se om vi kan utvide og få flere markedssegmenter, sier USUS-lederen.

Hun forteller at markedsføringen for å synliggjøre en landsdel tradisjonelt sett har bestått av store, kostbare kampanjer. Men det finnes andre metoder også.

Prosjektansvarlig i USUS, Erik Engenes.

– På Sørlandet er vi flinke på digitale flater og når det gjelder gjenkjøp. Og nå har Visit Norway startet prosjektet «Hele Norge, hele året», hvor formålet er å få frem mangfold og tilbud som gjerne ikke har store økonomiske ressurser. Jeg er spent på hvordan det vil slå ut for oss, og håper naturligvis det blir positivt.

I USUS konstateres det at Sørlandet trenger noen fyrtårn som kan vekke oppmerksomhet utenfor landets grenser, slik Dyreparken har gjort innenfor. Prosjektansvarlig i USUS, Erik Engenes, sier at undervannsrestauranten Under på Spangereid, som åpner i april 2019, kan trekke mange nye mennesker til Sørlandet.

– For det er noe unikt. Det er verdens største undervannsrestaurant, og Europas eneste. Dette skal vi dra frem som en av de nye hovedattraksjonene i Norge. Det er kartlagt at utenlandske gjester blir mer og mer opptatt av kultur, og i det segmentet er mat et område hvor Norge ikke har strukket helt til. Vi har også et prosjekt som heter «Spis Sørlandet», og det vil hjelpe oss veldig at vi har Under som kan gå foran og sette oss på kartet som matnasjon.

– Hvordan vil dere markedsføre denne attraksjonen?

– Vi jobber mye med å være synlig på nett, og så blir det å få presse og «influencers» til å komme til restauranten. Vi merker allerede nå at turoperatørene er veldig interessert i dette konseptet, sier Engenes.

Begeistring for storprosjekt

Primus motor for Under, Gaute Ubostad, forteller at restauranten allerede har reservert 4500 plasser, og bestillingene kommer fra 17 nasjonaliteter.

– Det er langt over det vi hadde forventet på dette tidspunktet. Vi ligger godt an, både når det gjelder bygging, profilering og booking, sier han.

– Mange har store forventninger til dere, kjenner du et press?

– Vi kjenner press på den måten at vi har en mulighet vi må benytte oss av. Vi vil bidra til at Sørlandet blir mer attraktive internasjonalt, og det må vi innfri. Prosjektet blir mottatt med begeistring og entusiasme uansett hvor vi presenterer det. Det bygger våre egne forventninger, og gjør at vi kan være offensive, sier Ubostad, og forteller at Under for tiden har et
prosjekt på gang for å selge Sørlandet på stands og messer internasjonalt.

Under er tegnet av Snøhetta og bygges nå. Restauranten åpner i mars neste år. De har allerede fått 4500 bordbestillinger. Illustrasjon: MIR og Snøhetta.

Kombinasjonen av arkitektur, gastronomi og marinbiologi i nordiske farvann vekker oppsikt.

– Ambisjonen er å tjene penger, samtidig som vi skal levere et produkt med kvalitet som det snakkes om både nært og fjernt, sier Ubostad.

Kultur fenger

Ifølge Innovasjon Norge er de kulturinteresserte turistene en relativt ny målgruppe for norsk turistnæring. Hvis minst to kulturelle aktiviteter har «stor» eller «avgjørende» betydning for ferievalget, vil man defineres som sentrale kulturturister i Norge. Denne gruppen hadde et estimert totalforbruk på 13,9 milliarder norske kroner i 2016. Dette tilsvarte en tredjedel av det samlede totalforbruket blant alle feriereisende, ifølge en rapport Epinion har utarbeidet for Innovasjon Norge.

Her kommer et nytt potensielt sørlandsk flaggskip inn i bildet, for hvis alt går som det skal vil den mye omtalte Kunstsiloen åpne på Silokaia i Kristiansand høsten 2021. Leder for dette prosjektet, Reidar Fuglestad, har som kjent mye av æren for at Dyreparken har vært et lokomotiv for Sørlandets satsing mot barnefamilier de siste årene. I Dyreparken var han etter hvert konsernsjef, nå er han administrerende direktør for Sørlandets kunstmuseum.

– Dette vil kunne være en destinasjon med kultur som overskrift. For det er ganske unikt å kunne ta båt fra flyplassen direkte til kunst- og kulturopplevelser i byen. Det er brygge på Kjevik, og du kan ankomme direkte til kaia hvor Kunstsiloen og Kilden befinner seg, eller til Odderøya med sitt kunst- og kulturtilbud. Dessuten legger cruiseskipene til på kaia som naboer til Odderøya, sier Fuglestad.

Hans uttalte ambisjon er at museet skal være et kraftsentrum regionalt, av betydning nasjonalt, og synlig internasjonalt.

– Vi trenger fokus på det som er det unike produktet for vår region. Kunstsamlingen vi får i museet er unik, og som byttemiddel mot andre kunstmuseer vil vi i tillegg kunne vise samlingen ute og skape interesse i andre markeder, sier Fuglestad, som har et mål om 150 000 besøkende i året til det nye museet.

Kunstsiloen åpner etter all sannsynlighet høsten 2021. Da venter denne utsikten publikum. Siloen skal romme noe for både store og små. Illustrasjon: Mestres Wåge Arquitectes.

Ny Nasjonalpark

I august 2017, foran 3000 mennesker på Tromøy i Arendal, ble Raet nasjonalpark åpnet av klima- og miljøvernministeren. Sørlandets første nasjonalpark strekker seg over 607 kvadratkilometer, fra Grimstad, via Arendal, til Lyngør i Tvedestrand. Det meste av parken ligger i sjøen, men også viktige landområder er inkludert. Kåre Andersen er næringssjef
i Arendal kommune og leder i partnerskapet Blå Vekst, som er et samarbeidsprosjekt mellom kystkommunene på Agder, med fokus på utvikling av nye arbeidsplasser knyttet til hav og kystsonen. Andersen tror Raet kan bli viktig for regionen i nær fremtid, som en marin nasjonalpark med ren natur, og med muligheter for varierte naturopplevelser og aktiviteter.

– Vi tenker at nasjonalparker er en merkevare i seg selv, og kanskje enda større i utlandet enn i Norge. Alle som driver næringsvirksomhet i og rundt parken blir oppfordret til å bruke Raet som en merkevare i sin profilering av egne aktiviteter. Jeg tenker at dette tidsvinduet, 2018– 2019, er kjempeviktig for å få satt Raet på kartet.

Raet nasjonalpark ble åpnet av klima- og miljøvernministeren i august 2017, på Tromøy i Arendal. Foto: Øyvind Berg/Raet Nasjonalpark.

– Hvordan gjør dere det?

– Den blir allerede markedsført gjennom Visit Norway, på nettsider, prospekter og i kataloger som distribueres i utlandet. Så må det lages enkle, konkrete brosjyrer og kart, slik at folk kan finne frem. Vi må også sørge for at de første som møter turistene, som taxinæringen og bensinstasjoner, er informert om hva vi har å by på, sier næringssjefen.

Store muligheter

Tilbake til Kvåsfossen i Lyngdal. Sola brenner ster-kere enn noen gang, og varmen har begynt å ta knekken på mobiltelefoner. Osvald Egeland klager ikke. Han er daglig leder i Kvåsfossen – Sørnorsk Laksesenter, og er fornøyd med besøket på sesongens første dag. Det samme er Anne Solvang Salvesen, forretningsutvikler i Attraksjon Norge, som er aksjonærer i Kvåsfossen og i elgparken Elgtun i Bygland.

– Målet vårt er å bringe folk til naturen, og gi dem innsikt i den gjennom opplevelsessentre, forteller hun.

– Når folk ser tilstanden i elva her, så lærer de noe. Og det er den oppvoksende generasjonen og foreldregenerasjonen opptatt av. Få kunnskap, pirre nysgjerrigheten, lære mer om naturen. Det er viktig å være bevisst på, slik at de kanskje kan forvalte verdensarven og naturen litt bedre enn den forrige generasjonen, sier hun.

Solvang Salvesen sier at Kvåsfossen tiltrekker seg mange barnefamilier fra Norge, og at spesielt turister fra Tyskland og Nederland er opptatt av natur og frisk luft når de reiser på ferie. Men forretningsutvikleren slår fast at vekstpotensialet er stort mot det utenlandske markedet.

Daglig leder for Kvåsfossen i Lyngdal, Osvald Egeland, og Anne S. Salvesen i Attraksjon Norge gleder seg over interessen fra utenlandske turister.

– Når det gjelder turister fra Asia, så reiser de gjerne til København fra Kina, og så bestemmer de hva de skal gjøre ut fra København. Vi er nødt til å stå sammen for å trekke det asiatiske markedet til Sørlandet. Og markedsføring handler om synlighet. Annonsering i riktige medier, deling av bilder på Instagram, synlighet i alle kanaler – og jungeltelegrafen. Det er viktig å gi folk gode opplevelser her, slik at de blir ambassadører for oss, uansett hvor de kommer fra. Her har vi bare begynte å skrape på overflaten av potensialet.

Erik Engenes i USUS er enig i at fremtiden bør kunne være lys for turistnæringen i sør.

– Det er rom for forbedringer, og mulighetene er store internasjonalt. For å si det slik: Det er ikke så mange nordmenn, men det fins veldig mange utlendinger.

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse

DEL

TWITTER
FACEBOOK
LINKEDIN

VIL DU MOTTA SPENN I POSTEN?

Annonse
Annonse
Annonse
Hittil har norske turister blitt prioritert. Nå kommer flaggskipene som skal gjøre Sørlandet attraktiv internasjonalt.

– Det er et fantastisk sted. Helt nydelig, sier Sergej Balzer.

Han står i laksetrappa ved Kvåsfossen i Lyngdal, sammen med familien sin fra Russland, og et vennepar. Spenn er til stede et par timer etter at attraksjonen har åpnet for sesongen.
Utenfor steker sola, men inne i fjellet er det svalt og behagelig. Bak glassveggene svømmer en laks, en av årets første, og familiene følger spent med.

Den 220 meter lange laksetrappa er laget for at fisken skal komme seg forbi fossen og opp i elva. Selve funksjonen er bekostet av det offentlige, men bygg og utstillinger er oppført i privat regi. Stedet ble ferdigstilt i fjor, og hadde da 15 000 besøkende. Mellom 30 og 40 prosent av dem var fra utlandet, ifølge daglig leder Osvald Egeland. Og målet er vekst.

Vil ha opplevelser

Laksetrappa gir en sjelden innsikt i elva, og et innblikk i laksens syklus. Og omgivelsene er spektakulære. På kontoret til USUS i Kristiansand sentrum, tidligere Visit Sørlandet, fortelles det at Kvåsfossen er en typisk destinasjon for en moderne turist.

Alex Naumov og Sergej Balzer med ektefellene Lisa og Jenny. Barna Dominik, Karolina, Alexandra, Arthur og Ilia.

– Naturbaserte opplevelser er veldig populære. Trendene viser at gjestene søker autentiske opplevelser, gjerne knyttet til lokal historie eller tradisjon. Sånne produkter blir etterspurt i større grad, sier Synnøve Aabrekk, som er nyansatt leder for næringsklyngen.

Hun legger til at natur- og kulturopplevelser ifølge internasjonale analyser er spådd til å utgjøre 50 prosent av all reiselivsomsetning allerede i 2020.

– Vi har en natur og en kultur på Sørlandet som vi kan utvikle produkter og konsepter av, og vise til gjestene våre. Og ikke bare på sommeren, men hele året. Uthavnene, for eksempel, er jo kanskje finest på vinteren. Vi må utvide mulighetene, sier Aabrekk.

Dyrepark-motor

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser en vekst på 1,2 prosent i kommersielle overnattinger på Sørlandet fra 2016 til 2017. Tallet på landsbasis er 0,6. Når det gjelder nasjonale turister er det en minimal nedgang på Sørlandet, mens økningen for utenlandske reisende til regionen er på 11,9 prosent. Det er høyt, sammenlignet med den nasjonale veksten som er på 2,3 prosent. Likevel: Andelen utenlandske reisende utgjør 18 prosent på Sørlandet. Nasjonalt er den 30 prosent. I Rogaland 26 prosent. Bente Bratland Holm er reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, og slår fast at Sørlandet bevisst har jobbet med å trekke norske barnefamilier til regionen.

– Og det har de klart. De har jobbet målrettet, med Dyreparken i spissen, og også fått flere anlegg etter hvert. Noen stor satsing mot utlandet har ikke blitt prioritert, før i det siste. Jeg tror Palmesus kan brøyte vei i internasjonalt farvann, og så er det masse andre spennende ting som foregår i regionen. Kunstsiloen er én ting, undervannsrestauranten Under er en annen. Dette kan være «added value», i tillegg til det som er blitt gjort mot norske barnefamilier.

– Hvordan skal de tiltrekke seg oppmerksomhet ute i verden?

Synnøve Aabrekk, leder i USUS.

– Man må jobbe sammen. Hver krik og krok på Sørlandet kan ikke markedsføre seg selv, det må gjøres i fellesskap. Budskapene må plasseres i de rette kanalene, og så må det sys sammen til et helhetlig produkt. Det er forskjell på turister som sikter seg inn på Kunstiloen, og de som skal til Dyreparken, men noen felles referanser har de. For de som skal besøke Under, vil kanskje også ta med seg familien i Knertenparken når den kommer. Det er den ene siden, på den andre siden kan opplevelser markedsføres av de besøkende. Det heter at kunden er vår beste markedsfører – så lenge opplevelsen er god, sier reiselivsdirektøren.

Mindre budsjetter

Synnøve Aabrekk bekrefter at ressursene i sør først og fremst har blitt brukt på det norske markedet.

– Sammenlignet med andre deler av landet, som for eksempel Fjord- Norge, som kanskje har fire ganger budsjettene vi har, har vi ikke hatt de samme mulighetene. Men nå har vi lyst til å gjøre mer på det utenlandske markedet. Vi vil se om vi kan utvide og få flere markedssegmenter, sier USUS-lederen.

Hun forteller at markedsføringen for å synliggjøre en landsdel tradisjonelt sett har bestått av store, kostbare kampanjer. Men det finnes andre metoder også.

Prosjektansvarlig i USUS, Erik Engenes.

– På Sørlandet er vi flinke på digitale flater og når det gjelder gjenkjøp. Og nå har Visit Norway startet prosjektet «Hele Norge, hele året», hvor formålet er å få frem mangfold og tilbud som gjerne ikke har store økonomiske ressurser. Jeg er spent på hvordan det vil slå ut for oss, og håper naturligvis det blir positivt.

I USUS konstateres det at Sørlandet trenger noen fyrtårn som kan vekke oppmerksomhet utenfor landets grenser, slik Dyreparken har gjort innenfor. Prosjektansvarlig i USUS, Erik Engenes, sier at undervannsrestauranten Under på Spangereid, som åpner i april 2019, kan trekke mange nye mennesker til Sørlandet.

– For det er noe unikt. Det er verdens største undervannsrestaurant, og Europas eneste. Dette skal vi dra frem som en av de nye hovedattraksjonene i Norge. Det er kartlagt at utenlandske gjester blir mer og mer opptatt av kultur, og i det segmentet er mat et område hvor Norge ikke har strukket helt til. Vi har også et prosjekt som heter «Spis Sørlandet», og det vil hjelpe oss veldig at vi har Under som kan gå foran og sette oss på kartet som matnasjon.

– Hvordan vil dere markedsføre denne attraksjonen?

– Vi jobber mye med å være synlig på nett, og så blir det å få presse og «influencers» til å komme til restauranten. Vi merker allerede nå at turoperatørene er veldig interessert i dette konseptet, sier Engenes.

Begeistring for storprosjekt

Primus motor for Under, Gaute Ubostad, forteller at restauranten allerede har reservert 4500 plasser, og bestillingene kommer fra 17 nasjonaliteter.

– Det er langt over det vi hadde forventet på dette tidspunktet. Vi ligger godt an, både når det gjelder bygging, profilering og booking, sier han.

– Mange har store forventninger til dere, kjenner du et press?

– Vi kjenner press på den måten at vi har en mulighet vi må benytte oss av. Vi vil bidra til at Sørlandet blir mer attraktive internasjonalt, og det må vi innfri. Prosjektet blir mottatt med begeistring og entusiasme uansett hvor vi presenterer det. Det bygger våre egne forventninger, og gjør at vi kan være offensive, sier Ubostad, og forteller at Under for tiden har et
prosjekt på gang for å selge Sørlandet på stands og messer internasjonalt.

Under er tegnet av Snøhetta og bygges nå. Restauranten åpner i mars neste år. De har allerede fått 4500 bordbestillinger. Illustrasjon: MIR og Snøhetta.

Kombinasjonen av arkitektur, gastronomi og marinbiologi i nordiske farvann vekker oppsikt.

– Ambisjonen er å tjene penger, samtidig som vi skal levere et produkt med kvalitet som det snakkes om både nært og fjernt, sier Ubostad.

Kultur fenger

Ifølge Innovasjon Norge er de kulturinteresserte turistene en relativt ny målgruppe for norsk turistnæring. Hvis minst to kulturelle aktiviteter har «stor» eller «avgjørende» betydning for ferievalget, vil man defineres som sentrale kulturturister i Norge. Denne gruppen hadde et estimert totalforbruk på 13,9 milliarder norske kroner i 2016. Dette tilsvarte en tredjedel av det samlede totalforbruket blant alle feriereisende, ifølge en rapport Epinion har utarbeidet for Innovasjon Norge.

Her kommer et nytt potensielt sørlandsk flaggskip inn i bildet, for hvis alt går som det skal vil den mye omtalte Kunstsiloen åpne på Silokaia i Kristiansand høsten 2021. Leder for dette prosjektet, Reidar Fuglestad, har som kjent mye av æren for at Dyreparken har vært et lokomotiv for Sørlandets satsing mot barnefamilier de siste årene. I Dyreparken var han etter hvert konsernsjef, nå er han administrerende direktør for Sørlandets kunstmuseum.

– Dette vil kunne være en destinasjon med kultur som overskrift. For det er ganske unikt å kunne ta båt fra flyplassen direkte til kunst- og kulturopplevelser i byen. Det er brygge på Kjevik, og du kan ankomme direkte til kaia hvor Kunstsiloen og Kilden befinner seg, eller til Odderøya med sitt kunst- og kulturtilbud. Dessuten legger cruiseskipene til på kaia som naboer til Odderøya, sier Fuglestad.

Hans uttalte ambisjon er at museet skal være et kraftsentrum regionalt, av betydning nasjonalt, og synlig internasjonalt.

– Vi trenger fokus på det som er det unike produktet for vår region. Kunstsamlingen vi får i museet er unik, og som byttemiddel mot andre kunstmuseer vil vi i tillegg kunne vise samlingen ute og skape interesse i andre markeder, sier Fuglestad, som har et mål om 150 000 besøkende i året til det nye museet.

Kunstsiloen åpner etter all sannsynlighet høsten 2021. Da venter denne utsikten publikum. Siloen skal romme noe for både store og små. Illustrasjon: Mestres Wåge Arquitectes.

Ny Nasjonalpark

I august 2017, foran 3000 mennesker på Tromøy i Arendal, ble Raet nasjonalpark åpnet av klima- og miljøvernministeren. Sørlandets første nasjonalpark strekker seg over 607 kvadratkilometer, fra Grimstad, via Arendal, til Lyngør i Tvedestrand. Det meste av parken ligger i sjøen, men også viktige landområder er inkludert. Kåre Andersen er næringssjef
i Arendal kommune og leder i partnerskapet Blå Vekst, som er et samarbeidsprosjekt mellom kystkommunene på Agder, med fokus på utvikling av nye arbeidsplasser knyttet til hav og kystsonen. Andersen tror Raet kan bli viktig for regionen i nær fremtid, som en marin nasjonalpark med ren natur, og med muligheter for varierte naturopplevelser og aktiviteter.

– Vi tenker at nasjonalparker er en merkevare i seg selv, og kanskje enda større i utlandet enn i Norge. Alle som driver næringsvirksomhet i og rundt parken blir oppfordret til å bruke Raet som en merkevare i sin profilering av egne aktiviteter. Jeg tenker at dette tidsvinduet, 2018– 2019, er kjempeviktig for å få satt Raet på kartet.

Raet nasjonalpark ble åpnet av klima- og miljøvernministeren i august 2017, på Tromøy i Arendal. Foto: Øyvind Berg/Raet Nasjonalpark.

– Hvordan gjør dere det?

– Den blir allerede markedsført gjennom Visit Norway, på nettsider, prospekter og i kataloger som distribueres i utlandet. Så må det lages enkle, konkrete brosjyrer og kart, slik at folk kan finne frem. Vi må også sørge for at de første som møter turistene, som taxinæringen og bensinstasjoner, er informert om hva vi har å by på, sier næringssjefen.

Store muligheter

Tilbake til Kvåsfossen i Lyngdal. Sola brenner ster-kere enn noen gang, og varmen har begynt å ta knekken på mobiltelefoner. Osvald Egeland klager ikke. Han er daglig leder i Kvåsfossen – Sørnorsk Laksesenter, og er fornøyd med besøket på sesongens første dag. Det samme er Anne Solvang Salvesen, forretningsutvikler i Attraksjon Norge, som er aksjonærer i Kvåsfossen og i elgparken Elgtun i Bygland.

– Målet vårt er å bringe folk til naturen, og gi dem innsikt i den gjennom opplevelsessentre, forteller hun.

– Når folk ser tilstanden i elva her, så lærer de noe. Og det er den oppvoksende generasjonen og foreldregenerasjonen opptatt av. Få kunnskap, pirre nysgjerrigheten, lære mer om naturen. Det er viktig å være bevisst på, slik at de kanskje kan forvalte verdensarven og naturen litt bedre enn den forrige generasjonen, sier hun.

Solvang Salvesen sier at Kvåsfossen tiltrekker seg mange barnefamilier fra Norge, og at spesielt turister fra Tyskland og Nederland er opptatt av natur og frisk luft når de reiser på ferie. Men forretningsutvikleren slår fast at vekstpotensialet er stort mot det utenlandske markedet.

Daglig leder for Kvåsfossen i Lyngdal, Osvald Egeland, og Anne S. Salvesen i Attraksjon Norge gleder seg over interessen fra utenlandske turister.

– Når det gjelder turister fra Asia, så reiser de gjerne til København fra Kina, og så bestemmer de hva de skal gjøre ut fra København. Vi er nødt til å stå sammen for å trekke det asiatiske markedet til Sørlandet. Og markedsføring handler om synlighet. Annonsering i riktige medier, deling av bilder på Instagram, synlighet i alle kanaler – og jungeltelegrafen. Det er viktig å gi folk gode opplevelser her, slik at de blir ambassadører for oss, uansett hvor de kommer fra. Her har vi bare begynte å skrape på overflaten av potensialet.

Erik Engenes i USUS er enig i at fremtiden bør kunne være lys for turistnæringen i sør.

– Det er rom for forbedringer, og mulighetene er store internasjonalt. For å si det slik: Det er ikke så mange nordmenn, men det fins veldig mange utlendinger.

Tagger:, , , , , ,

Våre hovedsamarbeidspartnere

Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?

Fyll ut skjemaet nedenfor